Redigerer Dina Vinhofvers

{{Infoboks biografi}}
'''Dina Vinhofvers''' (– 1651) var en dansk kvinne og hovedperson i «Dina-saken».<ref>{{Kilde www|url=https://danmarkshistorien.lex.dk/Sagen_mod_Dina|tittel=Sagen mod Dina {{!}} lex.dk|besøksdato=2021-03-08|språk=da|verk=Danmarkshistorien}}</ref> 

Vinhofvers ble født i [[København]] som datter av tyske foreldre som forsørget seg av blant annet morens arbeid på [[Tugt- og Børnehuset|tukthuset]], men dro senere til [[Holsten]] der hun giftet seg med David Schumacher (d. 1650) og fikk en datter omkring 1640.<ref>Jespersen, Leon: «Dina Vinhofvers» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Dina_Vinhofvers]</ref> 

Etter et opphold i [[Lübeck]] vendte hun tilbake til København med sin elsker, Jørgen Walter (d. 1670), som i 1649 ble opptatt i den danske [[adel]]sstand.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/18/0238.html|tittel=236 (Dansk biografisk Lexikon / XVIII. Bind. Ubbe - Wimpffen)|besøksdato=2021-03-08|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref> Selv bodde hun sammen med datteren hos sin mor Margrethe og stefar, silkevever Samson Gertzen. Hun forsørget seg ved «å gumme og perse», dvs. å stive og stryke [[silke]]tøy, men skal samtidig ha ført et «lettferdig levnet».<ref name=dina>{{Kilde www|url=https://biografiskleksikon.lex.dk/Dina_Vinhofvers|tittel=Dina Vinhofvers {{!}} lex.dk|besøksdato=2021-03-08|språk=da|verk=Dansk Biografisk Leksikon}}</ref>

== «Dina-saken» ==
Jørgen Walter kjente [[stattholder]]en i [[hertugdømmene]], [[Christian Rantzau]], som var dyktig lei av [[Corfitz Ulfeldt]]s maktutøvelse. Også forholdet mellom [[Fredrik III|kong Frederik 3.]] og svogeren Corfitz Ulfeldt - gift med kongens egen halvsøster [[Leonora Christina]] -  hadde lenge vært svært anspent, og det ble iverksatt undersøkelser av Ulfeldts embetsførelse på den tiden da Dina Vinhofvers meldte seg for kongen og hevdet, ikke bare at Ulfeldt var far til barnet hun ventet, men også at han og Leonora Christina planla å ta livet av kongen med gift. Kong Frederik valgte å holde opplysningene hemmelige, men lot dem undersøke. At Jørgen Walter i 1651 ble utnevnt til [[oberst]] og kgl. råd, tyder likevel på at kongen festet lit til anklagene.<ref>Jespersen, Leon: «Dina Vinhofvers» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Dina_Vinhofvers]</ref> 

Men så snudde saken, da Vinhofvers oppsøkte både Leonora Christina og Ulfeldts [[skriftefar]] Simon Hennings, prest ved [[Sankt Petri kirke (København)|St. Petri kirke]], og betrodde dem at det forelå drapsplaner mot ekteparet Ulfeldt. Til overmål knyttet hun Jørgen Walter til drapsplanene, og ekteparet Ulfeldt tok en del praktiske foranstaltninger for å sikre seg mot [[attentat]]. Imidlertid fikk Ulfeldt saken forelagt kongen, som nå lot Vinhofvers sette i fengsel på [[Københavns slott]] og offentliggjorde saken. I [[forhør]] gjentok Vinhofvers sine beskyldninger mot Ulfeldt-paret, men benektet at det forelå trusler mot dem. De gikk til sak ved Københavns [[byting]] som frikjente Ulfeldt.<ref>Jespersen, Leon: «Dina Vinhofvers» i ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://kvindebiografiskleksikon.lex.dk/Dina_Vinhofvers]</ref>  

Imidlertid ville ikke bytinget dømme Vinhofvers  til døden, da det hevdet å mangle [[lovhjemmel|hjemmel]] for å foreta seg noe slikt. Saken ble overført [[rådstue]]retten som dømte Dina Vinhofvers til døden for ryktespredning 12. juni 1651, og anførte som skjerpende omstendighet at hun hadde fremsatt sine falske anklager i kongens egen gård. Rettsaken fikk karakter av en teaterforestilling for åpent teppe, da den ble ført foran rådhuset på [[Gammeltorv]]. Både Ulfeldts og kongens representanter var til stede og sørget for rettsreferater. Vinhofvers tilstod at hun aldri hadde ligget i Ulfeldts seng, og det viste seg at det ikke en gang stod noen seng i det rommet der Ulfeldt og Leonora Christina angivelig hadde røpet sine drapsplaner mot kongen. Rettertinget stadfestet dødsdommen, men så bort fra forslag om også hogge hånden av Vinhofvers eller rive tungen hennes ut. Corfitz Ulfeldt fortsatte like fullt å insistere på at hun skulle underkastes «pinlig forhør», dvs. [[tortur]], for å avsløre bakmennene. Han trodde ikke hun hadde funnet på dette av seg selv. 5. juli 1651 ble hun torturert i [[Blåtårn]] i nærvær av kongens og Ulfeldts folk, men mer kom ikke frem av dette, og Ulfeldt klaget senere over den lemfeldige torturen folkene nøyde seg med. Men Vinhofvers hadde viklet seg inn i så mange selvmotsigelser at hun innrømmet det ikke fantes hold i anklagene mot Ulfeldt. I stedet hevdet hun at at det var Jørgen Walter som fant på dem. Hun ble [[halshugning|halshogd]] på plassen ved Københavns slott 11. juli 1651.<ref>Scocozza, Benito: «Sagen mod Dina» i ''Danmarkshistorien'' på lex.dk. Hentet 14. august 2024 fra [https://danmarkshistorien.lex.dk/Sagen_mod_Dina]</ref>

Dina Vinhofvers var tilsynelatende en brikke i oppgjøret mellom kongen og det såkalte «[[Svogerpartiet|svigersønnpartiet]]».<ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/Dina_Vinhofvers|tittel=Dina Vinhofvers {{!}} lex.dk|forfatter=Sebastian Olden-Jørgensen
|besøksdato=2021-03-08|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> Ulfeldts skriftefar, [[magister]] Simon Hennings ved St. Petri kirke og drivkraften ved kirkens [[latinskole]], måtte også fratre i 1651 da Ulfeldt falt i unåde.<ref>[https://www.sanktpetriskole.dk/wp-content/uploads/2020/04/historie-hele-febr-19.pdf St. Petri skoles historie (s. 4)]</ref> 

[[Adam Oehlenschläger]] skrev i 1842 [[skuespill]]et ''Dina'' basert på Vinhofvers' liv.<ref>[https://chr4.dk/ulfeldt-corfitz «Corfitz Ulfeldt», ''chr4.dk]</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Vinhofvers, Dina}}
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Personer fra København]]