Vis kilden til Douglas World Cruiser

{{Infoboks fly
|navn=Douglas World Cruiser
|bilde=Douglas World Cruiser.jpg
|bildetekst=Douglas World Cruiser "Chicago"
|type=[[Sjøfly]]
|produsentnavn=Douglas Aircraft Company
|designetav=Donald Douglas
|første-flyvning=1923
|introdusert=
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=United States Army Air Service
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=5
|enhetspris=$192 684
|forrigemodell=Douglas DT
|nestemodell=}}

'''Douglas World Cruiser''' (DWC) ble utviklet for å møte et krav fra [[United States Army Air Service]] for et fly som var egnet til et forsøk på den [[Første jordomflyvning]]. [[Douglas Aircraft Company]] svarte med en modifisert variant av sin [[Douglas DT-2|DT]] torpedobomber.

Fem flyvere ble plukket ut for oppgaven. Et fly for testing og opplæring, og fire for selve ekspedisjonen ble bestilt. Suksessen med World Cruiser styrket det internasjonale omdømmet til Douglas Aircraft Company. Utformingen av DWC ble senere modifisert til  '''O-5''', et [[observasjonsfly]] som ble drevet av Army Air Service.

== Design og utvikling ==
I 1923 var US Army Air Service  interessert i å å være den første til å fly jorden rundt med fly, et program som ble kalt "World Flight".<ref>Haber 1995, p. 73.</ref> [[Donald Douglas]] foreslo en endret Douglas Aircraft Company DT for å møte forsvarets behov. Selskapet hsdde tidligere bygget DT [[biplan]] torpedobombere til Marinen, og kunne dermed tilby kortere produksjonstid for den nye serien.<ref name="Centennial of Flight Commission">Rumerman, Judy.</ref> DTs endringer ville bli foreforetatt fra samlebåndet ved selskapets fabrikker i [[Rock Island|Rock Island, Illinois]] og Dayton, Ohio.<ref name="Wendell p. 356">Wendell 1999/2000, p. 356.</ref> Douglas lovet at flyet kunne være ferdig innen 45 dager etter å ha mottatt kontrakt. Air Service lånte løytnant Erik Nelson, medlem av Krigsavdelingens planlegginsgruppe for å hjelpe Douglas. Nelson arbeidet direkte med Douglas i fabrikken i [[Santa Monica|Santa Monica, California]] for å formulere det nye forslaget.<ref name="Centennial of Flight Commission" /> Som DT DWC kunne det bli utstyrt med enten med [[pongtong]]er eller en vanlig understell.<ref>Yenne 2003, p. 48.</ref> To forskjellige radiatorer var tilgjengelig, med en større versjon for tropiske strøk ble valgt. Etter at [[prototyp]]en ble levert i november 1923, ble det gjennomført vellykkede tester og 19. november fikk Douglas i oppdrag å bygge fire fly. På grunn av den krevende ekspedisjonen ble reservedeler, inkludert 15 ekstra Liberty-motorer, 14 ekstra sett med pongtonger, og nok deler til to fly sendt til punkter langs ruten. Siste fly ble levert 11. mars 1924.

== Jorden rundt ==
[[Fil:Aircraft_Chicago;Aero27G6.jpg|høyre|miniatyr|300x300px|''Chicago'', 1924]]
Fra 17. mars 1924 fikk piloter øve på prototypen som fungerte som [[treningsfly]]. Den 6. april 1924 kom ekspedisjonens fire fly som fikk navnene «Boston», «Chicago», «New Orleans» og «Seattle» og ble sendt til [[Sand Point]], [[Washington]], i nærheten av [[Seattle|Seattle, Washington]]. «Seattle», som var førerflyet styrtet i [[Alaska]] 30. april. De tre andre flyene med «Chicago» som førerfly fortsatte vestover i Asia og mot Europa. De var avhengig av en nøye planlagt logistikk, inkludert forhåndsplasserte ekstra motorer og drivstoff 
som den amerikanske marinen og kystvakten sørget for.<ref>Bryan 1979, p. 122.</ref>. «Boston» ble tvunget ned og skadet i Atlanterhavet, utenfor 
[[Færøyene]].<ref name="Mackworth-Praed p. 235">Mackworth-Praed 1990, p. 235.</ref> De gjenværende to flyene fortsatte over [[Atlanterhavet]] til Nord-Amerika, hvor de fikk med seg «Boston II» fra Pictou, [[Nova Scotia]].<ref>Will 2008, p. 16.</ref> Den nylig omdøpte prototypen fortsatte med de andre flyene tilbake til Washington. De tre gjenværende flyene fløy tilbake til Seattle 28. september 1924.<ref>Donald 1997, p. 364.</ref>. Hele flyturen dekket 44&nbsp;378 [[km]] som ble gjennomført på 371 timer og 11 minutter med en gjennomsnittsfart på 110 [[km/t]].

== Spesifikasjoner (vann-versjon) ==

[[Fil:DWC Chicago at NASM.jpg|mini|Douglas World Cruiser ''Chicago'']]

{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data<ref>Týc, Pavel. Douglas DWC. Letectví a kosmonautika. 2004, kull 80., tall 8, s. 86, ISSN 0024-1156.</ref>
! 
|-
| Mannskap
| 2
|-
| Lengde
| 11,65 m 
|-
| Vingespenn
| 15,24 m
|-
| Høyde
| 4,60 m
|-
| Vingeareal
| 64,50 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 2 300 kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 3 990 kg 
|-
| Motor
| 1 × Liberty V-12 <br/>(1 × 309 kW) 
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 155 km/t
|-
| Marsjfart
| 130 km/t
|-
| Landingshastighet
| 88 km/t
|-
| Rekkevidde
| 2 680 km
|-
| Marsjhøyde
| 3 000 m
|-
|}

==Referanser==
<references />

==Litteratur==

*Boyne, Walter J. ''The Aircraft Treasures Of Silver Hill: The Behind-The-Scenes Workshop Of The National Air And Space Museum''. New York: Rawson Associates, 1982. ISBN 0-89256-216-1.
*Bryan, Courtlandt Dixon Barnes. ''The National Air and Space Museum. New York'': Harry N. Abrams, Inc., 1979. ISBN 0-87474-394-X.
*Donald, David, ed. ''Encyclopedia of World Aircraft''. Etobicoke, Ontario: Prospero Books, 1997. ISBN 1-85605-375-X.
*Francillion, René J. ''McDonnell Douglas Aircraft Since 1920'': Volume I. London: Putnam, 1979. ISBN 0-87021-428-4.
*Haber, Barbara Angle. ''The National Air and Space Museum''. London: Bison Group, 1995. ISBN 1-85841-088-6.
*Hackworth-Praed, Ben. ''Aviation: The Pioneer Years''. London: Studio Editions, 1990. ISBN 1-85170-349-7.
*Ogden,Bob. ''Great Aircraft Collections of the World''. New York: Gallery Books, 1986. ISBN 1-85627-012-2.
*Stoff, Joshua. ''Transatlantic Flight: A Picture History''. Mineoloa, New York: Dover publications, Inc., 2000. ISBN 0-486-40727-6.

== Eksterne lenker ==
* [https://airandspace.si.edu/collection-objects/douglas-world-cruiser-chicago Douglas World Cruiser Chicago] {{Wayback|url=https://airandspace.si.edu/collection-objects/douglas-world-cruiser-chicago |date=20190405215350 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Douglas-luftfartøy]]