Redigerer Domus

[[Fil:Domus romana.png|miniatyr|Figur 1. Skjematisk fremstilling av romersk domus. Se artikkeltekst for ordforklaring|alt=]]
[[Fil:Vettii2 modified.jpg|miniatyr|Rekonstruert peristylium i Pompeii{{byline|Patricio Lorente}}]]
[[Fil:Reconstructed wall painting, Gallo-Roman Museum of Tongeren, Belgium (27365694730).jpg|miniatyr|Rekonstruert veggmaleri, Gallo-Roman Museum of Tongeren, Belgia{{byline|Carole Raddato}}]]
'''Domus,''' også kalt '''atriumhus''', var énfamiliehus for overklassen i [[Romerriket]]s byer. Mens domus var for de velstående byborgerne, bodde de mindre bemidlede tett i dårlig bygde leiegårder, [[Insula (bygning)|insulae]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.khanacademy.org/humanities/ancient-art-civilizations/roman/x7e914f5b:beginner-guides-to-roman-architecture/a/roman-domestic-architecture-insula|tittel=Roman domestic architecture (insula)|besøksdato=2021-02-15|språk=nb|verk=Khan Academy}}</ref> Overklassen hadde gjerne en [[Romersk villa|villa]], et stort boliganlegg på landet, i tillegg til sitt byhus.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khanacademy.org/humanities/ancient-art-civilizations/roman/x7e914f5b:beginner-guides-to-roman-architecture/a/roman-domestic-architecture-villa|tittel=Roman domestic architecture (villa)|besøksdato=2021-02-15|språk=nb|verk=Khan Academy}}</ref> 

Overklassens boliger var ikke bare en privat sfære, de var også stedet for forretningstransaksjoner. Boligen hadde to hovedavdelinger, den offentlige delen av huset, ''pars urbana'', og den private delen, ''pars rustica.'' Kunder og forretningsforbindelser ventet i ''atrium'', som var hovedrommet i den offentlige delen av huset, og hadde sine møter med husets herre, ''pater familias,'' i hans arbeidsrom, ''tablinum''. På grunn av den offentlige funksjonen, var det lagt vekt på utsmykking med marmor og veggmalerier i [[atrium]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.metmuseum.org/toah/hd/hous/hd_hous.htm|besøksdato=2019-02-03|verk=www.metmuseum.org}}</ref> Bortenfor tablinum lå den private delen av huset, ofte organisert rundt ''peristylium''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.khanacademy.org/humanities/ancient-art-civilizations/roman/x7e914f5b:beginner-guides-to-roman-architecture/a/roman-domestic-architecture-domus|tittel=Roman domestic architecture (domus)|besøksdato=2021-02-15|språk=nb|verk=Khan Academy}}</ref> Både rundt atriet og peristylium lå det flere mindre værelser. Den romerske forfatter, arkitekt og ingeniør [[Vitruvius]] har i sitt store verk ''[[De architectura]], bok VI'' beskrevet en harmonisk og funksjonell organisering og dimensjonering av domus.<ref>{{Kilde www|url=http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Vitruvius/6*.html#3|tittel=de Architectura, Book VI|besøksdato=2019-02-03|forfattere=Marcus Vitruvius Pollio|dato=|verk=penelope.uchicago.edu|forlag=|sitat=|kommentar=engelsk oversettelse av bok VI}}</ref>

Hustypen er påvirket av [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] privathus, men mens det greske huset hadde en funksjonell, men ikke strikt plassering av rom rundt en indre gård, er den italiske bybolig, domus, strengt aksialt organisert, på samme måte som italiske templer, byplaner og festninger. I domus lå hovedrommene, atrium og peristylum langs en midtakse.<ref>L'Orange (1978), s. 171</ref>  

Under vulkanen Vesuvs store utbrudd i år 79, ble byene [[Herculaneum]], [[Pompeii]] og [[Stabiae]] begravet under lava og aske. På 1700-tallet begynte utgravningene av disse oldtidsbyene. Funnene fortalte en hel del om den romerske domus.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Weidemann, Einar | utgivelsesår = 1989 | tittel = Antikken i perspektiv | isbn = 8203130305 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010208166 | side = }}</ref> 

== Værelser og arkitekturelementer ==
Tallene viser til tallene på figur 1:

# ostium
# vestibulum (fauces), inngangshallen. Vestibulum var ikke vanlig i små hus. I større bolighus kunne det være butikker og andre utleierom i første etasje, ut mot gaten. Vestibulum gikk da, foran disse, langs hele fasaden.
# fauces, hadde omtrent samme funksjon som vestibulum, men lå lengre inne i huset og førte fra en del av huset til en annen, som en korridor
# tabernae, butikker, utleid av domus' eier
# atrium, den viktigste del av domus. Her ble gjester og andre besøkende mottatt. Taket hadde en kvadratisk eller rektangulær åpning i midten. Taket skrådde gjerne ned mot åpningen. Her kunne regnvann komme inn og fylle impluvium (se nedenfor)
# compluvium, takåpningen over atrium
# impluvium, grunt basseng som samlet opp regnvann. [[Drenering]] av bassenget foregikk ned i en undergrunnssisterne
# tablinum, kontorareal for husets herre, dominus. Tablinum lå sentralt i huset, mellom atrium og peristylium, så dominus hadde full oversikt.
# triclinium, spiserom
# alae, åpne rom, eller alkover på hver side av atrium.
# cubiculum, soverom
# culina, kjøkken
# posticum, tjenerinngang
# peristylium
# piscina
# exedra

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = L'Orange, H.P. | utgivelsesår = 1978 | tittel = Oldtidens bygningsverden | isbn = 8209016679 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092608171 |}}
* {{Bok|tittel=On Architecture, book VI|etternavn=Pollio|fornavn=Marcus Vitruvius|kommentar=Oversettelse av de Architectura, libri decem|språk=en}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

* [https://www.khanacademy.org/humanities/ancient-art-civilizations/roman/x7e914f5b:beginner-guides-to-roman-architecture/a/roman-domestic-architecture-domus Khan Academy: Roman domestic architecture (domus)]  Besøkt 15. februar 2021

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke bygninger i Romerriket]]