Redigerer Dilos

{{Infoboks geografi}}

'''Delos''' ([[gresk]]: Δήλος) er en [[Hellas|gresk]] øy som ligger ved siden av øya [[Mykonos]] i midten av øygruppen [[Kykladene]]. Øya er 5 km lang og 250 meter bred, og er en av de viktigste [[mytologi]]ske, historiske og [[arkeologi]]ske steder i Hellas. Utgravninger på øya er blant de mest omfattende i [[Middelhavet]]; pågående{{Når}} arbeid skjer under ledelse av den franske skole i [[Athen]] og mange oldtidsgjenstander er stilt ut på det arkeologiske museet i Delos og på det nasjonale arkeologiske museet i Athen. Stedet er også listet hos [[UNESCO]] som en del av [[Verdensarven]]

Delos hadde en posisjon som en viktig helligdom i [[oldtiden]] og [[antikken]] som fremmet den som fødestedet til søskengudene [[Apollon]] og [[Artemis]]. Fra denne hellige havnen kan man se to koniske høyder i horisonten som er identifiserte landskaper hellige for en gudinne, et sted er hun bevart i stedsnavnet på fjellet ''Kynthos'' som har beholdt sitt arkaiske navn,<ref> Kombinasjonen av ''-nth-'' er en markør for før-greske ord: Kori''nth'', me''nth''os, labyri''nth'', etc. På norsk gjengis vanligvis ikke t-lyden som th-lyd.</ref> det andre hellig for guden [[Dionysos]].

Delos ble etablert som et kultursenter og fikk en betydning som øyas naturlige ressurser hadde vanskeligheter med å støtte. Øya ble befolket allerede fra 2000-tallet f.Kr., og fra 900-tallet var det et betydelig kultsenter. I moderne tid har derimot øya blitt avbefolket, og er i dag kun benyttet av arkeologer og turister. I henhold til folketellingen i 2001 var det 14 innbyggere på Delos; i 2011 ble det registrert 24&nbsp;innbyggere. Øya er administrativt en del av kommunen [[Mykonos]].

== Historie ==
=== Tidligste historie ===
[[Fil:Carl Anton Joseph Rottmann 001.jpg|left|thumb|Maleri av Delos utført av [[Carl Anton Joseph Rottmann]] i 1847]]
[[File:Ancient Greek theatre in Delos 01.jpg|thumb|left|Teateret.]]
Undersøkelser av forhistoriske steinhytter på øya indikerer at den har vært bosatt siden 2000-tallet f.Kr. [[Thukydid]]es identifiserte den opprinnelse befolkningen som [[Karia|kariske]] sjørøvere fra [[Anatolia]] som til sist ble forvist av kong [[Minos]] på [[Kreta]].<ref> Thukydides, I,8.</ref> Det er den mytologiske «historien», men øya var nok først befolket av de som kalles for [[lelegere]], en gresk urbefolkning. Fra begynnelsen av [[Egeisk kultur|gresk bronsealder]] er det funnet en liten bosetning ved fjellet Kynthos som er identifisert tilhørende [[kastrikulturen]], i henhold til tysk arkeologi.<ref> Ekschmitt, Werner (1993): ''Die Kykladen. Bronzezeit, geometrische und archaische Zeit, Phillipp von Zabern'', Mainz, ISBN 3-8053-1533-3.</ref> 

Denne bosetningen ble forlatt i tiden rundt 2200 f.Kr., som alle kjente bosetninger på denne tiden. Mens andre steder ble bosatt på nytt rundt 2000 f.Kr. ble Delos først bebodd i tiden rundt 1400 f.Kr. Et kompleks av bygninger fra [[Mykensk kultur|mykensk tid]] er blitt påvist. Et bemerkelsesverdig funn av smykker og kultobjekter er knyttet til det senere antikke ''Artemision'' ([[artemistempelet i Efesos]]). Det er en intrikat utskåret elfenbeinsfigur av antagelig kypriotisk opprinnelse med skildringer av krigere og ville dyr og som har fungert på beslaget av en trekasse. Denne bosetningen var bebodd fram til rundt 1150 f.Kr. før kontinuiteten brøt sammen og den såkalte [[De mørke århundrer i Hellas|mørke tidsalder]] begynte.<ref> [https://archive.today/20120718124320/http://www.dartmouth.edu/~prehistory/aegean/ Aegean Prehistoric Archaeology], ved Jeremy B. Rutter & Dartmouth College</ref>

=== Hellig kultsted ===
[[Fil:Reconstruction side on Delos.jpg|thumb|Rekonstruksjon på sørsiden av øya.]]
[[Fil:20100706 Terrace of the Lions Delos Cyclades Greece.jpg|thumb|Løvenes terrasse.]]
[[Fil:Delos House of Cleopatra.jpg|thumb|Statuer ved huset til [[Kleopatra]].]]
[[Fil:Delos Dionysos.jpg|thumb|Statue av [[Silenos|Silenus]].|alt=]]
På den tiden da historiene om [[Odyssevs]] og [[Trojakrigen]] utspiller seg, var øya allerede kjent som fødestedet til tvillinggudene [[Apollon]] og [[Artemis]] (skjønt det synes å være en del forvirring om Artemis' fødested som enten Delos eller øya [[Ortygia]] utenfor [[Sicilia]]). Øya ble bosatt av [[jonere]] fra 900 f.Kr. og fra denne tiden og fram til rundt 100 e.Kr. var Delos beviselig et betydelig kultsted og betraktet som hellig. [[Mytologi]]sk ble også [[Dionysos]] knyttet til Delos, og det samme ble [[Leto]], en av [[Titaner|titanene]] og mor til de nevnte tvillinggudene. Da Delos fikk panhellenistisk (fellesgresk) religiøs betydning ble øya et mål for [[pilegrim]]sreiser for jonerne.<ref name="Νησιά">{{Kilde www |url=http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |tittel=Νησιά>Κυκλάδες> Delos |besøksdato=2013-07-06 |arkiv-dato=2020-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200929193046/http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10413 |url-status=død }}</ref>

Opphavet til myten er videreformildet av [[Homer]]; den gravide Leto som vandret fra [[Trakia]] til [[Gökçeada|Imbros]], [[Lesbos]], [[Khíos]], [[Samos]], [[Kos]], [[Evvia|Euboea]] og [[Attika]], desperat etter et sted hun kunne føde sine barn med [[Zevs]], Apollon og Artemis, men intet sted ville ta imot henne i frykt for [[Hera]]s hevn. Kun Delos, da et usynlig ''(adelos)'' fjell som fløt rundt i Egeerhavet, gikk motvillig med på å ta imot henne.<ref name="Νησιά" />

Mange templer og kunstverk utsmykket Delos, spesielt var den storslåtte tempelet til Apollon med en enorm statue av guden, en offergave fra befolkningen på [[Naxos (øy)|Naxos]]. Tempelet var en [[Dorisk søyleorden|doriske]] bygningen, 29,49 m lang og 13,55 meter bred, fra begynnelsen av 300-tallet f.Kr. Bygningen ble påvist av det franske institutt i Athen siden [[1877]]. Nord for tempelet var det et merkelig kubistisk alter bestående av oksehorn og lyssymboler, komponert på en slik måte at det ga opphav til det [[deliske problem]].

Et antall «renselser» ble utført av bystaten [[Athen]] i et forsøk på få øya passende og anstendig for dyrkelse av gudene. Den første skjedde på 500-tallet f.Kr., ledet av tyrannen [[Peisistratos]], som beordret at alle graver innenfor synsvinkelen av tempelet ble gravd opp og flyttet til en annen øy i nærheten. På 400-tallet f.Kr., under det 6. året av [[peloponneskrigen]], og på råd fra [[orakelet i Delfi]], ble hele øya renset for døde legemer. Det ble deretter beordret at ikke skulle få tillatelse til å dø eller føde på øya grunnet dens hellige betydning og for å bevare dens nøytralitet ved at ingen skulle kunne kreve eierskap gjennom arv. Umiddelbart etter denne renselsen ble den første femårige festival for de deliske leker feiret her.<ref> Thukydides, III,104.</ref><ref name="Νησιά" />

Etter [[perserkrigen]] ble øya et nøytralt møtested for [[Det athenske sjøforbundet|det deliske forbund]] (også kalt for [[det athenske sjøforbundet]]), opprettet i 478 f.Kr. De formelle møtene ble holdt i tempelet, men et adskilt kvarter ble reservert for utlendinger og egne helligdommer for fremmede guder. Forbundets fellesrikdommer ble oppbevart her fram til 454 f.Kr. da [[Perikles]] flyttet den til Athen.<ref> Thukydides, I,96.</ref>

Øyas ressurser var meget begrenset: den kunne ikke produsere mat, fiber eller tømmer, som måtte fraktes inn utenfra. Det begrensede vanntilgangen ble utnyttet ved et omfattende system av vannbeholdere og akvedukter, brønner og sanitære avløp. Ulike regioner hadde agoraer (markeder). Fra [[antikken]] til moderne tid kom øyas drikkevann fra de samme brønnene som ble ledet til store cisterner i husene som i tillegg samlet regnvann på takene. Regnvann dannet i antikken elven Inopos som strømmet ned fra fjellet Kynthos hvor det ble samlet på de laveste delene av øya nord for helligdommen.<ref name="Νησιά" />

=== Senter for slavehandel ===
[[Strabon]] hevdet at i 166 f.Kr. gjorde romerne Delos til et romersk protektorat, men ga den tilbake til Athen som en frihavn, delvis motivert på å skade handelen til [[Rhodos]] som på den tiden var et mål for romersk fiendtlighet. Fra denne perioden begynte øyas største økonomiske velstand, særlig etter at [[Korint]] i 146 f.Kr. ble ødelagt og således ble en konkurrent mindre. Italienske handelsmenn kom for å kjøpe tusenvis av [[Slaveri|slaver]] som var tatt av [[pirat]]er fra [[Kilikia]],<ref> [http://www.livius.org/cg-cm/cilicia/cilician_pirates.html Cilician pirates], Livius.org</ref> eller som var tatt til fange i krigene som fulgte oppløsningen av [[selevkideriket]]. Øya ble senteret for den største slavehandelen i regionen.<ref name="Pbs"> [http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/maps/arch/delos.html Delos], Pbs.org </ref>

Med tilgangen på handel fra hele den østlige delen av Middelhavet, var det mange folk og kulturer som møtes på Pelos. Arkeologene har avdekket levningene av en liten [[Jødedom|jødisk]] [[synagoge]] i utkanten av øya. Ettersom den kan dateres til 100-tallet f.Kr. er den blant de eldste kjente synagoger i den greske verden.<ref name="Pbs" /><ref name="Horst">Horst, Pieter Willem Van Der (2003): [http://books.google.no/books?id=Q_0J4nASQMMC&dq=early+christianity+on+Delos&hl=no&source=gbs_navlinks_s ''Persuasion and Dissuasion in Early Christianity, Ancient Judaism, and Hellenism''], Peeters Publishers, s. 38</ref>

Da Delos ble ''maximum emporium totius orbis terrarum'' (Festus), det største kommersielle senteret i Egeerhavet og betydelig i den østlige delen av Middelhavet, fikk øyas befolkning en stor økning. En omfattende byggeaktivitet kom i gang, byen vokste, nye distrikter ble dannet og mange private boliger og offentlige bygninger ble reist.<ref name="Νησιά" />

I 88 f.Kr. ble øya angrepet av troppene til Menophanes, hærfører av [[Mitridates VI av Pontos]], en heftig motstander av [[Romerriket]], og som skal drept flere tusen romere. Byen på Delos var ubeskyttet, og Menophanes drepte befolkningen i hopetall og solgte resten som slaver, plyndret og ødela byen og dens helligdommer. Et annet ødeleggende angrep skjedde ved pirater i 69 f.Kr. Før slutten av 100-tallet f.Kr. hadde handelsrutene endret seg. Delos var erstattet av andre steder som møtested for romernes handel med Østen. Samtidig gikk øyas betydning som et kultsted inn i en skarp nedgang. Denne prosessen kan allerede ha vært i gang da øya ble et kommersielt senter. Det som var av befolkning utvandret.

I [[Tidlig kristendom|tidlig kristen tid]] på 300-400-tallet f.Kr. var det igjen en liten tilgang på ny bosetning, bevitnet av åtte tidlige kristne [[basilika]]er og nevnt som et bispested, men øya tapte helt i betydning og ble helt forlatt på [[600-tallet]]. Ved Kynthos hvor den eldste helligdommen til Apollon sto, finnes det rester av en [[borg]] som ble bygget av antikke levninger av [[frankere]] i [[middelalderen]]. Den ubebodde øya var også et piratleir i mange århundrer.<ref name="Νησιά" />

== Byen på Delos ==
Mot slutten av 400-tallet f.Kr. vokste det opp en by grunnet prestene og tjenerne som var nødvendig for å drifte det store helligdommen, men også andre beboere ble knyttet til byen. Det viktigste tempelet var for Apollon, og alle andre templer eller kultsteder var i forlengelsen av denne guddommen. Hovedinngangen til templeområdet lå i sør og har siden 200-tallet f.Kr. var dekorert av [[Propyleene|marmorpropylon]] (inngangsportal). Til høyre lå huset til folket fra [[Naxos (øy)|Naxos]] på 600-tallet f.Kr. hvor det også sto en stor [[kouros]]skulptur på om lag ni meter. I sentrum av området var det tre templer, og hvor det nordlisgte ble reist av athenerne på 500-tallet f.Kr. Bare grunnmuren står igjen i dag. Fasaden hadde seks jonisk søyler. Det tilstående [[Dorisk søyleorden|doriske]] tempelet med 6 ganger 13 søyler ble innviet av athenere i 417 f.Kr.

[[Synagoge]]n på Delos ble utgravd i tidsrommet 1912-1913 av André Plassart og datert til rundt ca. 150-128 f.Kr. Det dominerende trekket er bygning med en stor hall som var orientert østover og med en rekke sekundære rom i sørenden.<ref> Trümper, Monika: «The Oldest Original Synagogue Building in the Diaspora: The Delos Synagogue Reconsidered» i: ''Hesperia'', Vol. 73, No. 4 (Oktober- desember 2004), s. 513-598</ref> Identifisering som [[jødisk]] er basert hovedsakelig på en inskripsjon som viser til ''Theos Hypsistos'', eller «Den øverste Gud», og det er ikke fullstendig enighet blant forskere at identifikasjonen som en synagoge er korrekt.<ref> Matass, Lidia (2007): «Unraveling the Myth of the Synagogue on Delos» i: ''Bulletin of the Anglo-Israel Archaeological Society'' '''25''', s. 81-115.</ref>

Byen spredte seg over skråningene av seks lave høyder som omgir helligdommen. Resultatet av åpenbar rask vekst var ingen byplan og intet fast nettverk av gater. Det er mest åpenbart i teaterkvarteret, den eldste og mest rike delen av byen hvor de største husene sto. Her sto rike og gjennomsnittlige hus ved siden av hverandre uten skille mellom klassene.<ref name="Νησιά" /> Imidlertid hadde byen en utbygd [[Kloakkanlegg|kloakksystem]]. Hver hus var forbundet til hovednettverket som gikk langs alle gatene og avfallet ble dumpet til havs. Sammenlignet med andre samtidige greske eller hellenistiske byer som særlig [[Alexandria]] var Delos ikke mer enn en liten, rotete og skitten handelsby. Det som skilte den ut var eksistensen av den store helligdommen. .<ref name="Νησιά" />

Ettersom ingen kunne dø og heller ikke fødes på den hellige øya, ble øya [[Rineia]] eller Rhenea (Ρήνεια), som ligger kun 0,6 km vest for Delos, benyttet som gravsted. Den består av to fjellhøyder som stiger til rundt 150 meter og har et areal på rundt 14 km². Den er øde og gold som Delos og blir i dag kun sporadisk besøkt av gjetere.

{{Panorama|DelosPanorama.jpg|1100px|Panoramautsikt over ruinene av den antikken byen på Delos med utsikt mot den lille øya Rinia i bakgrunnen.}}

== Severdigheter ==
[[Fil:Column with Phallus at the Stoivadeion - Island of Delos, Greece.jpg|thumb|En stor fallos står på en pilar.]]
* ''Det hellige vann'' i en sirkelrund bolle, nå med hensikt gjort tørr av øyas administrasjon for å unngå spredning av sykdommer.
* ''Den minoiske kilde'' var en rektangulært offentlig brønn hogd ut av fjellet med en sentral søyle: den formaliserte den hellige kilde i dens form fra 500-tallet f.Kr., rekonstruert i 166 f.Kr. i henhold til en inskripsjon. Tett lagt murstein utgjør brønnens byggverk, og vann kan fortsatt bli nådd via en trappegang på den ene siden.
* Det er flere markedstorg. Den [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[agora]] ved den hellige havnen har fortsatt [[stolpehull]]ene for soltakene og presenningene i steingulvet. To mektige italiske handelslaugs statuer og søyler er der. 
* ''Det delianske tempel'' dedisert Apollon er et typisk eksempel på [[dorisk søyleorden]]. Byggingen begynte i 478 f.Kr., men stoppet opp på midten av århundret og gjenopptatt senere, men ble aldri helt ferdigstilt.<ref>[http://www.travel-to-mykonos.com/page.php?page_id=27 The temple of the delians]</ref>
* ''Løveterrassen'' var også dedisert til Apollon av folket på Naxos kort tid før 600 f.Kr. Den hadde opprinnelig ni til tolv snerrende vaktløver i marmor spredt monumentalt langs den hellige veien. I dag er det kun sju av de opprinnelige løvene igjen.
* ''Møtehallen til poseidonianerne'' fra [[Beirut]] huset en sammenslutning av handelsmenn, skipseiere, vertshusholdere og andre i de første årene under romersk styre, sent på 100-tallet f.Kr. Til deres beskyttende triade av [[Baal]]/[[Poseidon]], [[Astarte]]/[[Afrodite]] og [[Eshmun]]/[[Asklepios]], la de til Roma.
* Plattformen til ''[[Stoivadeion]]'' dedisert til [[Dionysos]] hadde en statue av guden for vin og livskraft. På den andre siden av plattformen var en pilar som løftet opp en stor og høyreist [[fallos]], symbolet på Dionysos. Den har siden blitt slått i stykker. Den sørlige pilar, som var dekorert med relieffscener fra dionysiske syklus, ble reist en gang rundt 300 f.Kr. for å feire vinneren av en teaterforestilling. Statuen av Dionysos var opprinnelig flankert av de to skuespillerne som personifiserte ''Paposilenoi'' (bevart på det arkeologiske museum på Delos). Marmorteateret er gjenoppbygging av et eldre, skjedd kort tid etter 300 f.Kr.
* ''Det doriske tempel for [[Isis]]'' ble bygd på en høyde på begynnelsen av romersk tid for å ære den kjente treenigheten av Isis, den aleksandrinske [[Serapis]] og [[Anubis]].
* ''Heras tempel'' fra rundt 500 f.Kr. var gjenoppbyggingen av et tidligere ''Heraion'' på stedet.
* ''Huset til Dionysos'' er et luksuriøst, privat herskapsbolig fra 100-tallet som er oppkalt etter gulvmosaikken som viser Dionysos som rir på en panter.
* ''Huset til delfinene'' er en tilsvarende oppkalt bygning oppkalt etter mosaikken i atrium hvor [[Erot|erotere]] (små Eros-figurer) rir på hoppende [[Gulflankedelfin|delfin]]er; dets [[Fønikere|fønikiske]] eier bestilte gulvmosaikk av den fønikiske måneguddom [[Tanit]] i sin vestibyle.

== Billedgalleri ==
<gallery>
Sacred Way, Delos 04.jpg|Den hellige veien
Establishment of the Poseidoniasts, Delos 02.jpg|Installasjonen til poseidonianistene
Delos House of Dionysus floor mosaic.jpg|Gulvmosaikken til Dionysos' hus
House of the Masks 01.jpg|Maskenes hus
Delos Lions.jpg|En av løvene fra løveterrassen
Ancient Delos.jpg|Innsjøens hus
Temple of Isis, Delos 01.jpg|Tempelet til Isis
Bust of Hermes, Delos 01.jpg|Bysten til [[Hermes]]
Mosaic from the Insula of the Jewellery 04.jpg|Mosaikk fra smykkenes øy
Dolphins in Delos.JPG|Mosaikk fra delfinenes hus
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Arnold, Charles (red.) (2008): ''Die Inseln des Mittelmeers. Ein einzigartiger und vollständiger Überblick''. 2. opplag. Hamburg, ISBN 3866480962.
* Vial, Claude (2008): ''Inscriptions de Délos. Index, tome II: les Déliens'', Paris: De Boccard

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2371 Delos], nettsted hos det greske kulturdepartement
* [https://web.archive.org/web/20061019194133/http://www.efa.gr/histoire/histoire1870_03.htm Historien den arkeologiske arbeidet på Delos]  (fransk)
* [http://www.wikimapia.org/#y=37391982&x=25268383&z=12&l=19&m=a Delos] hos WikiMapia

{{Verdensarven Hellas}}
{{Kykladene}}
{{Hellas}}
{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Hellas]]
[[Kategori:Ruiner i Hellas]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kykladene]]