Redigerer Donau

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks elv
| navn = Donau
| undertekst = 
| bilde = Budapest Parliament amk.jpg
| bildetekst = [[Budapest]] er en av de fire hovedstedene langs Donau. De øvrige er [[Wien]], [[Bratislava]] og [[Beograd]].
| byline = 
| kart = Danubemap.png
| karttekst = Donaus løp gjennom Europa
| land2 = [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Slovakia]], [[Ungarn]], [[Kroatia]], [[Serbia]], [[Romania]], [[Bulgaria]], [[Moldova]] og [[Ukraina]]
| lengde_hovedløp = {{formatnum:2811}}
| lengde_totalt = {{formatnum:2860}}
| nedbørfelt = {{formatnum:817000}}
| middelvannføring = 
| start = [[Donaueschingen]]
| høyde_start = 680
| koord_start = {{Koord|47|57|03|N|08|31|13|Ø}}
| fjerneste_kilde = Bregquelle, 6 km nordvest for [[Furtwangen im Schwarzwald]]
| vannstreng = [[Breg]] - Donau
| høyde_fjerneste = {{formatnum:1078}}
| koord_fjerneste = {{Koord|48|05|44|N|08|09|18|Ø}}
| munning = [[Svartehavet]] øst for [[Sulina (Romania)|Sulina]]
| koord_munning = {{Koord|45|13|03|N|29|45|41|Ø}}
| kildeelver = [[Breg]], [[Brigach]]
| høyre sideelver = [[Iller]], [[Lech]], [[Isar]], [[Inn]], [[Drava]], [[Sava]], [[Velika Morava]], [[Iskăr]]
| venstre sideelver = [[Altmühl]], [[Naab]], [[Regen]], [[Morava (elv)|Morava]], [[Váh]], [[Tisza]], [[Olt (elv)|Olt]], [[Siret]], [[Prut]]
| munningsarmer = [[Kiliaarmen]], [[Sulinaarmen]], [[Sankt Georgarmen]]
}}
'''Donau'''{{efn|[[bairisk]]: ''Dóaner''; [[slovakisk]]: ''Dunaj''; [[ungarsk]]: ''Duna''; [[kroatisk]]: ''Dunav''; [[serbisk]] og [[bulgarsk]]: ''Дунав'', ''Dunav''; [[rumensk]]: ''Dunărea''}} er Europas nest lengste elv, etter [[Volga]], og den lengste innen [[Den europeiske union]]. Elven er den eneste av de store [[europeiske]] elvene som renner fra vest mot øst. Elvens lengde er 2&nbsp;845 eller 2&nbsp;888 kilometer, avhengig av hvilken kildeelv som velges.

Donaus utspring er i [[Schwarzwald]] i [[Tyskland]] og den renner deretter igjennom slettene i [[Schwaben]] og [[Niederbayern]], de nordlige [[For-Alpene]] og [[den pannoniske slette]]n. Etter [[Jernporten]] fortsetter elven mellom det rumenske landskapet [[Valakia]] i nord og den bulgarske [[Den donauske slette i Bulgaria|donausletten]] i sør, til den munner ut i det brede [[Donaudeltaet]] ved [[Svartehavet]].

Elven krysser ti land, flere enn noen annen, og de fire hovedstedene [[Beograd]], [[Bratislava]], [[Budapest]] og [[Wien]] ligger ved dens bredd.

== Navn og etymologi ==
På [[latin]] var Donau kjent som ''Danubius'', ''Danuvius'' og ''Ister''. Det latinske navnet ''Dānuvius'' er en av en rekke [[gammeleuropeiske elvenavn]] hentet fra [[proto-indoeuropeisk]] ''*dānu''. Andre elvenavn av samme rot er [[Don (Russland)|Don]], [[Donets]], [[Daugava|Dzvina/Düna]], [[Dysna]], [[Dnepr]] og [[Dnestr]]. På [[rigvedisk sanskrit]] betyr ''dānu'' «dråpe», «væske»; på [[avestisk]] betyr det samme ordet «elv». I [[Rigveda]] fremtrer ''[[Danu (indisk mytologi)|Dānu]]'' én gang som [[Vrtra]]s mor. Det er mulig at ''dānu'' på [[skytisk]], som på avestisk, var et generisk ord for «elv»; Dnjepr og Dnjestr, fra ''Danapris'' og ''Danastius'', antas å være respektive videreføringer av skytisk ''*dānu apara'' – «fjern elv», og ''*dānu nazdya-'' – «nær elv».<ref name="Mallory, J.P 2000. s. 106">Mallory, J.P. and Victor H. Mair.  ''The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest Peoples from the West''.  London: Thames og Hudson, 2000. s. 106.</ref> Elvens nedre løp (en vanlig betegnelse på strekningen nedenfor [[Jernporten]]) ble også kalt ''Hister'' eller ''Ister''; enkelte romerske byer langs nedre Donau bar tilleggsbetegnelsen ''ad Istrum'', for eksempel [[Nicopolis ad Istrum]].

Alle moderne språk som snakkes i Donaus [[nedbørsfelt]] har navn som er avledet fra det latinske ''Dānuvius'': [[tysk]]: ''Donau''; [[bayersk]]: ''Doana''; [[jiddisk]]: דוניי, ''Duney''; [[schlesisk]]: ''Důnaj''; [[høysorbisk]]: ''Dunaj''; [[slovakisk]]: ''Dunaj''; [[ungarsk]]: ''Duna''; [[kroatisk]]: ''Dunav''; [[serbisk]] og [[bulgarsk]]: ''Дунав'', ''Dunav''; [[rumensk]]: ''Dunărea''; [[romani]]: ''Dunaja''; [[ukrainsk]]: ''Дунай'', ''Dunai''.

For [[antikkens grekere]] var elven kjent som '''Istros''', ''Ἴστρος'', et låneord fra et [[trakisk]]/[[dakisk]] navn som betyr «sterk», «rask» (jamfør [[Sanskrit]] ''iṣiras'', «rask»).<ref name="KaticicRadoslav" /> Det [[gresk]]e navnet på Donau blir av [[Hesiod]] brukt som navnet på [[Okeanos]]' og [[Tethys]]' sønn.{{Tr}} ''Istros'' føres også tilbake til det keltiske ordene ''ys'' («rask») og ''ura'' («vann», «elv»).{{Tr}} Det dakiske/trakiske navnet var ''Donaris'' for øvre Donau, og ''Istros'' for nedre Donau.<ref name="KaticicRadoslav">[[Radoslav Katičić|Katičić, Radoslav]]. ''Ancient Languages of the Balkans, Part One''. Paris: Mouton, 1976: 144.</ref> Det trakisk-[[frygisk]]e navnet var ''Matoas'',<ref>{{Cite journal|url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/40266286?uid=3739008&uid=2&uid=4&sid=21100741675271 |title=Matoas, the Thraco-Phrygian name for the Danube, and the IE root *madų |first=Robert |last=Dyer |page=91 |journal=Glotta |volume=52 |year=1974 |issue=1/2 |publisher=Vandenhoeck & Ruprecht (GmbH & Co. KG)}}</ref> «lykkebringeren».<ref name="Šašel2009">{{Cite book |first=Marjeta |last=Šašel Kos |language=slovensk, abstrakt på engelsk nederst |url=http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |pages=42–50 |chapter=Reka kot božanstvo&nbsp;— Sava v antiki |trans_chapter=River as a Deity&nbsp;– The Sava in Antiquity |editor-first=Jožef |editor-last=Barachini |title=Ukročena lepotica: Sava in njene zgodbe |trans_title=The Tamed Beauty: The Sava and Its Stories |isbn=978-961-92735-0-0 |year=2009 |place=Sevnica |publisher=Javni zavod za kulturo, šport, turizem in mladinske dejavnosti |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304041135/http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |archivedate=2016-03-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304041135/http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>

Det latinske navnet er hankjønnsord ([[maskulinum]], jamfør navnet på [[Rhinen]], ''[[Rhenus Pater]]'' – «fader Rhinen»). Det tyske ''Donau'' ([[tidlig nyhøytysk]]: ''Donaw'', ''Tonaw'';<ref>''Tonaw'' i [[Sebastian Franck]], ''Weltbuch'' (1542), [https://books.google.ch/books?id=dk9QLBxWmxcC&dq=tonach&pg=PT167#v=onepage&q=tonach&f=false 81]. ''Donaw'' i Leonhard Thurneisser zum Thurn, ''Pison'' (1572), [https://books.google.ch/books?id=PWhWAAAAcAAJ&pg=PR186#v=onepage&q&f=false 186]; fra 1600-tallet ''Donau''.</ref> [[middelhøytysk]]: ''Tuonowe''<ref>Grimm, ''[[Deutsche Grammatik]]'', [https://books.google.ch/books?id=Nc12irFmr6gC&pg=PA407 407].</ref>) er [[femininum]], da det har blitt omtolket til å inneholde [[suffiks]]et ''[[Aue (toponymi)|-ouwe]]'' – «våtmark».

== Geografi ==
=== Befolkning, byer og stater i nedbørfeltet ===
[[Fil:Bassin-du-Danube.png|thumb|400px|Donaus nedbørfelt]]
Donaus [[nedbørfelt]] utgjør mer enn 801 463 kvadratkilometer og er dermed Europas nest største etter [[Volga]]. Det omfatter store deler av det sørlige Mellom-Europa og Sørøst-Europa. Nedbørfeltet berører 20 ulike stater og omfatter en befolkning på 81 millioner mennesker.

Elven renner gjennom fire hovedsteder: [[Wien]], [[Bratislava]], [[Budapest]] og [[Beograd]]. I elvens nedbørfelt finner man seks millionbyer. Av disse ligger Wien, Budapest og Beograd direkte til elven. De øvrige er [[München]], [[Sofia]] og [[București]].

Fra kilden i Schwarzwald til elven når [[Svartehavet]] berører Donau direkte territoriet til 10 stater. Seks av disse statene, [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Slovakia]], [[Ungarn]], [[Serbia]] og [[Romania]] har Donau som innlandselv og delvis også grenseelv. For ytterligere fire stater, [[Kroatia]], [[Bulgaria]], [[Moldova]] og [[Ukraina]] er Donau en ren grenseelv. 1071 kilometer eller 37 % av Donau danner riksgrenser.
 
Nedbørfeltet omfatter deler av territoriet til ytterligere 10 stater som er uten direkte forbindelse med elven. Det dreier seg om [[Slovenia]], [[Montenegro]], [[Albania]], [[Bosnia-Hercegovina]], [[Nord-Makedonia]], [[Kosovo]], [[Italia]], [[Sveits]], [[Tsjekkia]] og [[Polen]].

=== Nedbørfeltets yttergrenser ===
[[Sava]]s nedbørfelt rommer fire stater uten direkte tilknytning til Donau. Sava oppstår vest i [[Slovenia]] ved sammenløpet av to elver ved [[Radovljica]]. [[Lim (elv)|Lim]] som også hører til Savas nedbørfelt, har sitt utspring i grenseområdet mellom [[Albania]] og [[Montenegro]], og utgjør Albanias eneste nedbørfelt som drenerer til Svartehavet. Herfra renner den gjennom [[Montenegro]], og over grensen til [[Bosnia-Hercegovina]] hvor den munner ut i [[Drina]] like før Visegrad. Drina har sitt utløp i Sava i det nordøstlige hjørnet av Bosnia-Hercegovina.

[[Nord-Makedonia]]s tilknytning til Donau starter helt nord i landet med [[Binačka Morava]] (her kalt ''Golema'', lenger nedstrøms kalt [[Južna Morava]]). Binačka Morava renner inn i [[Kosovo]] for så å vende østover og inn i Serbia og deretter fortsette med navnet Južna Morava. Ved Stalac løper elven sammen med [[Zapadna Morava]] og blir da [[Velika Morava]] som munner ut i Donau øst for [[Smederevo]].

I landsbyen [[Toblach]] i [[Sør-Tirol]], [[Italia]] finnes kilden til [[Drava]] som også er sideelv til Donau. Elvens utløp er ved [[Osijek]] i Kroatia.
 
[[Sveits]]’ forbindelse til det danubiske systemet har sitt utgangspunkt i [[Malojapasset]] i kantonen [[Graubünden]] hvor man finner kilden til Donaus sideelv [[Inn]]. 
 
[[Tsjekkia]] knyttes til Donaus nedbørfelt ved flere elvesystemer som alle ender opp i [[Morava (elv)|Morava]]. Morava har sitt utløp ved Devin-[[Bratislava]].
 
[[Polen]]s forbindelse med Donau har utgangspunkt i elven Svarte Orava i Karpatene, vest for Tatrafjellene. Ved sammenløpet med Hvite Orava i [[Slovakia]], dannes [[Orava]] som igjen munner ut i [[Váh]]. Váh har sitt utløp i Donau ved [[Komárno]].
   
{| class="wikitable sortable"
|+'''Nabolandenes andel av elven'''
! width=16% rowspan=2 bgcolor=#CEDAF2| Land
! width=11% rowspan=2 bgcolor=#CEDAF2| kilometer<br />langs elven
! width=30% colspan=3 bgcolor=#CEDAF2| høyre bredd
! width=13% colspan=2 bgcolor=#CEDAF2| begge bredder
! width=30% colspan=3 bgcolor=#CEDAF2| venstre bredd
|-
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=17% bgcolor=#CEDAF2| Donaukilometer
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=8% bgcolor=#CEDAF2| km
! width=5% bgcolor=#CEDAF2| %
! width=17% bgcolor=#CEDAF2| Donaukilometer
|-
| Tyskland
| align=right | 687,00
| align=right | 658,6
| align=right | 23
| align=right | 2888,77–2230,20
| align=right | 658,6
| align=right | 36
| align=right | 687,0
| align=right | 24
| align=right | 2888,77–2201,77
|-
| Østerrike
| align=right | 357,50
| align=right | 357,5
| align=right |12
| align=right | 2230,20–1872,70
| align=right |321,5
| align=right |18
| align=right |321,5
| align=right |11
| align=right | 2201,77–1880,26
|-
| Slovakia
| align=right |172,06
| align=right |22,5
| align=right |1
| align=right | 1872,70–1850,20
| align=right |22,5
| align=right |1
| align=right |172,1
| align=right |6
| align=right | 1880,26–1708,20
|-
| Ungarn
| align=right |417,20
| align=right |417,2
| align=right |14
| align=right | 1850,20–1433,00
| align=right |275,2
| align=right |15
| align=right |275,2
| align=right |10
| align=right | 1708,20–1433,00
|-
| Kroatia
| align=right |137,50
| align=right |137,5
| align=right |5
| align=right | 1433,00–1295,50
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
|-
| Serbia
| align=right |587,35
| align=right |449,9
| align=right |16
| align=right | 1295,50–845,65
| align=right |220,5
| align=right |12
| align=right |358,0
| align=right |12
| align=right | 1433,00–1075,00
|-
| Romania
| align=right |1075,00
| align=right |374,1
| align=right |13
| align=right | 374,10–0,00
| align=right |319,6
| align=right |18
| align=right |1020,5
| align=right |35
| align=right | 1075,00–134,14<br />79,63–0,00
|-
| Bulgaria
| align=right |471,55
| align=right |471,6
| align=right |16
| align=right | 845,65–374,10
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
|-
| Moldova
| align=right |0,57
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |0,6
| align=right |0
| align=right | 134,14–133,57
|-
| Ukraina
| align=right |53,94
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |
| align=right |0,0
| align=right |0
| align=right |53,9
| align=right |2
| align=right | 133,57–79,63
|}

(Kilde: Ty. Wikipedia/Donaukommisjonen, Budapest, januar 2000 til mars 2004)

{| class="wikitable sortable" 
|- class="hintergrundfarbe5"
|+ '''Sideelver til Donau lengre enn 140&nbsp;km'''
! width="50" align="left" | <small>[[Orografi|H/V]]</small>
! align="left" | Sideelv
! width="50" align="left" | <small>Lengde i km</small>
! width="50" align="left" | <small>[[Middelvannføring]] i m³/s</small>
! align="left" class="unsortable" | Merknader
|-
| H || [[Iller]] || align="right" | 147 || align="right" | 90 || har ved munningen tidvis større vannføring enn Donau
|-
| H || [[Lech]] || align="right" | 264 || align="right" | 191 || 
|-
| H || [[Isar]] || align="right" | 295 || align="right" | 175 || 
|-
| H || [[Inn]] || align="right" | 517 || align="right" | 730 || ved utløpet bredere og tidvis med større vannføring enn Donau
|-
| H || [[Traun (Donau)|Traun]] || align="right" | 153 || align="right" | 135 ||
|-
| H || [[Enns (elv)|Enns]] || align="right" | 254 || align="right" | 195 || 
|-
| H || [[Leitha]] || align="right" | 180 || align="right" | || 
|-
| H || [[Rába]] || align="right" | 250 || align="right" | || 
|-
| H || [[Drava]] || align="right" | 749 || align="right" | 670 || 
|-
| H || [[Sava]] || align="right" | 945 || align="right" | 1513 || den sideelven til Donau som har størst vannføring
|-
| H || [[Morava (elv)|Morava]] || align="right" | 185 || align="right" | 255 || 
|-
| H|| [[Timok]] || align="right" | 203 || align="right" | 24 || 
|-
| H || [[Iskăr]] || align="right" | 368 || align="right" | || 
|-
| H || [[Jantra]] || align="right" | 285 || align="right" | || 
|-
| V || [[Altmühl]] || align="right" | 220 || align="right" | || 
|-
| V || [[Naab]] || align="right" | 165 || align="right" | || 
|-
| V || [[Regen]] || align="right" | 169 || align="right" | ||
|-
| V || [[Kamp (elv)|Kamp]] || align="right" | 153 || align="right" | || 
|-
| V || [[Velika Morava]] || align="right" | 358 || align="right" | 109 || 
|-
| V || [[Váh]] || align="right" | 403 || align="right" | || 
|-
| V || [[Hron]] || align="right" | 298 || align="right" | || 
|-
| V || [[Ipel]] || align="right" | 233 || align="right" | || 
|-
| V || [[Tisza]] || align="right" | 1308 || align="right" | 813 || Den lengste av Donaus sideelver
|-
| V || [[Timiș (elv)|Timiș]] || align="right" | 359 || align="right" | 47 || 
|-
| V || [[Jiu]] || align="right" | 331 || align="right" | 94 || 
|-
| V || [[Olt (elv)|Olt]] || align="right" | 737 || align="right" | 190 || 
|-
| V || [[Vedea]] || align="right" | 224 || align="right" | || 
|-
| V || [[Argeș]] || align="right" | 327 || align="right" | 73 || 
|-
| V || [[Ialomița]] || align="right" | 417 || align="right" | || 
|-
| V || [[Siret]] || align="right" | 706 || align="right" | 230 || 
|-
| V || [[Prut]] || align="right" | 953 || align="right" | 110 || 
|}

=== Sideelver ===
Den lengste sideelven til Donau er [[Tisza]]. Ytterligere seks sideelver har en lengde på mer enn 500 kilometer: [[Prut]], [[Sava]], [[Drava]], [[Olt (elv)|Olt]], [[Siret]] og [[Inn]]. Tisza, Sava og Drava munner ut i det sørlige pannoniske bekkenet (Serbia og Kroatia). Prut og Siret munner ut i Romania like før [[Donaudeltaet]] ved [[Galați]]. Nord for Alpene er Inn den eneste av Donaus sideelver som er lengre enn 500&nbsp;km.

Når man derimot tar utgangspunkt i [[middelvannføring]]en til sideelvene, gir det delvis et annet bilde. Således har Prut, som er den nest lengste sideelven, omtrent en like stor middelvannføring som [[Velika Morava]], som ikke engang er halvparten så lang. Inn har omtrent like stor middelvannføring som den tre ganger så lange [[Tisza]]. Den av Donaus sideelver med størst middelvannføring er [[Sava]].

De fleste av de større sideelvene har sine utspring i [[Karpatene]], i de slovakiske fjellene, på [[Balkanhalvøya]] og øst i Alpene.
{{-}}

=== [[Tyskland]] ===
==== Striden om kilden ====
[[Fil:Donaueschingen Donauzusammenfluss 20080714.jpg|thumb|[[Breg]] (venstre) og [[Brigach]] (høyre) flyter sammen til Donau (ned til høyre)]]
Donau oppstår som geografisk navn ca. 1,4&nbsp;km øst for [[Donaueschingen]], hvor de to elvene [[Brigach]] og [[Breg]] flyter sammen. Herav uttrykket «Brigach und Breg bringen die Donau zuweg» – Brigach og Breg bringer Donau i vei. Donaubekkens utspring i [[Donaueschingen]] blir gjerne kalt Donaus offisielle kilde. Andre holder elven Bregs utspring i [[Furtwangen]] som Donaus egentlige kilde. Donau har uansett tilfelle sitt utspring i [[Schwarzwald]] og sitt utløp i Svartehavet. Det finnes derfor ingen tilsvarende strid om tilnavnet Den svarte elven.

==== Naturen langs den tyske ruten ====
[[Fil:Baar2.png|thumb|Utsyn fra Wartenberg mot Baaralb og (unge) Donau]]
Den tyske Donau, fra kilden til grensen mot [[Østerrike]], er 687 kilometer lang og dermed den tredje lengste elven i Tyskland. Elvens kilde ligger i delstaten Baden-Württemberg og fortsetter videre inn i [[Bayern]] på grensen mellom [[Ulm]] og [[Neu-Ulm]].

Den øverste delen av elven flyter igjennom [[Baar (landskap)]] og kalles da gjerne ”unge Donau” (Junge Donau). Deretter møter den karakteristiske daler og pass i den schwabiske del av [[Jurafjellene]]. Et særlig fenomen er at deler av elveleiet tørker ut deler av året (Donauversickerungen). [[Beuron]] utgjør sentrum i [[Naturpark Obere Donau]] ([[Schwäbische Alb|Schwabisk Alb]]). Etter [[Sigmaringen]] åpner landskapet mot sør seg mot høysletten Oberschwaben eller Schwäbisches Oberland som strekker seg helt til [[Bodensjøen]]. Mellom [[Weltenburg]] og [[Kelheim]] skjærer elven seg gjennom et fjellpass (Weltenburger Enge). Langs elvebredden reiser det seg karakteristiske bergknauser.

Kelheim ligger 2415&nbsp;km fra nullpunktet i [[Sulina (Romania)|Sulina]]. Herfra er det mulig å trafikkere Donau med større skip helt til Svartehavet. Ved Kelheim utløper også [[Altmühl]] i Donau. De siste 34&nbsp;km er Atlmühl kanalisert for å utgjøre en del av [[Main-Donaukanalen]]. Kanalen går nordvest via [[Nürnberg]] til [[Bamberg]] hvor den påtreffer [[Main]]. Dermed er det mulig å ferdes på kjøl fra Svartehavet til [[Nordsjøen]].

[[Passau]] kalles gjerne de tre elvers by (Dreiflüssestadt). Fra venstre bredd kommer [[Ilz]] med sitt svarte vann fra myrområdene i [[Bayerischer Wald]]. Like nedenfor kommer fra høyre side [[Inn]] med sin grønnfargete strøm. I noen kilometer er dermed den blå Donau trefarget (grønn/blå/svart). Det påfallende er at Inns grønne vann trenger de øvrige vannmassene til side. Dette har sammenheng med at Inn ofte har en sterk vannføring, men også at Inn er grunnere enn Donau (Inn: 1,90 meter, Donau: 6,80 meter). I snøsmeltingen fører Inn fem prosent mer vann enn Donau, mens Donau likevel har den mest stabile vannføring og overveiende også den største, fra oktober til april.

==== Sideelver langs den tyske ruten ====
Donaus sideelver langs høyre bredd er [[Iller]] (Neu-Ulm), [[Lech]] ved [[Marxheim]] (øst for [[Donauwörth]]), [[Isar]] ved [[Deggendorf]] og [[Inn]] i Passau. Langs venstre bredd er de største elvene [[Wörnitz]] i [[Donauwörth]], Altmühl ved Kelheim, Naab og [[Regen]] ved Regensburg. Også en rekke mindre elver renner ut i Donau, som for eksempel [[Riss (elv)|Riss]], [[Roth (elv)|Roth]], [[Grosse Lauter]], [[Blau]], [[Günz]], [[Brenz]], [[Mindel]], [[Zusam]], [[Schmutter]], [[Paar]], [[Abens]], [[Grosse Laber]], [[Vils (elv)|Vils]] og [[Erlau]]. [[Ranna]] har sitt utspring i Tyskland, men munner ut i Østerrike.

==== Byer langs den tyske ruten ====
Byer av betydning langs den tyske delen av Donau er bl.a. [[Donaueschingen]], [[Tuttlingen]], [[Sigmaringen]], [[Ulm]], [[Neu-Ulm]], [[Günzburg]], [[Donauwörth]], [[Ingolstadt]], [[Kelheim]], [[Regensburg]], [[Straubing]], [[Deggendorf]] og [[Passau]].

==== Byggverk langs den tyske ruten ====
Betydelige byggverk langs den tyske ruten er klosteret (med rang av erzabtei) i [[Beuron]], [[Hohenzollern]]es slott i [[Sigmaringen]] og den gotiske klosterkirken i [[Ulm]] (Ulmer Münster) med verdens høyeste kirketårn (161,6 meter). Ovenfor [[Kelheim]] ligger ved høyre bredd det store klosteret [[Weltenburg]] og noe lenger ned på venstre bredd, Befrielseshallen (Befreiungshalle) reist på en høyde over byen. [[Regensburg]] er kjent for gamlebyen med domkirken, bydelen [[Stadtamhof]] og for [[Steinerne Brücke]] som binder bydelene sammen. Bemerkelsesverdig er også [[Walhalla]] ca. åtte kilometer øst for [[Regensburg]] og endelig St. Stephansdomen i [[Passau]].
<gallery>
Fil:Erzabtei Beuron.JPG|Klosteret i [[Beuron]]
Fil:Sigmaringen Schloss 2015-04-29 15-52-34.jpg|Slottet i [[Sigmaringen]]
Fil:Stadtansicht Regensburg.JPG|[[Steinerne Brücke]] og domkirken i [[Regensburg]]
Fil:Passau Rathaus Dom.jpg|Rådhuset og domkirken i [[Passau]]
Fil:NarMelk23.jpg|Donau nær Melk
Fil:Melk23Klost.jpg|Melk kloster
Fil:ParPest23.jpg|Parlamentet i Budapest
</gallery>

=== [[Østerrike]] ===
[[Fil:Donauschlinge Schloegen.jpg|thumb|[[Elvesving]]en ved Schlögen ([[Schlögener Schlinge]])]]
Donau spiller en sentral rolle i Østerrikes historie og kultur. Dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]], som omfattet omtrent {{formatnum:1300}} kilometer av Donaus løp,{{tr}} ble gjerne omtalt som «Donaumonarkiet».

Østerrikes vassdrag renner i det alt vesentlige ut i Donau og dermed [[Svartehavet]].{{tr}} Bare området i delstaten [[Vorarlberg]] har sine vassdrag rettet mot [[Rhinen]]. Et meget lite område nordvest i [[Niederösterreich]] ([[Waldviertel]]) dreneres ut i [[Lainsitz]], videre i [[Vltava]] og [[Elben]] og til slutt i [[Nordsjøen]]. Elvene i en liten del av [[Mühlviertel]] i [[Oberösterreich]] har også retning direkte mot Vltava.{{tr}}

Like etter Passau ligger den tysk-østerrikske grensen, og ca. 50 kilometer deretter følger [[Schlögener Schlinge]], hvor elven endrer sitt løp 180 grader. Etter ca. 70 kilometer følger [[Linz]], Østerrikes tredje største by og anlagt på begge sider av Donau. Deretter følger [[Mauthausen]], [[Enns]] og [[Grein]].

Byen [[Melk (by)|Melk]] med det store klosteret ([[Stift Melk]]) er inngangen til [[Wachau]]dalen. Wachau strekker seg videre forbi [[Dürnstein]] til [[Krems]] og deretter gjennom slettene til [[Tulln]].

Hovedstaden [[Wien]] ligger nær Donau. For å hindre virkningene av oversvømmelser av Donau er elven i betydelig grad regulert, blant annet gjennom [[Donauinsel]]. [[Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau]] (ICPDR) har sete i Wien.

[[Fil:Panorama Vienna.jpg|thumb|750px|Wien sett fra Kahlenberg i nord. Donau med UNO-City langs venstre bredd og byens sentrum midt i bildet.]]

Etter Wien passerer elven [[Nasjonalpark Donau-Auen|nasjonalparken Donau-Auen]] før den når middelalderbyen [[Hainburg an der Donau]], umiddelbart før grensen mot [[Slovakia]].

Viktige sideelver i Østerrike er [[Inn]] (høyre, ved den tyske grensen), [[Aist]] (venstre), [[Traun]] (høyre), [[Enns (elv)|Enns]] (høyre), [[Ybbs]] (høyre), [[Traisen]] (høyre), [[Kamp (elv)|Kamp]] (venstre), [[Wien]] (høyre), [[Schwechat (elv)|Schwechat]] (høyre).

Langs den østerrikske ruten ligger elleve kraftverk i Donau.

=== Slovakia ===
Ved [[Devín]] møter Donau sideelven [[Morava (elv)|Morava]] og samtidig Østerrikes grense mot Slovakia. [[Bratislava]], som er hovedstaden i Slovakia, følger umiddelbart deretter. De påfølgende 15 kilometer renner Donau med slovakisk territorium på begge sider inntil Ungarn dukker opp på høyre bredd.
 
Før grensen mot Ungarn forgrener Donau seg til [[Lille Donau]] (Malý Dunaj) på venstre side. Mellom Donau og Lille Donau dannes [[Kornøya]] (Žitný ostrov), den største øya i noen europeisk elv.  Lille Donau løper i det slovakiske landskapet gjennom tallrike buktninger til den ved [[Kolárovo]] renner ut i [[Váh]], den største slovakiske elv etter Donau. Váh har sitt utløp i Donau ved [[Komárno]]. Andre slovakiske elver som munner ut i Donau er [[Hron]] ved [[Stúrovo]] og [[Ipeľ]] (ungarsk Ipoly) ved [[Szob]].

=== [[Ungarn]] ===
[[Fil:Esztergom a Vaskapurol.JPG |thumb|Eztergom ved Donau. St. Istvan-katedralen t.h., Maria Valéria-broen t.v. Slovakiske Stúrovo på motsatt side.]]
Donau danner deler av den slovakisk-ungarske grensen.

Ved den slovakiske landsbyen [[Čunovo]], deler Donau seg også mot høyre og danner sidegrenen [[Mosoni-Duna]] og elveøya [[Szigetköz]]. Mosoni-Duna styrer etter kort tid inn i ungarsk territorium. Ved [[Mosonmagyarovar]] tar Mosoni-Duna opp i seg [[Leitha]] som har sitt utspring i Østerrike. Videre nedover Mosoni-Duna ligger industri-, handels- og universitetsbyen [[Győr]], hvor elven også tar opp i seg [[Raab]]. Videre fra Győr fortsetter Mosoni Duna i østlig retning inntil den igjen forenes med Donau.

Mellom [[Komárom]] og den slovakiske tvillingbyen [[Komárno]] hvor Váh treffer Donau, er det broforbindelse. Videre nedover elven påtreffes Ungarns tidligere hovedstad [[Esztergom]] med den enorme [[Esztergomkatedralen]]. Esztergom innleder det meget vakre partiet av Donau som går under navnet [[Donaukneet]]. [[Maria Valeria-broen]] knytter forbindelse til [[Stúrovo]] på motsatt side.

Ved [[Szob]] på venstre bredd munner [[Ipoly]] (slovakisk Ipeľ) ut og Donau forlater statsgrensen for deretter å bli ungarsk på begge sider. Langs venstre bredd hever [[Börzsöny]]-fjellene seg over elven og på høyre [[Visegrádi-hegység|Visegrádfjellene]]. Ved [[Visegrád]] bøyer Donau seg 90 grader mot sør og former dermed selve [[Donaukneet]].  Herfra renner elven rett sørover i ca. 500 kilometer. På omtrent samme sted deler elven seg i to og fortsetter på hver side av [[Szentendreøya]] (Szentendresiget) helt til den når [[Budapest]]. Byer av betydning er [[Vác]] på venstre og [[Szentendre]] på høyre side av øya.

[[Budapest]] er Ungarns hovedstad og med sine 1,8 millioner innbyggere den største langs elven. Etter manges oppfatning er den også den vakreste. Donau er på dette punktet mellom 400 og 500 meter bred. Budapest er anlagt på begge sider av elven, for øvrig som den siste med slik beliggenhet før Donau når Svartehavet.
 
Lengst sør i Budapest forgrener elven seg ved at [[Rackeve-Duna]] trenger inn i landskapet mot venstre. De to elvenes parallelle løp danner Csepeløya inntil de igjen forenes ved Rácalmás.  Etter å ha passert tallrike mindre byer som [[Dunaujvaros]], [[Baja (Ungarn)|Baja]], [[Dunaföldvár]], [[Paks]] og [[Kalocsa]], forlater Donau kort etter [[Mohács]], det ungarske territoriet.

=== [[Kroatia]] ===
[[Fil:Main street, Vukovar.jpg|thumb|Hovedgaten i Vukovar (2005)]]

Med 137 kilometer samlet lengde har Kroatia, etter [[Moldova]] og [[Ukraina]], den korteste delen av Donau. Den kroatiske Donau begynner like ovenfor [[Batina]], rett vest for trerikshjørnet mellom Kroatia, Ungarn og Serbia. Grensen følger deretter mer eller mindre elvens løp til den når [[Ilok]] og [[Backa Palanka]] på serbisk side. Underveis i Kroatia passerer elven naturparken [[Naturpark Kopački rit|Kopački rit]]. Drava danner parkens sørlige grense fra [[Osijek]] og ca. 20 kilometer til elvens munning ut i Donau. Den viktigste byen langs den kroatiske delen av Donau er [[Vukovar]], som fikk store skader i krigen mot [[Serbia]].

=== [[Serbia]] ===
[[Fil:Kalemegdan 3.jpg|thumb|[[Kalemegdan]] festning i Beograd]]
[[Fil:Golubac.JPG|thumb|[[Golubac festning]] i Braničevo distrikt (okrug)]]
Fra Batina er Donau grense mellom Kroatia (høyre bredd) og Serbia (venstre bredd).
Etter broen mellom Bačka Palanka og den kroatiske byen Ilok fortsetter Donau mot øst og får serbisk territorium på begge sider.
 
Etter en kort strekning når Donau [[Novi Sad]] på venstre bredd. Byen er hovedstaden i den autonome serbiske provinsen [[Vojvodina]]. Festningen [[Petrovaradin]] på motsatt side, fremstår som et markert landemerke. Broene i Novi Sad ble under [[Kosovokrigen]] i 1999 ødelagt av [[NATO]]. En pongtongbro over elven løste midlertidig transportbehovet over elven. Da broen kun ble åpnet for skipstrafikk en gang per tredje uke, utgjorde den likevel et betydelig hinder for skipstrafikken. [[Frihetsbroen (Novi Sad)|Frihetsbroen]] over Donau ble gjenåpnet 11. oktober 2005.
  
Etter ytterligere 75 kilometer når Donau [[Beograd]] ved [[Sava]]s utløp. Byen er med sine 1,57 millioner innbyggere den tredje største langs Donau og med sin 7000 års historie et av de eldste bebodde steder langs elven. Byens sentrum er den veldige festningen [[Kalemegdan]] som troner over Saves munning.

Langs den videre veien gjennom Serbia passerer Donau på venstre side industribyen [[Pančevo]], utløpssted for [[Timiș (elv)|Timiș]]. Videre ca. 40 kilometer nedover elven ligger [[Smederevo festning]] på den høyre siden. Festningen og [[Smederevo|byen]] omkring var i en periode av [[middelalderen]] hovedstad i Serbia. Deretter følger etter ca. 10 kilometer utløpet til [[Velika Morava]]. Snart blir Donau Serbias grense mot Romania. På høyre bredd ligger øya [[Ostrovo]] mellom elvens hovedleie og [[Srebrnosjøen]]. Videre passeres på høyre side ruinene av [[Golubac festning]]. Donaus videre løp fortsetter inn i en trang slukt kjent som [[Jernporten]], hvor elven på det smaleste er 150 meter. Demningene [[Djerdap]] 1 og 2 er de betydeligste byggverk i området i nyere tid. Den serbiske siden omfattes av [[Djerdap nasjonalpark]].

=== Romania ===
[[Fil:Danube near Iron Gate 2006.JPG|thumb|Utsyn til Donaus smaleste punkt i [[Jernporten]].]]
Mer enn en tredel av Donau, nærmere bestemt 1075 kilometer ligger til [[Romania]]. Her kalles elven Dunărea.
 
Den rumenske delen av Donau begynner sørvest for [[Banatfjellene]]. Etter [[Orșova]] bryter Donau igjennom [[Jernporten]] like før den passerer [[Drobeta-Turnu Severin]]. Elven gjør da en sving sørover til et stykke forbi [[Calafat]] for deretter å fortsette i østlig retning.
 
Donau er grenseelv med [[Bulgaria]] i ca. 500 kilometer.

Mellom [[Calafat]] og [[Vidin]] på bulgarsk side går det ferge som skal erstattes med [[Calafat-Vidinbroen]] i løpet av 2010. Sideelven [[Jiu]] møter Donau ca. 75&nbsp;km etter Calafat. Like etter kommer byen [[Bechet]] med fergeforbindelse til [[Orjakhovo]] på bulgarsk side. Videre langs den rumenske bredden finnes byene [[Dăbuleni]], [[Corabia]], [[Turnu Măgurele]] (ved utløpet av [[Olt (elv)|Olt]]), [[Zimnicea]], [[Giurgiu (by)|Giurgiu]] (bro til [[Ruse (by)|Ruse]]), [[Oltenita]] (ved utløpet av [[Argeș]]).
 
Etter å ha passert den bulgarske byen [[Silistra]] bøyer elven nordover og inn på et rent rumensk territorium. Omtrent på samme sted deler den seg i to løp, med det østlige løpet som det bredeste. Denne bredeste og østligste elvearmen går langs relativt tynt befolkete områder til den når [[Cernavodă]]. Her finnes [[Cernavoda kjernekraftverk]] og byen er startpunkt på [[Donau-Svartehavskanalen]]. Lengre nord passerer elven [[Hârșova]] på høyre side. Den venstre elvearmen –  ''Bratul Borcea'' – møter først byen [[Călărași]] og deretter [[Fetesti]]. Sideelven [[Ialomita]] munner ut i Bratul Borceas venstre bredd fire kilometer lengre nord. Umiddelbart før [[Giurgeni-Vadu Oiibroen]] møtes de to elvearmene igjen til ett elveløp.

Videre nordover passerer Donau de store byene [[Brăila]] og [[Galați]] langs venstre bredd, den sistnevnte ved utløpet av [[Siret]]. Deretter vender elven igjen i østlig retning, idet den runder [[Macinfjellene]] idet nordlige [[Dobrudsja]]. Donau blir da en meget kort strekning grense mot [[Moldova]] for deretter å bli Romanias grense mot [[Ukraina]].

Etter den historiske byen [[Isaccea]] deler elven seg igjen i to, men denne gang for aldri mer å bli samlet. Herfra sprer elven seg i [[Donaudeltaet]]. [[Kiliaarmen]] bøyer av mot nord i retning av de ukrainske byene [[Izmail]] og [[Kilia (Ukraina)|Kilia]], og er grenseelv mot Ukraina til den når Svartehavet. Hovedløpet av Donau går videre mot [[Tulcea]]. Like etter Tulcea deler elven seg nok en gang i to, denne gang i [[Sulinaarmen]] og [[Sankt Georgarmen]].  I [[Sulina (Romania)|Sulina]] finnes Donaus offisielle nullpunkt og utløpssted i [[Svartehavet]].

=== [[Bulgaria]] ===
[[Fil:Baba Vida Klearchos 4.jpg|thumb|Baba Vidafestningen i [[Vidin]]]]

Donau danner Bulgarias grense mot Romania. Dette innebærer at Donau alltid har Bulgaria på sin høyre side. Ved [[Svisjtov]] når elven sitt sørligste punkt på strekningen fra kilden til Svartehavet. Etter [[Silistra]] forlater Donau Bulgaria og renner nordover på rumensk territorium. Landskapet fra elven [[Timok]] ved grensen til [[Serbia]], til Svartehavet kalles [[Den donauske slette i Bulgaria]].

Sju bulgarske provinser med tilsammen ca. 1,5 millioner innbyggere grenser til elven: [[Vidin oblast|Vidin]], [[Montana oblast|Montana]], [[Vratsa oblast|Vratsa]], [[Pleven oblast|Pleven]], [[Veliko Tarnovo oblast|Veliko Tarnovo]] [[Ruse oblast|Ruse]] og [[Silistra oblast|Silistra]].

Donau er den eneste elven i Bulgaria som kan nyttes som transportvei. Viktige byer og havner langs bredden er [[Vidin]], [[Lom (Bulgaria)|Lom]], [[Orjakhovo]], [[Nikopol (Bulgaria)|Nikopol]], [[Belene]], [[Svisjtov]], [[Ruse (by)|Ruse]], [[Tutrakan]] og [[Silistra]].

Langs den nesten 500 kilometer lange strekningen finnes bare to broer. [[Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse]] har siden 1954 forbundet [[Ruse (by)|Ruse]] med den rumenske byen [[Giurgiu (by)|Giurgiu]]. [[Calafat-Vidinbroen]] ble fullført i 2012 og ventes åpnet i 2013.<ref>[http://bnr.bg/sites/de/Lifestyle/BulgariaAndEurope/Pages/251012_%D0%902.aspx Radio Bulgarien]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 6. januar 2013</ref> Det er fergeforbindelse fra Orjakhovo til [[Bechet]] og fra Silistra til [[Călărași]].

Sideelver fra vest mot øst er bl.a. [[Timok]], [[Lom (elv)|Lom]], [[Ogosta]], [[Iskăr]], [[Vit]], [[Osam]], [[Jantra]] og [[Rusenski Lom]].

=== [[Moldova]] ===
Moldovas bredd langs Donau er den korteste av alle tilgrensende stater. Inntil 1999 besto landets grense mot elven kun av 340 meter ved utløpet av [[Prut]] ved [[Giurgiulești]]. Etter et makeskifte med Ukraina er strekningen forlenget til 570 meter. Utbyggingen av havnen i Giurgiulești er omstridt sett fra et naturvernsynspunkt.

=== [[Ukraina]] ===
Etter å ha tatt opp i seg [[Prut]] i det moldaviske hjørnet, fortsetter Donau som grenseelv mellom Romania og Ukraina. Ukrainske byer langs Donau er [[Izmail]], Kilia og Vilkove hvor [[Bystryjkanalen]] begynner. Elven sprer seg i [[Donaudeltaet]] som omfatter 4178&nbsp;km² hvorav ca. 668&nbsp;km² ukrainsk område og munner endelig ut i [[Svartehavet]].

== Geologi ==
Selv om den øverste delen av Donau i dag er mindre enn [[Rhinen]], er Donau geologisk langt eldre en sistnevnte. Rhinen kan gjerne karakteriseres som Donaus konkurrent i den delen av nedbørfeltet som omfatter dagens Sør-Tyskland. Dette fører til visse særlige forhold.

=== Elvens opprinnelige løp === 
[[Rhinen]] er den eneste elv i Alpene som renner i nordlig retning, mot [[Nordsjøen]]. Dermed tar den opp i seg vannet nord for det europeiske hovedvannskillet. Dette vannskillet deler med en usynlig linje deler av Sør-Tyskland.

Inntil Saaleistiden (nest siste istid for {{formatnum:188000}} år siden) begynte Rhinen ved den sørvestlige spissen av [[Schwarzwald]]. Vannet fra Alpene som i dag renner ut i Rhinen, ble transportert med ur-Donau mot øst, som inntil Saaleistiden rant ut i det vi i dag kaller [[Altmühl]] (Altmühldonau) og i Willheimer Trockental langs ruten Willheim-Dolnstein-Eichstätt-Beilngries-Riedenburg. De uttørkede sluktene i dagens [[Fränkische Alb]] er deler av leiet for disse tidligere elvene, som var vesentlig større enn dagens Donau. Etter dannelsen av den forsenkningen som i dag utgjør Rhinens øvre leie, endret imidlertid det meste av vannet fra Alpene retning og forsyner i dag Rhinen.

=== Dagens situasjon med «Donauversickerungen» === 
[[Fil:Donauversickerung01.jpg|thumb|Det tørre elveleiet i en Donauversickerung]]
Deler av Donaus vannføring foregår allerede i dag gjennom de porøse kalksteinene i [[Schwäbische Alb]] til de dypere deler av Rhinen. Dette underjordiske vannet vil spise seg mer og mer inn i kalksteinen, og det antas derfor at Donaus overflatevann i disse områdene på et tidspunkt vil fullstendig forsvinne inn i Rhinen.

Mellom [[Immendingen]] og [[Möhringen]] forsvinner en stor del av Donaus vann ned i grunnen og renner gjennom hulrom i såkalt karstkalkstein til [[Aachtopf]] mer enn 14&nbsp;km unna, hvorfra vannet renner videre til [[Bodensjøen]] og deretter ut i [[Rhinen]]. Ved lite vann kan elven gå tørr, og elveleiet blir helt tørt (Versickerungen). Donau blir da kun tilført vann fra de små elvene Krähenbach i Möhringen og Elta. Ettersom disse tørkeperiodene har tiltatt de siste tiårene, blir en del av Donaus vann ledet forbi tørkestedene gjennom en tunnel. Tunnelen og den tilhørende demningen er lagt ved utkanten av [[Immendingen]], mens selve tunnelen fører til [[Möhringen]]. Ytterligere en Donauversickerung som gir vanntilførsel til Aachtopf, finnes ved [[Fridingen an der Donau]].

== Historie ==
=== [[Grekerne]] ===
I det sjuende århundre før Kristus tok grekerne seg opp elven. De hadde kommet fra [[Svartehavet]] over byen [[Tomis]], dagens [[Constanța]]. Deres [[oppdagelsesreise]] endte imidlertid ved [[Jernporten]]. Elvestrømmen stanset de greske skipene fra å dra videre forbi det som i dag er grensen mellom Serbia og Romania. Det nedre løpet kalte grekerne for [[Istros]], mens elveløpet ovenfor var ukjent for dem.

=== [[Romerne]] ===
[[Fil:072 Conrad Cichorius, Die Reliefs der Traianssäule, Tafel LXXII.jpg|thumb|Relieff av Trajansbroen på Trajansøylen i Roma]]
Navnet Istros kom deretter i bruk blant antikkens romere. Romerne kalte elvens løp ovenfor Jernporten for [[Danuvius]] og det var samtidig navnet på romernes egen gud knyttet til elven.

Donau utgjorde fra et punkt vest for [[Regensburg]] og videre nedover elven, romerrikets grense mot folk og stammer i nord ([[Limes|Donaulimes]]). Egentlig var det ikke tale om en limes som er en fastlandsgrense, men en [[ripa]], det vil si en elvegrense. Langs denne grensen ble det stasjonert [[Romersk legion|legioner]] og festningsverker. Samtidig var elven ferdselsvei for både tropper og forsyninger til bosettingene langs elven. Donaulimes var med enkelte avbrudd intakt fra år [[37]] til keiser Valentinian den førstes regjeringstid ([[364]]–[[375]]).

Romernes keiser [[Trajan]] vernet om rikets grenser og en av hans utfordringer var de krigerske [[Dakia|dakerne]] under ledelse av [[Decebalus]]. Dakerne bebodde deler av dagens [[Romania]].  [[De dakiske krigene]] foregikk fra [[101]] og [[102]] fra [[106]]-[[107]]. [[Trajan]]sbroen ble bygget fra [[103]] til [[105]] ved garnisonsbyen ''Drobeta'' idag [[Drobeta Turnu Severin]] ved [[Jernporten]]. Broen inspirerte senere til konstruksjonen av [[Steinerne Brücke]] i Regensburg. Kampene ved Donau og romernes kryssing av elven er skildret med illustrasjoner på [[Trajan]]ssøylen i [[Roma]]. Trajan bekjempet dakerne, og provinsen [[Dacia]] ble deretter etablert. Dacia omfattet Siebenbürgen ([[Transilvania]]) og besto til [[271]]. En 40 meter høy [[Decebalusstatue]] hugget inn i fjellet ved [[Orsova]] i Romania ble fullført i [[2004]].

=== [[Magyarene]] ===
I det niende århundre var Donau atkomst for de asiatiske [[magyarene]]. [[Magyarene]] vandret fra sitt urhjem [[Magna Hungaria]] (området mellom [[Volga]], [[Kama (elv)|Kama]], [[Bjelaja]] og [[Uralfjellene|Ural]]) til [[Levedia]] ved elvene [[Don]] og [[Volga]], hvor de var med i [[Khazarene]]s statsdannelse, deretter til [[Etelköz]] (steppeområdet mellom [[Dnepr]], [[Dnestr]] og [[Svartehavet]]) og til slutt, i år 896 i [[Karpatbekkenet]]. Der slo de seg sammen med den [[Slavere|slaviske]] befolkning på stedet og dannet i løpet av de kommende 150 til 200 årene dagens ungarske nasjon.

=== [[Det første korstoget]] ===
[[Godfred av Bouillon]] var en av lederne for det første korstoget mellom 1096 og 1099. Godfred førte troppene sine langs Donau fra Regensburg til Beograd.

=== [[Tyrkerne]] ===
I det femtende århundre rykket den tyrkiske hæren fremover langs Donau på sitt felttog gjennom Sørøst-Europa. Elven gjorde det mulig for tyrkerne å forflytte seg raskt fremover. Omkring [[1440]] var de kommet 2000 kilometer fra elvens munning og innledet det første slaget om [[Beograd]]. Beograd falt imidlertid ikke før [[1521]]. Få år senere, i (det første) [[slaget ved Mohács 1526]] seiret den osmanske hæren over den ungarske kongen. [[Ludvig II av Ungarn|Kong Ludvig II]] falt under slaget, noe som igjen førte til at [[Ungarn]] ble innlemmet i det [[habsburg]]ske Østerrike. Dette var kimen til det såkalte [[Østerrike-Ungarn|Donaumonarkiet]].

I 1529 sto [[tyrkerne]] utenfor [[Wien]], men klarte aldri å erobre byen. Dermed var [[Osmanere|osmanenes]] ekspansjon langs Donau stanset. Etter [[slaget ved Mohács 1687]] tapte tyrkerne litt etter litt sin innflytelse i området. Nest etter det østerrikske forble imidlertid Det osmanske riket lenge den mest betydningsfulle politiske faktoren i Sørøst-Europa. Dette varte inntil balkanområdene gikk tapt i den [[russisk-tyrkiske krig 1768-1774|russisk-tyrkiske krigen 1768-1774]]. Donau var derfor ikke bare en militær og kommersiell hovedpulsåre, men også en politisk, kulturell og religiøs grense mellom [[Oksidenten]] og [[Orienten]].

=== Donauschwaberne ===
[[Fil:Ulmer Schachtel.png|thumb|Historisk fremstilling av «ulmkassen» (Ulmer Schachtel)]]
[[Donauschwabere]] er et samlebegrep for tyske, men også franske, spanske og italienske utvandrere til øst i Mellom-Europa og Sørøst-Europa. Utvandringen foregikk i flere omganger fra slutten av 1600-tallet til andre halvdel av 1800-tallet. Kolonialiseringen av de områdene som tyrkerne hadde forlatt, ble planlagt av [[habsburg]]erne i Wien.

Innvandrerne ble kalt schwabere av sine nye naboer, selv om mindre enn 10 % av dem kom fra [[Schwaben]]. En mulig årsak til dette er at ferden på Donau ofte begynte i [[Ulm]]. Transporten på elven foregikk gjerne på såkalte ulmkasser (tysk: Ulmer Schachtel). Dette var en flåte bygget kun for nedstrøms transport. Ved ankomst til bestemmelsesstedet ble materialene brukt som bygningsmaterialer eller brensel.

Donauschwaberne oppsto som begrep i 1920, blant annet for å avgrense disse innvandrerne mot [[siebenbürgen-sakserne]] og de østerrikske landlerne som hadde en helt annen innvandringshistorie. Dessuten var bosettingsområdene som hadde tilhørt [[Østerrike-Ungarn]], nå spredt på flere stater. Begrepet donauschwabere er derfor mest av alt et politisk og ikke et etnisk begrep.

== Livet langs Donau ==
=== Flora og fauna ===
[[Fil:Pelicani din Delta Dunarii.PNG|thumb|[[Hvitpelikan]]en i [[Donaudeltaet]] opptrer i flokker, gjerne sammen med [[storskarv]]]]
[[Fil:Silurus glanis 01.jpg|thumb|[[Europeisk malle]] er en viktig matfisk i Donau.]]

I flere hundre kilometer passerer Donau flere landskaper og [[klimasoner]] og endrer dermed flere ganger sin karakter. Tilsvarende mangfoldig er flora og fauna langs elven. På tross av tallrike og tildels store menneskelige inngrep, er Donau i flere deler ennå meget rik på arter. Enkelte særlig viktige områder er vernet.

Typiske treslag i våtmarksområdene langs Donau er [[sølvpoppel]], langs de øvre deler av elven [[gråor]] og [[hvitpil]]. Hardere tresorter er [[smalbladask]] som forekommer fra Wien og nedstrøms. Videre finnes [[alm]], [[vrangalm]] og [[sommereik]]. I selve Donau vokser wasserfalle (''[[Aldrovanda vesiculosa]]'') og [[blærerotslekta|blærerot]].

Til sammen finnes over 300 fuglearter langs elven som er en av de viktigste europeiske trekkveier. Flere områder langs Donau er viktige områder for overvintring, hekke- og hvileplasser.

[[Stører|Støren]] gikk tidligere helt opp til [[Wien]], men etter byggingen av demningene ved [[Jernporten]] er det ikke lenger mulig. Enkelte arter er [[endemisk]]e som for eksempel [[donauniøye]]. Støttet av forsterkete landskapsvern og gjenvinning av naturområder i Donaus nedbørfelt har sjeldne fiskeslag fått bedre levevilkår fremfor alt i Tyskland og Østerrike.  Slik ble den antatt utryddete [[hundefisk]]en gjenoppdaget i 1992. Forøvrig finnes i elven bl.a. [[belugastør]], [[karpe]], [[maller]], [[piggfinnefisker]] og [[donaulaks]].

Hjemmehørende langs Donau er også pattedyr som [[husmår]] (''Martes foina''), [[mår]], [[røyskatt]], [[grevling]], [[villkatt]], [[bever]] og [[oter]]. I Donaudeltaet finnes bl.a. [[ilder]], [[oter]], [[steppeilder]] (''Mustela eversmannii'') og [[sisel]] (''[[Spermophilus]]'').

Videre inneholder Donau tallrike [[amfibier]] og [[reptiler]], herunder [[æskulapsnok]], [[østlig smaragdfirfisle]] (''[[Lacerta viridis]]''), murfirfisle (''[[Podarcis muralis]]''), [[buorm]], [[slettsnok]] og [[sandfirfisle]], [[Hermanns landskilpadde]] (''Testudo hermanni''), maurisk landskilpadde (''[[Testudo graeca ibera]]''), og [[europeisk sumpskilpadde]] (''Emys orbicularis'') og endelig donau-kammolch (''[[Triturus dobrogicus]]'') en type [[Salamandere|salamander]].

=== Større nasjonalparker og reservater ===
==== Naturpark Obere Donau ====
Mellom [[Immendingen]] og [[Eringen]] løper elven gjennom [[Naturpark Obere Donau]]. De karakteristiske bergene hvor Donau bryter gjennom [[Schwäbische Alb]] hører til de få naturlig skogfrie områder med plantevekster i Tyskland. Da grunnen er svært tørr og temperaturen svinger sterkt, vokser det i dette området flere sterkt solhungrige planter, delvis fra istiden. Slik oppstår det i nasjonalparken en uvanlig kombinasjon av middelhavsflora, alpin- og [[tundra|tundrisk]] flora. Med sine nesten 750 plantearter, herunder flere utrydningstruete, er området et av de mest artsrike i [[Baden-Württemberg]].

==== Nasjonalpark Donau-Auen ====
[[Nasjonalpark Donau-Auen]] er et av de største våtmarksområder langs noen elv i Mellom-Europa og ligger like utenfor Wien i retning [[Hainburg an der Donau]]. Den strekker seg fra [[Lobau]] som ligger innenfor Wiens grenser, til munningen av [[Morava (elv)|Morava]] og inneholder ca. 70 fiskeslag, 30 pattedyrslag og 100 fugleslag.

Myndighetene hadde opprinnelig planlagt et kraftverk ved Hainburg. Dette kraftverket ville ha ødelagt våtmarkene som nå ligger innenfor parkens grenser. Demonstrasjoner og underskriftskampanjer i 1983-1984 førte til stans i planleggingen og nasjonalparken ble vedtatt i 1996.

==== Nasjonalpark Donau-Ipoly i Ungarn ====
Nasjonalparken Duna-Ipoly Nemzeti Park, omfatter Börsönyfjellene, Pilisfjellene, Visegrádfjellene, venstre bredd av elven [[Ipoly]], [[Szentendreøya]] og venstre bredd av Donau i dette området med sentrum i Donaukneet. To tusen forskjellige plantearter og noen tusen dyreslag finnes i nasjonalparken, herunder den [[endemisk]]e [[lin]]planten Piliser Lein ([[Linum dolomiticum]]).

==== [[Naturpark Kopački rit]] ====
[[Fil:Loeffler.jpg|thumb|[[Skjestork]]en finnes i [[naturpark Kopački rit|Kopački rit]]. Om sommeren og særlig i august kan den ses i store flokker der.]]
Naturparken Kopački rit ligger hvor [[Drava]] munner ut i Donau. Det urørte sump-, myr- og våtmarksområdet er habitat for tallrike dyreslag og plantearter, herunder 260 fuglearter. I de tallrike bekker og innsjøer finnes 40 fiskelag. Naturparken er nominert til listen over [[UNESCO]]s [[verdensarven]].

==== [[Deliblatska Peščara|Spesial-naturreservat Deliblatska peščara]] ====
Naturreservatet Deliblatska peščara ligger i fylket [[Južni Banat]] i den autonome provinsen [[Vojvodina]] i Serbia. Det strekker seg fra Donau, sørkarpatene og elven [[Timiș (elv)|Timiș]] og omfatter {{formatnum:30000}} hektar. Reservatet frembyr et øde sanddynelandskap med en unik [[orografi]], flora og fauna for Europa og kalles i Serbia gjerne for Det europeiske Sahara. Ved begynnelsen av det nittende århundre ble sanddynene plantet med [[Robinia|akasier]] og annen skog. I dag er mer enn halvparten av området skogbevokst og deler av det er jaktområde i sesongen. Sandbergene går mer enn 200 meter over havet og det stadige fargespillet fra plantenes blomstring gjør sanddynene attraktive for besøkende.

==== Djerdap ====
[[Fil:Tabula Traiana.jpg|thumb|[[Tabula Traiana]] er blant de viktige historiske minnesmerker innenfor området til Djerdap nasjonalpark]]
[[Djerdap nasjonalpark]] på serbisk side av Donau strekker seg over 100 elvekilometer fra byen [[Golubac]] til [[Tekija]] og dekker et område på totalt 63&nbsp;680 [[hektar]]. Det karakteristiske ved nasjonalparken er de svære juvene kalt [[Jernporten]] som Donau flyter igjennom. Parken inneholder også viktige historiske minnesmerker som [[Golubac festning]], [[Tabula Traiana]] og [[Lepenski Vir]].

==== Srebarna naturreservat ====
[[Srebarna naturreservat]] nær byen [[Silistra]] i [[Silistra oblast]] i Bulgaria, er fra 1983 oppført på [[UNESCO]]s liste over verdens naturarv.

==== Biosfærereservatet Donaudeltaet ====
[[Fil:Danube delta Landsat 2000.jpeg|thumb|Satellittfoto (NASA) over Donaudeltaet]]
[[Biosfærereservat]]et [[Donaudeltaet]] i Romania og Ukraina er munningsområdet til Donau ved Svartehavet. Reservatet er {{formatnum:5800}}&nbsp;km² stort, bare munningsområdene til [[Volga]] og [[Kuban]] er større i Europa.

:''Se hovedartikkel om [[Donaudeltaet]]''

==== Planlagte vernetiltak ====
Ungarn og Kroatia undertegnet i september 2009 en erklæring om å starte arbeidet med vern av et stort område mellom Donau, [[Drava]] og [[Mur (elv)|Mur]]. Planen er å etablere et [[UNESCO]]-biosfærereservat på {{formatnum:6300}} kvadratkilometer som i tillegg til de to landene vil berøre Østerrike, Slovenia, Kroatia og Serbia.<ref>Amazonas i Europas hjerte (Der Amazonas im Herzen Europas) [http://www.pesterlloyd.net/2009_42/0942amazonas/0942amazonas.html Pester Lloyd, tyskspråklig avis i Budapest]</ref>

=== Store økologiske inngrep ===
I likhet med andre elver har Donau vært gjenstand for en rekke store inngrep siden begynnelsen av den industrielle tidsalder. Kun 20 % av oversvømmelsesområdene som eksisterte i det nittende århundre, finnes fortsatt og kun halvparten av elveløpet kan i dag betegnes som ”naturlig”.

Ved siden av forurensningen som følge av industri, landbruk, turisme og tilførsel av [[spillvann]], så vel som regulering av demninger, kunstige innsjøer, kanaler etc er det fremfor alt de store prosjektene som påvirker naturen rundt Donau. Da likeledes ti stater, herunder noen av de fattigste land i [[Europa]] som [[Romania]], [[Moldova]] og [[Ukraina]] prioriterer fremfor noe annet sine næringsmessige interesser langs elven, er det vanskelig å etablere et grenseoverskridende vern av elven.

==== Kraftverket [[Jernporten]] ====
I 1964 begynte det daværende [[Jugoslavia]] og [[Romania]] byggingen av et kraftverk mellom sørkarpatene og de serbiske Erzgebirge mot grensen mellom Romania og Serbia. Kraftverket var ferdig i 1972. Demningen med to sluser førte til dannelsen av en 150 kilometer lang innsjø og en hevning av vannspeilet med 35 meter. I tillegg til energiutvinningen ble også vannveien Donau bygget ut skipstrafikken fikk lettere vilkår gjennom sprengningen av strykene i elven.

For å gi plass til dammen som rekker helt til Beograd, måtte fem landsbyer fraflyttes og øya [[Ada Kaleh]] ble satt under vann. Øya var bosatt av tyrkere siden 1669 og innbyggerne utflyttet til Tyrkia. Til sammen måtte {{formatnum:17000}} mennesker flytte og se sine boliger oversvømt av dammen. For miljøet har byggingen av demningen hatt følger, bl.a. ved at støren ikke lenger kan svømme opp Donau for å gyte.

For å begrense de økologiske skadene er enkeltobjekter fra [[Planter|flora]] og [[fauna]], så vel som geomorfologiske, arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, flyttet til to nasjonalparker og museer. Det er i Serbia Djerdap nasjonalpark som siden 1974 omfatter {{formatnum:63608}} hektar og i Romania Portile de Fier nasjonalpark som ble opprettet i 2001 og omfatter {{formatnum:115655}} hektar.

==== [[Gabčíkovo-Nagymaros]] ====
I Budapestavtalen av 16. september 1977 avtalte det daværende [[Tsjekkoslovakia]] og [[Ungarn]] byggingen av den store kraftverket Gabčíkovo mellom denne byen nær [[Bratislava]] og [[Nagymaros]].

Ungarske og delvis også østerrikske eksperter advarte mot utbyggingens miljømessige konsekvenser langs den slovakisk-ungarske grense så vel som for vannforsyningen av Budapest. Fra 1983 ble arbeidene forsinket og året etter ble Duna Kör (Donaukretsen) dannet. Denne miljøbevegelsen som av mange ble ansett som kimen til ”fløyelsrevolusjonen” i Ungarn, fant sterk støtte i befolkningen, {{formatnum:140000}} personer underskrev en protest mot kraftverket og i 1988 ble det arrangert en demonstrasjon som samlet {{formatnum:40000}} mennesker foran det ungarske parlamentet. På bakgrunn av de politiske rystelser i østblokken i 1989 trakk [[Ungarn]] seg etter press fra befolkningen ut av prosjektet.

Den Tsjekkoslovakiske hhv fra 1993 den slovakiske regjeringen krevde gjenopptakelse av byggingen av kraftverket på et annet sted. Da Ungarn avslo ble landet i 1993 og på nytt i 1997 innklaget for den [[internasjonale domstolen i Haag]] med krav om gjennomføring av avtalen fra 1977. Domstolen har prinsipielt tatt stilling for at avtalen skal oppfylles, men det har ennå ikke skjedd. Forholdet anses å være en belastning på forbindelsene mellom Ungarn og Slovakia.

==== Havnen ved Giurgiulești ====
Byggingen av en havn med oljeterminal i [[Giurgiulești]] ble påbegynt i 1996 og fullført i 2006.  Det er hevdet at anleggets plassering skaper en stor risiko for miljøskader i det nærliggende [[Donaudeltaet]].

==== Bystryjkanalen ====
Den 27. august 2004 ble [[Bystryjkanalen]] i [[Ukraina]] gjenåpnet, men ble stengt to år senere som følge av manglende mudring. Ukrainas ønske om å gjenåpne kanalen for normal skipstrafikk er møtt med protester fra både nabolandet Romania og internasjonale miljøvernorganisasjoner som hevder at tiltaket vil kunne virke skadelig på miljøet i [[Donaudeltaet]].

:''Se hovedartikkel om [[Bystryjkanalen]]''

=== Forurensningsulykker ===
==== Cyanidutslippet ved Baia Mare ====
:''Se  utdypede artikkel om [[Cyanidutslippet ved Baia Mare 2000]]''

30. januar 2000 ble det ved et demningsbrudd sluppet ut store mengder cyanidholdig spillvann fra en dam ved en av gruvene. I tillegg til cyanid inneholdt utslippet en rekke tungmetaller, særlig kobber, men også bly, sink m.m. Flere elver ble kraftig forurenset. I elvene [[Sasar]], [[Lapus]], [[Someș]] og [[Tisza]] langt inn i Ungarn døde det meste av fisk og annet liv.<ref>[http://www.snl.no/Baia_Mare SNL]</ref><ref>[http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/2000/0422/politik/0041/index.html Berliner Zeitung: Kontinuierliche Zyanid-Verseuchung] {{Wayback|url=http://www.berlinonline.de/berliner-zeitung/archiv/.bin/dump.fcgi/2000/0422/politik/0041/index.html |date=20110510003523 }}</ref> Som følge av dette ble grenseverdiene for cyanid overskredet helt ned til Donaus munning i Svartehavet.<ref>[http://www.iad.gs/docs/BaiaMare2003.pdf Tre år etter Baia Mare – en refleksjon (tysk)] {{Wayback|url=http://www.iad.gs/docs/BaiaMare2003.pdf |date=20110513193301 }}</ref>

==== Giftutslippet i Ungarn 2010 ====
I byen [[Ajka]] i det ungarske fylket [[Veszprém (fylke)|Vesprem]] og dermed innenfor Donaus nedbørfelt, kollapset i oktober 2010 en damvegg og utløste en flom av giftig rødt slam fra en aluminafabrikk.

:''Se utdypende artikkel om [[Giftutslippet i Ungarn 2010]]''

== Næringslivet langs Donau ==
=== Vannressurser ===
==== Drikkevann ====
Donau er en viktig drikkevannskilde for ca. 10 millioner mennesker. I [[Baden-Württemberg]] får vannverkene i området [[Stuttgart]], [[Bad Mergentheim]], [[Aalen]] og Alb-Donau-området dekket ca. 30 % av sitt behov fra Donau. Byer som [[Ulm]] og [[Passau]] får det meste av sitt drikkevann fra Donau.

Derimot baserer [[Østerrike]] opptil 99 prosent av sitt drikkevann på grunnvann og kildevann og bare svært sjelden, for eksempel i tørkeperioder, blir vann hentet fra Donau.  Det samme gjelder for Ungarn som henter 91 % av sitt drikkevann fra grunnvann. Også de andre statene langs Donaus midtre løp avstår på grunn av den sterke forurensningen å bruke vann fra Donau som drikkevann. Bare områder langs Donau i Romania hvor elven er blitt renere, forsyner seg i større grad av vann fra Donau, for eksempel [[Drobeta Turnu Severin]] og i [[donaudeltaet]].

==== Vannkraft ====

Fem nabostater til Donau får nevneverdige deler av sin energi fra vannkraftverkene i Donau. Det gjelder [[Tyskland]], [[Østerrike]], [[Slovakia]], [[Serbia]] og Romania. For de øvrige statene mangler det enten territorial kontroll for å kunne bygge egne kraftverk (Kroatia, Bulgaria og Moldova disponerer for eksempel kun over en av elvebreddene), vannkraftverk er ikke politisk gjennomførbare som i Ungarn, eller så egner elvens løp seg ikke til slike formål som for eksempel i Ukraina.

I Tyskland ble de første kraftverkene bygget mot slutten av det 19. århundre, særlig i øvre Donau, men også som eksempel i Ulm. På denne strekningen gir imidlertid elven for lite energi til å bli av noen særlig betydning for området.

Situasjonen for Østerrike er ganske annerledes, også fordi utbyggingen av vannkraft startet relativt sent med Ybbs-Persenbeug i 1953 som ble fullført i 1957. I dag dekker Østerrike etter [[Island]] og [[Norge]] den største andel av sitt energibehov ved vannkraft. Donaukraftverkene dekker ca. 20 % av det nasjonale kraftbehovet i Østerrike. Langs den østerrikske er det kun [[elvekraftverk]] uten mulighet for å oppdemme vannet. Dette medfører komplikasjoner for miljøet, idet kraftverket påvirker elvevannets gjennomstrømshastighet og medvirker til oversvømmelser av verdifulle våtmarksområder. Videre utgjør demningene barrierer for fisk og annet som ikke lenger kan bevege seg fritt i elven.

I [[Slovakia]] utgjør vannkraften ca. 16 % av energitilførselen og dermed den nest viktigste energikilden etter brunkullet. Den største andel av vannkraften, nemlig 11 prosent kommer fra vannkraftverket Gabčíkovo som opprinnelig var planlagt som en del av det store kraftverket mellom Gabčíkovo og Nagymaros i Ungarn og i samarbeid med Ungarn.

Det hittil største vannkraftverk i Europa ble i 1972 sluttført ved Jernporten. Prosjektet ble utført i samarbeid mellom daværende [[Jugoslavia]] og [[Romania]]. Kraftverket dekker 37,1 prosent av [[Serbia]]s hhv 27,6 prosent av [[Romania]]s energibehov og utgjør dermed en av det mest betydningsfulle energikilder for de to landene.

=== Skipsfart og navigasjon ===
[[Fil:Felle Kelheim 1.jpg|thumb|Postkortmaleri av [[Eugen Felle]] som til høyre viser elven [[Altmühl]] hvor den avslutter [[Main-Donau-kanalen]] i Donau ved [[Kelheim]]]]
Den øvre delen av Donau er kun farbar for mindre båter. Mellom [[Ulm]] og [[Kelheim]] er det laget 22 m x 4 m store sluser i samtlige demninger. Offentlig skipstrafikk med større fartøyer foregår først etter Kelheim (nesten 500&nbsp;km etter kilden) og de neste 2 415&nbsp;km til munningen. Med [[Main-Donau-kanalen]] som munner ut ved [[Kelheim]], er det etablert en gjennomgående vannvei fra [[Nordsjøen]] opp [[Rhinen]] og [[Main]] til [[Svartehavet]].

Med tanke på skipstrafikken blir Donau oppdelt i tre ruter:

* ''Øvre Donau'' fra [[Kelheim]] til [[Komárom]]/[[Komárno]]
* ''Midtre-Donau'' fra Komárom/[[Komárno]] til [[Drobeta Turnu Severin]]
* ''Nedre Donau'' fra Drobeta Turnu Severin til munningen.

I motsetning til en rekke andre elver blir lengden av Donau og elvens sideelver, målt oppstrøms. Det offisielle nullpunktet er fyrlykten i [[Sulina (Romania)|Sulina]] ved Svartehavet. Fra nullpunktet til [[Galați]] i Romania måles elven i [[sjømil]] / [[nautiske mil]]{{klargjør}}{{trenger referanse}} (Donaus munningsområde). Videre fra Galați måles elven i [[kilometer]].

==== Skipsfartshistorie på Øvre Donau ====
Donau er en av de eldste og viktigste europeiske handelsruter. Allerede i førhistorisk tid tjente den som transportvei for handelsvarer som for eksempel pels, som ble fraktet på enkle flåter langs elven. Allerede i romertiden ble det drevet skipsfart og da med fartøyer som kun var ment for nedstrøms transport. Fremme ved ankomststedet ble de demontert og brukt som byggemateriale. Dersom den vanskelige returen oppstrøms ikke kunne betales med returfrakt ble også skipene etterlatt. Typisk for skipsfarten langs Donau var derfor enkle skipsfartskonstruksjoner som prammer og langbåter uten kjøl, såkalte «ulmkasser» (Ulmer Schachtel). Disse fartøyene trafikkerte ruten fra Ulm og krevde mindre forbruk av materialer enn flåter. Større prammer opptil ca. 30 meter og 2 tonn lastevekt, de såkalte Kelheimer, eller Ulmer Ordinarischiffe ble leilighetsvis dratt oppstrøms med kostbare varer som vin og salt. Vanligvis returnerte man bare med mindre prammer for å få med seg mannskapets pikk og pakk.

Gjennom årtusenene kunne båter bare ferdes oppstrøms ved hjelp av trekkraft. Først skjedde det ved hjelp av menneskenes egen kraft og deretter fra det 15. århundre med trekkdyr. Disse skipstrekkene krevde en omfattende organisering. Det kunne være nødvendig med opp til 60 hester og enda flere mannskaper når det skulle trekkes en Kelheimer (kalt Hohenau) eller de stadig flere prammene som ble brukt som hjelpefartøyer for tauverk, hester og forråd. Donau var på denne tiden ofte et vidt forgrenet system med ujevne dybdeforhold, i motsetning til dagens kanaliserte og mudrete elveløp. Slike transporter kunne derfor ta svært lang tid. Ofte klarte man ikke mer en få kilometer per dag. Hester måtte byttes ruten skiftet fra elvebredd til elvebredd, vær og vannføring hindret framdriften.

==== Dampskipsfart på Donau ====
Med dampskipene og senere lokomotivene begynte en ny periode i skipsfarten på Donau. De siste skipstrekkene skjedde rundt 1900. I 1812 ble det første dampskipet satt i trafikk i Wien. Kort tid etter, i 1829, ble det første dampskipsselskap på Donau etablert. Dermed økte også hastigheten. For eksempel brukte det første dampskipet ”Franz I” 14 timer og 15 minutter fra [[Wien]] til [[Budapest]]. For den motsatte strekning brukte skipet 48 timer og 20 minutter. I september 1837 gikk det første skipet (”Maria Anna”) fra Wien til [[Linz]]. Et av de siste eksemplarer av disse fartøyene kan ses i [[Regensburg]] som museumsskip.

Fra midten til slutten av det 19. århundre var også en blomstringstid for kjedeskipene. Det dreide seg om spesialkonstruerte dampskip som ved hjelp av et vaiersystem kunne skyve en rekke lektere foran seg. Slike kjedeskip ble først konstruert for strekningen Wien-Bratislava og fra 1891 ved Ybbs og Regensburg.

Gjennom Jernporten ble skipene i det 20. århundre trukket med lokomotiv inntil demningen ble bygget.

==== Skipsfarten i dag ====
Nærmere 100 hotellskip trafikkerer hovedsakelig strekningen mellom [[Passau]], [[Budapest]] og [[Svartehavet]]. I tillegg finnes bl.a. i [[Passau]] i [[Tyskland]] og [[Wachau]] i [[Østerrike]] en rekke skip som gjør dagsutflukter. Strekningen Vidin – Passau trafikkeres av tunglastekatamaranen Khan Asparu.

==== Rettsutviklingen for den internasjonale skipsfarten ====
Opprinnelig var Donau en åpen handelsvei som enhver kunne benytte, men på tross av dette krevde alle nabolandene handelstoll. [[Wienerkongressen]] fra [[1814]] til [[1815]] vedtok regler om fri skipstrafikk i internasjonale farvann. Under [[Parisfreden (1856)|Pariskonferansen]] i 1856 ble disse reglene gjort gjeldende for Donau på strekningen fra [[Sulina (Romania)|Sulina]] til [[Isaccea]]. Samtidig ble [[Den europeiske Donaukommisjonen]] grunnlagt. [[Den internasjonale Donaukommisjonen]] ble opprettet i 1921 med ansvar for strekningen fra [[Braila]] til [[Ulm]]. Begge kommisjonene ble opphevet av Tyskland i [[1940]].

Fredstraktatene 1947 mellom de allierte og Ungarn, Romania og Bulgaria gjentok de tidligere bestemmelser om at skipsfarten på Donau skulle være åpen for alle staters borgere, handelsfartøyer og varer på like fot.<ref>
[http://www.snl.no/Donau/elv_i_Europa SNL]</ref>
I 1948 ble det holdt en konferanse i Beograd, hvor det mot vestmaktenes stemmer ble vedtatt en ny konvensjon. Østerrike og Tyskland var ikke invitert til konferansen. De to Donau-kommisjoner ble erstattet av én ny [[Donaukommisjonen|Donaukommisjon]], som skulle bestå av en representant fra hvert Donau-land. Østerrike ble medlem av kommisjonen i 1960 og Tyskland i 1998.

=== Tømmerfløting ===
I det 18. og 19. århundre tjente Donau som transportvei for tømmer fra [[Böhmerwald]]. Tømmeret ble fløtet fra de böhmiske skogene over Schwarzebergske fløtekanal og inn i [[Grosse Mühl]]. Der ble trevirket trukket opp av elven brakt om bord i fartøyer og deretter transportert til Wien hvor det ble solgt som ved.

=== Fiskerier ===
I middelalderen livnærte befolkningen langs Donau seg på mange steder helt og holdent av fiske. I løpet av 19. og 20. århundre er imidlertid fiskeriet gått sterkt tilbake. I Østerrike blir det i beskjeden grad fisket rundt [[Linz]] og [[Wien]]. Av større betydning er fiskeriene i [[donaudeltaet]].

=== Vinproduksjon ===
[[Fil:Terrassenweingaerten Wachau.jpg|thumb|Vinranker i [[Wachau]], [[Østerrike]]]]
Det vokser vindruer langs Donau fra sør i Tyskland til slettene i Romania.

Tysklands bidrag er noen mindre vingårder i [[Bach an der Donau]]. Derimot har Østerrike en meget betydelig vinproduksjon i [[Wachau]] hvor det hovedsakelig er druesortene [[Grüner Veltliner]], [[Riesling]] og [[Chardonnay]] som anvendes.

I Ungarn blir det produsert vin nesten over alt mellom [[Visegrád]] og landets sørlige grense. Hovedstaden for den ungarske vinen var tidligere [[Vác]]. Under den sosialistiske perioden mistet de tidligere berømte ungarske vinene sterkt sin kvalitet, men etter nittiårene i det 20. århundre opplever den ungarske vinproduksjonen en renessanse.

Hovedtyngden av Serbias vinproduksjon langs Donau finnes i området rundt [[Smederevo]].

Langs den rumenske ruten finnes vinprodusenter særlig i fylket [[Mehedinți]], sørvest i landet, og i [[Murfatlar]], langs [[Donau-Svartehavskanalen]].

På bulgarsk side av Donau finnes vinproduksjon særlig ved [[Svisjtov]] og [[Ruse (by)|Ruse]]<ref>[http://store.bulgarianwine.com/bulgaria.html Hjemmeside BulgarianWine]</ref>

=== Turisme ===
I tillegg til de berømte og severdige høydepunkter langs Donau finnes flere landskaper og naturparker av betydning. Særlig på den øvre strekningen er det rike muligheter for kanopadling. Langs Donau går [[Donauradweg]] – [[sykkelvei]]en langs Donau – som er særlig hyppig trafikkert i [[Tyskland]] og [[Østerrike]].

Cruisetrafikken er også betydelig. I tillegg til strekningen fra Wien til Budapest trafikkerer fartøyer også hele strekningen fra Passau til deltaet og tilbake. I høysesongen finnes over 70 cruiseskip på elven samtidig.

== Donau i kulturen ==
Donau har selvsagt preget kulturen i nabostatene og i området for øvrig. I tillegg til tallrike eventyr og legender har flere kunstnerne latt seg inspirere av elven.

Allerede [[Ovid]] beskriver i [[Tristia]], bok 2, dikt 19 det sterke inntrykket av en tilfrosset Donau. [[Claudio Magris]] og [[Péter Esterházy]] er forfattere fra slutten av det 20. århundre som har interessert seg for elven.

Det er imidlertid i musikken at man finner det meste kjente verk som identifiseres med elven, nemlig valsen «[[An der schönen blauen Donau]]» (norsk: «Ved den vakre blå Donau») av [[Johann Strauss d.y.]] Ungarerne beskriver elven som blond (''a szöke Duna'',{{tr}} norsk: den blonde Donau), mens [[Jules Verne]] vurderte å kalle en av sine [[roman]]er ''Le beau Danube jaune'' (''Den vakre, gule Donau'').<ref>Claudio Magris: ''Donau'' (s. 221), forlaget Press, Oslo 1991, {{ISBN|978-82-7547-324-8}}</ref>
 
Kunstmalerne i [[Donauskolen]] på 1500-tallet hentet inspirasjon fra skogene og åsene langs elven i Tyskland og Østerrike. Bildekunstnerne har også lenge vært oppmerksom på [[Donaukneet]]s vakre omgivelser.

Elven blir besunget i [[Kroatia]]s nasjonalsang «[[Lijepa naša domovino]]».{{tr}}

== «Donau-dagen» ==
[[29. juni]] er «Donau-dagen», som ble feiret for første gang i 2003.<ref>{{Kilde www|url=http://www.danubeday.org|tittel=Danube Day - ICPDR {{!}}|besøksdato=2018-06-28|språk=en|verk=www.danubeday.org}}</ref> Den ble instituert av «Den internasjonale kommisjon til vern av Donau» som minne om underskrivningen av avtalen om Donaus vern den 29. juni 1994.<ref>{{Kilde avis|tittel=Wann ist Tag der Donau? - Tag der Donau ist das nächste mal am Freitag, dem 29. Juni 2018|avis=Welcher Tag ist Heute?|url=https://welcher-tag-ist-heute.org/feiertage/tag-der-donau|besøksdato=2018-06-28|språk=de}}</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Elsbeth Wessel]]. «An der schönen, grauen Donau» I: ''P2-akademiet: I''. NRK, 1997 {{ISBN|82-7118-245-5}}
* [[Péter Esterházy]]. ''Ned ad Donau eller Grevinde Hahn-Hahns blik''. København, 1994 {{ISBN|87-16-14990-4}}
* David Cumming. ''Donau''. Flachs forlag, 1993 {{ISBN|87-89122-79-8}} (''dansk faktabok for barn'')
* [[Claudio Magris]]. ''Donau : en følsom reise fra den store elvens kilder til Svartehavet''. Cappelen, 1991 {{ISBN|82-02-12875-7}}
* [[Vince Sulyok]]. ''Ungarns historie og kultur''. Solum forlag, 1994. {{ISBN|82-560-0910-1}}
* Melanie Haselhorst og Kenneth Dittmann. ''Die Donau.Von Kelheim zum Schwartzen Meer.'' {{ISBN|978-3-89225-586-4}} En guide (tysk) for småbåturister med opplysninger om sluser, liggeplasser etc. Kartskisser for hele strekningen.
* [[Hans Bahlow]]. ''Deutschlands geographische Namenswelt – Etymologisches Lexikon der Fluß- und Ortsnamen alteuropäischer Herkunft''. {{ISBN|3-518-37721-3}}
* Ernst Trost: ''Die Donau. Lebenslauf eines Stromes'' Verlag Frits Molden, Wien – München – Zürich, 1968.
* [[Lothar-Günther Buchheim]]: ''Tage und Nächte steigen asu dem Strom. Eine Donaufahrt.'' Langen Müller in der F.A. Verlag {{ISBN|3-492-23297-3}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www
 |url=http://www.icpdr.org/icpdr-pages/home.htm 
|tittel= {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Språkikon|de|Tysk}} Den internasjonale kommisjonen for beskyttelse av Donau (ICPDR)
 |besøksdato=2009-03-28
 |format=
 |verk=
}}
* {{Kilde www|url=http://www.danube-river.org/site/component/option,com_frontpage/Itemid,1/lang,de/|tittel={{Språkikon|en|Engelsk}} {{Språkikon|de|Tysk}} Donau turistkommisjon|besøksdato=2009-03-28|format=|verk=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20090307083130/http://www.danube-river.org/site/component/option%2Ccom_frontpage/Itemid%2C1/lang%2Cde/|arkivdato=2009-03-07}}

{{Donau}}
{{Portal|Tyskland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Donau| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]