Redigerer Donauschwabere

[[Fil:Ulmer Schachtel.png|thumb|"Ulm-kasse" (tysk: Ulmer Schachtel) ble kallenavnet på de fartøyene utvandrerne brukte for å komme seg nedover Donau.|alt=Flåte, med lang styreåre]]
'''Donauschwabere''' eller '''donautyskere''' (tysk: ''Donauschwaben'' eller ''Donaudeutsche'') er et samleuttrykk for migranter som fra slutten av 1600-tallet og videre inn på 1800-tallet, innvandret fra det tyske språkområdet til datidens [[Ungarn]] ([[Transleithania]]). Migrasjonen ble organisert av [[Habsburgmonarkiet]], med formål å kolonialisere de områdene som [[osmanene]] hadde forlatt. Donauschwaberne på [[Balkan]] talte i 1900 ca. 1,5 millioner mennesker. De tysktalende schwaberne ble uten hensyn til egen skyld, gjort ansvarlig for den [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] voldsutøvelse som herjet [[Balkan]] under [[den andre verdenskrigen]]. Schwaberne ble etterhvert som frigjøringen skjedde, i regelen fordrevet fra sine eiendommer, og måtte flytte ut av landet. Mange av dem døde i [[Jugoslavia|jugoslaviske]] konsentrasjonsleirer, eller tilbrakte år med straffearbeid i det [[Josef Stalin|Stalin-kontrollerte]] [[Romania]].   

== Historie ==
Østerrikernes seier over den osmanske hæren i [[Slaget ved Wien|slaget ved Kahlenberg]] (1683), var begynnelsen på befrielsen av Ungarn fra det tyrkiske herredømme.<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Übersicht|url = http://www.donauschwaben.net/home.html|verk = www.donauschwaben.net|besøksdato = 2016-02-20}}</ref> Med dette startet også gjenoppbygningen av Ungarns politiske system, kultur og næringsliv. Habsburgerne som var støttet av de ungarske stendene, begynte mot slutten av 1600-tallet en systematisk innvandring i de områder som tyrkerne hadde forlatt.  

Innvandringen var særlig intensiv under [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]], [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Theresia]] og [[Josef II av Det tysk-romerske rike|Joseph II]].<ref name=":0" /> De tre største innvandringsbølgene foregikk i periodene 1722-1726, 1763-1773 og 1782-1787.<ref name=":0" />  

Migrantene kom hovedsakelig fra det tyske språkområdet, blant annet fra deler av dagens [[Rheinland-Pfalz]], daværende [[Alsace|Elsass]], [[Lothringen]], [[Baden]] og [[Württemberg]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|tittel = Herkunft der Donauschwaben|url = http://www2.genealogy.net/privat/flacker/herkunft.htm|verk = www2.genealogy.net|besøksdato = 2016-02-20}}</ref> Noen færre kom fra [[Bayern]], [[Østerrike]] og [[Böhmen]]. De fleste av dem var katolikker (80 %), mens et mindretall tilhørte den evangeliske konfesjon.  

Hovedstrømmen av migranter samlet seg i byen [[Ulm]] ved [[Donau]] i landskapet [[Schwaben]]. Navnet ''schwabere'' oppsto tidlig, mens betegnelsen ''donauschwabere'' kom langt senere. Transporten videre fra Ulm gikk på Donau. Migrantene reiste i flåter som ble kalt Ulm-kasser (Ulmer Schachtel). Det var farkoster som kunne være vanskelige å styre i elvens farlige stryk, og noen ganger gikk det galt.<ref name=":3">{{Kilde bok |forfatter = Magris, Claudio|utgivelsesår = 1992|tittel = Donau. En følsom reise fra den store elvens kilder til Svartehavet|isbn = 8202137233|utgivelsessted = [Oslo]|forlag = Cappelen|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111201023|side = 80, 329}}</ref><ref name=":1" /> 
[[Fil:Austria hungary 1911.jpg|alt=|thumb|Østerrike-Ungarn 1911.]]
Blant områdene der tyskerne slo seg ned, var [[Schwabiske Tyrkia]] (1687), [[Vértes-fjellene]] (Schildgebirge) (1691), [[Syrmia]]-[[Slavonia]] (1698), [[Bakony]] (Buchenwald) (1702), [[Bačka]] (1702), [[Satu Mare (fylke)|Satu Mare]] (Sathmar) (1712) og [[Banat]] (1716).<ref name=":0" /> Samtlige av disse stedene hørte til [[Habsburgmonarkiet|donaumonarkiet]]. Omsatt til dagens politiske grenser, lå områdene i dagens Ungarn, i det østlige av Kroatia, og i deler av Serbia og Romania. I 1900 hadde denne tysktalende folkegruppen vokst til ca. 1,5 millioner mennesker.   

Ved [[Trianon-traktaten]] fra 1920, som var Ungarns parallell til [[Versaillestraktaten]], mistet landet to tredeler av sitt territorium. Dette fikk betydning for hvilken stat donauschwaberne tilhørte. Traktaten medførte at ca. 330 000 av donauschwaberne fra dette tidspunkt bodde i [[Romania]], ytterligere 510 000 kom innenfor nye [[Jugoslavia|jugoslaviske]] områder, mens 550 000 fortsatt befant seg på ungarsk territorium. Schwaberne holdt på sitt tyske språk og sine folkelige tradisjoner.    

== Den andre verdenskrigen og etterkrigstiden ==
Under [[den andre verdenskrigen]] var nazistenes fremferd på [[Balkan]] særlig brutal mot sivilbefolkningen.<ref name=":1">{{Kilde www|url = http://www.bpb.de/geschichte/zeitgeschichte/geschichte-im-fluss/158762/das-kurze-glueck-der-donauschwaben?p=all|tittel = Das kurze Glück der Donauschwaben|besøksdato = 2016-2-10|forfattere = Karl-Markus Gauß|dato = 2013|forlag = Bundeszentrale für politische Bildung}}</ref> Schwabernes politiske ledelse hadde i en viss utstrekning samarbeidet med nazistene.<ref name=":1" /><ref name=":2" />  Hvorvidt befolkningen generelt var nazifisert, er omstridt.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Med invasjonen fulgte imidlertid en omfattende germanisering, og i mange sektorer også en rasistisk organisering av samfunnet.<ref name=":2" />        

Ved avslutningen av den andre verdenskrigen ble schwaberne kollektivt fordømt i Jugoslavia og ansett som forrædere.<ref name=":1" /> I en beslutning av [[Antifascistiske råd for nasjonal frigjøring av Jugoslavia|AVNOJ]] 21. november 1944, ble det bestemt at personer med tilhørighet til den tyske folkegruppen, og som ikke hadde kjempet på partisanenes side, skulle fratas sin samlede formue.<ref name=":2">{{Kilde www|url = http://www.klahrgesellschaft.at/Mitteilungen/Messner_2_02.html|tittel = Zur Geschichte der AVNOJ-Beschlüsse|besøksdato = 2016-2-21|forfattere = Mirko Messner|dato = |forlag = Alfred Klahr Gesellschaft Verein zur Erforschung der Geschichte der Arbeiterbewegung}}</ref> I 1944 startet schwabernes flukt fra de innrykkende Titos partisaner.<ref>{{Kilde www|tittel = Die Donau im Lauf der Geschichte {{!}} bpb|url = http://www.bpb.de/geschichte/zeitgeschichte/geschichte-im-fluss/160038/chronologie|verk = www.bpb.de|besøksdato = 2016-02-21|fornavn = Bundeszentrale für politische|etternavn = Bildung}}</ref> På jugoslavisk territorium fulgte [[etnisk rensning]] av de som ble igjen.<ref name=":1" /> Donautyskerne ble uten hensyn til alder plassert i arbeidsleirer og konsentrasjonsleirer, der mange av dem døde, som følge av sult og utmattelse.<ref name=":3" /> De som overlevde, ble etter noen år fordrevet ut av landet. En halv million tyskere utvandret fra Jugoslavia etter den andre verdenskrigen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mønnesland, Svein (1943-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Før Jugoslavia, og etter | isbn = 8291224250 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sypress forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070803003 | side =200 }}</ref>      

I Romania skjedde ingen etnisk rensning av tilsvarende omfang som i Jugoslavia, og tyskerne fikk lov til å bli der.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url = http://www.bpb.de/geschichte/zeitgeschichte/geschichte-im-fluss/159231/ulmer-donaugeschichten|tittel = Ulmer Donaugeschichten|besøksdato = 2016-2-20|forfattere = Uwe Rada|dato = 2013|forlag = Bundeszentrale für politische Bildung}}</ref> De kunne imidlertid oppleve å bli satt til tvangsarbeid, eller å få årelange fengselsstraffer.<ref name=":1" /> Fra 1951 til 1956 ble et stort antall av schwaberne deportert til [[Bărăgan|Baragan-sletten]]. Mange av dem forlot landet så snart de fikk anledning til det.      

Ungarn ble etter den andre verdenskrigen omfattet av [[Potsdamavtalen]].<ref>{{Kilde www|url = https://de.wikisource.org/wiki/Mitteilung_%C3%BCber_die_Dreim%C3%A4chtekonferenz_von_Berlin#VIII._.C3.96sterreich|tittel = Mitteilung über die Dreimächtekonferenz von Berlin. Artikkel XIII: Ordnungsmäßige Überführung deutscher Bevölkerungsteile|besøksdato = 2016-2-21|forfattere = |dato = |forlag = Wikikilden}}</ref> Avtalen regulerte en ordnet overføring av den gjenværende tyske befolkning i Ungarn, til Tyskland.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Magris, Claudio: Donau. En følsom reise fra den store elvens kilder til Svartehavet. Cappelen. ISBN 82-02-12875-7
* Mønnesland, Svein: Før Jugoslavia og etter. Sypress forlag. ISBN 978-82-91224-37-4
== Eksterne lenker ==
* [http://www.dzm-museum.de/de/ Donauschwäbisches Zentralmuseum Ulm]
* [http://www.idglbw.de/ Institut für donauschwäbische Geschichte und Landeskunde]

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Etniske grupper i Europa]]
[[Kategori:Østerrike-Ungarn]]
[[Kategori:Jugoslavia]]
[[Kategori:Ungarns historie]]
[[Kategori:Kroatias historie]]
[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Utenlandstyske grupper]]