Redigerer Dom

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{andrebetydninger3|Dom|DOM}}
En '''dom''' er en [[Jus|rettslig]] avgjørelse som treffes av en [[domstol]]. I [[straffesak]]er vil dommen fastsette om den tiltalte er skyldig eller ikke, samt hvilken [[straff]] han eventuelt skal idømmes. I [[Tvistemål|sivile saker]] vil dommen slå fast rettstilstanden mellom partene. Man skiller her mellom to former for dommer: [[fastsettelsesdom]] som ikke gjør mer enn å fastslå rettsforholdet, og [[fullbyrdelsesdom]] som kan fastsette en plikt for den ene parten overfor den andre.

Også andre [[tvisteløsningsorgan]]er avsier noen ganger avgjørelser som omtales som dom, og bakgrunnen for dette er da vanligvis at denne avgjørelsen vil ha samme virkning som en dom avsagt av domstolene. Det er imidlertid mer vanlig at andre betegnelser brukes om avgjørelser avsagt av slike organer, f.eks. [[kjennelse]], beslutning eller [[vedtak]].

== Terminologi ==

Innholdet av begrepet varierer fra språk til språk, og utfra hvilket rettssystem man befinner seg innenfor. I norsk rett er utgangspunktet at avgjørelser som angår sakens realitet (sakens [[materiell]]e spørsmål) avsies ved dom, mens [[prosess (jus)|prosess]]uelle spørsmål avgjøres ved en såkalt [[kjennelse]]. Det er imidlertid enkelte unntak fra dette utgangspunktet; blant annet er det visse realitetsavgjørelser som avgjøres ved kjennelse, og visse prosessuelle avgjørelser av mindre viktig karakter avsies ved såkalt [[beslutning]]. Når de forskjellige avgjørelsesformene skal brukes er detaljert regulert i lovverket. Den praktiske forskjellen er at det stilles noe strengere krav til begrunnelsen for dommer enn for kjennelser.

Innen [[Storbritannia|britisk]] og [[USA|amerikansk]] rett deles dette inn på en annen måte. Her benevnes avgjørelser i [[straffesak]]er som «sentence», mens avgjørelser i [[Tvistemål|sivile saker]] benevnes «judgment». Tysk rett har et lignende skille mellom ''Entscheidung'' og ''Urteil''.

== Ankemulighet ==

Som nevnt ovenfor kan dommer normalt være gjenstand for anke. Er ankefristen utløpt, eller er dom avsagt i [[Høyesterett]], vil dommen være [[rettskraft]]ig. Er det fastsatt en forpliktelse for en av partene i dommen (f.eks. å betale et pengebeløp), og denne ikke innfris, vil dommen tjene som [[tvangsgrunnlag]], slik at forpliktelsen kan [[Tvangsfullbyrdelse|tvangsfullbyrdes]] ved hjelp av [[namsmyndighet]]ene.

== Domsgrunner og rettskildevekt ==

Loven stiller opp visse krav til hvordan en dom skal begrunnes. Dommens begrunnelse omtales gjerne som ''domsgrunner'' eller ''domspremisser'', og disse består alltid av et [[ratio decidendi]], uttalelser som har vært nødvendig for resultatet retten har kommet til. I visse tilfeller inneholder de også såkalt [[obiter dicta]], uttalelser som ikke var nødvendige for resultatet, men som kan ha vært oppe under partenes [[prosedyre (jus)|prosedyre]], og som retten så et behov for å avklare for fremtiden. [[Rettskildelære|Rettskildevekten]] av domspremissene vil til en viss grad komme an på hvilken av disse kategoriene de faller i, ettersom ratio decidendi som alminnelig regel vil være mer gjennomtenkt enn obiter dicta. 

Hvor stor vekt en dom skal tillegges i senere rettsanvendelse vil ellers i stor grad komme an på om premissene er vel gjennomtenkt, om dommen er enstemmig, samt hvor gammel den er. I de fleste rettssystemer er det bare avgjørelser fra Høyesterett som kan tillegges vekt, og disse vil uansett ha langt større vekt enn underrettsdommer. Når underrettsdommer brukes er dette normalt på felter der Høyesterett ikke har kommet med en avgjørelse, og i slike tilfeller vil underettspraksis kunne ha en viss vekt, særlig der det er snakk om mange dommer som går i samme retning.

== Se også ==
*[[Kjennelse]]
*[[Beslutning]]
*[[Prosess (jus)|Prosess]]
*[[Prosessforutsetning]]
*[[Rettskraft]]
*[[Litispendens]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Prosess]]
[[Kategori:Rettskildelære]]