Redigerer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

{{koord|59|15|50|N|10|24|16|E|vis=tittel}}
{{Infoboks myndighet
| navn = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
| forkortelse = DSB
| type = [[Direktorat]]
| virkeområde = [[Norge]]
| ledertittel = Direktør
| hovedkontor = [[Tønsberg]]
| undergrupper = [[Sivilforsvaret]]
| eier = [[Justis- og beredskapsdepartementet]]
| ansatte = 678 (2019)<ref>{{Kilde www |url=https://www.dsb.no/ansatte/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-02-12 |arkiv-dato=2019-02-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190213005637/https://www.dsb.no/ansatte/ |url-status=yes }}</ref>

}}
[[Fil:Dsb orgkart januar2020 overordnet endelig.pdf|thumb|Organisasjonskart]]
'''Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap''' ('''DSB''') er et norsk [[direktorat]] underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]]. Det ble opprettet 1. september 2003.  

DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Direktoratet skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

DSBs ansvar omfatter blant annet:

* Nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap
* Brann- og elsikkerhet
* Industri- og næringslivssikkerhet
* Farlige stoffer og transport av farlig gods
* Kritisk telekommunikasjonsinfrastruktur for nød- og beredskapsaktører
* Produkt- og forbrukersikkerhet
* Tilby operativ støtte under kriser innenfor samordning, forsterkning og faglig rådgivning
* Følge opp norske interesser og forpliktelser i arbeid på samfunnssikkerhetsområdet med internasjonale organisasjoner som EU, FN og NATO
* Etatsledelse av [[Sivilforsvaret]]

DSB har i overkant av 700 ansatte. Av disse er cirka 300 ved hovedkontoret i Tønsberg. De øvrige ansatte jobber i avdeling for nød og beredskapskommunikasjon i Oslo og Moss, fem regionkontorer for eltilsyn, Norges brannskole, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, 20 sivilforsvarsdistrikter og ved Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. I tillegg kommer cirka 8000 som er innrullert i Sivilforsvaret.

==Historie==
{{Flere bilder
| undertekst  = Emblemer for det tidligere Produkt- og elektrisitetstilsyn (v.) og Direktorat for brann- og elsikkerhets (m.) samt det tidligere Direktorat for brann og eksplosjonsverns våpen (h.)
| justering   = høyre
| bilde1      = Emblem of the Norwegian Directorate for Product and Electrical Safety.svg
| bredde1     = 110
| bilde2      = Emblem of the Norwegian Directorate for Fire and Electrical Safety.svg
| bredde2     = 110
| bilde3      = Coat of arms of the Norwegian Directorate for Fire and Explosion Prevention.svg
| bredde3     = 125
}}
Sprengstoffinspeksjonen (etablert 1. januar 1917)<ref>{{Kilde www|url=https://nsd.no/polsys/data/forvaltning/enhet/7807|tittel=Sprengstoffinspeksjonen - Forvaltningsdatabasen - NSD|forfattere=|dato=|verk=nsd.no|forlag=|sitat=}}</ref> ble den 31. desember 1984 slått sammen med Statens branninspeksjon (etablert 1. januar 1972) til Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/9804 |tittel=Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern |besøksdato=2014-03-12 |arkiv-dato=2014-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140312225129/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/9804 |url-status=yes }}</ref> som den 1. januar 2002 ble slått sammen med Produkt- og elektrisitetstilsynet til Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE).<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/29601 |tittel=Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) |besøksdato=2014-03-12 |arkiv-dato=2014-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140312225127/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/29601 |url-status=yes }}</ref> Det varte ikke lenge før dette den 1. september 2003 ble slått sammen med Direktoratet for sivilt beredskap (etablert 1. juli 1970)<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13300 |tittel=Direktoratet for sivilt beredskap |besøksdato=2014-03-12 |arkiv-dato=2014-03-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140312225221/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13300 |url-status=yes }}</ref> til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.<ref>{{Kilde www |url=http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13659 |tittel=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap |besøksdato=2011-12-03 |arkiv-dato=2011-11-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111105122700/http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/enhet/13659 |url-status=yes }}</ref> Direktoratet for sivilt beredskap (1970–2003) var et resultat av at man slo sammen blant annet Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap (etablert 1949), Krigsøkonomikontoret og [[Sivilforsvaret]]s sentralledelse (1947).

Den 1. mars 2017 ble [[Direktoratet for nødkommunikasjon]] (DNK) gjort om til en fagavdeling i DSB og avviklet<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-samler-mer-ansvar-for-samfunnssikkerhet-i-dsb/id2516159/|tittel=Regjeringen samler mer ansvar for samfunnssikkerhet i DSB|forfattere=|dato=2016-10-17|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> som egen organisasjon. 

== Internasjonal innsats ==
Sivilforsvaret kan benyttes til internasjonal innsats, etter godkjennelse fra [[Justis- og beredskapsdepartementet]] ved uønskede hendelser<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45/KAPITTEL_2#§4|tittel=Sivilbeskyttelsesloven § 4|besøksdato=2017-02-13|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

Ulike [[De forente nasjoner|FN-organisasjoner]] har vært de største brukerne av tjenester fra Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support.<ref name=":2">{{Kilde www|url=http://www.sivilforsvaret.no/s/Internasjonalt/Internasjonalt/|tittel=Utenlandsoperasjonar|besøksdato=2017-02-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170322105756/http://www.sivilforsvaret.no/s/Internasjonalt/Internasjonalt/#|arkivdato=2017-03-22|forfattere=|dato=|forlag=Sivilforsvaret.no|sitat=|ref=Sivilforsvaret.no|url-status=død}}</ref> Men bistandshenvendelser kan også komme [[Bilateral|bilateralt]] eller gjennom [[EU]] eller [[NATO]].<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://www.sivilforsvaret.no/Global/DSB-sentralmappe/Andre%20dokumenter/Operativt%20konsept%20for%20Sivilforsvaret%20-%202016.pdf|tittel=Operativt konsept for Sivilforsvaret - 2016|utgiver=[[Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|DSB]]|besøksdato=12.10.2017|år=2016|isbn=978-82-92723-08-1|kapittel=7 INTERNASJONAL BISTAND|format=PDF|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171012210652/http://www.sivilforsvaret.no/Global/DSB-sentralmappe/Andre%20dokumenter/Operativt%20konsept%20for%20Sivilforsvaret%20-%202016.pdf#|arkivdato=2017-10-12|url-status=død}}</ref>

DSB har gjennom Sivilforsvaret vært involvert i operativ humanitær innsats siden 1999 gjennom tre konsepter:<ref>{{Kilde www|url=https://www.dsb.no/menyartikler/om-dsb/internasjonalt-arbeid/|tittel=DSBs internasjonale humanitære konsepter|besøksdato=2023-08-15|språk=nb|verk=Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap}}</ref>

=== Emergency Medical Team (EMT) ===
Norge skal på kort varsel kunne sende ut et lettfeltsykehus og spesialtrent personell. Denne ressursen - Emergency Medical Team (EMT) - skal være klar til å behandle de første pasientene innen 48 timer etter utkalling. Basert på blant annet erfaringer fra [[Jordskjelvet i Haiti 2010|jordskjelvet i Haiti i 2010]] og [[Ebolaepidemien i Vest-Afrika|ebolainnsatsen i 2015]], har [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) laget en modell for EMT.<ref>https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2018/norge-styrker-beredskapen/</ref><ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/OnrQeA/her-er-norges-nye-kriseteam</ref>

Det er DSB og Sivilforsvaret som står som arbeidsgiver, og organiserer og koordinerer den norske innsatsen i nært samarbeid med [[Helsedirektoratet]].

==== Oppdrag ====
I desember 2019 reiste et EMT på 20 personer til [[Samoa]] for å hjelpe det lokale helsevesenet der etter et alvorlig utbrudd av [[meslinger]]. Dette skjedde etter WHO-sertifisering og godkjenning av enheten i februar 2018, og var første gang EMT-personellet ble sendt til innsats i utlandet <ref>https://www.dsb.no/nyhetsarkiv/2019/norske-hjelpere-til-samoa/</ref><ref>https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mesling-utbrudd-samoa/id2680697/</ref>

I april 2020 ble det sendt et team på 19 personer til Nord-[[Italia]] på grunn av den pågående [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|Koronaviruspandemien]]. Teamet bisto den lokale helsetjenesten i [[Lombardia]]-regionen, i [[Bergamo (provins)|Bergamo]], i fire uker.<ref>https://www.nrk.no/norge/sender-norske-leger-til-italia_-_-norge-er-i-en-annen-situasjon-na-1.14974115</ref><ref>https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/lAyOeA/norge-sender-medisinsk-personell-til-nord-italia</ref><ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/AdwxA3/slik-skal-det-norske-kriseteamet-hjelpe-italia</ref><ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/3Jbe9M/norsk-kriseteam-mottatt-med-aapne-armer-i-italia-takknemligheten-er-enorm</ref>

I september 2020 ble et team på til sammen 25 personer sendt til en flyktningleir på [[Lesvos]] i [[Hellas]] for å drifte en [[Lasarett#Katastrofesituasjoner|feltklinikk]]. Bakgrunnen for oppdraget var at greske helsemyndigheter - via Verdens helseorganisasjon (WHO) - ba det internasjonale samfunnet om hjelp til å håndtere situasjonen, etter brannen i [[Mória flyktningleir|Moria-leiren]].<ref>https://www.dsb.no/reportasjearkiv/medisinsk-team-til-lesvos/</ref>

i september 2021 ble et team på 19 personer sendt til L’Asiles, [[Haiti]], etter [[Jordskjelvet i Haiti 2021|jordskjelvet der i august]], for å drifte en feltklinikk  i seks uker.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ALpPGM/sigrid-56-dro-til-haiti-skjelvets-episenter-med-foedevogn</ref><ref>https://www.dsb.no/reportasjearkiv/hjelper-haitis-fattigste/</ref>

=== Norwegian Support Team ===
[[Fil:Norwegian_Support_Team_Logo.JPG|miniatyr|Norwegian Support Team Logo]]
Norwegian Support Team gir forpleining og [[forlegning]] (primært teltleirer) for hjelpearbeidere. Mannskapene i Norwegian Support Team, kommer fra Sivilforsvaret, [[Nødetat|nødetatene]], samt fra det private næringsliv, da normalt med håndverkerbakgrunn, kjøkkenpersonale og helsepersonell. 

NST kan i løpet av 48–72 timer sendes ut til katastrofeområder over hele verden sammen med en betydelig mengde utstyr, inkludert komplette teltleirer.<ref name=":2" /> 

Ved større hendelser vil NST kunne anvendes nasjonalt, etter konkret vurdering fra DSB.<ref name=":3" /><ref>https://www.nrk.no/ostfold/asylsokere-skal-bo-i-innendors-telt-1.12580052</ref>

==== Innsatser ====
[[Verdens matvareprogram]] er den største bistandsanmoder til NST som siden 1990-tallet har vært på oppdrag i [[Albania]], [[Guinea]], [[Tadsjikistan]], [[Iran]], [[Indonesia]], [[Pakistan]], [[Somalia]], [[Haiti]], [[Sierra Leone]], [[Vest-Afrika]] og [[Tunisia]] <ref>{{Kilde www|url=http://www.sivilforsvaret.no/Distrikter/Rogaland/Aktuelt1/Hakon-Jansen-Ljoseth-til-Sierra-Leone/|tittel=Håkon Jansen Ljøstad deltar i hjelpeoppdrag i regi av NST i Sierra Leone.|besøksdato=2017-02-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170214002926/http://www.sivilforsvaret.no/Distrikter/Rogaland/Aktuelt1/Hakon-Jansen-Ljoseth-til-Sierra-Leone/#|arkivdato=2017-02-14|forfattere=|dato=2014-12-09|forlag=Rogaland sivilforsvardistrikt (RSFD)|sitat=|url-status=død}}</ref>

Den hittil største innsatsen, til NST var i Pakistan etter jordskjelvet i 2005, hvor det ble driftet tre teltleirer i et halvt år med {{formatnum:20000}} overnattingsdøgn og {{formatnum:100000}} måltider. På Haiti i 2010 drev NST en leir med plass til 450 hjelpearbeidere, sammen med søsterorganisasjoner i ''International Humanitarian Partnership'' (IHP), et samarbeid mellom statlige, europeiske beredskapsorganisasjoner.

=== Norwegian UNDAC Support ===
[[Fil:Norwegian_UNDAC_Support_Logo.png|miniatyr|Norwegian UNDAC Support Logo]]
Norwegian UNDAC Support består av en mindre gruppe [[Informasjons- og kommunikasjonsteknologi|IKT]]-eksperter med skreddersydd, mobilt utstyr, som raskt kan støtte [[De forente nasjoner|FN]] og andre organisasjoner med IKT-ressurser.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sivilbeskyttelsesloven - en praktisk og juridisk veileder.|etternavn=Furevik|fornavn=Erik|utgiver=Universitetsforlaget|år=2012|isbn=978-82-7768-371-3|sider=174|kapittel=Kapittel 7- Sivilforsvaret|sitat=}}</ref> 

Utstyr og kompetansekrav er standardisert i et modulkonsept gjennom IHP, i nært samarbeid med FN. Dette muliggjør at et NUS-team på en til to personer kan rykke ut samtidig med tilsvarende team fra andre land, og raskt være i stand til å løse et oppdrag uten unødvendig overlapping eller mangler. Norwegian UNDAC Support har en responstid på 6–24 timer.<ref name=":3" />

==== Innsatser ====
NUS siden slutten av 1990-tallet vært i innsats for FN i blant annet [[Eritrea]], [[Algerie]], [[Sudan]], [[Haiti]], [[Guatemala]], [[Sudan]], [[Thailand]], [[Pakistan]], [[Honduras]], [[Karibia]] og [[Namibia]].<ref name=":2" />

==Direktører==
* [[Elisabeth Sørbøe Aarsæther]] (2020–)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/elisabeth-sorboe-aarsather-er-ny-direktor-i-dsb/id2688380/|tittel=Elisabeth Sørbøe Aarsæther er ny direktør i DSB|forfattere=|dato=2020-01-31|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* [[Cecilie Daae]] (1. september 2015 – 12. januar 2020)<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/cecilie-daae-ny-direktor-for-direktoratet-for-samfunnssikkerhet-og-beredskap/id2410472/|tittel=Cecilie Daae ny direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap|forfattere=|dato=2015-05-07|fornavn=|etternavn=Justis- og beredskapsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref>
* [[Jon A. Lea]] (1. september 2003 – 1. september 2015)

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.dsb.no/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap]
* [http://www.sikkerhverdag.no Sikkerhverdag.no] (DSBs nettside til privatpersoner)
*[https://www.sivilforsvaret.no/ Sivilforsvaret.no] 
*[https://www.kriseinfo.no/ Kriseinfo.no]
*[http://nodnett.no/ Nødnett.no]
*[https://www.farligeprodukter.no Farligeprodukter.no]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap| ]]
[[Kategori:Norske direktorat]]
[[Kategori:Etableringer i 2003]]