Redigerer Discjockey

{{omdab|DJ}}
[[Fil:FemaleDJ.jpg|miniatyr|En DJ på en nattklubb]]
En '''discjockey''' eller '''diskjockey''', ofte forkortet '''DJ''', er en person som mikser [[Lydopptak|innspilt]] [[musikk]] for et publikum. På norsk kan også ''plateprater'', ''platesnurrer'', ''platekusk'', ''platerytter'' brukes.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Norsk-for-engelsk/Avloeysarord/|tittel=På godt norsk – avløserord|besøksdato=2016-12-25|språk=no|verk=Språkrådet|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170330122037/http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Norsk-for-engelsk/Avloeysarord/|arkivdato=2017-03-30}}</ref> Den innspilte musikken kan være lagret på [[vinylplate]]er, [[CD-ROM|cd-plater]] eller [[Datafil|digitale filer]]. Publikumet kan være dansere på [[nattklubb]] eller lyttere på [[radio]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 12-26, Butler (2006) s. 92-94</ref>

== Typer DJ-er ==
En radio-DJ er en DJ som spiller innspilt musikk for et publikum på radio. Begrepet brukes først og fremst om programmer der musikken er den viktigste komponenten. Gjennom historien er det en rekke radio-DJ-er som har fått kjendisstatus. Internasjonalt er John Peel blant de mest kjente, mens Harald Are Lund er blant de mest kjente i Norge. En avart av radio-DJ-er '''video jockey''', eller '''VJ''', en betegnelse som benyttes om personer som introduserer [[musikkvideo]]er i et musikkprogram på [[TV]]. Betegnelsen ble først tatt i bruk av [[MTV]].{{tr}}

En klubb-DJ er en DJ som spiller innspilt musikk på [[nattklubb]]er. I motsetning til radio-DJ-er legger klubb-DJ-er større vekt på miksingen. Klubb-DJ-ens oppgave er å holde danserne på gulvet ved å skape en uavbrutt groove, med sømløse overganger, fra den ene plata til den neste. En typisk klubb-DJ bruker to [[platespiller]]e og en mikser som er koblet til et lydanlegg, samt headphones. Utbredte musikksjangre blant klubb-DJ-er [[hiphop]], [[trance]], [[house]], [[techno]] og [[nu-disco]]. Eksempler på verdenskjente klubb-DJ-er er [[David Guetta]], [[Calvin Harris]], [[Avicii]], [[Tiesto]] og [[Armin van Buuren]]. Norge har klubb-DJ-er som Prins Thomas, Blackbelt Andersen, Audun Vinger og Nils Noa.

En turntablism-DJ er en DJ som benytter seg av lyder på plater og lager nye rytmer og melodier av dette. En [[turntablism]]-DJ regnes som en fullverdig musiker.{{Trenger referanse}} Eksempler på verdenskjente turntablism-DJ-er er DJ Shadow, DJ Q*Bert , Cut Chemist, DJ Nu-Mark og Kid Koala. Norge har turntablister som [[Magnus August Høiberg|Final]] og [[Dj Falk]].

== DJ-ens historie == 
{{opprydning|Oppstykket/Punktoppsett. Har alle punktene egentlig noe med DJ-er å gjøre?}}
I [[1892]] starter [[Emile Berliner]] den første kommersielle produksjonen av [[grammofon]]plater, de første platene som legges ut for salg.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 28, Butler (2006) s. 35</ref>

I [[1906]] overfører kanadiske [[Reginald Fassenden]] den første radiosendingen. Han ble samtidig den første til å spille plate for et publikum, en [[kontraalt]] som sang [[Georg Friedrich Händel|Händels]] «Largo» fra ''[[Xerxes (opera)]]''.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 28-29</ref>

I [[1927]] blir britiske [[Christopher Stone]] den første radio-DJ-en på [[BBC]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 32</ref>

I [[1935]] lanserer den amerikanske radiokommentatoren [[Walter Winchell]] begrepet «disc jockey», for å beskrive stilen til radioprateren [[Martin Block]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 36</ref>

I [[1943]] blir [[Jimmy Savile]] verdens første klubb-DJ da han spilte [[jazz]]-plater for seks betalende par i en leilighet i [[Leeds]]. I 1947 ble Savile den første som tok i bruk to platespillere for uavbrutt miksing.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 52-56</ref>

I [[1947]] åpner nattklubben [[Whiskey à Go-Go]] i [[Paris]], et av de første kommersielle diskotekene.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 61</ref>

På starten av [[1970-årene]] vokser [[disco]]bevegelsen frem i [[New York]]. Den amerikanske DJ-en [[Francis Grasso]] populariserer teknikker som «beat-matching», som er å skape en sømløs overgang mellom slutten av en plate og begynnelsen på en annen ved å matche tempoet i platene, og «slip-cueing»..<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 138-149</ref>

I [[1970]] holder amerikanske [[David Mancuso]] den første «Love Saves the Day»-festen på [[The Loft]], som er hans egen loftlelighet på Broadway i [[New York]]. Mancuso spiller en variert miks av plater som publikum danser til. Mancuso har et moderne [[lydanlegg]] bygget av vennen og lydteknikeren [[Alex Rosner]]. Konseptet Mancuso utvikler blir en «blueprint» for den moderne nattklubben.<ref>Brewster and Broughton (2006) s. 150-155. Shapiro (2009) s. 19-21</ref>

I [[1972]] åpner [[The Gallery]] i New York, den første kommersielle nattklubben som var inspirert av The Loft. Eieren [[Nicky Siano]] hadde selv vanket på The Loft og ønsket å gjenskape stemningen der.<ref>Brewster and Broughton (2006) s. 160-164. Shapiro (2009) s. 25-26</ref>

I [[1973]] spiller jamaicanske [[DJ Kool Herc]] på husfester i [[The Bronx]]. Han utvikler teknikken med å mikse frem og tilbake mellom to identiske plater for å utvide det rytmiske instrumentale segmentet, også kalt «break», og legger med det grunnlaget for [[hiphop]] og [[turntablism]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 230-235</ref>

I [[1974]] slipper [[Technics]] den første SL-1200-platespiller, som i 1979 utviklet seg til SL-1200 MK2, som fortsatt er standardutstyr for mange DJ-er i dag.

På starten av [[1980-årene]] oppstår en rekke DJ-kulturer som senere blir til egne musikksjangre, som garage i [[New York]] (ledet an av DJ [[Larry Levan]] på [[The Paradise Garage]]), [[house]] i [[Chicago]] (ledet an av DJ-ene [[Frankie Knuckles]] og [[Ron Hardy]] på henholdsvis [[The Warehouse]] og [[The Music Box]]), og [[techno]] i [[Detroit]].<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 293-307 og 315-324, Reynolds (2013) s. 1-41</ref>

På midten av 1980-årene oppstår DJ-kulturen [[balearic]] på [[Ibiza]].

Mot slutten av [980-årene oppstår de første [[rave]]-massefestene i den britiske [[acid house]]-bevegelsen.<ref>Brewster og Broughton (2006) s. 433</ref>

I [[1993]] blir [[mp3]]-filer et allment tilgjengelig lagringsmedium for musikk.

I [[1999]] lanseres [[Napster]], det første massivt populære fildelingssystemet.

I [[2004]] lanseres Serato Scratch Live, et [[dataprogram]] som lar DJ-en spille digitale filer fra laptopen på tradisjonelle platespillere.<ref>Reynolds (2013) s. 590-591</ref>

==Se også==
* [[Nattklubb]] og [[diskotek]]
* [[Radio]]
* [[Disco]]
* [[Elektronisk dansemusikk]]
* [[Hiphop]]
* [[House]]
* [[Techno]]
* [[Balearic]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder == 
* Bill Brewster og Frank Broughton (2006). ''Last Night a DJ Saved My Life (updated): The History of the Disc Jockey''. London: Headline. 
* Mark J. Butler (2006). ''Unlocking the Groove: Rhythm, Meter, and Musical Design in Electronic Dance Music.'' Indiana University Press.
* Simon Reynolds (2013). ''Energy Flash: A Journey Through Rave Music and Dance Culture.'' London: Faber and Faber.
* Peter Shapiro (2009). ''Turn The Beat Around : The Secret History of Disco.'' London: Faber and Faber
* [http://www.djmag.com/top-100-djs «Top 100 DJs»], nettstedet ''DJ Mags'' årlige rangering av verdens hundre beste DJ-er.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radio]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Medieyrker]]