Redigerer Dorothea Stoud Fischer

{{Infoboks biografi}}

'''Dorothea Stoud Fischer''' (født '''Dorothea Stoud Platou''' 1903–1992) var en norsk kunsthistoriker og forsker.

== Bakgrunn ==
Dorothea Stoud Platou var datter av fylkesmann [[Theodor Christian Stoud Platou]] (1858–1942) og Helene Boe (1874–1957).

== Utdannelse og virke ==
I 1926 ble hun ansatt som «[[volontør]]» ved [[Norsk Folkemuseum]]; museet opprettet i 1923 to volontørstillinger, som var lønnede stillinger for studenter.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041600064|tittel=Et halvt århundre : Norsk folkemuseum 1894-1944|forfatter=Kjellberg, Reidar|forlag=Museets styre : Hovedkommisjon: Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=100, 106-107|utgivelsesår=1945}}</ref> 1928 ble hun ansatt ved Folkemuseet i en nyopprettet stilling som magister ([[mag.art.]]) ved museets bysamling, og arbeidet der frem til 1931.<ref name=":2" /> 

I 1926 utarbeidet hun en utstillingskatalog for Folkemuseet over tekstile museumsgjenstander i veveteknikkene [[damask]] og [[dreil]].<ref name=":2" /><ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010020803022|tittel=Gammelt dekketøi av damask og dreiel, 1550-1850|etternavn=Stoud Platou|fornavn=Dorothea|etternavn2=Grevenor|fornavn2=Henrik|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1926}}</ref> Museets konservator [[Henrik Grevenor]] skrev forordet til katalogen.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Katalogen med tittelen ''Gammelt dekketøi av damask og dreil 1550–1850'' ble 20 år senere fremhevet, blant annet av museumsmannen [[Thor B. Kielland]]<ref name=":1" /> som særlig viktig innen arbeidet med å ta vare på kunnskapen om den tekstile kulturarven.<ref name=":2" />

Hun giftet seg med arkitekten [[Gerhard Fischer]], og ved siden av og etter sitt virke som museumsansatt samarbeidet hun også nært med ektefellen om kartlegging av kulturminner og utarbeidelse av planer for restaurering og vedlikehold av de samme kulturminnene. Arkitekturhistorikeren Arne Gunnarsjaa beskriver at ekteparet sammen «la grunnen for nyere norsk bygningsarkeologi».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070|tittel=Arkitekturleksikon|forfatter=Gunnarsjaa, Arne|forlag=Abstrakt forlag|isbn=8279350071|utgivelsessted=Oslo|side=243|utgivelsesår=1999}}</ref> Deres arbeid ved [[Nidarosdomen]] ble banebrytende. De var også i en årrekke blant de fremste i arbeidet med å undersøke og restaurere [[Utstein kloster]]. Om deres innsats på Utstein skrev forfatteren og journalisten [[Alfred Hauge]]:<blockquote>«Men to navn skal der stå, disse to først av alle: Dorothea og Gerhard Fischer. Siden 1937 har de arbeidet der ute, en lengre periode nær sagt hvert eneste år. Når Utstein Kloster blir hva det blir, er det deres kunnskap og innsikt, deres kjærlighet - ja, deres lidenskap for stedet som er å takke.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031348015|tittel=Det gjelder mennesket|forlag=Nomi Forlag|utgivelsessted=Stavanger|side=104|kapittel=Utstein Kloster - et arnested for ånd|sitat=Men to navn skal der stå, disse to først av alle: Dorothea og Gerhard Fischer. Siden 1937 har de arbeidet der ute, en lengre periode nær sagt hvert eneste år. Når Utstein Kloster blir hva det blir, er det deres kunnskap og innsikt, deres kjærlighet - ja, deres lidenskap for stedet som er å takke.|utgivelsesår=1965}}</ref></blockquote>På 1960-tallet arbeidet hun som konservator ved [[Universitetets Oldsaksamling]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032706090|tittel=Maihaugen 1961-1963|forlag=De Sandvigske samlinger|utgivelsessted=Lillehammer|side=105|sitat=Konservator Dorothea Fischer ved Universitetets Oldsaksamling har overlatt meg følgende beskrivelse av hornet til offentliggjøring: [---]|utgivelsesår=1964}}</ref>

== Bibliografi ==

* 1926: ''Gammelt dekketøi av damask og dreil 1550–1850'', Norsk Folkemuseum<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701005|tittel=Norsk kunstforskning i det tyvende århundre|etternavn=Kielland|fornavn=Thor|etternavn2=Engelstad|fornavn2=Eivind|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=[Oslo]|side=217|kapittel=Kunstindustri|utgivelsesår=1945}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007030701005|tittel=Norsk kunstforskning i det tyvende århundre|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=[Oslo]|side=217|utgivelsesår=1945}}</ref>
* 1928: ''Anders L. Smith. En norsk billedskjærer fra 1600-årene'', Dreyer<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010062806186|tittel=Norsk skulptur og maleri : bibliografi|etternavn=Raabe|fornavn=Gustav E.|forlag=Cammermeyer|utgivelsessted=[Oslo]|side=XII|utgivelsesår=1940}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019121348011|tittel=Den retrospektive utstilling av skulptur og maleri : utstillingsplanen av 1940|forlag=Cammermeyers boghandel|utgivelsessted=Oslo|side=XII|utgivelsesår=1940}}</ref>
* ?: ''Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen'' – medforfatter: Gerhard Fischer

== Priser og hedersbevisninger ==
Sammen mottok ekteparet Fischer [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] i 1965 «for deres arkeologiske og antikvariske arbeider, særlig verket ''Domkirken i Trondheim – Kirkebygget i middelalderen''».  

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Stoud Platou, Dorothea}}
[[Kategori:Norske kunsthistorikere]]