Redigerer Djevel

[[Fil:HansMemlingHell.jpg|thumb|Djevelen som [[Hans Memling]] tenkte seg ham.]]
'''Djevel''' (av gresk ''diabolos'' «bakvasker», av ''dia-'' og bøyning av [[verb]]et ''ballein'' «sette», «kaste,» dvs. «sette til hver sin side», «splitte» «skape splid»;<ref>Nielsen, Kirsten: «Djævelen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Dj%C3%A6velen]</ref> ''djafull'' på [[norrønt]]) er en ond ånd. '''Djevelen''' er særlig i [[kristendommen]] og [[islam]] - der han kalles [[Iblis]] - hersker over onde makter eller personifisering av ondskapen, Guds motstander og menneskenes fiende.<ref>Groth, Bente; Seim, Turid Karlsen; Vogt, Kari; Jacobsen, Knut A.; Leivestad, Ragnar: «djevel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. juli 2023 fra [https://snl.no/djevel]</ref>

I [[det gamle testamente]] kalles djevelen [[Satan]] ([[hebraisk]]: «motstander») og opptrer bare tre ganger (''[[Jobs bok]]'' 1,6, ''[[Sakarjas bok]]'' 3,1-7 og ''[[1. Krønikebok]]'' 21,1) der han har rollen som frister og anklager, men likevel tilhører kretsen rundt [[Jahve]] og utgjør ingen selvstendig makt. Som eneste gud var Jahve opphav til både lys og mørke, fred og ulykke (''[[Esekiels bok]]'' 45,5-7). I [[det nye testamente]] er djevelen en fiende som motarbeider Guds plan om frelse, og Jesus må kjempe mot ham ved helbredelser og demonutdrivelser. At djevelen regnes som en makt fremgår av navn som «denne verdens fyrste» i [[Johannesevangeliet]] 12,31 og «denne verdens gud» ([[2. Korinterbrev]] 4,4).<ref>Nielsen, Kirsten: «Djævelen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 4. juli 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Dj%C3%A6velen]</ref> Forestillingen om djevelen som en fallen [[engel]] ga opphav til navnet [[Lucifer]], særlig når han viser seg i en vakker skikkelse.<ref>Seim, Turid Karlsen: «Lucifer» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. juli 2023 fra [https://snl.no/Lucifer]</ref>

Djevelen har gitt stoff til folkelige forestillinger som [[djevelpakt]], besvergelser, [[eventyr]]fortellinger; («Fanden i Nødden», «[[Mumle Gåsegg]]» og «Fanden og Futen»), til en rekke [[sagn]]typer; («[[Nedgangsskolen|Unnslippe fra svarteskolen i Wittenberg]]» som omfatter historier om [[Petter Dass]], «Djevelen som fjerde hjul på vogna», «Kortlaget og fanden», «[[Ukyndig bruk av svarteboka]]» og «Luftfart med djevelen eller en ond ånd») og sagnet til feleslåtten «[[Fanitullen]]», som også finnes dikterisk bearbeidet av [[Jørgen Moe]].
[[Fil:Devil's portrait, Herman the Recluse, Codex Gigas, Benedictine monastery of Podlažice, early 13th century.jpg|thumb|Djevelen avbildet i ''Codex Gigas''.]]
== Djevleskikkelsen gjennom tidene ==
Innenfor kristen tradisjon finnes der ingen avbildninger av djevelen før utpå 500-tallet, og først på 800-tallet ble fremstillinger af djevelen vanlige. Senere ble Satan avbildet nesten like ofte i kunsten som [[jomfru Maria]] eller [[Kristus]] på [[kors]]et. Særlig ble djevelen avbildet i ferd med å vises bort av Kristus eller [[St. Mikael]]. Frem til 1000-tallet var han i menneskeskikkelse, men utover 1100-tallet fikk han dyriske trekk som hale og horn. Ofte hadde han også vinger, først av [[fjær]] i likhet med englenes. Fra 1100-tallet kom [[flaggermus]]vingene. De glødende øynene, den krumme nesen og [[lanse]]n eller [[fork]]en han har i hånden, ble hans faste [[attributt]]er. På slutten av 1200-tallet begynte man å gjøre narr av ham i [[preken]]samlinger og på bilder. Særlig fikk den irske [[munk]]en [[Tundals visjon]] innvirkning på oppfattelsen av djevleskikkelsen. I [[Dante]]s verk ''[[Den Guddommelige Komedie]]'' har djevelen tre hoder, ment som en [[parodi]] på [[treenigheten]]. Den iskalde vinden fra vingene hans er en kontrast til [[den hellige ånd]] som bringer varme og fellesskap. Det flyter [[blod]], vann og tårer fra de forræderne Lucifer tygger på, slik det fløt blod, vann og tårer fra Kristus på korset. Lucifer står opp til livet i is, slik Jesus stod opp til livet i [[Jordanelven]] da han ble [[dåp|døpt]]. Slik Kristus bar allverdens [[synd]]er, knuges Lucifer av vekten av den samme verden.<ref>[[Trond Berg Eriksen]]: ''Reisen gjennom helvete'' (s. vi-vii), Universitetsforlaget, Oslo 1993, {{ISBN|82-00-21851-1}}</ref>

=== Djevlenes antall ===
Den skotskfødte [[mystiker]]en Richard (død [[1173]]), [[abbed]] i St. Victor-[[kloster]]et i [[Paris]], argumenterte for demonenes manglende kroppslighet ved å påpeke at hvert enkelt menneske angivelig kan romme en hel [[legion]] av demoner, og ettersom han regnet med 6.666 individer i én legion, ville der ikke bli plass til så mange om de hadde kropp. Abbed Richalmus i Schönthal mente på 1200-tallet at det ikke kunne stemme at hvert menneske bare forfølges av én demon. Tvertom er mennesket - slik det er omgitt av vann, om det ramler i sjøen - hele livet omgitt av djevler. Når Richalmus lukket øynene, så han ofte smådjevler fly rundt seg selv og andre, «''tett som [[støv]]fnugg i en solstripe''». En [[teologi]]sk avhandling fra 1500-tallet satte antallet djevler i Satans [[sold]] til 2.665.866.746.664. I [[1657]] anslo G. Schott i sitt verk ''Magia Universalis et Naturae et Artis'' djevlenes antall til 2.705 med 57 nuller bak.<ref>Jørgen Hansen: ''Englene og al deres væsen'' (s. 365), forlaget Gyldendal, København 1996, {{ISBN|87-00-12114-2}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Djevelpakt]]
* [[Beelzebub]], frukbarhetsguden [[Baal]] som jødene tolket som Djevelen
* [[Fanden]], vanlig betegnelse på den onde i eventyr og folketro
* [[Djevelutdrivelse]]
* [[Lucifer]]
* [[Satan]]
* [[Helvete (religion)|Helvete]]
* [[Samael]], en ond guddom i jødenes [[Talmud]]

== Litteratur ==
* [[Ronald Grambo]]: ''Djevelens livshistorie. Scener fra en travel tilværelse''. Oslo 1990. Ex Libris. ISBN 82-7384-252-5.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/52/13278.html Oppslagsordet «Djävful» i ''Svenska Akademins ordbog'' (på svensk)] {{Wayback|url=http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/52/13278.html |date=20111008233258 }}
* [https://runeberg.org/salmonsen/2/6/0265.html Oppslagsordet «Djævel» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' fra 1915-1930 (på dansk)]
* [http://ordnet.dk/ods/opslag?id=435571 Oppslagsdordet «Djævel» i ''Ordbog over det danske sprog'' (på dansk)]

* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081701040 Digital blakopi av Ronald Grambos ''Djevelens livshistorie'' (Ex Libris, 1990)]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Demoner]]
[[Kategori:Folkeminne]]
[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Personifikasjoner]]