Redigerer Douglas DC-4

{{Infoboks fly
|bilde =Douglas DC-4 Flying Dutchman.jpg
|type=Langdistanse [[passasjerfly]]
|produsentnavn=[[Douglas Aircraft Company|Douglas]]
|produsert-mellomår=1938&ndash;1947
|forrigemodell=[[Douglas DC-4E]]
|nestemodell=[[Douglas DC-6]]
|mannskap=4
|passasjerer=89
|lengde=28,6
|vingespenn=35,8
|høyde=8,38
|vingeareal=135,6
|vektutenlast=19&nbsp;640
|vektmedlast=28&nbsp;800
|motorer=4 × [[Pratt & Whitney]] R-2000 stempelmotorer, (1&nbsp;081 kW)
|maksfart=450
|marsjfart=365
|rekkevidde=6&nbsp;839
|marsjhøyde=6&nbsp;800
|klatrefart=
}}

[[Fil:Douglas DC-4 3-view silhouette.jpg|mini|Douglas DC-4]]
[[Fil:Dutch Dakota Ass'n Douglas DC-4 Cockpit.jpg|mini|Cockpit]]

'''Douglas DC-4''' var et firemotors passasjerfly utviklet av [[Douglas Aircraft Company]].  Det fløy som militært fraktfly under [[2. verdenskrig]],  da med betegnelsen [[C-54 Skymaster]], og som passasjerfly for mange flyselskaper etter krigen.

== Utviklingen == 

Betegnelsen DC-4 ble først brukt av Douglas da de utviklet modellen ''Douglas DC-4E.'' E  sto for Experimental, dette var et stort firemotors fly, utviklet for å etterfølge [[Douglas DC-3]]. Flyet var utviklet å fylle [[United Airlines]]' krav om et passasjerfly med lang rekkevidde. DC-4E ble designet som et rent sivilt fly med plass til 52 passasjerer.  Det hadde et bredt skrog i forhold til andre modeller på den tiden, og tre [[haleror]]. Halen lignet svært på den som senere ble brukt av [[Lockheed]] på deres [[Lockheed Constellation]] etter krigen.

DC-4E fløy for første gang den [[7. juni]] [[1938]], og ble brukt av United Airlines for testflyvninger. Men flytypen viste seg å være forut for sin tid. Den var komplisert å vedlikeholde og uøkonomisk å operere. United Airlines ønsket i stedet en mindre og enklere utgave. Men før den endelige og litt mindre DC-4 versjonen kunne settes i trafikk kom 2. verdenskrig. Dette gjorde at produksjonen i stedet for de sivile flyselskapene ble rettet mot [[United States Army|det amerikanske forsvaret]] og flyet ble gitt den militære betegnelsen '''C-54 Skymaster'''. Versjonen som ble brukt av [[United States Navy|den amerikanske marinen]] fikk betegnelsen '''R5D'''.

Den første C-54 fløy fra [[Santa Monica]], [[California]] den [[14. februar]] [[1942]].

== Produksjon ==
DC-4 var det første flyet fra Douglas som ble konstruert med det som etterhvert skulle bli Douglas kjennemerke; muligheten til å forlenge skroget for å videreutvikle modellen. Slik ble de senere modellene '''[[Douglas DC-6|DC-6]]''' and '''[[Douglas DC-7|DC-7]]''' til. 

(DC-5 var et mindre, høyvinget, tomotors fly som bortsett fra nesepartiet hadde få fellestrekk med DC-4 og de etterfølgende modellene) 

Totalt ble det bygget 1163 DC-4 for det amerikanske forsvaret mellom 1942 og 1946. Douglas fortsatte å utvikle flytypen under 2. verdenskrig for å være forberedt på overgangen til sivil lufttrafikk etter krigens slutt. Salget av nyproduserte, sivile DC-4 ble imidlertid kraftig redusert da forsvaret solgte 500 C-54 og R5D svært billig på det sivile markedet rett etter krigen. Douglas bygde bare 74 nye fly før produksjonen av DC-4 opphørte den [[9. august]] [[1947]].

== Forskjellige versjoner ==
'''DC4M North Star/Argonaut'''. 71 DC-4 ble bygd av [[Canadair]] under betegnelsene [[Canadair North Star|North Star]], DC-4M, C-4, og C-5. Med unntak av den ene C-5, hadde alle disse [[Rolls-Royce Merlin]]-motorer og 51 av disse igjen hadde trykkabin. Det [[Canada|canadiske]] luftforsvaret, [[Trans-Canada Air Lines]], [[Canadian Pacific Air Lines]] og [[BOAC]] opererte disse flyene, som senere fikk kallenavnet «Argonaut».

Ved inngangen på [[1950-årene]] ble 20 DC-4 ombygd til [[Aviation Traders Carvair|'''ATL-98 Carvairs''']]. Disse flyene ble designet til å frakte 22 passasjerer og fem biler. Dette ble mulig ved å utvide skroget, flytte cockpiten opp over kabinen, lage en dør med kjørerampe i nesen samt forhøye halefinnen for å få økt siderorseffekt. Disse flyene var i trafikk til langt ut i [[1970-årene]]. DC-4 viste seg å være et populært og robust fly. Enkelte flyr ennå (November 2017), spesielt i [[USA]] hvor enkelte fremdeles brukes som fraktfly.

=== Andre versjoner ===
* '''DC-4-1009''' Etterkrigsmodell, til passasjertrafikk. Denne sivile modellen kunne frakte opptil 86 passasjerer.
* '''DC-4-1037''' Etterkrigsmodell, til flyfrakt.
[[Fil:Douglas DC-4 Flying Dutchman.jpg|thumb|DC-4 fra ''Dutch Dakota Association''.]]
[[Fil:Douglas C-54 Skymaster USAF.JPG|thumb|Douglas [[C-54 Skymaster]], en militær versjon av DC-4.]]

== Norskregisterte DC-4 ==
* '''[[Bergen Air Transport]]'''<ref>Ulrich Klee, Frank Bucher et al.: ''jp airline-fleets international 1977''. Zürich-Airport 1977, s. 108.</ref>
** LN-MOB – 20. september 1967 til 3. juni 1977<ref>Air-Britain, David Partington: ''Scandinavian Civil Registers 1969''. Air-Britain (Historians), Brentwood, Essex, S. 5.</ref>
** LN-MOJ – september 1973 til oktober 1977<ref>I. Burnett & David Partington: ''Scandinavian Civil Registers 1976''. Air-Britain (Historians), Brentwood, Essex, ISBN 0 85130 045 6, s. 9.</ref>

* '''Braathens SAFE'''
** LN-HAV – ''Norse Explorer'' – [[1947]] til [[1950]]
** LN-HAT – ''Norse Skyfarer'' – [[1947]] 
** LN-HAU – ''Norse Trader''	- [[1947]] til [[1950]]
** LN-PAW – ''Norse Commander'' – [[1948]]
** LN-HHK – [[1954]]–[[1955]]
** LN-SUP – ''Norse Commander'' [[1956]] til [[1966]]
** LN-SUK – [[1957]] til [[1966]]

De skandinaviske flyselskapene ABA, DDL og DNL hadde under krigen sikret seg en opsjon på kjøp av et antall fly som skulle danne grunnstammen for selskapenes internasjonale ruter etter krigen.

* '''DNL/SAS''' 
** LN-IAD – ''Haakon Viking'' – [[24. juni]] [[1946]] til [[januar]] [[1957]]
** LN-IAE – ''Olav Viking'' – [[24. juni]] [[1946]] til [[27. oktober]] [[1957]]

[[Fil:SAS DC-4 "Olav Viking".jpg|miniatyr|En SAS DC-4, Olav Viking, tidlig på 1950-tallet.]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Francillon, René (1979). ''McDonnell Douglas Aircraft Since 1920:  Volume I.'' London: Putnam. ISBN 0-87021-428-4
* Yenne, Bill (1985). ''McDonnell Douglas:  A Tale of Two Giants.'' Greenwich, CT: Bison Books. ISBN 0-517-44287-6
* Pearcy, Arthur (1995). ''Douglas Propliners:  DC-1 – DC-7.'' Shrewsbury: Airlife Publishing. ISBN 1-85310-261-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20121029172735/http://www.boeing.com/history/mdc/dc-4.htm Boeings McDonnell Douglas-side om DC-4]

{{Douglas passasjerfly}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Douglas-luftfartøy]]