Redigerer Dissosiativ identitetsforstyrrelse

{{Infoboks sykdom 
|Navn  = Dissosiativ identitetsforstyrrelse
|ICD10 =                    F44.81
}}
 
'''Dissosiativ identitetsforstyrrelse''' (forkortet '''DID'''), tidligere kjent som multippel [[personlighetsforstyrrelse]], <ref>American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.</ref> kjennetegnes av 
a) eksistensen hos en person av to eller flere [[personlighet]]er, eller personlighetstilstander 
b) minst to av disse personlighetene tar kontroll over personens adferd og 
c) en svikt i å gjenkalle personlig informasjon som er såpass omfattende at den ikke er forenlig med vanlig glemsomhet. 

DID antas å gjenspeile en manglende evne til å integrere ulike aspekter ved [[identitet]], [[hukommelse]] og [[bevissthet]]. Hver personlighetstilstand kan oppleves som om den har en tydelig personlig historie, [[selvbilde]] og identitet, inkludert et eget navn. Personer med denne forstyrrelsen erfarer store hull i hukommelsen av personlig historie.<ref>American Psychiatric Association. (1994). Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, 4th Edition. Washington, DC: American Psychiatric Association.</ref> I tillegg har de alvorlige tilpasningsvansker overfor familie, jobb og venner. Videre opplever de følelsesmessig ustabilitet, redusert impulskontroll, [[spiseforstyrrelse]]r, [[selvskading]] og tap av realitetstestende evne (derealisasjon).

Dissosiativ identitetsforstyrrelse kan forveksles med [[schizofreni]], og dermed føre til at pasienten ikke får riktig behandling.<ref>[http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=438751&a=3 Tidsskrift for Norsk Psykologiforening. ''Differensialdiagnostiske vurderinger ved schizofreni og komplekse dissosiative lidelser''. Utgave 3-2015.] Besøkt 29. mars 2016</ref>

== Etiologi ==
Dissosiative fenomener antas å oppstå som [[forsvarsrespons]], både under og etter traumatiske opplevelser.<ref>Spiegel, D., Hunt, T., & Dondershine, H. E. (1988). Dissociation and hypnotizability in posttraumatic stress disorder. American Journal of Psychiatry, 145, 301-305.</ref> Alvorlige og vedvarende seksuelle og fysiske overgrep i barndommen er ansett å være den viktigste etiologiske faktoren  i utviklingen av patologisk dissosiativ symptomatologi og forsvarsmekanismer.<ref>Boon, S., & Drajer, N. (1993). Multiple personality disorder in the Netherlands: a clinical investigation of 71 patients. American Journal of Psychiatry, 150, 489-494.</ref> Jo tidligere misbruket inntreffer, desto mer alvorlige blir symptomene.<ref>Kirby, J. S., Chu, J. A., & Dill, D. L. (1993). Correlates of dissociative symptomatology 	in patients with physical and sexual abuse histories. Comprehensive 	Psychiatry, 34, 258-263.</ref>

==Årsak==
Årsak til dissosiativ identitetsforstyrrelse er ukjent og mye omdiskutert, men det er mange hypoteser som viser til at det kan være en reaksjon på [[traume]]r ved at lidelsen får et individ til å tre i rollen som en annen identitet enn seg selv. Forstyrret og endret søvn og endringer i miljø har og vært antydet som en årsak til dissosiativ identitetsforstyrrelse.<ref>[https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1745691612437597 The Role of Sleep in Dissociative Symptoms". Perspectives on Psychological Science] (2012)</ref><ref>[https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/15299731003780788 Spiegel D (2010). "Dissociation in the DSM5". Journal of Trauma & Dissociation] s. 261–265. Tandfonline.com</ref>

== Behandling ==
Personer plaget med dissosiativ identitetsforstyrrelse er unike for hva de opplever. Det er derfor viktig at med skreddersydd behandling føles prinsippene fra [[kognitiv terapi]] ved [[angst]]lidelser.<ref>[http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=31413&a=3 Holmes et al., 2005; Hunter et al., (2003,2005). Psykologitidsskriftet.no.]</ref>
== Se også ==
*[[Posttraumatisk stresslidelse]]
*[[Traume]]
*[[Dissosiasjon (psykologi)]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser]]