Redigerer Dinornithiformes

{{Taksoboks
| navn = Moafugler
| bilde=Giant Haasts eagle attacking New Zealand moa.jpg
| bildetekst=<small>En [[kjempeørn]] angriper to [[moaer]]</small>
| norsknavn= moafugler, <br />moaer
| vitenskapsnavn = Dinornithiformes
| synonymer = 
| autor = [[Charles Lucien Bonaparte|Bonaparte]]
| autorår = 1853
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| unranked_superordo = [[Notopalaeognathae]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=9
| habitat=[[terrestrisk]], flygeudyktige
| utbredelse=[[New Zealand]]
}}
* [[Megalapteryidae]]
* [[Dinornithidae]]
* [[Emeidae]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Moafugler''' eller '''moaer''' (Dinornithiformes) er en utdødd [[orden (biologi)|orden]] av store flygeudyktige [[fugler]] i kladen [[Notopalaeognathae]]. Artene var [[endemisk]]e til [[New Zealand]], der de såvidt overlevde inn i historisk tid.<ref name="OSNZ"/> Moafugler hadde mye til felles med [[strutsefugler]] utseendemessig, og lenge trodde man at deres nærmeste nålevende slektninger var [[emu]]en og [[kasuarer|kasuarene]] i [[Papua-Australia]].<ref name="Turvey ''et al.'' (2005)"/> Nyere forskning antyder imidlertid at [[Tinamufamilien|tinamufugler]], som er den eneste [[Gruppe (biologi)|delgruppen]] med flygedyktige fugler i gruppen av [[primitive nåtidsfugler]], er nærmere beslektet.<ref name="Phillips ''et al.'' (2010)"/> Moafuglene omfatter minst ni arter, som er fordelt i tre familier.

== Taksonomi ==
[[Fil:Dinornithidae SIZE 01.png|miniatyr|venstre|Sammenligning av moafugler]]
[[Fil:Megalapteryx didinus mount (1).jpg|miniatyr|venstre|[[Fjellmoa]] (''Megalapteryx didinus'')]]
I mer enn 150 år har antallet moa-arter vært omdiskutert. På begynnelsen av 1900-tallet ble det antatt å være 38 arter. I 2006 var tallet nede i ti arter, og i 2009 var antallet nede i ni arter.<ref name="Worthy (2009)"/>

Moaene i de tre slektene ''[[Anomalopteryx]]'', ''[[Megalapteryx]]'' og ''[[Pachyornis]]'' var nærmere beslektet med hverandre enn med alle andre moaer.<ref name="Worthy (2009)"/> [[Kjempemoaer]] i slekten ''Dinornis'' var bare fjernt beslektet med alle andre moaer.<ref name="Worthy (2009)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Moa mock hunt.jpg|miniatyr|Denne rekonstruksjonen av en moajakt er fra tidlig på [[1900-tallet]], da man fortsatt trodde moaene bar hode og hals oppreist, som [[strutsefugler|strutsefuglene]]. Det gjorde de ikke. Moaene bar normalt hodet i høyde med rygglinjen.{{byline|Augustus Hamilton, 1906–7}}]]
Estimatene for vektangivelser blant moa-arter er og har vært kontroversielle. Estimater av Worthy & Scofield (2012) baserer seg på avanserte beregninger gjort av omkretsen på [[lårben]]et (femur),<ref name="Worthy & Scofield (2012)"/> som angitt av Dickison (2007)<ref name="Dickison (2007)"/> i tabell 3.6. Dette ga tildels svært høye og variable vektverdier. Nyere estimater, blant annet Brassey ''et al.'' (2013), inkluderer derfor flere faktorer i sine beregninger, og viser at beregningene av Worthy & Scofield (2012) kan ha vært vel optimistiske.<ref name="Brassey ''et al.'' (2013)"/>

På New Zealand fantes det ingen landlevende [[pattedyr]] før [[maorier|maoriene]] ankom. En gruppe fugler utviklet seg derfor til å utnytte de [[økologisk nisje|nisjene]] som [[landpattedyr]] ellers ville ha fylt. Moafuglene utviklet seg til store, men langsomme [[planteeter]]e som beveget seg sakte rundt i landskapet mens de beitet på det naturen hadde å by på.<ref name="Wood (2007)"/> Fuglene hadde et svært [[fiber]]rikt kosthold. De svelget derfor steiner som ble liggende i [[krås]]en og hjalp til med knuse fibrene. Slike små hauger med kråssteiner blir ofte funnet sammen med levninger av disse fuglene. Lenge trodde man at moaene bar hode og hals oppreist, men det var neppe tilfellet. De bar trolig snarere hodet i høyde med rygglinjen.

Den fysisk største arten, [[sørøykjempemoa]]en (''Dinornis robustus''), kunne bli godt over tre meter høy og på sitt mest ekstreme veie opp mot 345,5 kg ifølge Worthy & Scofield (2012),<ref name="Worthy & Scofield (2012)"/> selv om snittvekten ble anslått til cirka 238 kg.<ref name="Worthy & Scofield (2012)"/> Et nyere estimat av Brassey ''et al.'' (2013) anslår imidlertid at sørøykjempemoaen veide omkring {{nowrap|155–245 kg}}, med ei snittvekt på cirka 196 kg.<ref name="Brassey ''et al.'' (2013)"/> Det knytter seg altså usikkerhet til estimatene. Den største [[elefantfuglfamilien|elefantfuglen]] på [[Madagaskar]] ble allikevel mye tyngre enn sørøykjempemoaen, men ikke like høy.<ref name="Hume (2017)"/> Dinornithiformes omfatter også åtte mindre arter, hvorav den minste var [[fjellmoa]]en (''Megalapteryx didinus'') med sin høyde på knapt {{nowrap|65–95 cm<ref name="Hume (2017)"/>}} og ei vekt rundt {{nowrap|18,2–25,2 kg}}.<ref name="Worthy & Scofield (2012)"/> Også dette estimatet knytter det seg usikkerhet til. Flere av artene viser sterk [[kjønnsdimorfisme]], der hannene ofte var ganske mye mindre enn hunnene.<ref name="Bunce ''et al.'' (2003)"/>

I dag vet vi at moaene ikke døde ut av naturlige årsaker,<ref name="Allentoft ''et al.'' (2014)"/> men ble utryddet av maorienes intense [[jakt]] og [[eggsanking]]. Utryddelsen av de nærmest forsvarsløse fuglene må ha skjedd ganske rasket etter at maoriene ankom øyene mot slutten av [[1200-tallet]].<ref name="Holdaway (2000)"/><ref name="Wilmshurst ''et al.'' (2008)"/><ref name="Allentoft ''et al.'' (2014)"/> Hume (2017) hevder at fuglene forsvant i tidsrommet 1350–1450,<ref name="Hume (2017)"/> men ingen vet nøyaktig når. Moaene var imidlertid for lengst [[Utryddelse|utdødd]] da [[James Cook]] ankom øyene på senhøsten i 1769. Maoriene fortalte imidlertid villig de oppdagelsesreisende om forfedrene jakt på kjempefugler, som de kalte moa.<ref name="Smith (2012)"/> Før maoriene ankom øyene var trolig den nå utdødde [[kjempeørn]]en (''Harpagornis moorei'') moaenes eneste reelle fiende.<ref name="Szabo (2013)"/> Kjempeørnen var trolig en artsspesialist og døde ganske sikkert ut fordi moaene forsvant.<ref name="Szabo (2013)"/> Det er den største ørnen som noen gang har blitt vitenskapelig beskrevet.<ref name="Szabo (2013)"/>

== Inndeling ==

{{Tre}}
* [[Primitive nåtidsfugler|Palaeognathae]], primitive nåtidsfugler
** [[Struthioniformes]], strutsefugler
** [[Notopalaeognathae]]
*** [[Nandufamilien|Rheiformes]], nandufugler
*** [[Novaeratitae]], [[Kasuarfamilien|kasuarfugler]], †elefantfugler og kivifugler
*** [[Tinamufamilien|Tinamiformes]], tinamufugler (pampashøns)
*** †[[Dinornithiformes]], moafugler
**** †[[Megalapteryidae]], fjellmoafamilien ([[monotypisk]])
**** †[[Dinornithidae]], kjempemoafamilien
**** †[[Emeidae]], (småmoafamilien)

== Slektskap ==
Kladogrammet under følger Bunce ''et al.'' (2009):<ref name="Bunce ''et al.'' (2009)"/> 
{{clade| style=font-size:80%;line-height:80%
|label1='''[[Dinornithiformes]]'''&nbsp;
|1={{clade
  |1={{clade
    |label1=&nbsp;[[Megalapteryx didinus|Megalapteryidae]]
    |1={{clade
     |1=''&nbsp;[[Megalapteryx didinus]]''
       }}
    |label2=[[Dinornithidae]]
    |2={{clade
      |label1=''[[Dinornithidae|Dinornis]]''&nbsp;
      |1={{clade
        |1=''[[Kjempemoa|D. robustus]]''
        |2=''[[Dinornis novaezealandiae|D. novaezealandiae]]''
         }}
       }}
     }}
  |label2=&nbsp;[[Emeidae]]&nbsp;
  |2={{clade
    |label1=&nbsp;''[[Pachyornis]]''&nbsp;
    |1={{clade
      |1=''[[Pachyornis australis|P. australis]]''
      |2={{clade
        |1=''[[Pachyornis elephantopus|P. elephantopus]]''
        |2=''[[Pachyornis geranoides|P. geranoides]]''
         }}
       }}
    |2={{clade
      |1=''[[Anomalopteryx didiformis]]''
      |2={{clade
        |1=''[[Emeus crassus]]''
        |2=''[[Euryapteryx curtus]]''
         }}
       }}
     }}
   }}
}}
== Referanser ==
<references>
<ref name="Allentoft ''et al.'' (2014)">Allentoft, M. E., Heller, R., Oskam, C. L., Lorenzen, E. D., Hale, M. L., Gilbert, M. T. P., ... & Bunce, M. (2014). Extinct New Zealand megafauna were not in decline before human colonization. ''Proceedings of the National Academy of Sciences'', '''111'''(13), 4922-4927. https://doi.org/10.1073/pnas.1314972111</ref>
<ref name="Brassey ''et al.'' (2013)">Brassey, C. A., Holdaway, R. N., Packham, A. G., Anne, J., Manning, P. L., & Sellers, W. I. (2013). More than one way of being a moa: differences in leg bone robustness map divergent evolutionary trajectories in Dinornithidae and Emeidae (Dinornithiformes). ''PLoS One'', '''8'''(12), e82668. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0082668</ref>
<ref name="Bunce ''et al.'' (2003)">{{Cite journal| last1 = Bunce | first1 = M. | last2 = Worthy | first2 = T. H. | last3 = Ford | first3 = T. | last4 = Hoppitt | first4 = W. | last5 = Willerslev | first5 = E. | last6 = Drummond | first6 = A. | last7 = Cooper | first7 = A. | title = Extreme reversed sexual size dimorphism in the extinct New Zealand moa Dinornis | journal = Nature | volume = 425 | issue = 6954 | pages = 172–175 | year = 2003 | pmid = 12968178 | doi = 10.1038/nature01871}}</ref>
<ref name="Bunce ''et al.'' (2009)">{{Cite journal | last1 = Bunce | first1 = M. | last2 = Worthy | first2 = T. H. | last3 = Phillips | first3 = M. J. | last4 = Holdaway | first4 = R. N. | last5 = Willerslev | first5 = E. | last6 = Haile | first6 = J. | last7 = Shapiro | first7 = B. | last8 = Scofield | first8 = R. P. | last9 = Drummond | first9 = A. | last10 = Kamp | doi = 10.1073/pnas.0906660106 | first10 = P. J. J. | last11 = Cooper | first11 = A. | title = The evolutionary history of the extinct ratite moa and New Zealand Neogene paleogeography | journal = Proceedings of the National Academy of Sciences | volume = 106 | issue = 49 | pages = 20646–20651 | year = 2009 | pmid =  19923428| pmc = 2791642| bibcode = 2009PNAS..10620646B | url = http://researchrepository.murdoch.edu.au/id/eprint/5109/1/extinct_ratite_moa.pdf | doi-access = free }}</ref>
<ref name="Dickison (2007)">Dickison, Michael R. The allometry of giant flightless birds. Duke University, 2007. https://hdl.handle.net/10161/200</ref>
<ref name="Holdaway (2000)">Holdaway RN, Jacomb C (2000) Rapid extinction of the moas (Aves: Dinornithiformes): Model, test, and implications. ''Science'' '''287'''(5461):2250–2254. DOI: 10.1126/science.287.5461.2250</ref>
<ref name="Hume (2017)">Hume, Julian P. (2017) Extinct Birds. Bloomsbury Publishing, 2017. p. 560. ISBN 9781472937452</ref>
<ref name="OSNZ">{{Cite web |url=http://www.bird.org.nz/nzrbn.htm |title=New Zealand Recognised Bird Names (NZRBN) database |accessdate=14. februar 2011 |author=OSNZ |authorlink= |date=januar 2009 |work= |publisher=Ornithological Society of New Zealand Inc. |location= |pages= |language= |doi= |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150425022726/http://bird.org.nz/nzrbn.htm |archivedate=2015-04-25 |quote= |url-status=død |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150425022726/http://bird.org.nz/nzrbn.htm |arkivdato=2015-04-25 }}</ref>
<ref name="Phillips ''et al.'' (2010)">{{Cite journal|last=Phillips|first=Matthew J. |authorlink= |last2=Gibb |first2=Gillian C. |last3=Crimp |first3=Elizabeth A. |last4= Penny |first4=David |year=2010 |title=Tinamous and Moa Flock Together: Mitochondrial Genome Sequence Analysis Reveals Independent Losses of Flight among Ratites |journal=Systematic Biology |pmid=20525622 |volume=59 |issue=1 |pages=90–107 |doi=10.1093/sysbio/syp079  |url=http://sysbio.oxfordjournals.org/cgi/content/full/59/1/90 |accessdate=1. februar 2010 |quote= }}</ref>
<ref name="Szabo (2013)">Szabo, M.J. 2013. Haast's eagle. In Miskelly, C.M. (ed.) New Zealand Birds Online. https://nzbirdsonline.org.nz/species/haasts-eagle</ref>
<ref name="Smith (2012)">{{Cite book|title = A Concise History of New Zealand|url = https://archive.org/details/concisehistoryof0002mein|last = Smith|first = Philippa Mein|publisher = Cambridge University Press|year = 2012|isbn = 9781107402171|location = |pages = [https://archive.org/details/concisehistoryof0002mein/page/2 2], 5–6}}</ref>
<ref name="Turvey ''et al.'' (2005)">{{Cite journal|last=Turvey |first=Samuel T. |authorlink= |last2=Green |first2=Owen R. |last3= Holdaway |first3=Richard N. |year=2005 |title=Cortical growth marks reveal extended juvenile development in New Zealand moa |journal=Nature |volume=435 |issue=7044 |pages=940–943 |doi=10.1038/nature03635 |url=https://archive.org/details/sim_nature-uk_2005-06-16_435_7044/page/n108|accessdate= |quote= |pmid=15959513 }}</ref>
<ref name="Wood (2007)">{{Cite journal|last=Wood |first=JR. |authorlink= |year=2007 |title=Moa gizzard content analyses: further information on the diet of ''Dinornis robustus'' and ''Emeus crassus'', and the first evidence for the diet of ''Pachyornis elephantopus'' (Aves: Dinornithiformes) |journal=Records of the Canterbury Museum |volume=21 |issue= |pages=27–39 }}</ref>
<ref name="Wilmshurst ''et al.'' (2008)">Wilmshurst, J. M., Anderson, A. J., Higham, T. F., & Worthy, T. H. (2008). Dating the late prehistoric dispersal of Polynesians to New Zealand using the commensal Pacific rat. ''Proceedings of the National Academy of Sciences'', '''105'''(22), 7676-7680. doi: https://doi.org/10.1073/pnas.0801507105</ref>
<ref name="Worthy & Scofield (2012)">Worthy, T. H.; Scofield, R. P. (2012). Twenty-first century advances in knowledge of the biology of moa (Aves: Dinornithiformes): a new morphological analysis and moa diagnoses revised. ''New Zealand Journal of Zoology'' '''39''' (2): p. 87–153. doi: https://doi.org/10.1080/03014223.2012.665060.</ref>
<ref name="Worthy (2009)">Trevor H. Worthy, 'Moa - Scientific classification', Te Ara - the Encyclopedia of New Zealand, http://www.TeAra.govt.nz/en/interactive/11363/moa-family-groupings-2009 (accessed 14 November 2021)</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Notopalaeognathae]]
[[Kategori:Utdødde fugler]]