Redigerer Donald Trumps første regjering

{{Infoboks regjering
| flagg = Flag_of_the_United_States.svg
| flagg_omriss = true
| bilde = Donald Trump Cabinet meeting 2017-03-13 01.jpg
| bildetekst = Donald Trumps regjering i mars 2017
| statsoverhode = [[Donald Trump]]
| statsoverhode_tittel = President
| partier = [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]
| type_regjering = [[Flertallsregjering]]
| opposisjonsparti = [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]]
| valg = [[Presidentvalget i USA 2016]]
}}
[[Fil:First Cabinet Meeting of Trump's Administration.jpg|mini]]
'''Donald Trumps første regjering''' var regjeringen til den 45. [[USAs president|presidenten i USA]], [[Donald Trump]]. Han tiltrådte 20. januar 2017 og overtok da fra [[Barack Obamas regjering]] den føderale [[utøvende makt]]en i [[USA]]. Regjeringen avgikk 20. januar 2021.

== Politikk ==
[[Fil:Donald Trump swearing in ceremony.jpg|mini|Trump tas i ed som USAs 45. president]]
I løpet av den første uka undertegnet presidenten seks [[presidentordre]]r som blant annet inkluderte utmeldelse fra [[Parisavtalen]], påbegynnelsen av [[Dakota Access Pipeline]] og en forsterking av grensekontroll, samt oppstart av planlegging av en grensemur langs USAs sørlige grense mot Mexico.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/agenda/story/2017/01/all-trump-executive-actions-000288|tittel=All of Trump’s major executive actions so far|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=25. januar 2017|fornavn=Aidan|etternavn=Quigley|språk=en|verk=Politico - The Agenda|forlag=|sitat=11. Increasing border security measures (January 25) Trump signed an executive order that directed the secretary of homeland security to: Begin planning, designing and constructing a wall along the U.S.-Mexico border, including identify available federal funds and working with Congress for additional funding|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190722164813/https://www.politico.com/agenda/story/2017/01/all-trump-executive-actions-000288|arkivdato=2019-07-22|url-status=live}}</ref> Han varslet også at han tidlig ville omgjøre den nåværende helsereformen ([[PPACA]], «ObamaCare») og at han ville begynne en storstilt utbygging av veier, flyplasser og havner. Splittelse innad i [[Det republikanske parti]] samt sammensetningen i [[Kongressen (USA)|Kongressen]] gjorde disse vedtakene vanskelig å gjennomføre på kort tid. Trumps største gjennomslag kom tidlig der som statsrådene selv kunne gjøre endringene (uten Kongressens samtykke), eller der presidenten alene kunne fjerne enkeltstående reguleringer. I desember 2017 lyktes derimot Trump i å samle partiet i Kongressen til og samle seg om en ny skattereform.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Donald Trump|url=http://snl.no/Donald_Trump|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-07-19|besøksdato=2019-07-22|språk=no|fornavn=Hallvard|etternavn=Notaker|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190508004319/https://snl.no/Donald_Trump|arkivdato=2019-05-08|url-status=live}}</ref> Den nye omfattende skattereformen («Tax Cuts and Jobs Act») reduserte blant annet selskapsskatten fra 35% til 21%.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Are Corporate Tax Cuts Raising Pay? Yes, for Bosses|url=https://www.nytimes.com/2018/01/27/opinion/corporate-tax-cuts-salaries.html|avis=The New York Times|dato=2018-01-27|besøksdato=2019-07-22|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=|etternavn=The Editorial Board|side=|sitat=The Republican tax law has slashed the federal corporate tax rate to 21 percent, from 35 percent.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190627185339/https://www.nytimes.com/2018/01/27/opinion/corporate-tax-cuts-salaries.html|arkivdato=2019-06-27|url-status=live}}</ref>  Personskatten ble også noe redusert.

=== Utenrikspolitikk ===
Utenrikspolitisk sto Trump-regjeringen blant annet for uttrekking av amerikanske soldater fra [[Syria]], tre møter med [[Nord-Korea]]s leder [[Kim Jong-un]] som kan ha gitt noe avspenning, men uten synlige resultater for atomnedrustning, og en begynnende fase på noe som ligner handleskrig med [[Kina]]. Han trakk tidlig i perioden USA ut av [[Parisavtalen]] for reduksjon av klimagassutslipp. Nedrustningsavtaler med Russland har blitt avsluttet, blant annet [[Avtalen om det åpne luftrom]] (Open Skies-avtalen). Han har presset NATO-allierte til å øke forsvarsbudsjettet til 2% av BNP, USA selv bruker 4%.  

På et arrangement i [[Sør-Carolina]] i februar 2024  uttalte Trump at han ikke ville forsvare NATO-land som ikke brukte 2% av nasjonalbudsjettet på forsvar. Han sa han ville oppfordre Russland til å gjøre hva de ville med de som ikke betalte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2024/02/14/trump-nato-allies-00141590|tittel=Trump reiterates to NATO allies: If you don’t pay up, ‘I'm not going to protect you’|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-14|fornavn=Meridith|etternavn=McGraw|språk=en|verk=POLITICO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2024/02/10/politics/trump-russia-nato/index.html|tittel=Trump says he would encourage Russia to ‘do whatever the hell they want’ to any NATO country that doesn’t pay enough {{!}} CNN Politics|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-11|fornavn=Kate|etternavn=Sullivan|språk=en|verk=CNN}}</ref> Eirik Løkke i [[Civita]] uttalte at «Det er ikke Russlands president Putin eller Kinas president Xi Jinping som er den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig. Det er Donald Trump.» <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/76Wrv8|tittel=Eirik Løkke om Donald Trumps Nato-utspill: – Vi snakker her om den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig|besøksdato=2024-02-15|dato=2024-02-11|fornavn=Ola|etternavn=Haram|fornavn2=Alf Bjarne|etternavn2=Johnsen|fornavn3=Ronny|etternavn3=Berg|fornavn4=Eirik|etternavn4=Wichstad|språk=no|verk=VG}}</ref> 

USAs ambassade i Israel ble flyttet fra [[Tel Aviv]], der de fleste land har sine ambassader, til [[Jerusalem]] etter det israelske regimets ønske. Dette var omstridt fordi [[FN]] og de fleste land, inkludert Norge, anser [[Øst-Jerusalem]] som okkupert og annektert område. Trump forsøkte å påvirke andre land til å flytte sine ambassader. 

I 2018 kritiserte han Tyskland for å bli avhengige av energileveranser fra Russland. Trump fremholdt at USA var fast bestemt på å opprettholde uavhengighet fra ekspanderende fremmede makter. Kritikken av Tyskland fremkom under et NATO-møte i juli og under FNs generalforsamling i september, og var knyttet til blant annet gassledningen [[Nord Stream|Nord Stream 2]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump accused Germany of becoming ‘totally dependent’ on Russian energy at the U.N. The Germans just smirked.|url=https://www.washingtonpost.com/world/2018/09/25/trump-accused-germany-becoming-totally-dependent-russian-energy-un-germans-just-smirked/|avis=Washington Post|besøksdato=2023-01-26|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=25. september 2018|sitat=Trump said: “Germany will become totally dependent on Russian energy if it does not immediately change course. Here in the Western Hemisphere, we are committed to maintaining our independence from the encroachment of expansionist foreign powers.”}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Trump lashes Germany over gas pipeline deal, calls it Russia's 'captive'|url=https://www.reuters.com/article/us-nato-summit-pipeline-idUSKBN1K10VI|avis=Reuters|dato=2018-07-11|besøksdato=2023-01-26|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2018/07/13/trump-is-exaggerating-germanys-reliance-on-russia-for-energy.html|tittel=Trump is exaggerating Germany's reliance on Russia for energy|besøksdato=2023-01-26|fornavn=Tom|etternavn=DiChristopher|språk=en|verk=CNBC}}</ref> 

==== Kjøp av Grønland ====
To uker i forkant av at Trump etter planen skulle besøke [[Danmark]] i september 2019 på invitasjon av [[Margrethe II av Danmark|dronning Margrethe]], kunne amerikanske medier avsløre hans interesse for å kjøpe [[Grønland]]. Både Danmarks statsminister [[Mette Frederiksen]] og Grønlands landsstyreformann [[Kim Kielsen]] stilte seg avvisende til et eventuelt tilbud. Frederiksen kalte det absurd at Trump vurderte forsøke kjøpe Grønland fra Danmark, og sa klart fra at Grønland ikke er til salgs og at Grønland er grønlandsk, ikke dansk. Samtidig som Trump offentlig bekreftet sin interesse for å kjøpe Grønland, reagerte han med å avlyse besøket til Danmark og kunngjøre seg krenket over den danske statsministerens respons som han kalte vemmelig.<ref>{{Kilde avis|tittel=Fikk kontant nei til grønlandskjøp. Nå avlyser Donald Trump besøket til Danmark.|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/EWLjeo/Fikk-kontant-nei-til-gronlandskjop-Na-avlyser-Donald-Trump-besoket-til-Danmark/|forfatter=Ingeborg Moe|dato=21. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-22|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190822182811/https://www.aftenposten.no/verden/i/EWLjeo/Fikk-kontant-nei-til-gronlandskjop-Na-avlyser-Donald-Trump-besoket-til-Danmark|arkivdato=2019-08-22|url-status=live}}</ref> I dagene som fulgte gikk Trump til verbale angrep på Danmark. Deriblant kritiserte han Danmark for ikke å oppfylle forpliktelsen om bruk av 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på militære formål<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump hardt ut mot Danmark etter Grønland-avslag: – Bruker altfor lite penger på NATO|avis=Dagbladet|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Xge4LE/Trump-hardt-ut-mot-Danmark-etter-Gronland-avslag--Bruker-altfor-lite-penger-pa-NATO|forfatter=Nina Selbo Torset|dato=22. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190824074103/https://www.aftenposten.no/verden/i/Xge4LE/Trump-hardt-ut-mot-Danmark-etter-Gronland-avslag--Bruker-altfor-lite-penger-pa-NATO|arkivdato=2019-08-24|url-status=live}}</ref>, før han gjorde helomvending etter å ha hatt en samtale med Frederiksen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump snur om Danmark|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/trump-snur-om-danmark/71522807|forfatter=Marthe Ihle, Frode Andresen|dato=24. august 2019|6=|besøksdato=2019-08-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20190824074103/https://www.dagbladet.no/nyheter/trump-snur-om-danmark/71522807|arkivdato=2019-08-24|url-status=live}}</ref>

=== Utnevning av dommere ===
Trump utnevnte over 200 dommere i [[USAs føderale rettsvesen|det føderale rettsvesenet]] i løpet av sin presidentperiode, derav de tre [[USAs høyesterett|høyesterettsdommere]] [[Neil Gorsuch]], [[Brett Kavanaugh]] og [[Amy Coney Barrett]].<ref name=WheelerFriday>{{cite web |first=Russell |last=Wheeler |url=https://www.brookings.edu/blog/fixgov/2020/06/26/trumps-200th-judicial-appointment-less-than-meets-the-eye/ |publisher=[[Brookings Institution]] |work=FixGov |title=Trump's 200th judicial appointment: Less than meets the eye |date=2020-06-26}}</ref><ref name=Hulse>{{cite news |first=Carl |last=Hulse |authorlink=Carl Hulse |url=https://www.nytimes.com/2020/06/24/us/trump-senate-judges-wilson.html |title=With Wilson Confirmation, Trump and Senate Republicans Achieve a Milestone |work=[[The New York Times]] |date=2020-06-24}}</ref><ref name=Barrett>{{cite news |url=https://www.nytimes.com/2020/09/25/us/politics/amy-coney-barrett-supreme-court.html |title=Trump Selects Amy Coney Barrett to Fill Ginsburg's Seat on the Supreme Court |first1=Peter |last1=Baker |author1link=Peter Baker (journalist) |first2=Maggie |last2=Haberman |author2link=Maggie Haberman |date=2020-9-25 |work=[[The New York Times]]}}</ref> Neil Gorsuch ble utnevnt like etter Trumps innsetting i 2017.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2017/04/06/politics/senate-nuclear-option-neil-gorsuch/index.html|tittel=Senate GOP triggers nuclear option on Gorsuch|besøksdato=2019-07-22|forfattere=|dato=7. april 2017|fornavn=Ashley Killough and Ted Barrett|etternavn=CNN|verk=CNN|forlag=|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190629073940/https://www.cnn.com/2017/04/06/politics/senate-nuclear-option-neil-gorsuch/index.html|arkivdato=2019-06-29|url-status=live}}</ref> Embetet hadde da stått ubesatt etter [[Antonin Scalia]]s død i februar 2016. President Obama nominerte [[Merrick Garland]], men Senatet med republikaneren [[Mitch McConnell]] i spissen nektet å behandle saken.<ref name=Caldwell>{{cite news |first=Leigh Ann |last=Caldwell |url=https://www.nbcnews.com/politics/congress/neil-gorsuch-confirmed-supreme-court-after-senate-uses-nuclear-option-n743766 |work=[[NBC News]] |title=Neil Gorsuch Confirmed to Supreme Court After Senate Uses 'Nuclear Option' |date=2020-04-07}}</ref> Amy Coney Barrett ble utnevnt kort tid før presidentvalget i 2020, etter at [[Ruth Bader Ginsburg]] døde i september 2020.<ref>{{Cite news |first=Veronica |last=Rocha |date=2020-10-27 |title=Amy Coney Barrett's Senate confirmation vote |url=https://www.cnn.com/politics/live-news/amy-coney-barrett-senate-confirmation-vote/index.html |access-date=October 27, 2020 |website=[[CNN]]}}</ref> De tre utnevnelsene førte Høyesterett i en konservativ retning: Seks av dommerne var nå utnevnt av presidenter fra Det republikanske partiet, mens tre var utnevnt av presidenter fra Demokratene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/amy-coney-barrett-blir-ny-dommer-i-usas-hoyesterett/s/12-95-3424037661|tittel=Amy Coney Barrett blir ny dommer i USAs høyesterett|utgiver=''Nettavisen''|dato=2020-10-27|besøksdato=2021-1-13}}</ref>

At antall dommere Trump utnevnte ble så høyt som 200, henger sammen med at det var 105 ledige embeter da Trump tiltrådte, da Senatet i perioden 2011–2016 bare godkjente 28 % av de dommerne Obama nominerte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politifact.com/factchecks/2020/oct/02/donald-trump/fact-check-why-barack-obama-failed-fill-over-100-j/|utgiver=Politifact|besøksdato=2021-01-13}}</ref>

=== Riksrett ===
{{utdypende|Riksrettssaken mot Donald Trump i 2020}}
Leder av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] [[Nancy Pelosi]] kunngjorde 24. september 2019 at kammeret kom til å innlede undersøkelser med sikte på en [[Riksrett (USA)|riksrettstiltale]] mot Trump, for påståtte brudd på embedseden og forsøk på å forlede en fremmed nasjon for å sverte en politisk motstander, presidentkandidat [[Joe Biden]].<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2019/09/24/us/politics/democrats-impeachment-trump.html
| tittel=Nancy Pelosi Announces Formal Impeachment Inquiry of Trump
| dato=24. september 2019
| besøksdato=25. september 2019
| utgiver=The New York Times
| forfatter=Nicholas Fandos
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925091324/https://www.nytimes.com/2019/09/24/us/politics/democrats-impeachment-trump.html
| arkivdato=2019-09-25
| url-status=live
}}</ref>
Den 18. desember 2019 besluttet Representantenes hus å tiltale Trump på to punkter. Tiltaleskriftet anklaget Trump for i strid med [[USAs grunnlov|grunnloven]] å ha presset [[Ukraina|ukrainske]] myndigheter til å iverksette etterforskning mot [[Hunter Biden]] for sin egen politiske vinning og for å ha hindret Kongressen i å utøve sin kontrollfunksjon.<ref>{{kilde www
| url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/K328wy/historisk-avstemning-i-kongressen-trump-stilles-for-riksrett
| tittel=Historisk avstemning i Kongressen: Trump stilles for riksrett
| dato=19. desember 2019
| besøksdato=20. desember 2019
| utgiver=[[VG]]
| språk=no-NB
| forfattere=Maria Mikkelsen og Ingrid Hovda Storaas
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191220063331/https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/K328wy/historisk-avstemning-i-kongressen-trump-stilles-for-riksrett
| arkivdato=2019-12-20
| url-status=live
}}</ref> Avstemningen fulgte i store trekk partilinjene, der demokratene stemte for og republikanerne mot tiltalen.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2019/12/18/us/politics/impeachment-vote.html
| tittel=House Votes to Impeach Trump on Abuse of Power and Obstruction of Congress
| dato=18. desember 2019
| besøksdato=19. desember 2019
| utgiver=[[The New York Times]]
| språk=en-US
| forfattere=Michael D. Shear og Peter Baker
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191219015723/https://www.nytimes.com/2019/12/18/us/politics/impeachment-vote.html
| arkivdato=2019-12-19
| url-status=live
}}</ref>

Hovedforhandlingene ble holdt i [[USAs senat|Senatet]] fra 16. januar til 5. februar 2020,<ref name=NYT-01>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/2019/12/19/us/politics/impeachment-trump-senate-trial.html
| tittel=Trump Impeachment Trial in Doubt as Democrats Weigh Withholding Articles
| forfattere=Sheryl Gay Stolberg og Nicholas Fandos
| dato=19. desember 2019
| besøksdato=20. desember 2019
| utgiver=The New York Times
| språk=en-US
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191220055412/https://www.nytimes.com/2019/12/19/us/politics/impeachment-trump-senate-trial.html
| arkivdato=2019-12-20
| url-status=live
}}</ref> og ble i samsvar med USAs grunnlov ledet av [[justitiarius]] [[John Roberts]] i [[USAs høyesterett]]. Avstemningen om skyldspørsmålet fant sted 5. februar 2020, i to runder. I spørsmålet om maktmisbruk stemte 52 senatorer for at Trump ikke var skyldig, mens et mindretall på 48 mente han var skyldig.  Den andre avstemningsrunen dreide seg om Trump har hindret Kongressen i sitt arbeid. Her stemte 53 senatorer for frifinnelse, mens 47 mente han var skyldig. Da ingen av tiltalepunktene oppnådde to tredels flertall, slo høyesterettsjustitiarius Roberts fast at Trump var frifunnet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/donald-trump-frikjent-i-riksrettssaken-1.14891402|tittel=Donald Trump frikjent i riksrettssaken|besøksdato=2020-02-05|dato=2020-02-05|fornavn=Anja|etternavn=Strønen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Samtlige senatorer fra det demokratiske partiet stemte for å fradømme Trump hans embete. Senator [[Mitt Romney]] stemte i spørsmålet om maktmisbruk som den eneste republikanske senator for å fradømme Trump hans embete. I spørsmålet om Trump hadde obstruert kongressens arbeid, stemte Romney med republikanerne, slik at avstemningsresultatet fulgte de partipolitiske skillelinjene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/02/05/politics/senate-impeachment-trial-vote-acquittal/index.html|tittel=Acquitted: Senate finds Trump not guilty of abuse of power, obstruction of justice|besøksdato=2020-02-05|fornavn=Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

=== John Boltons bok ===
[[Fil:President Trump Meets with Active Duty U.S. Service Members Stationed in the United Kingdom (48012357887).jpg|thumb|Sikkerhetsrådgiver [[John Bolton]] (med rødt slips) og Trump (til høyre) under et besøk hos amerikanske styrker i Storbritannia, 2019. {{byline|The White House}}]]
Sommeren 2020 ga [[John Bolton]], tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Trump, ut boken ''The Room Where it Happened.'' Boken solgte {{Formatnum:780000}} eksemplarer den første uken og var så langt den bestselgende boken om Trumps presidentperiode.<ref>https://eu.usatoday.com/story/entertainment/books/2020/07/01/john-boltons-book-hits-no-1-usa-today-best-sellers-list/5355323002/</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/07/01/media/john-bolton-book-best-seller/index.html|tittel=John Bolton's memoir has sold a staggering 780,000 copies in its first week on sale|besøksdato=2020-07-29|fornavn=Brian Stelter, CNN|etternavn=Business|verk=CNN|dato=1. juli 2020}}</ref> Før utgivelsen ble boken undersøkt for graderte opplysninger og Trump forsøkte å stanse utgivelsen. Ifølge Bolton forsøkte Trump å få hjelp av blant andre Kinas leder Xi Jinping til å bli gjenvalgt og Trump skal under et møte ha støttet bruk av interneringsleirer for [[uighurer]] i [[Xinjiang]]. Trump fremstilles i boken som kunnskapsløs blant annet skal han ikke ha vært klar over at Storbritannia har atomvåpen. Bolton avslo å vitne i riksrettsprosessen. Bolton var kjent for å ta grundige, løpende notater mens han arbeidet i det hvite hus.<ref>National security chastiser. ''The Economist'', 20. juni 2020, s. 34.</ref> Bolton beskriver Trump som hevngjerrig også mot avdøde som [[John McCain]]. ''The Guardian'' beskriver boken som den politisk mest skadelige for Trump.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/us-news/2020/jun/21/the-room-where-it-happened-review-john-bolton-donald-trump|tittel=The Room Where It Happened review: John Bolton fires broadside that could sink Trump|besøksdato=2020-07-29|forfattere=|dato=2020-06-21|språk=en|verk=the Guardian|forlag=|sitat=John Bolton’s near-600-page tome is the most damning written account by a Trump administration alumnus, the one that stands to haunt the president come November.}}</ref> Ifølge ''The New York Times'' er Bolton uklar om faktagrunnlaget for riksrettssaken mot Trump.<ref>{{Kilde avis|tittel=In ‘The Room Where It Happened,’ John Bolton Dumps His Notes and Smites His Enemies|url=https://www.nytimes.com/2020/06/17/books/review-room-where-it-happened-john-bolton-memoir.html|avis=The New York Times|dato=2020-06-17|besøksdato=2020-07-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Jennifer|etternavn=Szalai|side=|sitat=As for what Bolton might have said at the trial, his chapter on Ukraine is weird, circuitous and generally confounding. It’s full of his usual small-bore detail, but on the bigger, more pointed questions, the sentences get windy and conspicuously opaque.}}</ref>

=== Covid-19 ===
[[Fil:President Trump Boards Marine One (50437670702).jpg|mini|Donald Trump med [[Tøymunnbind|munnbind]] på vei til presidentens helikopter for å bli flydd til [[Walter Reed National Military Medical Center]] for Covid-19-behandling 2. oktober 2020. Foto: Det hvite hus]]
I desember 2019 ble [[SARS-CoV-2|et nytt koronavirus]] oppdaget i [[Wuhan]] i [[Kina]], som skapte [[Koronaviruspandemien|en pandemi i 2020]]. Trump sa i februar 2020 i et intervju med journalisten [[Bob Woodward]] at [[COVID-19]] var en dødelig og vanskelig sykdom fordi den smittet via luft, men samtidig sa han offentlig at viruset ikke var farligere enn [[influensa]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump deliberately played down virus, Woodward book says|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-54094559|avis=BBC News|dato=2020-09-10|besøksdato=2020-10-16|språk=en-GB}}</ref> I januar og februar fokuserte Trump på de økonomiske og politiske konsekvensene av pandemien, og da aksjemarkedene falt i midten av mars<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/business/2020/mar/09/global-stock-markets-post-biggest-falls-since-2008-financial-crisis|tittel=Global stock markets post biggest falls since 2008 financial crisis|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-03-09|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> hevdet Trump at en vaksine snart ville komme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2020/03/05/coronavirus-trump-vaccine-rhetoric-121796|tittel=Trump gets a fact check on coronavirus vaccines — from his own officials|besøksdato=2020-10-16|språk=en|verk=POLITICO}}</ref> En studie fra Cornell University viste at Trump var den viktigste kilden til feilinformasjon i starten av pandemien.<ref>{{Kilde www|url=https://thehill.com/homenews/administration/519226-study-finds-trump-was-the-largest-driver-of-the-covid-19|tittel=Study finds Trump was 'the largest driver of the COVID-19 misinformation' early in pandemic|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-10-01|fornavn=Justine|etternavn=Coleman|språk=en|verk=TheHill}}</ref>

Trump opprettet 29. januar en egen arbeidsgruppe for COVID-19, og 26. februar overtok [[Mike Pence]] lederrollen for denne gruppen. 31. januar innførte administrasjonen begrensninger på reiser til Kina. 13. mars innførte Trump-administrasjonen reiserestriksjoner for store deler av Europa og erklærte nasjonal nødssituasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/helse/donald-trump/usa/krisehandtering/trump-erklarer-nasjonal-krisetilstand/2-1-773794|tittel=Trump erklærer nasjonal krisetilstand|besøksdato=2023-06-07|dato=2020-03-13|verk=www.dn.no}}</ref>

I begynnelsen av april holdt president Trump daglige pressekonferanser, men fra midten av april sluttet mange medier å dekke disse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} More news outlets are bailing on Trump’s coronavirus briefings|url=https://www.washingtonpost.com/opinions/2020/04/16/more-news-outlets-are-bailing-trumps-coronavirus-briefings/|avis=Washington Post|besøksdato=2020-10-16|issn=0190-8286|språk=en-US|fornavn=Erik|etternavn=Wemple}}</ref> Kort tid etter at Trump nevnte muligheten for å injisere blekemiddel<ref>{{Kilde avis|tittel=Coronavirus: Outcry after Trump suggests injecting disinfectant as treatment|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52407177|avis=BBC News|dato=2020-04-24|besøksdato=2020-10-16|språk=en-GB}}</ref> opphørte de daglige pressekonferansene med presidenten. I mai foreslo Trump å fase ut COVID-19 arbeidsgruppen til fordel for en gruppe som fokuserte på gjenåpning av økonomien, men arbeidsgruppen fortsatte, om enn med mindre hyppige møter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/05/28/politics/donald-trump-coronavirus-task-force/index.html|tittel=As US deaths top 100,000, Trump's coronavirus task force is curtailed|besøksdato=2020-10-16|fornavn=Jim Acosta, Kevin Liptak and Sarah Westwood|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

Anbefalinger om å bruke munnbind mot smitte kom i april 2020, men Trump antydet at å gå med maske var et politisk uttrykk mot ham.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump's dumbfounding refusal to encourage wearing masks|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2020/06/25/trumps-dumbfounding-refusal-encourage-wearing-masks/|etternavn=Blake|fornavn=Aaron|dato=25.06.2020|side=|sitat=}}</ref> I juli 2020 bekjentgjorde Trump at USA ville trekke seg ut av [[WHO]] fra juli 2021.

Trump uttalte 2. oktober at han hadde testet positivt på [[SARS-CoV-2]], og han ble innlagt på sykehus for behandling. 12. oktober testet han negativt igjen<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2020/10/12/trump-tests-negative-for-the-coronavirus-on-consecutive-days-white-house-doctor-says.html|tittel=Trump tests negative for the coronavirus on consecutive days, White House doctor says|besøksdato=2020-10-16|dato=2020-10-12|fornavn=Dan Mangan,Kevin|etternavn=Breuninger|språk=en|verk=CNBC}}</ref> og gjenopptok valgkampen mot [[Joe Biden]].

=== Føderale henrettelser ===
I perioden 1963–2019 hadde tre personer blitt henrettet for føderale forbrytelser etter føderal lovgivning, alle i president George W. Bushs første presidentperiode. En av dem var bomberen fra Oklahoma City, [[Timothy McVeigh]]. Fra 14. juli 2020 til 16. januar 2021 ble 13 personer henrettet for føderale forbrytelser. Fra presidentvalget i 2020 og ut Trumps presidentperiode ble seks personer henrettet for føderale forbrytelser. Det var første gang siden [[Grover Cleveland]] var president i 1889 at det ble foretatt føderale henrettelser i perioden fra presidentvalget og til den avgående presidenten forlot embetet – det som kalles ''lame duck-perioden''.<ref>[https://apnews.com/article/donald-trump-wildlife-coronavirus-pandemic-crime-terre-haute-28e44cc5c026dc16472751bbde0ead50 Trump administration carries out 13th and final execution]. ''AP''. Besøkt 17. januar 2021.</ref><ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/trump-bryter-132-ar-lang-tradisjon-henretter-folk-bare-dager-for-biden-overtar/s/12-95-3424052355 Trump bryter 132 år lang tradisjon - henretter folk bare dager før Biden overtar]. ''Nettavisen. Besøkt 17. januar 2020.</ref>

=== Stormingen av kongressbygningen ===
[[Fil:TrumpRally7.SenatePark.WDC.6January2021 (50809602866).jpg|mini|Trumptilhenger klar til å demonstrere i Washongton, D.C. 6. januar 2021. Plakaten siterer Trumps udokumenterte påstand om massivt valgfusk. {{byline|Elvert Barnes}}]]
{{hoved|Stormingen av den amerikanske kongressen}}
Trump, som fortsatt fornektet fakta når det gjaldt utfallet av presidentvalget og framholdt at valget var «stjålet» og at han var den egentlige vinner, ba sine tilhengere komme til Washington, D.C. 6. januar. Denne datoen skulle begge kamre i Kongressen samles for å godkjenne avstemningen fra [[Valgmannskollegiet i USA|valgmannskollegiet]] etter presidentvalget.<ref>{{Kilde avis|tittel=Congress certifies Joe Biden as president hours after storming of Capitol|url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/06/congress-certify-election-biden-republicans-object|avis=The Guardian|dato=2021-01-07|besøksdato=2021-01-07|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Lauren|etternavn=Gambino|fornavn2=Daniel|etternavn2=Strauss|side=|sitat=The US Congress has certified Joe Biden as the next president of the United States hours after an insurgent mob loyal to Donald Trump stormed the Capitol in what lawmakers condemned as an attempted insurrection aimed at overturning the results of an American election.}}</ref><ref>[https://www.usnews.com/news/top-news/articles/2021-01-06/trump-supporters-crowd-into-washington-to-protest-congress-certifying-bidens-victory Trump Summoned Supporters to 'Wild' Protest, and Told Them to Fight. They Did]. ''[[U.S. News & World Report]]''. Besøkt 7. januar 2021.</ref>

Flere tusen Trump-tilhengere samlet seg, og Trump holdt en tale for dem om formiddagen 6. januar. Trump-tilhengerne gikk opp [[Pennsylvania Avenue]] mot [[United States Capitol|kongressbygningen]], og noen trengte seg inn i bygningen. Kongressen måtte avbryte sitt møte. En av demonstrantene ble skutt, og tre andre døde også, av det som ble oppgitt å være medisinske årsaker. Trump publiserte en video på Twitter der han ba folk må komme seg hjem, mens han fortsatte å hevde at valget var «stjålet». Nærmere sytti demonstranter ble arrestert etter hendelsen. En politimann døde også av skadene. Kongressen fortsatte sitt møte etter at bygningen var ryddet og gjorde det formelle vedtak om at Joe Biden hadde vunnet presidentvalget. Åtte republikanske senatorer og mange representanter i Huset stemte imot fordi de støttet Trumps påstander om at valget var «stjålet». Flere senatorer som tidligere hadde sagt de ville støtte Trump, endret mening etter hendelsen. En av dem, Sør-Carolinas [[Lindsey Graham]], som hadde vært Trumps lojale støttespiller, uttalte at «nok er nok».<ref>[https://www.independent.co.uk/news/world/americas/us-politics/lindsay-graham-trump-capitol-b1783648.html Lindsey Graham says ‘enough is enough,’ tells Trump ‘hell of a ride’ is over]. ''Independent''. Besøkt 8. januar 2021.</ref>

Trump ble utestengt fra [[Facebook]] og [[Twitter]] og flere andre sosiale medier etter stormingen av kongressbygningen.<ref>[https://www.dagbladet.no/nyheter/tidslinja-dette-skjedde/73253543 Angrepet på Kongressen: Tidslinja: Dette skjedde]. ''Dagbladet''. Besøkt 8. januar 2020.</ref> Trump ble sterkt kritisert for sin handlemåte både innad i USA og internasjonalt.<ref>{{Cite web |url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/06/trump-blows-up-us-democracy-the-world-watches-on-in-horror |title=World leaders react with horror to 'disgraceful' storming of US Capitol |website=The Guardian |date=7. januar 2021 |accessdate=2021-1-8}}</ref> Dagen etter, 8. januar 2021, aksepterte Trump at han hadde tapt presidentvalget, og han forsikret at det ville bli en ordnet overgang til det nye presidentskapet den 20. januar.<ref>[https://www.africanews.com/2021/01/07/usa-trump-admits-defeat-after-congress-certifies-biden-s-victory/ USA: Trump Admits Defeat After Congress Certifies Biden’s Victory]. africanews. Besøkt 8. januar 2021.</ref>

===Andre riksrettstiltale===
{{hoved|Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021}}
Representantenes hus vedtok 13. januar å [[Riksrettssaken mot Donald Trump i 2021|innlede riksrett mot Trump]] blant annet på bakgrunn av stormingen av Kongressbygget en uke tidligere. Tiltalen gjelder «inciting an insurrection» (voldelig opprør). Vedtaket ble gjort med 232 mot 197 stemmer. [[Liz Cheney]] og 9 andre republikanere stemte sammen med demokratene for vedtaket. Cheney er datter av tidligere visepresident [[Dick Cheney]] og den tredje mektigste republikaneren i representantenes hus. Liz Cheney uttalte at Trump er ansvarlig for angrepet ved å samle demonstrantene og oppildne dem til å angripe kongressen. Fire republikanere unnlot å være tilstede ved avstemningen. Flere republikanere sa i sine innlegg at Trump var ansvarlig men at det var uklokt med riksrett og gikk istedet inn for gransking og formell kritikk av presidenten. Dette er første gang en amerikansk president har fått en andre riksrettstiltale mot seg. Senatet fungerer som domstol og saken kommer opp etter innsettelsen av Biden når senatet samles.<ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump impeached a second time over mob attack on US Capitol|url=https://www.theguardian.com/us-news/2021/jan/13/trump-impeached-again-president-history-capitol-attack|avis=The Guardian|dato=2021-01-13|besøksdato=2021-01-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Lauren|etternavn=Gambino|side=|sitat=After an emotional day-long debate in the chamber where lawmakers cowered last week as rioters vandalized the Capitol, 10 House Republicans joined Democrats to embrace the constitution’s gravest remedy after vowing to hold Trump to account before he leaves office next week. The sole article of impeachment charges the defeated president with “inciting an insurrection” that led to what the House speaker, Nancy Pelosi, said would be immortalized as a “day of fire” on Capitol Hill.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2021/01/13/takeaways-president-donald-trump-impeachment-house-vote-after-capitol-riot/6655961002/|tittel=5 takeaways as the House impeaches Trump for second time|besøksdato=2021-01-14|forfattere=|dato=13. januar 2021|fornavn=Jeanine|etternavn=Santucci|språk=en-US|verk=USA TODAY|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Donald Trump becomes the first US president to be impeached for a second time – as it happened|fornavn3=Martin|fornavn7=Max|etternavn6=Smith|fornavn6=David|etternavn5=Beckett|fornavn5=Lois|etternavn4=Strauss|fornavn4=Daniel|etternavn3=Belam (earlier)|etternavn2=Greve|url=https://www.theguardian.com/us-news/live/2021/jan/13/donald-trump-impeachment-nancy-pelosi-joe-biden-mike-pence-congress-covid-coronavirus-live-updates|fornavn2=Joan E.|etternavn=Singh (now)|fornavn=Maanvi|språk=en-GB|issn=0261-3077|besøksdato=2021-01-14|dato=2021-01-14|avis=The Guardian|etternavn7=Benwell}}</ref> Dersom Trump blir dømt kan han nektes å stille til valg på nytt.<ref>https://www.aftenposten.no/verden/i/2d925x/trump-er-blitt-stilt-for-riksrett-for-andre-gang-naa-rettes-alle-oeyne</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/OQ6Meq|tittel=Dette vil en riksrettsdom bety for Trump|besøksdato=2021-01-15|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=Ifølge professoren vil Trump også kunne miste flere fordeler som tidligere presidenter har, som reisebudsjett, kontorplasser og pensjon.}}</ref>

Oppslutningen om Trump var på 29 % ifølge tall offentliggjort 15. januar 2021, blant republikanske velgere var oppslutningen 60 %. Samtidig sa 68 % av de spurte at de var misfornøyd med Trump.<ref>{{Kilde www|url=https://www.usatoday.com/story/news/politics/2021/01/15/donald-trump-leaves-white-house-lowest-ever-approval-rating/4173571001/|tittel=Trump leaves White House with his lowest-ever approval rating after Capitol riot, impeachment|besøksdato=2021-01-15|fornavn=Joey|etternavn=Garrison|språk=en-US|verk=USA TODAY}}</ref>

===Vurderinger===
Ekspertvurdering blant amerikanske historikere på området konkluderer som regel med [[Franklin D. Roosevelt]], [[George Washington]] og [[Abraham Lincoln]] blant de mest vellykkede og kompetente. [[Andrew Johnson]], [[Warren G. Harding]] og [[James Buchanan]] rangeres som regel nær bunnen av listen og i en vurdering i 2017 og 2018 kom Trump nederst på listen sammen med disse tre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.sfchronicle.com/opinion/openforum/article/How-Trump-fares-against-our-worst-presidents-ever-15880100.php|tittel=How Trump fares against our worst presidents ever|besøksdato=2021-01-20|dato=2021-01-19|språk=en-US|verk=SFChronicle.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cbsnews.com/pictures/presidents-ranked-from-worst-to-best-presidential-historians-survey-2017/|tittel=Presidents ranked from worst to best|besøksdato=2021-01-20|forfattere=|dato=|språk=en|verk=www.cbsnews.com|forlag=|sitat=How will history judge President Donald Trump? One day, we'll have an answer, thanks to C-SPAN's Presidential Historians Survey. The 2017 version, which polled 91 historians, saw several presidents rise and fall in the rankings. Historians evaluated them based on 10 qualities of presidential leadership, including economic management, international relations, crisis leadership, public persuasion skills and whether they pursued equal justice for all. And of course, President Barack Obama was added to the lineup for the first time this year. Which are ranked as the best presidents?}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://politi.co/2Hw3yVw|tittel=Trump comes in last in expert presidential rankings survey|besøksdato=2021-01-20|forfattere=|dato=19. februar 2018|fornavn=Matthew|etternavn=Nussbaum|språk=en|verk=POLITICO|forlag=|sitat=That was the finding of the 2018 Presidents & Executive Politics Presidential Greatness Survey, released Monday by professors Brandon Rottinghaus of the University of Houston and Justin S. Vaughn of Boise State University. The survey results, ranking American presidents from best to worst, were based on responses from 170 current and recent members of the Presidents and Executive Politics section of the American Political Science Association.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Presidential Ranking Game: Critical Review and Some New Discoveries|publikasjon=Presidential Studies Quarterly|doi=10.1111/j.1741-5705.2012.03966.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1741-5705.2012.03966.x|dato=2012|forfattere=|fornavn=Curt|etternavn=Nichols|via=|serie=2|språk=en|bind=42|hefte=|sider=275–299|issn=1741-5705|besøksdato=2021-01-20|sitat=In the end, while no claim is made that the popular expert surveys used in this study provide a true measure of presidential greatness, it is argued that ranking polls may tell us more than critics admit.}}</ref><ref>Thies, C. F. (2014). Ranking the presidents: Scholars versus the people. ''Academic Questions,'' 27(1), 79-93. DOI 10.1007/s12129-014-9410-y</ref> Det er 95 % sammenfall mellom ekspertvurderinger gjort av konservative og av [[Amerikansk liberalisme|liberale]] historikere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Influence of War and Party System Aging On the Ranking of Presidents|publikasjon=Western Political Quarterly|doi=10.1177/106591298403700307|url=https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/106591298403700307|dato=1984-09-01|fornavn=David C.|etternavn=Nice|serie=3|språk=en|bind=37|sider=443–455|issn=0043-4078|besøksdato=2021-01-20}}</ref>

En meningsmåling utført av [[Fox News]] mot slutten av Trumps embedstid viste at 42 % av velgerne mente at Trump ville bli husket som den verste presidenten noen gang, mens 22 % mente han ville bli husket som en av de største. Til sammenligning mente 17 % at Obama ville bli husket som en av verste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/12/20/politics/trump-presidency-history-analysis/index.html|tittel=Analysis: How voters rank Trump a historically bad president|besøksdato=2021-01-20|fornavn=Analysis by Harry Enten|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>

== Regjeringsmedlemmer ==
=== Visepresident og ministre ===
{| class="wikitable" style="text-align:center"
|-
| colspan="4" style="text-align:left" |
|-
! Departement<br> 
{{small|Dato annonsert}}
! Navn
! Departement<br> 
{{small|Dato annonsert}}
! Navn
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:Seal_of_the_Vice_President_of_the_United_States.svg|75x75pk]] <br>
— <br> 
[[USAs visepresident|Visepresident]] <br> 
''{{small|Annonsert 15. juli 2016<br>Innsatt 20. januar 2017}}''
| style="background:linen;" | [[Fil:Mike_Pence_by_Gage_Skidmore_6.jpg|border|148x148pk]] <br> 
{{small|Tidligere [[Guvernør]] i [[Indiana]]}}<br> 
'''[[Mike Pence]]''' <br> 
{{small|fra [[Indiana]]}}
| style="background:linen;" |  [[Fil:Department_of_state.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs utenriksminister|Utenriksminister]]<br>
{{small|Annonsert 13. mars 2018<br>Innsatt 26. april 2018}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Mike Pompeo CIA headshot.jpg|border|129x129pk]] <br> 
'''[[Mike Pompeo]]''' <br> 
{{small|fra [[Kansas]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfTheTreasury-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs finansminister|Finansminister]]<br> 
{{small|Annonsert 30. november 2016<br>Innsatt 13. februar 2017}} <br>
| style="background:linen;" | [[Fil:Steven_Mnuchin.jpg|border|125x125pk]]<br> 
'''[[Steven Mnuchin]]'''<br>{{small|fra [[California]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:United_States_Department_of_Defense_Seal.svg|75x75pk]]<br>—<br>[[USAs forsvarsminister|Forsvarsminister]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Dr. Mark T. Esper – Secretary of Defense (cropped).jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[Mark Esper]]'''<br> 
{{small|fra [[Virginia]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfJustice-Seal.svg|75x75pk]]<br>—<br>[[USAs justisminister|Justisminister]]
| style="background:linen;" | [[Fil:William Barr (cropped).jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[William Barr]]'''<br> 
{{small|fra [[Virginia]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfTheInterior-Seal.svg|75x75pk]]<br>—<br>[[USAs innenriksminister|Innenriksminister]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Secretary David Bernhardt (cropped).jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[David Bernhardt]]'''<br> 
{{small|fra [[Virginia]]}}
|-
| style="background:linen;"|[[Fil:US-DeptOfAgriculture-Seal2.svg|75x75pk]]<br>—<br>
[[USAs jordbruksminister|Jordbruksminister]]<br>{{small|Annonsert 18. januar 2017<br>Innsatt 25. april 2017}}<br>
| style="background:linen;" | [[Fil:Sonny Perdue headshot.jpg|border|157x157pk]]<br>
{{small|Tidligere guvernør i [[Georgia (USA)|Georgia]]}}<br> 
'''[[Sonny Perdue]]'''<br>
{{small|fra [[Georgia (USA)|Georgia]]}}
| style="background:linen;"| [[Fil:US-DeptOfCommerce-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs handelsminister|Handelsminister]]<br> 
{{small|Annonsert 30. november 2016<br>Innsatt 28. februar 2017}} <br>
| style="background:linen;" | [[Fil:Wilbur Ross headshot.jpg|border|131x131pk]] <br> 
'''[[Wilbur Ross]]''' <br> 
{{small|fra [[Florida]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfLabor-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs arbeidsminister|Arbeidsminister]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Eugene Scalia (cropped).jpg|border|131x131pk]] <br> 
'''[[Eugene Scalia]]''' <br>
{{small|fra [[Virginia]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfHHS-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs helse- og omsorgsminister|Helse- og omsorgsminister]]<br>
{{small|Annonsert 13. november 2017<br>Innsatt 29. januar 2018}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Alex Azar official portrait (cropped).jpg|border|142x142pk]] <br> <br> 
'''[[Alex Azar]]'''<br> 
{{small|fra [[Indiana]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfHUD-Seal.svg|70x70pk]] <br>
— <br>
[[USAs bolig- og byutviklingsminister|Bolig- og byutviklingsminister]] <br> 
{{small|Annonsert 5. desember 2016<br>Innsatt 2. mars 2017}} <br>
| style="background:linen;" | [[Fil:Ben Carson headshot.jpg|135x135pk]] <br> 
'''[[Ben Carson]]''' <br> 
{{small|fra [[Florida]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfTransportation-Seal.svg|73x73pk]] <br>
— <br>
[[USAs transportminister|Transportminister]] <br> 
{{small|Annonsert 29. november 2016<br>Innsatt 31. januar 2017}} <br>
| style="background:linen;" | [[Fil:Elaine Chao official portrait (cropped).jpg|border|140x140pk]] <br> 
{{small|Tidligere [[USAs arbeidsminister|minister]]}}<br> 
'''[[Elaine Chao]]''' <br> 
{{small|fra [[Kentucky]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-DeptOfEnergy-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs energiminister|Energiminster]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Dan Brouillette official photo (cropped).jpg|border|140x140pk]] <br>'''[[Dan Brouillette]]<br>
{{small|fra [[Texas]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Seal of the United States Department of Education.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs utdanningsminister|Utdanningsminister]]<br> 
{{small|Annonsert 23. november 2016<br>Innsatt 7. februar 2017}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Betsy DeVos official portrait (cropped).jpg|border|128x128pk]] <br> 
'''[[Betsy DeVos]]''' <br> 
{{small|fra [[Michigan]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:Seal_of_the_U.S._Department_of_Veterans_Affairs.svg|75x75pk]] <br>
— <br>[[USAs krigsveteranminister|Krigsveteranminister]]<br> {{small|Kunngjort 18. mai 2018<br>Innsatt 30. juli 2018}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Robert Wilkie official portrait (cropped).jpg|border|125x125pk]] <br>'''[[Robert Wilkie]]''' <br> {{small|fra [[Nord-Carolina]]}}
| style="background:linen;" |[[Fil:Seal_of_the_United_States_Department_of_Homeland_Security.svg|75x75pk]] <br>
[[USAs sikkerhetsminister|Sikkerhetsminister]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Chad Wolf official portrait 2017 (cropped).jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[Chad Wolf]]'''<br>{{small|fra [[Virginia]]}}
|-
| colspan="4" style="text-align:left" |

=== Ministernivå-poster ===
<!-- Please do not delete any posts, each are cabinet level positions on the template and should be in this section) -->
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-WhiteHouse-Logo.svg|75x75pk]]<br>—<br>[[Stabssjef i Det hvite hus]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Mark Meadows, Official Portrait, 113th Congress.jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[Mark Meadows]]'''<br>{{small|fra [[North Carolina]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Seal_of_the_United_States_Department_of_State.svg|75x75pk]]<br>—<br>Ambassadør til [[De forente nasjoner]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Kelly Knight Craft.jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[Kelly Craft]]'''
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:Environmental_Protection_Agency_logo.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
Direktør i [[Environmental Protection Agency (USA)|Environmental Protection Agency]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Andrew Wheeler official photo (cropped).jpg|border|125x125pk]]<br>'''[[Andrew Wheeler]]'''<br>{{small|fra [[Virginia]]}}
| style="background:linen;" | [[Fil:US-TradeRepresentative-Seal.svg|75x75pk]]<br>—<br>
Handelsrepresentant<br>{{small|Annonsert 3. januar 2017<br>Innsatt 15. mai 2017}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Robert_Lighthizer_official_Transition_portrait.jpg|border|124x124pk]] <br> 
'''[[Robert Lighthizer]]''' <br> 
{{small|fra [[Ohio]]}}
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-OfficeOfManagementAndBudget-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
Direktør i [[Office of Management and Budget]]
| style="background:linen;" | [[Fil:Russell Vought.jpg|border|124x124pk]] <br> 
'''[[Russell Vought]]'''
| style="background:linen;" |[[Fil:The Office of the Director of National Intelligence.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
[[USAs nasjonale etterretningsdirektør]]
| style="background:linen;" | [[Fil:John Ratcliffe official photo (cropped).jpg|border|124x124pk]] <br> 
'''[[John Ratcliffe]]'''
|-
| style="background:linen;" | [[Fil:US-SmallBusinessAdmin-Seal.svg|75x75pk]] <br>
— <br>
Administrator i<br> 
[[Small Business Administration]] <br> 
{{small|Annonsert 4. april 2019<br>Innsatt 15. januar 2020}}
| style="background:linen;" | [[Fil:Administrator Jovita Carranza portrait (cropped).jpg|border|129x129pk]] <br> 
'''[[Jovita Carranza]]''' <br> 
{{small|fra [[Illinois]]}}
| style="background:linen;" |[[Fil:Seal of the Central Intelligence Agency.svg|75x75pk]] <br>
— <br>Direktør i [[Central Intelligence Agency]]

| style="background:linen;" | [[Fil:Gina Haspel official CIA portrait (cropped).jpg|border|133x133pk]] <br>  <br>'''[[Gina Haspel]]'''<br> 
{{small|fra [[Kentucky]]}}
|- <!-- DO NOT ADD ANY OTHER POSITIONS, THIS IS CABINET-LEVEL POSITIONS ONLY. WHITE HOUSE COUNSELOR, NATIONAL SECURITY ADVISOR, ETC. ARE NOT CABINET-LEVEL POSITIONS -->
| colspan="2" | {{small|Kilde: [[National Public Radio|NPR]]<ref name=npr-chart>{{cite news |url=http://www.npr.org/2016/11/18/502575561/chart-whos-who-in-the-future-trump-administration |title=CHART: Who's Who In The Future Trump Administration |publisher=[[National Public Radio]] |date=25. november 2016 |access-date=November 25, 2016}}</ref>}}
| colspan="2" |
|}

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Barack Obamas regjering]]|Hva=[[USAs regjering]]|Startår=[[2017]]|Sluttår=[[2021]]|Etterfølger=[[Joe Bidens regjering]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:USAs regjeringer]]
[[Kategori:Etableringer i 2017]]
[[Kategori:2017 i USA]]
[[Kategori:Politikk i 2017]]
[[Kategori:Opphør i 2021]]