Redigerer Dione (mytologi)

{{Infoboks gud
|navn=Dione
|bilde=Dione and Zeus - Roscher 1,1 p. 1029.jpg
|bildetekst=Dione, sammen med Zevs, på mynt
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn=Διώνη
|foreldre=[[Okeanos]] og [[Tethys]]
|søsken=
|make=[[Zevs]]
|barn=[[Afrodite]]
|aspekt= [[Orakel]]
|bosted=[[Olympos]]
|symboler=
|tekster=
|andremytologier=''Dione'' <br />([[romersk mytologi]])
}}
'''Dione''' ([[gresk]]: Διώνη, ''Diṓnē'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en opphavelig gudinne som tilhørte [[Titaner|titanene]]<nowiki/>s slekt<ref name="Smith">[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DD%3Aentry+group%3D12%3Aentry%3Ddione-bio-1 «Dióne»] i: Smith, William (1873): ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', Spottiswoode & Co., London.</ref> og hadde tilknyttet seg et [[orakel]]. Med [[Zevs]] hadde hun datteren [[Afrodite]], og én oldtidskilde beskrev henne som Zevs' hustru.<ref>Willcock, Malcolm M. (1976): ''A companion to the Iliad : based on the translation by Richard Lattimore'' (9. utg.). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-89855-5. s. 58.</ref> Hun er hovedsakelig kjent fra [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', femte sang, hvor hun pleiet sårene til sin datter Afrodite.

== Navnet ==
Hennes navn tolkes gjerne som hunkjønnsformen av [[genitiv]] for greske Zevs, det vil si «Dios» («av Zevs»).<ref name="Smith" /><ref name="mythindeks">[http://www.mythindex.com/greek-mythology/D/Dione.html «Dione»], ''Myth Index</ref> Andre gudinner hadde også en variant av det samme navnet: en datter av [[Atlas (mytologi)|Atlas]] som ble gift med [[Tantalos]]; en av [[Hyadene (gresk mytologi)|hyadene]] («de regnfylte»); en av [[Nereider|nereidene]]; og en datter av [[Uranos]] som også ble kalt for Baaltis og identifisert med den fønikiske gudinnen [[Ba‘alat Gebal]]. Ettersom Afrodite var datter av Dione, ble kjærlighetsgudinnen tidvis kalt for ''Dionaea'' og selv ''Dione''.<ref name="Antiquities">Peck, Harry T. (1898): [http://perseus.uchicago.edu/cgi-bin/philologic/getobject.pl?c.20:1:323.harpers «Dione»] {{Wayback|url=http://perseus.uchicago.edu/cgi-bin/philologic/getobject.pl?c.20:1:323.harpers |date=20141219055850 }} i: ''Harper's Dictionary of Classical Antiquities''. Harper & Bros., New York.</ref> [[Julius Cæsar]] ble følgelig tidvis kalt ''Dionaeus Cæsar'', siden han hevdet å nedstamme fra [[Venus (gudinne)|Venus]] (Afrodite).<ref name="Antiquities" />

Etter at forskerne [[Michael Ventris|Ventris]] og [[John Chadwick|Chadwick]] på [[1950-tallet]] hadde klart å dechiffrere [[Linear B|Linear B-skriften]], ble omtale av en gudinne ved navn ''Di-u-ja'' funnet på leirtavler.<ref>[http://minoan.deaditerranean.com/resources/linear-b-sign-groups/di/di-u-ja/  Di-u-ja] {{Wayback|url=http://minoan.deaditerranean.com/resources/linear-b-sign-groups/di/di-u-ja/ |date=20160115183605 }}, Minoan Linear A & Mycenaean Linear B</ref><ref>[http://www.csun.edu/~hcfll004/mycen.html Mycenaean Divinities]</ref> Man anså at hun tilsvarte en kvinnelig utgave av Zevs, identifisert som Dione: hun kan ikke være identisk med [[Hera]] siden sistnevnte gudinne blir navngitt som ''e-ra'' i skrifttavlene fra [[Pylos]] og [[Teben (Hellas)|Teben]]. At det eksisterte en helligdom for gudinnen Diwija (''di-wi-ja/di-u-ja'') tyder på at hun var meget viktig i den [[Mykensk kultur|mykenske tiden]], men i den følgende utviklingen av den arkaiske og antikke greske religionen mistet hun betydning, og kulten hennes døde ut.<ref>Duev, R. (2006): [http://fzf.ukim.edu.mk/files/rduev/06_ratko_pdf/Duev,%20R.,%20Zeus%20and%20Dionysus%20in%20the%20Light%20of%20Linear%20B%20records.pdf «Zeus and Dionysus in the Light of Linear B Records»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF) i: ''Colloqunium Romanum. Atti Del XII Colloquio Internazionale De Micenologia'', Roma 20.-25. februar 2006 s. 225</ref>

== Dyrkelse ==
[[Fil:East pediment KLM Parthenon BM.jpg|thumb|left|Tre gudinner fra Athens [[Parthenon]], østlige pediment, muligens [[Hestia]], Dione, og [[Afrodite]], ca. 435 f.Kr. ([[British Museum]])<ref>[http://www.britishmuseum.org/explore/highlights/highlight_objects/gr/f/figures_of_3_goddesses.aspx 3 gudinner], British Museum. En annen tolkning av de to figurene til høyre er at de er Havet ([[Thalassa (mytologi)|Thalassa]]) i fanget på Jorden ([[Gaia]]).</ref>]]
I den tiden da [[Strabon]] levde, ble Dione dyrket ved en [[hellig lund]] i nærheten av [[Lepreon]] på vestkysten av [[Peloponnes]].<ref>Strabon: ''Geografika'', bind VIII.</ref> Hun ble også dyrket som ektefelle ved Zevstempelet,<ref>Strabon: ''Geografika'', bind VII.</ref> særlig ved hans [[orakel]] i [[Dodona]] i nordvestlige Hellas.<ref>Thompson, Dorothy B. (1982): [http://www.jstor.org/discover/10.2307/1353956?uid=3739704&uid=2129&uid=2&uid=70&uid=4&uid=3739256&sid=21102522424337 «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione»] i: ''Hesperia Supplements'', '''20''', s. 155–219.</ref> [[Herodot]]os kaller dette det eldste orakelet i Hellas, og nedtegnet to beslektede redegjørelser om hvordan den ble opprettet: prestene ved [[Teben (Egypt)|Teben]] i Egypt fortalte ham at to prestinner hadde blitt røvet av pirater fra [[Fønikia]], en ble tatt med til [[Libya]] og den andre til Dodona, og der på hvert sitt sted fortsatte de deres tidligere religiøse ritualer. Prestinnen ved Dodona hevdet at to svarte [[due]]r<ref>Thompson, Dorothy B. (1982): «Studies in Athenian Architecture, Sculpture and Topography: A Dove for Dione»: prest eller prestinnene var på ulikt vis kjent som ''selloi'' og som ''peliades'' («duer»).</ref> hadde fløyet til Libya og til Dodona, og beordret at det  ble opprettet orakler for Zevs.<ref>Herodotos: ''Historier'', bind II, s. 54–57.</ref> Både [[Homer]]<ref>Homer: ''[[Iliaden]]'', sekstende sang; Homer: ''[[Odysseen]]'', fjortende og nittende sang</ref> og Herodotos gjør Zevs til hovedguddommen ved stedet, men en del forskere har foreslått at Dodona opprinnelig tjente som en kultsenter for en [[Gaia|jordgudinne]]. Andre steder ble hun identifisert med [[Rhea (mytologi)|Rhea]] eller [[Gaia]]. Siden mange inskripsjoner avdekket på stedet nevner både «Dione» og «Zevs Naios» antar man at også Dione var delaktig i orakelet. Ved overgangen til den klassiske epoken var Diones rolle og betydning  i Hellas redusert til et aspekt av Zevs' mer kjente ektefelle Hera, men det skjedde aldri aldri i Dodona.<ref>Vandenberg, Philipp (2007): [http://books.google.com/books?id=d_elJua3hD0C ''Mysteries of the Oracles: The Last Secrets of Antiquity'']. New York, New York: Tauris Parke Paperbacks (I.B. Tauris). ISBN 1-84511-402-7. s. 29.</ref>

På skulpturfrisen av [[Pergamonalteret]] (100-tallet f.Kr.) er Dione plassert med navn og figur i den østlige tredjedelen av nordfrisen blant [[De tolv olympiske guder|den olympiske familien]] til Afrodite. Plasseringen, som gjør henne til avkom av [[Uranos]] og [[Gaia]], er homerisk og motsier teorien som ble fremmet av [[Erika Simon]] at alteret er organisert etter Hesiods beskrivelse.<ref>Simon, Erika (1975): ''Pergamon und Hesiod''. Mainz: Von Zabern. ISBN 3-8053-0083-2.</ref> Diones mulige framtoning i det østlige gavlfeltet av Pergamonalteret<ref>Carpenter, Rhys (1962): «On Restoring the East Pediment of the Parthenon» i: ''American Journal of Archaeology'' '''66''' (3): 265–268 [s. 267]. doi:[http://dx.doi.org/10.2307%2F501452 10.2307/501452]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/501452 501452].</ref> ville også plassert som avkom etter Uranos og Gaia.

== Litterære kilder ==
[[Mytologi]]en som angår Dione er ikke fast og forenlig på tvers av de eksisterende kildene.

=== Homer ===
I femte sang av ''Iliaden'', i løpet av det siste året av [[Trojakrigen]], forsøkte Afrodite å redde sin sønn [[Aineias]] fra den voldsomme greske helten [[Diomedes]], slik hun tidligere hadde berget sin favoritt [[Paris (mytologi)|Paris]] fra hans duell med [[Menelaos]] i tredje sang. Rasende jaget Diomedes gudinnen og drev sitt spyd etter henne og traff henne i hånden. [[Iris (mytologi)|Iris]] eskorterte Dione til [[Ares]] slik at hun fikk lånt hans hest for å komme seg tilbake til [[Olympos]]. Dione tok imot sin datter og trøstet henne med eksempler på andre guder som var blitt såret av dødelige. Dione leget hennes sår, og Zevs formante henne og bortviste henne fra slagmarken og omtalte henne som sin datter.

:''Trøstende svarte Dione, den herlige skjønne gudinne: «Tål det, mitt elskede barn, og tving deg, så tungt som det faller. Mange av oss som bor i olympiske haller, har døyet ondt av menneskers barn, når kvaler vi voldte hverandre.»''<ref>Homer: ''Iliaden'', femte sang, i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 80</ref>

=== Hesiod ===
Dione er ikke nevnt i [[Hesiod]]s behandling av [[titaner|titane]]ne, men opptrer i ''[[Theogonien]]'' i hans liste over [[okeanidene]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.+Th.+353&fromdoc=Perseus:text:1999.01.0130|tittel=Hesiod, Theogony, line 337|besøksdato=2023-05-09|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref> Det gjør Dione til en datter av [[Okeanos]] og [[Tethys]].

=== Andre tekster ===
I Pseudo-Apollodorus' [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheca'']] er Dione inkludert blant titanene, der blir hun altså fremstilt som avkom av Gaia og Uranos.<ref>{{Kilde www|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%201.1.3&lang=original|tittel=Apollodorus, Library, book 1, chapter 1, section 3|besøksdato=2023-05-09|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref> Apollodorus angir at hun var mor til Afrodite, og at Zevs var Afrodites far, men ifølge denne kilden var Dione ikke Zevs' hustru.<ref>{{Kilde www|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.%201.3&lang=original|tittel=Apollodorus, Library, book 1, chapter 3|besøksdato=2023-05-09|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref>

[[Genealogi]]en, eller forordet til [[Gaius Julius Hyginus]]' ''Fabulæ'', et sammendrag av andre, nå tapte bøker, listet Dione blant barna til Gaia og [[Aither]],<ref>Hyginus: ''Fabulæ'', [http://www.theoi.com/Text/HyginusFabulae1.html#Preface Preface]</ref> men det kan være en feil i avskriften.<ref>Atsma, Aaron J. (2011): [http://www.theoi.com/Titan/TitanisDione.html "Dione"], Theoi Project</ref>

[[Hesykhios fra Alexandria]] beskrev Dione på 400-tallet e.Kr. som mor av Bacchus ([[Dionysos]]) i oppslaget av henne i hans ''Alfabetiske samling av alle ord''.<ref>Hesychius: ''Alphabetical Collection of All Words'': "Bákkhou Diṓnēs".</ref> Dette er uavhengig støttet av en [[skolia]] på [[Pindar]]os.<ref>Skolia på Pindaros' ''Pythiske ode'' 3. 177.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.theoi.com/Titan/TitanisDione.html «Dione»], ''Theoi Project''

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske gudinner]]
[[Kategori:Jordgudinner]]