Redigerer Donald Dunn

{{Infoboks musiker}}
'''Donald V. «Duck» Dunn''' (født [[24. november]] [[1941]] i [[Memphis]], [[Tennessee]], død [[13. mai]] [[2012]] i [[Tokyo]], Japan<ref>http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-18049583 Booker T bassist Donald Dunn dies in Tokyo aged 70</ref>) var en [[USA|amerikansk]] [[bassist]], [[låtskriver]] og [[plateprodusent]]. Dunn var kjent som medlem av  [[Booker T. & the M.G.'s]] og som [[studiomusiker]] for [[Stax Records]], samt som medlem av [[The Blues Brothers|Blues Brothers-bandet]]. 

Han var med på innspillinger med artister som blant andre [[Otis Redding]], [[Wilson Pickett]], [[Isaac Hayes]], [[Albert King]], [[Bill Withers]], [[Elvis Presley]] og mange andre.

Noen av de mest kjente innspillingene han var med på er «[[In The Midnight Hour|In the Midnight Hour]]» med [[Wilson Pickett]] (1965), «[[Hold On I’m Coming|Hold On, I’m Coming»]] [[Sam & Dave]] (1966), «[[(Sittin’ On) The Dock of the Bay|Sitting on the Dock of the Bay»]] Otis Redding (1968), «[[Ain't No Sunshine|Ain't No Sunshine»]] Bill Withers (1971) og «[[Sailing|Sailing»]] [[Rod Stewart]] (1975).

I 1992 ble han innlemmet i [[Rock and Roll Hall of Fame]] som medlem av Booker T. & the M.G.'s. Han er rangert som nummer 40 på [[Bass Player magazine|Bass Player magazines]] liste over "The 100 Greatest Bass Players of All Time" og som nummer 15 på [[Rolling Stone]] sin liste The 50 Greatest Bassists of All Time.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-lists/50-greatest-bassists-of-all-time-1003022/|tittel=The 50 Greatest Bassists of All Time|besøksdato=2022-08-13|dato=2020-07-01|fornavn=Jonathan Bernstein,David Browne,Jon Dolan,Brenna Ehrlich,David Fear,Jon Freeman,Andy Greene,Kory Grow,Elias Leight,Angie Martoccio,Jason Newman,Rob Sheffield,Hank Shteamer,Simon|etternavn=Vozick-Levinson|fornavn2=Jonathan|etternavn2=Bernstein|fornavn3=David|etternavn3=Browne|fornavn4=Jon|etternavn4=Dolan|fornavn5=Brenna|etternavn5=Ehrlich|fornavn6=David|etternavn6=Fear|fornavn7=Jon|etternavn7=Freeman|fornavn8=Andy|etternavn8=Greene|fornavn9=Kory|etternavn9=Grow|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref>

== Karriere ==
Han startet musikerkarrieren i lokale band, blant annet i The Royal Spades sammen med sin barndomsvenn og senere bandkollega i Booker T. & the M.G.'s, [[Steve Cropper]]. Bandet skiftet navn til The Mar-Keys, og fikk platekontrakt med [[Stax Records]]. De fikk en hit med låten «Last Night», men i 1962 ble gruppen oppløst. Dunn ble så med i storbandet til Ben Branch, før han i 1965 ble med i Booker T. & the M.G.'s. 

Høsten 1970 ble Booker T. & the M.G.'s oppløst da både [[Booker T. Jones]] og Steve Cropper fikk nok av Stax Records og sluttet i bandet. Dunn og trommeslager [[Al Jackson jr.]] fikk med seg Bobby Manuel og Carson Whitsett, og fortsatte å spille sammen som The MG's. De ga ut albumet ''The MG's'' i 1973, men bandet ble snart oppløst grunnet manglende suksess. 

I september 1975 hadde Dunn, Jones, Cropper og Jackson samtaler om en planlagt gjenforening av Booker T. & the M.G.'s. Planene fikk en brå slutt da Jackson ble myrdet 1. oktober 1975. Men bandet «gjennoppsto» for en kort tid da Dunne, Jones og Cropper fikk med seg Willie Hall på trommer på albumet ''Universal Language'' i 1977. 

I 1973 hadde Dunn også jobbet med Elvis Presley på album ''[[Raised on Rock/For Ol’ Times Sake|Raised on Rock]].'' 

I 1980 var både Dunn og Cropper med i filmen ''[[The Blues Brothers]]'', der de spilte seg selv. De spilte også i Blues Brothers-bandet under en rekke turneer i løpet av [[1980-tallet|1980-]] og [[1990-tallet]]. Donald «Duck» Dunn har også spilt sammen med artister som [[Muddy Waters]], [[Neil Young]], [[Jerry Lee Lewis]], [[Eric Clapton]] (også under konserten i [[Liste over artister som har spilt i Drammenshallen|Drammenshallen]] i 1985), [[Tom Petty]], [[Creedence Clearwater Revival]], [[Rod Stewart]], [[Bob Dylan]], [[Roy Buchanan]] og [[Freddie King]]. Han spilte for eksempel bass på  [[Stevie Nicks]] og Tom Petty «[[Stop Draggin’ My Heart Around|Stop Draggin’ My Heart Around»]], fra Nicks debutalbum ''[[Bella Donna (album)|Bella Donna]].''

Dunn var bassist i Eric Claptons band under Claptons opptreden på [[Live Aid]] i 1985. Dunn spilte seg selv i [[The Blues Brothers]] (1980), hvor han hadde den berømte replikken: "We had a band powerful enough to turn goat piss into gasoline!" (Vi hadde et band som var kraftig nok til å gjøre geitepiss til bensin!) og ble ofte vist når han røyke pipe mens han spilte. Han dukket opp i 1998-oppfølgeren, [[Blues Brothers 2000]], og spilte seg selv igjen.

Dunn var igjen medlem av Booker T. & the M.G.'s etter at bandet ble gjenforent i 1994, og var også med i Blues Brothers-bandet. Dunn & the MGs var "husband" for [[Bob Dylan|Bob Dylans]] under konserten som feiret Dylans 30-årsjubileum i musikkbransjen, på [[Madison Square Garden]]. Her spilte han med Dylan, [[George Harrison]], Eric Clapton, Tom Petty, [[Stevie Wonder]], [[Sinéad O’Connor|Sinéad O'Connor]], [[Eddie Vedder]] og [[Neil Young]]. I juni 2004 var Dunn med i husbandet under Eric Claptons Crossroads Guitar.

Donald Dunn døde 13. mai 2012 under en turne i [[Japan]]. Dunn hadde spilt fem dobbelt konserter sammen med Steve Cropper og [[Eddie Floyd]] på Blue Note nattklubb i [[Tokyo]], som en del av en turne i Japan.<ref>{{Kilde www|url=http://www.washingtonpost.com/world/asia_pacific/bass-player-donald-duck-dunn-of-booker-t-and-the-mgs-dies-in-tokyo/2012/05/13/gIQAprexLU_story.html|tittel=Legendary bass player ‘Duck’ Dunn of Booker T. and the MGs dies in Tokyo at age 70 - The Washington Post|besøksdato=2022-08-14|dato=2012-05-14|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-05-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120515135957/http://www.washingtonpost.com/world/asia_pacific/bass-player-donald-duck-dunn-of-booker-t-and-the-mgs-dies-in-tokyo/2012/05/13/gIQAprexLU_story.html|url-status=unfit}}</ref>
== Diskografi ==
{{Utdypende artikkel|Donald Dunns diskografi}} 
'''Med Booker T. & the M.G.'s'''
* 1966: ''And Now!''
* 1966: ''In the Christmas Spirit''
* 1967: ''Hip Hug-Her''
* 1968: ''Back to Back'' (konsertalbum)
* 1968: ''Doin' Our Thing''
* 1968: ''Soul Limbo''
* 1969: ''Uptight'' (soundtrack)
* 1969: ''The Booker T Set''
* 1970: ''McLemore Avenue''
* 1971: ''Melting Pot''
* 1973: ''The MG's'' (utgitt som The MG's)
* 1977: ''Universal Language''
* 1994: ''That's The Way It Should Be''

== Filmografi ==
* 1980 ''[[The Blues Brothers]]''
* 1998 ''[[Blues Brothers 2000]]''

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Dunn, Donald Duck}}
[[Kategori:Bassister fra USA]]
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Plateprodusenter fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)]]
[[Kategori:Studiomusikere fra USA]]
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Memphis]]