Redigerer Digraf

[[File:Latin alphabet Ææ.svg|thumb|Bokstavene a + e kombinert til digrafen æ]] 
[[Fil:NordicKbd.jpg|thumb|right|Nordisk [[tastatur]] med taster for Æ og Ø. Det danske oppsettet bruker de blå etikettene og det norske oppsettet de grønne. (De hvite etikettene er for svensk, som bruker Ä og Ö.)]]
'''Digraf''' (fra [[gammelgresk]]: δίς, ''dís'', «to, dobbel» + γράφω, ''gráphō'', «skriving»)<ref>[https://www.etymonline.com/word/digraph «digraph (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er en [[Lingvistikk|lingvistisk]] betegnelse for to [[bokstav]]er som representerer én lyd.<ref>[https://naob.no/ordbok/digraf digraf], ''NAOB''</ref> Denne er som oftest, men ikke nødvendigvis, en lyd (eller mer nøyaktig et [[fonem]]) som ikke kan uttrykkes med én enkelt bokstav i [[alfabet]]et. Eksempler fra [[norsk]] er «sj» i ''sjef'' og «kj» i ''kjære''.

Noen [[translitterasjon]]sskjemaer bruker mange digrafer (for eksempel fra [[kyrillisk alfabet|kyrilliske]] til [[latinsk alfabet|latinske]] bokstaver), mens andre holder seg til [[diakritiske tegn]]. For å unngå misforståelser, bruker akademiske miljøer oftest diakritiske tegn. Mange skriftsystemer, slik som kyrillisk skrift og [[devanagari]], har ikke digrafer.

Noen digrafer representerer fonemer som ikke kan representeres med et enkelt tegn i skriftsystemet til et språk, som det engelske ''sh'' i ''ship'' (skip) og ''fish'' (fisk). Andre digrafer representerer fonemer som også kan representeres av enkelttegn.<ref>[https://blogs.beaconhouse.net/441/lets-learn-the-digraph-sh/ «Let’s Learn The Digraph SH»], ''Beaconhouse.net''</ref> En digraf som deler sin uttale med et enkelt tegn kan være en levning fra en tidligere periode av språket da digrafen hadde en annen uttale, eller kan representere en distinksjon som bare gjøres i visse [[dialekt]]er, som den engelske wh. Noen slike digrafer brukes av rent [[etymologi]]ske årsaker, som ''rh'' på engelsk.<ref>[https://www.twinkl.no/teaching-wiki/digraph «What is a Digraph?»], ''Twinkl.no''</ref>

Digrafer brukes i noen opplegg med [[romanisering]], som ''zh'' ofte brukt for å representere den [[Det kyrilliske alfabetet|russiske bokstaven]] [[ж]]. Som et alternativ til digrafer, bruker [[ortografi]]er og opplegg med romanisering noen ganger bokstaver med [[Diakritisk tegn|diakritiske tegn]], som den [[tsjekkisk]]e og [[slovakisk]]e [[Š|š]], som har samme funksjon som den engelske digrafen ''sh'', som den [[rumensk]]e ''Ț'', som har samme funksjon som den [[slavisk]]e ''C'', den bokstaven ''Ť'' som brukes på tsjekkisk og slovakisk, som har samme funksjon som den ungarske digrafen ''Ty'', og bokstaven med [[cédille]]<ref>[https://naob.no/ordbok/c%C3%A9dille cédille], ''NAOB''</ref> på noen få [[tyrkisk]]e språk som har samme funksjon som bokstaven med cédille under etterfulgt av bokstaven ''h'' i engelsk, for eksempel, vil ''ç ''bli ''ch'' på engelsk, og ''ş'' vil bli ''sh'' på engelsk.

Digrafer kan utvikle seg til [[ligatur]]er, men dette er et distinkt konsept: en ligatur innebærer en grafisk kombinasjon av to tegn, som når a og e er smeltet sammen til ''[[Æ|æ]]'', og som når o og e er smeltet sammen til œ. Disse to ligaturene brukes fortsatt på noen språk. Æ brukes vanligvis på skandinaviske språk, særskilt [[norsk]], [[dansk]] og [[islandsk]].<ref>[https://lingu.no/norskbloggen/de-norske-vokalene-ae-o-a «Historien om Æ-Ø-Å»], ''Lingu''</ref><ref>[https://norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99306 «Æ-lyden»], ''Norsksidene''</ref> [[Svensk]] pleide å ha bokstaven Æ, men denne bokstaven er endret til [[Ä]].<ref>Almaden, Sarah Angela (25. august 2022): [https://beelinguapp.com/blog/short-introduction-swedish-alphabet «Svenska Alfabetet: A Short Introduction To The Swedish Alphabet»], ''Beelinguapp''</ref> [[Œ]] brukes vanligvis på [[fransk]], men skrives vanligvis med to tastetrykk (OE/oe), i stedet for en spesialtast på det franske tastaturet eller ved å bruke AltGr-tasten. I [[Canada]] er tastaturoppsettet (''Canadian Multilingual Standard'') modifisert slik at det kan bruke høyre Ctrl-tast for å få flere tegn, inkludert œ og andre fremmedtegn, noen ganger en død tast for å skrive inn noen få typer diakritiske tegn på noen bokstaver til skriv inn språket som bruker den aktuelle diakritikken. Digrafen [[IJ (bokstav)|ĳ]] er et spesialtilfelle, spesielt på [[nederlandsk]],<ref>[https://www.underware.nl/blog/2014/10/typesetting-the-dutch-ij/ «Typesetting the Dutch IJ»], ''Underware.nl'' 8. oktober 2014</ref><ref>Brookes, Tim: [https://www.endangeredalphabets.com/2023/03/04/the-twenty-fifth-letter/ «The Twenty-Fifth Letter»], ''Endangered Alphabets''</ref> ettersom når den er håndskrevet, blir den store versjonen (Ĳ) veldig lik om den ikke kan skilles fra den kursive bokstaven Y, men hvis den er skrevet i den vanlige versjonen med små bokstaver, vil se ut som en Y med en hiatus/[[omlyd]] (ÿ).

== Se også ==
* [[Diftong]]
* [[Ligatur (typografi)|Ligatur]]
* [[Ortografi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://unicode.org/faq/ligature_digraph.html FAQ – Ligatures, Digraphs and Presentation Forms], ''The Unicode Consortium: Home Page''. Unicode Inc. 1991–2009.
* [https://unicode.org/charts/PDF/U1D00.pdf The Unicode Standard, Version 15.0] (PDF)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]