Redigerer Dombås stasjon

{{Infoboks jernbanestasjon
| stasjonsnummer = 0747.000
| bilde = Dombaas railway station.jpg
| bildetekst = Dombås stasjon 2006
| sted = [[Dombås]]
| kommune = [[Dovre]]
| linje = [[Dovrebanen]] og [[Raumabanen]]
| distanse = 343,04
| høyde = 659
| arkitekt = [[Arnstein Arneberg]], [[Gudmund Hoel]], [[Bjarne Friis Baastad]], [[Arvid Sundby]]
| åpnet = [[1913]]
| rehabilitert = [[1941]] og [[1956]]
| plattformer = 3
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[SJ Norge]], [[Vy]]
| ruter = {{Jbikon/Norge|F6}}<br />{{Jbikon/Norge|RE10}}{{Jbikon/Norge|R65}}
| posisjonskart = Innlandet
| breddegrad = 62.069709
| lengdegrad = 9.126034
| koordinatregion = NO-05
}}
[[Fil:Dombås Station.jpg|thumb|Dombås hadde en stasjonsbygning tegnet av [[Arnstein Arneberg]] som brant under krigen.{{foto|Anders Beer Wilse}}]]
{{Dombås sporplan}}
'''Dombås stasjon''' er en jernbanestasjon på [[Dovrebanen]] og endestasjon for [[Raumabanen]]. Stasjonen ligger ved tettstedet [[Dombås]] i [[Dovre|Dovre kommune]] i [[Innlandet]] og åpnet i [[1913]] da Dovrebanens strekning fra [[Otta stasjon|Otta]] sto ferdig. I 1921 ble Raumabanen åpnet til Bjorli og samme år ble Dovrebanen åpnet til Trondheim. Stasjonen ligger 659 meter over havet. Fra Dombås stasjon til [[Oslo S]] er det 343,04&nbsp;kilometer og til [[Trondheim S]] 209,83 kilometer.

== Trafikk på stasjonen ==
Dombås er en viktig mellomstasjon på Dovrebanen, og alle tog mellom Oslo og Trondheim stopper på stasjonen. Dombås er også endestasjon for Raumabanen fra Åndalsnes. Stasjonen har flere togspor, noe som gjør det mulig å krysse lange tog. 

== Stasjonsbygninger ==
===Første stasjonsbygning (1913) ===
Den opprinnelige stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt [[Arnstein Arneberg]] og åpnet i 1913. Bygningen var en toetasjes trebygning i samme nasjonalromantiske stil som flere av Arnebergs andre stasjoner langs strekningen Otta-Dombås, for eksempel [[Brennhaug stasjon]]. 

På stasjonstomten var det et stillverkshus, et frittstående godshus, et stort vanntårn i mur og en seksspors lokstall. Sør for stasjonsbygningen sto et stort privétbygg og en kiosk tegnet av [[Erik Glosimodt]]. Bygningen hadde restaurant som var drevet av [[Norsk Spisevognselskap]]. Stasjonen brant ned og ble revet etter at Dombås ble bombet i april 1940. Mens kampene foregikk var det et provisorisk stasjonskontor i jernbanetunnelen. Godshuset, to funksjonærboliger og flere jernbanevogner ble ødelagt under bombingen.

=== Andre stasjonsbygning (1941) ===
Etter at den opprinnelige bygningen brant ned, ble det reist en ny stasjonsbygning i 1941. Arkitekter var [[Gudmund Hoel]] og [[Bjarne Friis Baastad]]. Bygningen hadde to etasjer, kjeller med publikumstoaletter og en sidebygning med godsrom. I første etasje var det venterom, restaurant med kjøkke og kontorer for togekspedisjonen, telegrafistene og stasjonsmesteren. I bygningen var det også en kiosk. I andre etasje var det leilighet for stasjonsmesteren og overnattingsrom for personalet. 

Bygningen var reist i teglstein og blokker av siporex (lettbetong). Yttermuren var pusset. Taket var valmet og tekt med skifer og sinkplater.<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret | redaktør=Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1981| tittel= Bygningsregistrering Hamar distrikt. Eidsvoll-Dombåsbanen 2.| utgivelsessted= Oslo | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/156453/12TU00178_red.pdf?sequence=3&isAllowed=y}} </ref> 

I 1956 ble stasjonen utvidet med et tilbygg for restauranten i sør, venterommet ble gjort større og nye trapper ble bygd til toalettene i kjelleren. Arkitekt bak utvidelsen var [[Arvid Sundby]]. Senere ble et rom for sikringsanlegget innredet i andre etasje. Kiosken og restauranten ble lagt ned før 1980-tallet, og tilbygget sto tomt inntil det ble bygd om til lokaler for baneavdelingen rundt 2008. 

NSB Bygningsregistring omtalte i 1981 stasjonsbygningen som av middels verneverdi, og den er ikke vernet eller fredet.

=== Lokstallen (1912) ===
Lokstallen ble ikke skadet under bombingen i 1940. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arne Aamodt| utgivelsesår = 1972 | tittel = Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052608055 }}</ref> <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Egil Ulateig | utgivelsesår = 1998 | tittel = Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998 | isbn = 8299469503 | utgivelsessted = Dombås | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204004}}</ref> 

Lokstallen var tegnet av arkitekt [[Harald Kaas]] og reist i betongmur med grå puss i [[1912]]. Den hadde fire spor i stallen og to spor inn til banemesterens verksted og lager. Senere tilbygg var hvilerom for personalet (1932) og garderober, spiserom og tre overnattingsrom (1948). Samme år ble en traktorstall bygd ved siden av lokstallen. Utvidelsene var tegnet av Gudmund Hoel og [[Jens Flor]]. 

Lokstallen ble revet i 2019. <ref>{{Kilde www|url = https://www.gd.no/historisk-jernbanebygning-rives-for-tre-millioner-kroner/s/5-18-1012999|tittel = Historisk jernbanebygning rives for tre millioner kroner|besøksdato = 2024-05-26|utgiver =www.gd.no|dato = 8. november 2019}}</ref>

=== Stasjonsbyen Dombås ===
På stasjonen var det også en rekke mindre bygninger, blant annet smie (1936), overnattingsbolig og banemesterkontor (1950), elektrokontor (1947), to velferdshus (1942 og 1943 (revet 1981)) og elektrolager og verksted (1968). Utenfor stasjonsområdet ble det bygget flere vokterboliger (1920-tallet) og seks funksjonærboliger (1960-tallet).

{{Rf-transport-start}}
{{Rf-transport|tittel=Bane NOR}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Dovrebanen|forrige=Fokstua|neste=Dovre}}
{{Rf-linje|system=Bane NOR|linje=Raumabanen|forrige=Lesja|notis1=nedlagt: [[Bottheim stoppested|Bottheim]]}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Fjerntrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=F6|forrige=Hjerkinn|neste=Dovre}}
{{Rf-transport-neste|tittel=Regionaltrafikk}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=RE10|neste=Dovre|type=a|notismidt=ett daglig togpar}}
{{Rf-linje|system=NSB|linje=R65|forrige=Lesja}}
{{Slutt boks}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Stortinget| utgivelsesår= 1908 | tittel=Stortingstidende. Forhandlinger i Stortinget. Efterm. 9. juli. Ang. nye jernbaneanlæg - Raumabanen | utgivelsessted= Kristiania | side= 2875-2883 | url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1908&paid=7&wid=a&psid=DIVL794&pgid=b_1208&s=True}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1912 | tittel=St.prp. nr. 126 (1912). Om plan for Raumabanen m.v.| utgivelsessted= Kristiania| url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1912&paid=2&wid=b&psid=DIVL957&pgid=b_1139&s=True}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Arbeidsdepartementet| utgivelsesår= 1915 | tittel=St.prp. nr. 105 (1915). Om plan med overslag for Raumabanen m.v. | utgivelsessted= Kristiania| url= https://www.stortinget.no/no/Saker-og-jernbaneænpublikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1915&paid=2&wid=b&psid=DIVL271}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner|redaktør= O. Høgslund | utgivelsesår= 1924 | tittel= Raumabanen. Utgitt til banens åpning den 29. november 1924 | utgivelsessted= Kristiania| url= https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071608129}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner| utgivelsesår= 1958 | tittel= Sluttrapport fra Raumabanen – jernbaneanlegget Dombås–Åndalsnes – Åpnet for trafikk 29.11.1924 | utgivelsessted= Oslo | side=63-99| url= http://hdl.handle.net/11250/2374202}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Arne Aamodt| utgivelsesår = 1972 | tittel = Norges Statsbaner i tiden 1940-45: kortfattet historikk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052608055 }}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= NSB Arkitektkontoret | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1988 | tittel= Bygningsregistrering: Hamar distrikt: Raumabanen | utgivelsessted= Oslo | side=74–87 | url=http://hdl.handle.net/11250/156451}}
*{{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann/Øistein Mangset | utgivelsesår= 1993| tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Revidert opptrykk 1993| utgivelsessted= Oslo| url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norsk Reiseinformasjon | utgivelsesår= 1997 | tittel= Rutebok for Norge | utgivelsessted=Oslo |side= 567 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/283591/Rutebok%20for%20Norge%201-97%20%205-1-1997_7-6-1997.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Norges Statsbaner og Riksantikvaren | redaktør= Eivind Hartmann og Øistein Mangset| utgivelsesår= 1997 | tittel= Verneplan for jernbanebygninger. Oppdatert mai 1997 | utgivelsessted= Oslo |side=29 | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/bitstream/handle/11250/155059/09TU00784_ocr_red.pdf?sequence=1&isAllowed=y}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Egil Ulateig | utgivelsesår = 1998 | tittel = Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948–1998 | isbn = 8299469503 | utgivelsessted = Dombås | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011204004}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | utgivelsesår= 2004| tittel= Banedata 2004 | utgivelsessted= Hamar/Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=94–97 | isbn=82-90286-28-7 | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010#97}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Bane Nor| utgivelsesår= 2023 | tittel= Nasjonal Signalplan 2023| utgivelsessted=Oslo| side=6 | url=https://www.banenor.no/contentassets/6c4adecaa39541b7acc39389ae122de3/nasjonal-signalplan-2023.pdf}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Stasjonsinfo|Dombås|Dovrebanen|Gudbrandsdalsbanen|Raumabanen}}
* [http://dovrebanen.com/?page_id=114 Jernbanehistorisk forening om Dombås stasjon]

{{PtogNorge-F6}}{{PtogNorge-RE10}}{{PtogNorge-R65}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner på Dovrebanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner på Raumabanen]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner i Oppland]]
[[Kategori:Dombås]]
[[Kategori:Jernbanestasjoner åpnet i 1913]]
[[Kategori:1913 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Dovre]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Arnstein Arneberg]]
[[Kategori:Gudmund Hoel]]
[[Kategori:Bjarne Friis Baastad]]
[[Kategori:Arvid Sundby]]