Redigerer Dioscorea

{{Taksoboks
| navn=''Dioscorea''
| bilde=Dioscorea oppositifolia - Cinnamon Vine at Blathur 2014 (4).jpg
| bildetekst=''Dioscorea oppositifolia''
| norsknavn=
| vitenskapsnavn=
| autor=Plum. ex [[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[romeordenen]]
| familia = [[yamsrotfamilien]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=over 600
| habitat=
| utbredelse=vidt utbredt i tropiske til varmt tempererte områder
| deler=art}}
{{Taksoboks-slutt}}
{{kursiv tittel}}
'''''Dioscorea''''' er ei planteslekt i [[jamsrotfamilien]].

Artene er klatrende [[urt]]er med [[jordstengel]] eller [[knoll]]. Stengelen kan være venstre- eller høyreslyngende, forgrenet eller ikke, og furet eller glatt. Noen arter har yngleknopper i bladhjørnene. Bladene [[Bladstilling|sitter]] i utgangspunktet spredt, men hos noen arter sitter de tilsynelatende motsatt eller kransstilt. Bladene er brede med lang stilk. Det er flere langsgående hovednerver som er forbundet med sidenerver til et rutenett, noe som er svært uvanlig blant [[enfrøbladete planter]].

De enkjønnede, [[Fruktknute|oversittende]] blomstene sitter i forgrenede klaser. Plantene er som regel [[særbu]], men [[sambu]] planter forekommer også. Blomstene er som regel små uten sterke farger. Frukten er en [[Kapsel (botanikk)|kapsel]] med tre vinger. Plantene inneholder [[tannin]]er og [[saponin]]er.

''Dioscorea'' er utbredt i de fleste [[Tropisk klima|tropiske]] til varmt [[Temperert klima|tempererte]] strøk. Anslag for artsantallet varierer mellom 350 og 800, men de fleste kilder angir litt over 600 arter. De tidligere slektene ''Borderea'', ''Epipetrum'', ''Nanarepenta'', ''Rajania'', ''Tamus'' og ''Testudinaria'' regnes nå som [[Synonym (taksonomi)|synonymer]] for ''Dioscorea''. I Europa og tilstøtende deler av Asia er det seks arter. Lengst mot nord går ''[[Dioscorea communis]]'', som vokser nordover til [[De britiske øyer]], [[Belgia]] og sørvestlige [[Tyskland]].

Noen arter dyrkes overalt i [[tropene]], men spesielt i [[Vest-Afrika]], for de [[stivelse]]sholdige knollene. De kalles [[yams]] og brukes på samme måte som [[potet]], [[søtpotet]] og [[maniok]]. Andre arter er tradisjonelt blitt brukt til medisinske formål. Innholdet av saponiner gjør at noen arter brukes til å syntetisere [[kortison]] og menneskelige [[kjønnshormon]]er.

== Litteratur ==
* {{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=110295
| tittel=''Dioscorea''
| besøksdato=2018-04-10
| verk=Flora of North America}}
* {{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=110295
| tittel=''Dioscorea''
| besøksdato=2018-04-10
| verk=Flora of China}}
* {{Kilde www
| url=http://www.mobot.org/MOBOT/research/APweb/orders/dioscorealesweb.htm#Dioscorea
| forfatter=P.F. Stevens
| tittel=''Dioscorea''
| besøksdato=2018-04-10
| utgiver=APWEbsite}}
* {{Kilde www
| url=http://www.theplantlist.org/1.1/browse/A/Dioscoreaceae/Dioscorea/
| tittel=''Dioscorea''
| besøksdato=2018-04-10
| verk=The Plant List}}
* {{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameCache=Dioscorea&PTRefFk=8000000
| tittel=''Dioscorea''
| besøksdato=2018-04-10
| verk=Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}
* {{Kilde artikkel
| forfatter=L.R. Caddick m.fl.
| tittel=Yams reclassified: a recircumscription of Dioscoreaceae and Dioscoreales
| publikasjon=Taxon
| utgivelsesår=2002
| bind=51
| nummer=1
| side=103–114
| jstor=1554967
| issn=1996-8175}}

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Yamsrotordenen]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Medisinplanter]]