Redigerer Diomedes (Trakia)

{{Infoboks gud
|navn= Diomedes
|bilde= Schadow Herkules und die Rosse des Diomedes 2.JPG
|bildetekst= Herakles og Diomedes' hester, relieff av Johann Gottfried Schadow, ca. 1790
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Διομήδης
|foreldre= [[Ares]] og [[Kyrene]]
|søsken= 
|make= 
|barn= 
|aspekt= Menneskeetende hester
|bosted= [[Trakia]]
|symboler= 
|tekster= [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]<br />[[Lucretius]]<br />[[Evripides]]
|andremytologier= 
}}
'''Diomedes''' (gresk: Διομήδης) var i [[gresk mytologi]] en kjempe i [[Trakia]], sønn av krigsguden [[Ares]] og [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Kyrene (mytologi)|Kyrene]].<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Library and Epitome''. [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+2.5.8 2.5.8]. Ifølge legendene skal guden [[Apollon]] ha forelsket seg i Kyrene og grunnlagt en by ved navn [[Kyrene]] i [[Libya]] hvor hun ble innsatt som dronning.</ref> Han levde ved kysten av [[Svartehavet]] hvor han hersket over en krigersk stamme kalt bistonene.<ref>Lucretius: [http://classics.mit.edu/Carus/nature_things.5.v.html ''On the Nature of Things'']</ref><ref>Euripides: [http://classics.mit.edu/Euripides/alcestis.html ''Alcestis'']</ref> Han eide fire menneskespisende [[hest]]er<ref>Quintus: [http://classics.mit.edu/Quintus/ftroy.6.vi.html ''The Fall of Troy'', Book VI]</ref>, som den [[Antikkens Hellas|greske]] [[helt]]en [[Herakles]] stjal for å fullføre sin åttende av sine pålagte [[Herakles' tolv storverk|tolv storverker]], og han drepte Diomedes i den samme prosessen.<ref>Pseudo-Apollodorus: ''Library and Epitome'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+2.5.8 2.5.8].</ref>

== Den åttende stordåd ==
[[Fil:Heracles and the Horses of Diomedes.jpg|thumb|upright|left|Herakles og Diomedes' hester, statuett av J. M. Félix Magdalena.]]
Herakles møtte kong Diomedes da han gjennomførte sin åttende stordåd. [[Eurysthevs]], konge av [[Tiryns]], og fetter av Herakles, hadde sendt ham av sted for å fange Diomedes' hester etter at han hadde fullført sin syvende stordåd; fange den kretiske okse. Herakles reiste til kystene av Svartehavet for møte Diomedes. Diomedes var en sønn av guden Ares og Kyrene, datter av kong [[Hypseus]], konge over det legendariske folket lapitherne som levde i [[Thessalia]], og [[najade]]n Khlidaope<ref>{{kilde www|tittel=Cyrene|utgiver=Encyclopaedia Britannica|url=https://www.britannica.com/topic/Cyrene-Greek-mythology|besøksdato=6. mai 2024}}</ref>. Diomedes var en villmann; han foret sine hester med mennesker fordi de ikke likte smaken av [[havre]], men spiste menneskekjøtt. Hestene kunne ikke kontrolleres, de var like ville som sin eier. De kunne ikke bli fanget med et vanlig tau, isteden trengte de å bli fanget inn med en kjede av [[kobber]].

Da Herakles kom fram visste han hvordan Diomedes behandlet fremmende og begynte å slåss, men selv om det er sagt at Herakles hadde en styrke som ingen annen, ble det en lang og ganske likeverdig kamp siden Diomedes selv var en sønn av krigsguden. Til sist overvant Herakles den andre og tvang ham til å vise hvor hestene var, og Herakles foret dem med Diomedes. Det synes som om de hele tiden hadde lengtet etter deres herres blod og de ble nå kurert for sulten på menneskekjøtt. De ble rolige og lot seg føre tilbake til Tiryns hvor Herakles kunne vise dem fram for Eurysthevs. Kongen av Tiryns dedikerte hestene til gudinnen [[Hera]], og deretter ble de satt fri. En av hestenes etterkommere skal ha vært hesten til [[Aleksander den store]]. I andre oversettelser er det sagt at hestene ble satt fri ved fjellet [[Olympos]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/nfbf/0251.html «Diomedes»] i ''Nordisk familjebok'' (andre opplag, 1907)

{{gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]