Redigerer Dionysos

{{Andre betydninger|Dionysos|Dionysios}}
{{Infoboks gud
|navn=Dionysos
|bilde=Dionysos Louvre Ma87.jpg
|bildetekst=Dionysos-statue i Louvre
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Διόνυσος, ''Dionysos''
|foreldre=[[Zevs]] og [[Semele]]
|søsken=
|make=[[Ariadne]]
|barn=[[Gratie]]ne, [[Priapos]] og andre
|aspekt=Vinhøsten, vinlaging og vin, rituell galskap og ekstase
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=[[Thyrsos]], vinranke, leopardskinn, panter, tiger, leopard
|tekster=
|andremytologier=Bacchus ([[romersk mytologi]])
}}
<!-- [[Fil:dionysusbl.jpg|thumb|left|<center> Dionysus [[British Museum]], London</center>]] -->
'''Dionysos''' - hos romerne kalt '''Bacchus''' - var [[gud]] for [[vin]], vinhøst og [[ekstase]] i [[gresk mytologi]]. Han regnes blant [[de tolv olympiske guder]].<ref>[https://denstoredanske.lex.dk/olympiske_guder Tortzen, Chr. Gorm: «olympiske guder» i ''Den Store Danske'' på lex.dk]</ref> Selv om han var sønn av [[Zevs]] og [[Semele]], datter av kong [[Kadmos]] og gudinnen [[Harmonia]], som selv var datter av [[Ares]] og [[Afrodite]],<ref>{{Cite web |url=http://www.about-jesus.org/paganism.htm |title=Are there pagan deities who died and were resurrected?<!-- Bot genereret titel --> |access-date= 7. juni 2010 |archive-date=27. mars 2010 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100327214047/http://www.about-jesus.org/paganism.htm |url-status=ok }}</ref> ble han ikke ansett som noen ''hero'' ([[helt]]).<ref>I gresk mytologi betegner begrepet hero en «halvgud», halvt gud, halvt menneske.</ref> I stedet ble han opphav til [[dityrambe]]n, som opprinnelig var en hyllest til Dionysos, [[komedie]]n og [[tragedie]]n.
<ref>Maria Mavromataki: ''Greek mythology'' (s. 100), forlaget Haitali, Athen, 1997</ref> Hans prestinner het [[mænade]]r.

Navnet hans på tavler med inskripsjoner i [[Linear B]] viser at han ble dyrket fra 1500 til 1000 f.Kr. i [[mykensk kultur]]. Andre spor fra en form for dionysisk kult har blitt funnet [[oldtiden]]s [[Minoisk kultur|minoiske]] [[Kreta]].<ref>Kerényi, Karl (1976): [http://books.google.co.uk/books?id=cXL-QIIhn5gC&printsec=frontcover&dq=Dionysos:+Archetypal+Image+of+Indestructible+Life&source=bl&ots=Yfys2bq-l8&sig=kttZbkmKrfdmjIQ8bHPJzd6ZhaY&hl=en&ei=jggGTbirMoeA4Qax1JG7Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CB0Q6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''], (via Google Books), Princeton: Bollingen</ref> Hans opprinnelse er usikker, og kulten hans tok mange former; en del beskrivelser i antikke kilder nevner en [[Trakia|trakisk]] bakgrunn, andre [[Antikkens Hellas|gresk]].<ref>McEvilley, Thomas (2002): [http://books.google.co.za/books?id=vTfm8KHn900C&lpg=PA118&dq=dionysus%20thracian&pg=PA118#v=onepage&q&f=false ''The Shape of Ancient Thought''], Allsworth press, ss.118-121</ref><ref>Winnington-Ingram, Reginald Pepys (1980): [http://books.google.co.za/books?id=OPo8nVmC9LQC&pg=PA109&dq=dionysus+thracian&hl=en&ei=J8P_TMXlFcO-4ganoZ3OCA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=4&ved=0CDMQ6AEwAzgK#v=onepage&q=thrace&f=false ''Sophocles: an interpretation''], Cambridge University Press, s.109</ref><ref>Archibald, Zofia H. i Tsetskhladze, Gocha R., red. (1999): [http://books.google.co.za/books?id=ctsUcNshh68C&lpg=PA432&dq=dionysus%20thracian&pg=PA432#v=onepage&q&f=false ''Ancient Greeks west and east''], Brill, 1999, s. 429 ff.</ref> I en del kulter kommer han fra [[Asia]]; i andre fra [[Etiopia]]. Han er en åpenbaringsgud, «guden som kommer», og hans utenlandske opphav kan ha vært en vesentlig del av hans kult. Han ble en betydelig og populær figur i gresk mytologi og [[gresk religion i antikken]], og er i noen gudelister inkludert blant [[De tolv olympiske guder|de tolv olympere]]. Hans festivaler ble den drivende kraften bak utviklingen av [[Den greske antikkens litteratur|gresk drama og teater]]. Han er et eksempel på en [[døende gud]].<ref>[http://www.greekmythology.com/Other_Gods/Dionysus/dionysus.html Dionysus], Greekmythology.com</ref><ref name="Burkert">Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', ss. 64, 132</ref>
[[Fil:Dionysus.jpg|thumb|upright|left|Mosaikk av Dionysos' gjenkomst, romersk [[mosaikk]] fra [[Tunis]].]]
De tidligste kultbilder av Dionysos viste en voksen mann med [[skjegg]], kappe og en stav dekorert med [[furu]]kongler på toppen, kjent som ''[[thyrsos]]''. Senere bilder viser ham uten skjegg, sensuell, naken eller halvnaken, som en [[Androgyni|androgyn]] ungdom, og litteraturen beskriver ham som kvinnelig eller «mann-kvinnelig».<ref>Otto, Walter F. (1995): ''Dionysus Myth and Cult''. Indiana University Press. ISBN 0-253-20891-2.</ref> I sin fullt utviklede form viste de sentrale kultbildene hans triumferende, opprørske eller kaotiske ankomst eller tilbakekomst som om fra et sted bortenfor grensene til den kjente og siviliserte verden. Hans prosesjon ''([[thiasos]])'' besto av ville kvinnelige tilhengere, mænadene, og av [[Fallos|falliske]], skjeggete [[satyr]]er. En del var utstyrt med ''thyrsos'', noen danset eller spilte musikk, og guden selv ble trukket i en stridsvogn, vanligvis av eksotiske [[villdyr]] som [[løve]]r eller [[Tiger|tigre]], og iblant fulgt av skjegget, fordrukken [[Silenos]]. Denne prosesjonen antas å være kultmodellen for mennesker som dyrket de [[dionysiske mysterier]], og deltok i hans fester to ganger i året, såkalte ''[[dionysia]]'', skildret i [[Evripides]]' tragedie ''[[Bakkantinnene]]'', som er den mest utførlig kilden til kunnskap om Dionysos og kulten rundt ham. I sine [[Trakia|trakiske]] mysterier bar han en ''bassaris'' eller [[rødrev]]skinn, symbolet på et nytt liv. I byreligionen beskyttet han dem som stod utenfor samfunnet, og symboliserte således alt kaotisk, farlig og uforutsigbart, alt som unnslapp [[fornuft]]en og bare kan tilskrives de gudenes uransakelighet.<ref>Danielou, Alain: Gods of Love and Ecstasy, s. 15</ref> Han representerte således en mulig farlig og opprørsk kraft i det antikke greske samfunnet.

Navnet Bacchus (gresk: Βάκχος, ''Bakkhos'') som romerne overtok,<ref>På gresk «både dyrkerne og gudene er kalt Bacchos». Burkert, (1985): ''Greek Religion'', s. 162. For innvielse som Bacchus, se Euripides: ''[[Bakkantinnene]]'', linje 491. For guden, som også er Dionysos, se Sofokles: ''[[Kong Oidipus|Kong Ødipus]]'', linje 211 og Euripides: ''Hippolytus'', linje 560.</ref> ga navn til hans ekstatiske raseri, ''bakkheia''. Hans ''thyrsos'' var tidvis omviklet med eføy og dryppet av [[honning]]. Den var også et [[våpen]] til bruk mot dem som motsatte seg hans kult og den frihet han representerte. Han er også en frigjører, ''Eleutherios'', hvis vin, musikk og ekstatiske danser frigjorde hans tilhengere fra selvbevisst frykt og bekymringer, og motvirket øvrighetens undertrykkelse. Deltagerne i hans mysterier ble besatt av guden selv.<ref>Sutton, s.2, nevner Dionysos som Frigjøreren i tilknytning til byfestivalen ''Dionysia''. I Euripides' ''Bakkantinnene'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Eur.+Ba.+370&redirect=true linjene 379-385] (oversatt fra engelsk): «Han holder denne posisjonen, å delta i dansene, [380] å le med fløyten, og bringe en slutt til bekymringene, når som helt vindruenes fryd kommer til gudenes fester, og eføybehengte gjestebud begerbodene sover over menneskene.»</ref> Hans kult var også en «[[sjel]]enes kult»; hans mænader matet de døde gjennom blodofringer, og han fungerte som et guddommelig mellomledd mellom levende og døde.<ref>Riu, Xavier (1999): [http://books.google.co.uk/books?id=wob1UszzkZwC&lpg=PR7&ots=k4W8gIVT_T&dq=riu%2C%20xavier%2C%20dionysism%20and%20comedy%2C%20chapter%204%2C%20happiness&lr=lang_en&pg=PA105#v=onepage&q=dead%20presides%20living&f=false ''Dionysism and Comedy''], Rowman and Littlefield, s. 105 ff.</ref>
[[Fil:Dionysus Sarcophagus.jpg|350px|thumb|Dionysisk prosesjon på marmor[[sarkofag]] som muligens antyder at den avdøde var innviet i [[de dionysiske mysterier]].]]
I én versjon var Dionysos sønn av Zevs og [[Persefone]] eller [[Demeter]], således helt og holdent guddommelig, delvis [[Ktoniske guder|ktonisk]] og muligens identisk med [[Iakkhos]] i [[de eleusinske mysterier]]. Således kan Dionysos også forstås som en [[synkretisme]] av lokal gresk naturguddom og en mer mektig (utenlandsk) gud fra [[Trakia]] eller [[Frygia]] som [[Sabazios]]<ref>Turner, Patricia & Coulter, Charles Russell (2001): ''Dictionary of Ancient Deities'', s. 152</ref> eller [[Zalmoxis]].<ref>Turner, Patricia & Coulter, Charles Russell (2001): ''Dictionary of Ancient Deities'', s. 520</ref>

=== Etymologi ===
[[Fil:Baco, por Caravaggio.jpg|thumb|''Bacchus'', maleri av [[Caravaggio]], ca. 1595]]
Elementet ''dio-'' har blitt knyttet siden antikken med ''Zevs'' ([[genitiv]] ''Dios''). Den tidligste dokumenterte formen av navnet er [[mykensk språk]] ''di-wo-nu-so'', skrevet i [[Linear B]], en syllabisk (stavelsesdannende) skrift, formodentlig for ''/Diwo(h)nūsos/'', og er funnet på to tavler ved [[Mykensk kultur|mykenske]] [[Pylos]] og datert til 1200- eller 1100-tallet f.Kr.<ref>Chadwick, John (1976): ''The Mycenaean World'', Cambridge University Press, 99ff: «Men overraskende opptrer Dionysos to ganger ved Pylos, i formen ''Diwonusos'', begge ganger irriterende på fragmenter, slik at vi har ingen måter å verifisere hans guddommelighet.»</ref><ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=346747 Palaeolexicon], Word study tool of ancient languages</ref>

Senere varianter omfatter ''Dionūsos'' og ''Diōnūsos'' i [[Boiotia]]; ''Dien(n)ūsos'' i [[Thessalia]]; ''Deonūsos'' og ''Deunūsos'' i [[Jonia]]; og ''Dinnūsos'' i [[Aeolis]], foruten andre varianter. En forstavelse ''Dio-'' er funnet i andre navn, som de til [[dioskurene]], og kan være avledet fra ''Dios'', genitivformen av navnet til [[Zevs]].<ref>Dette er synet til Garcia Ramon (1987) og Peters (1989), oppsummert og støttet i Janda (2010:20).</ref>

Forskerne Janda (2010), som følger Peters (1989) ser verbale forstavn i ''diemai'' «å jakte, hastig, drive fram». Det andre elementet ''-nūsos'' er assosiert med fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], det påståtte fødestedet for guden i gresk mytologi og hvor han ble fostret av [[Nymfe (mytologi)|nymfer]] ([[nysiadene]]),<ref>Fox, s. 217, «Ordet Dionysos er delbar i to deler, det første opprinnelig Διος (det vil si Ζευς), mens det andre er av ukjent betydning, skjønt kanskje forbundet med navnet til fjellet Nysa som figurer i fortellingen om Lykourgos: (...) da Dionysos hadde blitt gjenfødt fra Zevs' lår, og Hermes overdro ham til nymfene på fjellet Nysa som ga ham maten til gudene og gjorde ham udødelig.»</ref> men i henhold til [[Ferekydes av Syros]] var ''nũsa'' et arkaisk ord for «tre».<ref>Vitnemål fra Ferekydes i et fragment, ''FGrH 3, 178'', fra tidlig på 400-tallet f.Kr. i sammenhengen med en diskusjon om navnet Dionysos: "''Nũsas'' (acc. pl.), he [Pherecydes] said, was what they called the trees."</ref>

Kulten til Dionysos var tett assosiert med trær, særlig [[Ekte fiken|fikentreet]], og en del av hans tilnavn viser dette, slik som ''Endendros'', «han er i treet», eller ''Dendritēs'', «han er treet». Peters foreslår den opprinnelige meningen som «han som løper blant trærne», eller det til en «løper i skogen». Janda (2010) aksepterer denne etymologien, men foreslår en mer [[kosmologi]]sk fortolkning av «han som henger over(verdens-)treet». Denne fortolkningen forklarer hvordan «Nysa» kunne bli omfortolket fra en mening av «tre» til navnet til et fjell: ''[[Axis mundi]]'' (den kosmiske akse) i den [[urindoeuropeisk religion]] er representert både som et verdenstre og som et verdensfjell.<ref>Se Janda (2010), ss. 16-44 for en detaljert redegjørelse.</ref>

== Mytologi ==
=== Fødsel ===
[[Fil:WaltersBacchusTriumphSarcoph.JPG|thumb|350px|Toppen av denne romerske [[sarkofag]]en viser Dionysos' fødsel. Midt på kommer barnet ut av Zevs lår.]]
Dionysos hadde en merkelig fødsel som gjør det vanskelig å passe ham inn i den olympiske gudeverden. Hans mor var en vanlig, dødelig kvinne, [[Semele]], datter av [[Kadmos]] av [[Theben (Hellas)|Theben]], og hans far var [[Zevs]], gudenes konge. Zevs' hustru [[Hera]] oppdaget affæren mens Semele var gravid. Hera tok skikkelsen av ei gammel kone (i andre fortellinger som en amme) og ble venn med Semele som betrodde henne at ingen annen enn Zevs var den faktiske faren til hennes ufødte barn. Hera lot som om hun ikke trodde henne, og plantet tvilets frø i Semeles sinn. Nysgjerrig forlangte Semele av Zevs at han avslørte seg selv i all sin herlighet som bevis på at han var guddommelig.

Selv om Zevs bønnfalt henne om ikke å be om dette, insisterte hun og han gikk med på det. Derfor kom han til henne i stråler av lyn, men dødelige kunne ikke se på en utilslørt gud uten å dø, og hun gikk til grunne i det påfølgende flammehavet. Zevs reddet Dionysos i fosteret og sydde ham inn i sitt lår. Noen få måneder senere ble Dionysos født på fjellet Pramnos på øya [[Ikaria]] ved at Zevs slapp fri det nå fullt utvokste barnet fra sitt lår. I denne versjonen har Dionysos to mødre (Semele og Zevs) for sin fødsel, derav tilnavnet ''dimētōr'' («av to mødre») assosiert med at han er født to ganger.

I en versjon fra Kreta av den samme fortellingen i henhold til [[Diodorus Siculus]],<ref>Diorodus V 75.4, notert av Kerényi, Karl (1976): ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'' (Princeton University Press), «The Cretan core of the Dionysos myth», s 110, note 213 og ss. 110-114.</ref> var Dionysos sønn av Zevs og [[Persefone]], dronningen av den gresk underverden. Diodorus' kilder identifiserte moren tvetydig som [[Demeter]] (mor til Persofone).<ref>Diodorus III 64.1, også merket av Kerény, s. 110, note 214.</ref> En sjalu [[Hera]] forsøkte også her å drepe barnet, denne gangen ved å sende [[Titan (gud)|titanere]] for å slite barnet i småstykker etter å ha lokket det til seg med leker. Det er sagt at han ble hånet av titanerne som ga en ''thyrsos'', en stang av fenikkel, istedenfor hans rettmessige [[septer]].<ref>Damascius: ''Commentary on the Phaedo'', I, 170, se oversettelse hos Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', vol. II (The Prometheus Trust, Westbury)</ref> Zevs slo titanerne til støv med sin lynstråler, men kun etter at titanerne hadde spist alt av Dionysos unntatt hjertet som ble reddet av henholdsvis (alt etter som) [[Athene]], [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Demeter]]. Zevs tok hjertet og la det i sitt lår for å gjenskape Dionysos, således ble han igjen «født to ganger». Andre versjoner hevder at Zevs gjenskapte ham i livmoren til Semele, eller ga Semele hjertet som hun spiste og således ble gravid med Dionysos.

Gjenfødelsen i begge versjoner er hovedgrunnen til at Dionysos ble dyrket i [[mysteriereligion]]er da hans død og gjenfødsel var hendelser av mystiske ærefrykt. Denne fortellingen ble åpenbart benyttet i flere gresk og romerske kulter, og varianter av den er funnet hos [[Kallimakhos]] og [[Nonnos]] som viser til denne Dionysos med tittelen ''Zagreos''.

Myten om lemlestingen av Dionysos av titanene er også hentydet til av [[Platon]] i hans ''Phaedo'' (69d) hvor [[Sokrates]] hevder at innvielsene i de dionysiske mysterier er lik de som går langs den [[filosofi]]ske vegen. Sene nyplatonister som [[Damaskios]] undersøkte implikasjonene av denne påstanden.<ref>Damascios: ''Commentary on the Phaedo'', I, 1-13 and 165-172, se i oversettelse av Westerink (2009): ''The Greek Commentaries on Plato's Phaedo'', bind II, The Prometheus Trust, Westbury</ref>

=== Barndom på fjellet Nysa ===
[[Fil:Hermes di Prassitele, at Olimpia, front.jpg|thumb|''Hermes og spebarnet Dionysos'', statue av [[Praxiteles]], (Det arkeologiske museum i Olympia).]]
I henhold til myten ga Zevs ansvaret for den nyfødte Dionysos til [[Hermes]]. En versjon av denne fortellingen er at Hermes tok gutten til kong [[Athamas]] og hans hustru [[Ino]], Dionysos' tante. Hermes ba ekteparet om oppfostre gutten som en pike for å skjule ham for Heras raseri.<ref>Apollodorus: ''The Library'', i oversettelse ved James George Frazer, i to bind. Cambridge, MA, Harvard University Press; London, William Heinemann Ltd. 1921. Inkl. Frazers noter. ISBN 0-674-99135-4, ISBN 0-674-99136-2</ref> En annen versjon er at Dionysos blir tatt med til regnnymfene på det mytiske fjellet [[Nysa (mytologi)|Nysa]], som stelte og fostret ham i hans barndom, og for deres omsorg belønnet Zevs dem ved å plassere dem som [[Hyadene (gresk mytologi)|hyadene]] blant stjernene (se [[Hyadene|stjernegruppen Hyadene]]). I andre versjoner av den samme fortellingen lar Zevs Hermes gi gutten til Rhea eller Persefone for å la ham vokse opp i underverden, langt unna Hera. Alternativt ble han oppfostret av [[Maron (mythologi)|Maron]].

Dionysos i gresk mytologi er en gud av utenlandsk opprinnelse, og mens fjellet Nysa er et mytologisk sted, er det alltid veldig langt unna i øst eller sør. [[De homeriske hymnene|Den homeriske hymne]] til Dionysos plasserer ham i «langt fra Fønikia, nær den egyptiske elven». Andre plasserer stedet i Antolia eller i Libya, «unna i vest ved et stor hav», i [[Etiopia]] av [[Herodot]], eller i [[Den arabiske halvøy|Arabia]] av [[Diodorus Siculus]].

I henhold til [[Herodot]]:
{{Sitat|Som det er, den gresk fortellingen vil ha det til at ikke før var Dionysos født, sydde Zevs ham opp i sitt lår og fraktet ham vekk til Nysa i Etiopia bortenfor Egypt; og som for [[Pan (mytologi)|Pan]], grekerne visste ikke hva som skjedde med ham etter hans fødsel. Det er derfor enkelt for meg at grekerne lærte navnene til disse to gudene senere enn navnene til alle andre [guder], og sporer fødselen til begge til en tid da de fikk kunnskap. <br />Herodot; ''Historier'' 2.146}}

''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' synes å følge den greske filosofen [[Ferekydes]] av Syros, som forteller om hvordan barnet Dionysos, guden for vinrankene, ble fostret av regnnymfene, hyadene på Nysa.
[[Fil:Exekias Dionysos Staatliche Antikensammlungen 2044 n2.jpg|thumb|[[Kylix]], et drikkebeger fra 500-tallet f.Kr. avbilder Dionysos blant sjøfolk som blir forvandlet til delfiner etter å ha forsøkt å fange ham.]]
=== Barndom ===
Da Dionysos vokste opp, oppdaget han vinkulturen og de ulike metodene for få ut den kostelige væsken; men Hera gjorde ham gal og drev ham av sted som vandringsmann på de ulike stedene av jorden. I [[Frygia]] ble han kurert av gudinnen [[Kybele]], bedre kjent av grekerne som Rhea. Hun lærte ham opp i hennes religiøse ritualer, og han reiste videre gjennom Asia for å lære folk å produsere vin. Den mest berømte delen av den vandringen er hans tur til [[India]], som det er sagt tok flere år. Da han i triumf kom tilbake tok ham på seg å introdusere dyrkelsen av seg selv i Hellas, men en del fyrster (som Pentheus eller [[Lykurg]]os), som fryktet ham på grunn av den uorden og den galskap som hans kult ville føre med seg, motsatte seg dette.
[[Fil:Neptune et les pirates.jpg|thumb|Romersk mosaikk fra Nord-Afrika: Panter-Dionysos sprer piratene som blir forvandlet til delfiner, unntatt for [[Acoetes]], rorsmannen. (Bardo nasjonalmuseum i Tunis)]]
Dionysos var en enestående attraktiv ung mann. En av de homeriske hymner forteller om ham mens han var forkledd som et vanlig menneske som satt ved sjøkanten. Noen sjøfolk fikk øye på ham og trodde han var en fyrste. De tok ham til fange for å seile ham langt unna og selge ham for løsepenger eller til slaveri. De forsøkte å binde ham med reip, men ingen former for tau kunne holde ham. Dionysos forvandlet seg til en rasende løve og slapp løs en bjørn om bord som drepte alle han kom i kontakt med. De som hoppet over bord ble barmhjertig forvandlet til [[Gulflankedelfin|delfin]]er. Den eneste overlevende var rorsmannen [[Acoetes]], som gjenkjente guden og forsøkte å stoppe sjøfolkene fra først av.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/DionysosWrath.html#Tyrrhenian «Homeric Hymn to Dionysus»], Theoi.com</ref>

I en lignende fortelling besluttet Dionysos å seile over Egeerhavet fra Ikaria, en mindre øy i de [[nordlige egeiske øyer]] og til [[Naxos (øy)|Naxos]] i [[Kykladene]]. Han hyret et [[Tyrsenere|tyrrisk]] piratskip, men straks guden var kommet om bord seilte de ikke til Naxos, men til Asia for å selge ham som en slave. Dionysos forvandlet da masten og årene om til slanger og fylte skipet med eføy og lyden av fløyter slik at sjøfolkene ble sinnssyke. De hoppet over bord og ble forvandlet til delfiner.

=== Andre fortellinger ===
==== Midas ====
En gang oppdaget Dionysos at hans gamle lærer og fosterfar, [[Silenos]], manglet. Den gamle mannen hadde drukket vin og deretter vandret full av sted. Han ble funnet av noen bønder som fraktet ham til sin konge (alternativt, Silenos sov rusen ut i Midas' rosehage). [[Midas]] gjenkjente ham og behandlet ham gjestmildt, underholdt ham i ti dager og netter med vennlighet samtidig som Silenos underholdt Midas og hans venner med fortellinger og sanger. På den ellevte dagen brakte han Silenos tilbake til Dionysos. I takknemlighet tilbød guden Midas at han selv kunne velge hvilken belønning han ville ha.

Midas ba da om at hva som helst han berørte ville bli forvandlet til [[gull]]. Dionysos aksepterte det, men beklaget at Midas ikke hadde gjort et bedre valg. Midas gledet seg over sin nye makt, som han skyndte seg å prøve ut. Han berørte en eikekvist og den ble til gull. Han berørte en stein og det samme skjedde. Så snart han kom hjem beordret han lykkelig sine tjenere til dekke til et gilde. Til sin forskrekkelse oppdaget han at hans brød, kjøtt, vin og datter ble forvandlet til gull straks han kom borti det.

Oppskaket strebet Midas for å få fjernet sin nye makt. Han bønnfalt Dionysos om å redde ham fra sult. Guden hørte ham og ba ham vaske seg i elven [[Paktolos]] ved byen [[Sardis]]. Midas dro av sted for å gjøre så, og da han stakk hendene i vannet gikk makten over til det og elvesanden ble forvandlet til gull. Dette er en [[etiologi]]sk myte som forklarer hvorfor sanden i Paktolos er så rik på gull.
[[Fil:Death Pentheus Louvre G445.jpg|thumb|350px|Pentheus revet i filler av Agave og Ino. Attisk rødfigur på ''lekanis'' (deksel på kosmetikkbolle), ca. 450-425 f.Kr. [[Louvre]].]]
==== Pentheus ====
[[Evripides]] skrev en tragedie om Dionysos' destruktive vesen i ''[[Bakkantinnene]]''. Ettersom Euripides skrev dette dramaet mens han var ved [[hoff]]et til kong [[Arkelaus I av Makedonia|Arkelaus]] av [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], har en del forskere tenkt at Dionysos-kulten var mislikt i Makedonia, men populær i Athen.

I stykket drar Dionysos tilbake til sitt fødested i [[Theben (Hellas)|Theben]] styrt av hans fetter [[Pentheus]]. Dionysos ønsker [[hevn]] over Pentheus og kvinnene i Theben (hans tanter [[Agave (mythologi)|Agave]], [[Ino]] og [[Autonoë]]) for at de ikke trodde på hans mor Semeles påstand om at hun var gravid med selveste Zevs, og for at de fornektet hans guddommelighet (og derfor heller ikke dyrket ham). Gradvis driver Dionysos Pentheus til galskap, lurer ham ut i skogene ved fjellet [[Kithairon]], og overtaler ham til å spionere på mænadene som geråder i raseri da de tar Pentheus i å spionere på seg, og river ham i småbiter. Den ene mænaden er Agave, hans mor, som rev hans lemmer av ham mens han sårt ba for sitt liv. Som straff for dette forvises kvinnene fra Theben.
[[Fil:Roman head of Dionysos (Prado E-70) 01.jpg|thumb|Den skjeggete Dionysos, romersk skulptur, ca. 75 e.Kr.]]
==== Lykurgos ====
Da kong [[Lykurg]]os av [[Trakia]] hørte at Dionysos var kommet til hans kongedømme, fikk han alle tilhengerne av guden fengslet. Dionysos flyktet og søkte tilflukt sammen med nymfen [[Thetis]], og sendte deretter en tørke som fikk folket til å gå til opprør. Dionysos gjorde deretter kong Lykurgos sinnssyk, fikk ham til å hogge sin egen sønn i småbiter med en øks i den tro at sønnen var en klynge med [[eføy]], noe som var Dionysos' hellige plante. Et orakel hevdet deretter at landet ville forbli tørt og goldt så lenge som kongen var i live. Folket fikk Lykurgos deretter drept og Dionysos fjernet deretter forbannelsen over landet.

Denne fortellingen er fortalt i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'' 6.136-7. I en alternativ versjon, tidvis vist i kunsten, forsøker Lykurgos å drepe Ambrosia, en tilhenger av Dionysos, som ble forvandlet til en vinranke som tvinnet seg om den rasende kongen og til sist kvalte ham til døde.<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/pe_mla/t/the_lycurgus_cup.aspx British Museum]: [[Lykurg]]os-koppen.</ref>

==== Prosymnos ====
En velkjent fortelling er om hans nedstigning til [[Hades]] for å redde sin mor Semele, som han deretter plasserte blant stjernene.<ref>[[Hyginus]]: ''Astronomy'' 2.5.</ref> Han gjorde nedstigningen fra etter sigende bunnløs dam ved kysten av [[Argolida]] i nærheten av det forhistoriske stedet [[Lerna]]. Han ble ledet av [[Prosymnos]] som krevde som belønning å bli Dionysos' elsker. Prosymnos døde før det skjedde, men for å tilfredsstille dennes skygge, formet Dionysos en [[fallos]] fra en oliventre og satte den på Prosymnos' grav.<ref>[[Klemens av Alexandria]]: ''Protreptikos,'' II-30 3-5</ref> Denne fortellingen er bevart i sin helhet i [[Kristendom|kristne]] kilder hvis mål var å bringe diskreditere og føre vanry på [[Hedendom|hedensk]] mytologi. Det synes å ha tjent som en forklaring på de hemmelige objekter som ble avslørt i [[de dionysiske mysterier]].<ref>[[Arnobius]]: ''Against the Gentiles'' 5.28 (Dalby 2005, ss. 108–117)</ref>

==== Ampelos ====
En annen myte i henhold til [[Nonnos]] involverer [[Ampelos]], en [[satyr]]. Som forutsett av Dionysos, ble ungdommen drept i en ulykke da han forsøkte å ri på en okse som var blitt rasende av stikket gudinnen [[Atë|Ate]]s [[klegg]]. [[Moirer|Skjebenene]] bevilget Ampelos et andre liv som vinranker og fra disse presset Dionysos den første vinen.<ref>Nonnos: ''Dionysiaca'' (X.175-430; XI; XII.1-117); (Dalby 2005, ss. 55–62).</ref>

==== Chiron ====
Den unge Dionysos skal også ha vært en av de mange berømte elevene til [[kentaur]]en [[Kheiron]]. I henhold til [[Ptolemaios Chennos]] ble «Dionysos elsket av Kheiron, fra hvem han lærte sanger og danser, de bakkiske ritualene og innvielser.»<ref>Photius: ''Library;'' "Ptolemy Chennus, New History"</ref>

==== Mindre myter ====
[[Fil:Titian Bacchus and Ariadne.jpg|thumb|''Bacchus og Ariadne'', maleri ved [[Tiziano Vecellio|Tiziano]], ved [[National Gallery]] i London.]]

Da [[Hefaistos]] bant fast [[Hera]] til en magisk stol, fikk Dionysos drukket ham full og fikk ført Hera tilbake til Olympos.

En tredje nedstigning til Hades ble funnet på av [[Aristofanes]] i hans komedie ''Froskene''. Dionysos, som beskytter av dramafestivalen i Athen, ''Dionysia'', ønsket å føre tilbake til livet en av de store gresk dramatikerne. Etter skuespillkonkurransen er [[Aiskhylos]] den som er valg framfor [[Evripides]].

Da [[Theseus]] forlot [[Ariadne]] sovende på Naxos, fant Dionysos henne og lå med henne. Hun fødte ham en sønn ved navn [[Oinopion]], men han begikk selvmord eller ble drept av Theseus. I en del varianter får han hennes krone plassert på himmelen som stjernebildet ''Corona'' ([[Den nordlige krone]]); i hans andre nedstigning til [[Hades]] fører han henne tilbake til gudene på [[Olympos]]. En annen, ulik redegjørelse hevder at Dionysos beordret Theseus til å forlate Ariadne på øya Naxos etter at han hadde sett Theseus fraktet henne på et skip og Dionysos besluttet at han selv ville ha henne.

[[Psalacantha]], en nymfe fra Ikaria, klarte ikke å vinne kjærligheten til Dionysos da han isteden elsket Ariadne, og ble deretter forvandlet til en plante.

Kallirhoe var en kvinne fra [[Kalydon]] i [[Aitolia]] som hånte [[Coresos]], en prest av Dionysos. Han truet derfor å gjøre alle kvinner i Kalydon sinnssyke. Presten ble beordret til å ofre Kallirhoe, men han drepte seg selv isteden. Kallirhoe kastet seg i en brønn som senere ble oppkalt etter henne.

[[Acis og Galatea (mythologi)|Acis]], en ungdom fra [[Sicilia]], har blitt hevdet å ha vært en sønn av Dionysos, men [[Ovid]] i hans ''[[Metamorfoser]]'' slo fast at han var sønn av [[Faunus]], noe som er mytologisk beslektet.
[[Fil:Sarcophage romain capitole5.jpg|thumb|Romersk [[sarkofag]] med dionysisk opptog, [[Kapitolmuseene]] i [[Roma]].]]

== Paralleller med kristendommen ==
De tidligste diskusjoner om mytologiske paralleller mellom Dionysos og [[Kristus]]-skikkelsen i [[kristen teologi]] kanspores til [[Friedrich Hölderlin]], som identifiserte Dionysos med Kristus tydeligst i ''Brod und Wein'' (1800–01) og ''Der Einzige'' (1801–03).<ref>Debattene på midten av 1800-tallet i Williamson, G. S. (2004): ''The Longing for Myth in Germany''.</ref>

Moderne forskere som Martin Hengel, Barry Powell og Peter Wick hevder den dionysiske religion og [[kristendom]]men har merkbare paralleller. De peker på symbolismen i vin og likheten i de mytologiske omgivelsene til både Dionysos og Jesus Kristus;<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Description of Greece'' 6. 26. 1 - 2</ref><ref>[[Athenaios]]: ''Deipnosophistae'' 2. 34a</ref> skjønt Wick argumenterer for at bruken av vinsymbolisme i ''[[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]]'', inkludert fortellingen om bryllupet i Kana hvor Jesus gjør [[vann]] til vin, hadde til hensikt å vise at Jesus var Dionysos overlegen.<ref name="Wick 2004 179–198" />

Forskere av [[komparativ mytologi]] har identifisert både Dionysos og Jesus med en [[Døende gud|døende-og-gjenoppstående gud]] som mytologisk [[arketype]].<ref name="Burkert"/> Andre elementer som feiringen av et rituelt måltid bestående av brød og vin, har også likheter.<ref name="Powell" /> Powell, i særdeleshet, argumenterer for at forløperne til den kristne forestillingen om [[transsubstansiasjon]] («vesensforvandling») kan bli funnet i den dionysiske religion.<ref name="Powell" />

Et annet sammenfall kan bli sett i skuespillet ''[[Bakkantinnene]]'' hvor Dionysos kommer for kong Pentheus under anklage om at han hevder å være guddommelig, noe som er sammenlignbart med scenen i ''[[Det nye testamente]]'' hvor Jesusforhøres av [[Pontius Pilatus]].<ref name="Wick 2004 179–198">Wick, Peter (2004): [http://www.bsw.org/?l=71851&a=Comm06.html «Jesus gegen Dionysos? Ein Beitrag zur Kontextualisierung des Johannesevangeliums»] i: ''Biblica'' (Rome: Pontifical Biblical Institute) '''85''' (2): 179–198.</ref><ref name="Powell">Powell, Barry B. (1998): ''Classical Myth'' 2. utg. With new translations of ancient texts by Herbert M. Howe. Upper Saddle River, New Jersey: Prentice-Hall, Inc., 1998.</ref><ref>Hengel, Martin (2005): [http://books.google.com/books?id=0fLPOx1B-AwC&pg=PA331&lpg=PA331&dq=%22dionysus+had+been+at+home+in+palestine+for+a+long+time%22&source=web&ots=GHsCkhiNP6&sig=qE6Sov5Xi_LB_zpRAQZreSAekTQ ''Studies in Early Christology''], ISBN 0567042804, s. 331</ref>

I et [[symposium]] kalt for «Hedensk monoteisme i Romerriket» i [[Exeter]] i [[2006]],<ref>''Pagan Monotheism in the Roman Empire'', Exeter, 17.–20. juli 2006</ref> hevder E. Kessler at den dionysiske kult hadde utviklet seg til en streng [[monoteisme]] ved 300-tallet e.Kr., på lik linje med den romerske [[Mithras-kulten]] og andre sekter som utgjorde en forekomst av «hedensk monoteisme» i dirkete konkurranse med [[tidlig kristendom]] i løpet av [[senantikken]].<ref>Kessler, E. (2006): ''Dionysian Monotheism in Nea Paphos, Cyprus'': ''«two monotheistic religions, Dionysian and Christian, existed contemporaneously in Nea Paphos during the 4th century C.E. [...] the particular iconography of Hermes and Dionysos in the panel of the Epiphany of Dionysos [...] represents the culmination of a pagan iconographic tradition in which an infant divinity is seated on the lap of another divine figure; this pagan motif was appropriated by early Christian artists and developed into the standardized icon of the Virgin and Child. Thus the mosaic helps to substantiate the existence of pagan monotheism.»'' ([http://www.huss.ex.ac.uk/classics/conferences/pagan_monotheism/abstracts.html Abstract] {{Wayback|url=http://www.huss.ex.ac.uk/classics/conferences/pagan_monotheism/abstracts.html |date=20080421032154 }})</ref>
[[Fil:Satyr Bacchus Petit Palais ADUT00240.jpg|thumb|[[Satyr]] som gir en [[Ekte vinranke|vinranke]] til Bacchus som barn; kameoglass, første halvdel av 100-tallet f.Kr.; fra Italia]]
== Symbolisme ==
Den mytologiske [[okse]], [[slange]], [[eføy]] og [[vin]]en er tegn på den karakteristiske dionysiske atmosfære, og Dionysos er sterk assosiert med [[satyr]]er, [[kentaur]]er og figuren [[Silenos]] (den eldste satyr, drukkenskapens gud og Dionysos' læremester). Dionysos framstilles ofte i kunsten som ridende på en [[leopard]], være kledt i leopardskinn, eller i en stridsvogn trukket av leoparder. Foruten vinen og vindruene er den giftige eføyplanten og fikentreet hellige symboler for ham. [[Kongle]]n som toppet hans ''[[thyrsos]]'' knyttet ham til [[Kybele]], gudinne for naturen og fruktbarhet. Festivalene [[Dionysia]] og [[Lenaia]] i [[Athen]] var dedisert til Dionysos. Innvidde dyrket ham de dionysiske mysterier, som var sammenlignbare med de [[Orfisme|ofriske mysterier]], og kan ha påvirket [[gnostisisme]]n. [[Orfeus]] skal etter sigende ha funnet opp mysteriene til Dionysos.<ref name="Apollodorus1.3.2">Pseudo-[[Apollodorus of Athens|Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+1.3.2 ''Library and Epitome'', 1.3.2]. " Orfeus skal også ha oppfunnet mysteriene til Dionysos, og etter å ha blitt revet i stykker av mænadene ble han gravlagt i Pieria."</ref>

Dionysos var enda en gjenoppstandelsesgud som var sterkt knyttet til oksen. I en kulthymne fra [[Olympia (Hellas)|Olympia]], en festival for Hera, skal Dionysos ha blitt invitert til å komme som en okse. [[Walter Burkert]] har sagt i denne forbindelse, «Ganske ofte er [Dionysos] portrettert med oksehorn, og i [[Kyzikos]] har han et tauromorfisk bilde,» og refererer også til en arkaisk myte hvor Dionysos er slaktet som en oksekalv og ugudelig fortært av titanerne.<ref name="Burkert" /> I den klassiske tiden i Hellas, ble oksen og andre dyr identifisert med guddommene som var adskilte fra deres ''agalma'', en form for heraldisk visningsstykke som betegnet deres overnaturlige tilstedeværelse.<ref name="Burkert" />

=== Bakkanal ===
[[Fil:Senatus consultum de bacchanalibus.jpg|thumb|Bronsetavle funnet i 1640 i Tiriola i [[Calabria]], i dag i Wien. Teksten viser ''Senatus consultum de bacchanalibus'', ca. 186 f.Kr..]]
''Bacchanalia'', [[Bakkanal]], ble introdusert i [[Roma]] en gang rundt 200 f.Kr. fra [[Magna Graecia|greske kulturen i sørlige Italia]] eller via greskinfluerte [[Etruria]]. Bakkanalen ble holdt i hemmelighet og i begynnelsen var kun kvinner en del av den. Festen ble hold i lunden i nærheten av Simila ved Aventinerhøyden på den 16. og 17. mars. Til siste ble ritualene utvidet til at også menn fikk delta og de ble også utvidet til fem ganger i løpet av mars måned.

Kulten kan ha blitt oppfattet som en trussel til det politiske ''status quo'' i Roma. Det ble hevdet at ved mysteriekultens festival i mars ble mange former for kriminalitet og politiske konspirasjoner planlagt, og uansett ble det ved lovvedtak i [[det romerske senatet]] i 186 f.Kr — den såkalte ''Senatus consultum de Bacchanalibus'', innskrevet på en bronsetavle som ble gjenoppdaget i [[Calabria]] (1640), i dag i [[Wien]] — hvor Bakkanalen ble forbudt over hele Italia unntatt i særlige tilfeller som krevde en egen tillatelse fra senatet. Til tross for at harde straffer var gitt til de som forbrøt seg mot forbudet, ble ikke Bakkanalen utryddet i sørlige Italia for etter en meget lang tid.

Dionysos er likestilt med både Bacchus og den romerske gud [[Liber (mytologi)|Liber]] (også nevnt som ''Liber Pater''). Liber («den frie») var en mannlig fruktbarhetsgud, en gud for vin og vekst, og hans kvinnelige motpart var [[Libera (mytologi)|Libera]]. Hans festival var ''Liberalia'', feiret den 17. mars, men i en del myter ble festivalen også avholdt den 5. mars.<ref>[http://www.ancientsites.com/aw/Article/1260857 «Liberalia»]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, The Roman World</ref>

== I kunsten ==
=== Klassisk kunst ===
[[Fil:Dionysus and Eros.jpg|thumb|upright|«Dionysus og Eros», Det arkeologiske museum i [[Napoli]]]]
[[Fil:Brit Mus 13sept10 brooches etc 046.jpg|thumb|upright|«Lycurgos-koppen» i [[British Museum]], romersk 300-tallet e.Kr.]]
[[Fil:Michelangelo Bacchus.jpg|thumb|upright|«Bacchus» by [[Michelangelo]] (1497)]]
Guden opptrer på mange [[kratér]] og andre former for beger og beholdere for vin i klassiske Hellas. Hans ikonografi ble mer kompleks i den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] perioden, mellom streng arkaisering og nyattiske typer som Dionysos Sardanapalos og typer som viste ham som en makelig eller [[Androgyni|androgyn]] ung mann, ofte framstilt naken (se «Dionysus og Eros»). [[Lycurgos-koppen]] i [[British Museum]] er en spektakulær rammekrus som endrer farge når lyset kommer gjennom glasset. Motivet er den bundne kong Lycurgos fra Trakia som blir spottet av guden og angrepet av en satyr.

Elizabeth Kessler har teoretisert at en gulvmosaikk i et ''[[triclinium]]'' (spiserom) i Huset Aion i [[Páfos]] på [[Kypros]] viser en [[monoteisme|monoteistisk]] dyrkelse av Dionysos.<ref>Kessler, Elizabeth: ''Dionysian Monotheism in Nea Paphos, Cyprus''</ref> I mosaikken opptrer også andre guder, men synes å være mindre representert enn den sentralt dominerende Dionysos.

=== Moderne syn ===
Dionysos har forblitt en inspirasjon til kunstnere, filosofer og skribenter inn i moderne tid. ''Die Geburt der Tragödie'', 1872 (''Tragediens fødsel'', 1969) har den tyske filosofen [[Friedrich Nietzsche]] satt Dionysos opp som kontrast til guden [[Apollon]] som et symbol på en fundamental, uinnskrenket [[Estetikk|estetisk]] prinsipp for kraft, musikk, og beruselse versus prinsippet av innsikt, form og skjønnhet representert av den sistnevnte. Nietzsche hevdet også at de eldste formene for gresk tragedie var i sin helhet basert på Dionysos' lidelser. Nietzsche fortsatte å overveie og studere figuren Dionysos som han reviderte i de siste sidene av sin verk fra 1886 ''Jenseits von Gut und Böse'', 1886 (''Hinsides godt og ondt'', 1989). Denne nye oppfatningen av den nietzchianske Dionysos ble påberopt som en legemliggjøring av den sentrale vilje til makt i Nietzsches senere verk som ''Der Antichrist'', 1888 (''Antikrist'', 2003) og ''Ecce Homo'', 1888 (''Ecce Homo'', 1970)

[[Károly Kerényi]], en [[Ungarn|ungarsk]] forsker av [[Klassisk|klassisk filologi]] og en av grunnleggerne av [[gresk mytologi]] karakteriserte Dionysos som en representant for det psykologiske livskraften (Zoê).<ref>Kerenyi, K. (1976): ''Dionysus; Archetypal Image of Indestructible Life'', Princeton/Bollingen</ref> Andre forskere, som også har fulgt den psykologiske fortolkningen, har plassert Dionysos' følelsesbetoning i forgrunnen ved å fokusere på glede, redsel eller hysteri assosiert til guden.<ref>Jeanmaire, H. (1951): ''Dionysus: histoire du culte de Bacchus'', Payot, s. 106ff</ref><ref>Johnson, R. A. (1987): ''Ecstasy; Understanding the Psychology of Joy'', HarperColling</ref><ref>Hillman, J. (1972): "Dionysus Reimagined" i: ''The Myth of Analysis'', HarperCollins, ss. 271-281; Hillman, J. (1980): "'Dionysus in Jung's Writings" i: ''Facing The Gods'', Spring Publications</ref><ref>Thompson, J. (2010): [http://www.mythopoetry.com/mythopoetics/scholar09_thompson.html 'Emotional Intelligence/Imaginal Intelligence'] i: Mythopoetry Scholar Journal, bind 1,</ref><ref>Lopez-Pedraza, R. (2000): ''Dionysus in Exile: On the Repression of the Body and Emotion'', Chiron Publications</ref>

Den russiske poeten og filosofen [[Vjatjeslav Ivanov]] utviklet teorien om dionysianisme som sporet røttene til litterær kunst generelt og til tragedien i særdeleshet til de dionysiske mysterier. Hans syn ble uttrykt i avhandlingene ''The Hellenic Religion of the Suffering God'' (1904), og ''Dionysus and Early Dionysianism'' (1921).

Inspirert av [[James Frazer]] har en del forskere gått Dionysos i sømmene som en [[Døende gud|liv-død-gjenfødsel-guddom]]. Den nevnte mytografen Károly Kerényi benyttet mye energi på Dionysos i sin lange karriere; han oppsummerte sine tanker i verket ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life'' (1976).

Dionysos er hovedfigur i [[Aristofanes]]' drama ''Froskene'', senere oppdatert til en moderne versjon av [[Burt Shevelove]] (libretto) og [[Stephen Sondheim]] (musikk og tekster) («Tiden er i dag. Stedet er oldtidens Hellas...»). I stykket dra Dionysos og hans slave Xanthios til Hades for å føre en berømt forfatter tilbake fra de døde og med det håp om at forfatterens tilstedeværelse i verden vil ordne alle jordiske problemer. Aristofanes' drama konkurrer [[Evripides]] mot [[Aiskhylos]] for å ble reddet fra dødsriket, men i det moderne stykket er det [[George Bernard Shaw]] som møter [[William Shakespeare]].

== Personnavn avledet fra ''Dionysos'' ==
* Dion (også stavet Deion, Deon og Dionne)
* Denise (også stavet Denice, Daniesa, Denese, og Denisse)
* Dennis, Denis eller Denys (inkludert de avledede etternavnene Denison og Dennison) 
* Denis ([[kroatisk]]), Dionis, Dionisie ([[rumensk]])
* Dénes ([[ungarsk]])
* Dionisio/Dyonisio ([[spansk]]), Dionigi ([[italiensk]])
* Διονύσιος, Διονύσης, Νιόνιος (Dionysios, Dionysis, Nionios i [[Gresk|moderne gresk]])
* Deniska (feminin utgave av [[russisk]]e Denis, i seg selv avledet fra gresk)
* Dionísio ([[portugisisk]])
* Dionizy ([[polsk]])

== Kvinner og barn ==
Dionysos har i ulike myter blitt knyttet til ulike kvinnelige figurer som har produsert ulike barn, men disse mytene er ofte av lokale opprinnelser og er således ofte innbyrdes selvmotsigende, slik det ofte er i mytologiske fortellinger, ved at de går igjen i andre sammenstillinger i andre myter.
<div style="-moz-column-count:2; column-count:2;">
# [[Afrodite]]
## [[Gratie]]r (kariter eller chariter)
### [[Pasithea]]
### [[Eufrosyne]]
### [[Thalia (gratie)|Thalia]]
## [[Priapos]]
## [[Hymenaios]]
# [[Ariadne]]
##[[Oinopion]]
## [[Staphylos]] 
## [[Thoas (konge av Tauris)|Thoas]]
## [[Skopelos|Peparethos]] (også en øy i Egeerhavet)
## Phanos
## Eurymedon
## Euanthes
## Latramys
## Tauropolis
## Ceramos
## Maron
## Enyeos
# [[Nyx]]
## [[Phthonos]]
#[[Althaia]]
##[[Deianeira]]
# [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]]
## [[Komos]]
# [[Aura (mytologi)|Aura]]
## [[Iakkhos]]
## Tvilling av Iakkhos, drept av Aura rett etter fødselen
# [[Nikaia (mytologi)|Nikaia]]
## [[Telete]]
#Araethyrea or [[Chthonophyle]] (eller igjen Ariadne)
## Flias
# Fyskoa
## Narkaeos
# [[Pallene (mytologi)|Pallene]]
# [[Karya (datter av Dion)|Karya]]
# Percote
## Priapos (muligens)<ref>[[Hesykhios fra Alexandria]] s. v. ''Priēpidos''</ref>
# Alexirrhoe
## [[Karmanor]]
# [[Alfesiboea]]
## Medus
</div>

== Billedgalleri ==
<gallery class="center">
Fil:Dionysos satyr Altemps Inv8606.jpg|The ''Ludovisi Dionysus'' med panter, satyr og vindruer ([[Palazzo Altemps]] i Roma)
Fil:Dionysos_on_a_cheetah,_Pella,_Greece.jpg|Dionysos som rir på en leopard, mosaikk fra 300-tallet f.Kr. fra [[Pella]] i Hellas
Fil:Dionysos Sardanapalus.jpg|Statue av Dionysos (Sardanapalos) (Museo Palazzo Massimo Alle Terme, Roma)
Fil:Dionysos kantharos BM B589.jpg|Dionysos med et drikkebeger ''([[kantharos]])'', slutten av 500-tallet f.Kr.
Fil:Drinking Bacchus WGAREG001.jpg|Drikkende Bacchus (1623) [[Guido Reni]]
</gallery>

== Se også ==
* [[Bakkanal]]
* [[Mænade]]r
* [[Dionysiske mysterier]]
* [[Det dionysiske teater]]
* [[Orgie]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dalby, Andrew (2005): ''The Story of Bacchus''. London: British Museum Press. ISBN 0-7141-2255-6 (US ISBN 0-89236-742-3)
* Farnell, Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States''. Bind V, cf. kapittel IV, ''Cults of Dionysos''; kapittel V,'' Dionysiac Ritual''; kapittel VI, ''Cult-Monuments of Dionysos''; kapittel VII, ''Ideal Dionysiac Types''.
* Fox, William Sherwood (1916): ''The Mythology of All Race''s, v.1, Greek and Roman, Red. Louis Herbert Gray.
* Janda, Michael (2010): ''Die Musik nach dem Chaos'', Innsbruck.
* Jameson, Michael (1993): "The Asexuality of Dionysus" i: ''Masks of Dionysus''. Red. Thomas H. Carpenter & Christopher A. Faraone. Ithaca: Cornell UP. ISBN 0-8014-8062-0. 44-64.
* Kerényi, Karl (1976): [http://books.google.co.uk/books?id=cXL-QIIhn5gC&printsec=frontcover&dq=Dionysos:+Archetypal+Image+of+Indestructible+Life&source=bl&ots=Yfys2bq-l8&sig=kttZbkmKrfdmjIQ8bHPJzd6ZhaY&hl=en&ei=jggGTbirMoeA4Qax1JG7Cg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CB0Q6AEwAA#v=onepage&q&f=false ''Dionysos: Archetypal Image of Indestructible Life''], Princeton: Bollingen.
* Pickard-Cambridge, Arthur (1946): ''The Theatre of Dionysus at Athens''.
* Powell, Barry B. (2007): ''Classical Myth'', 5. utg.
* Ridgeway, William (1910): ''Origin of Tragedy''. Kessinger Publishing (Juni 2003). ISBN 0-7661-6221-4.
* Ridgeway, William (1915): ''The Dramas and Dramatic Dances of non-European Races in special reference to the origin of Greek Tragedy, with an appendix on the origin of Greek Comedy''.
* Riu, Xavier (1999): ''Dionysism and Comedy'', Rowman and Littlefield Publishers. ISBN 0-8476-9442-9. [2]
* Seaford, Richard (2006): ''Dionysos'', Routledge. ISBN 0-415-32488-2.
* Smith, William (1870): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', artikkel om Dionysos
* Sutton, Dana F. (1993): ''Ancient Comedy'', Twayne Publishers. ISBN 0-8057-0957-6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Olympios/Dionysos.html Dionysos], Prosjekt Theoi Project, myter fra de originale kildene, kult, klassisk kunst
* [https://web.archive.org/web/20120515000246/http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=89 Rundt 2000 bilder av Bacchus] hos Warburginstituttets databse over ikonografi
* [https://archive.today/20121205033838/www.xs4all.nl/~schuffel/english/bacchus/ Ikonografiske temaer i kunsten: Bacchus | Dionysos]
* [http://www.prometheustrust.co.uk/html/7_-_oracles.html Thomas Taylors avhandling om de dionysiske mysterier]
* [http://www.baubo5.com/dionysos.html Dionysos, lenker og boklister]
* [https://web.archive.org/web/20111208014323/http://www.panoramio.com/photo/4731362 Mosaikk av Dionysos] hos Ephesus Terrace

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder|Bacchus]]
[[Kategori:Fruktbarhetsguder]]
[[Kategori:Visdomsguder]]
[[Kategori:Vinguder]]
[[Kategori:Dionysos| ]]