Redigerer Dietrich von Choltitz

{{Infoboks militær person}}
'''Dietrich Hugo Hermann von Choltitz''' (født [[9. november]] [[1894]], død [[5. november]] [[1966]]) var en infanteri[[general]] i [[Nazi-Tyskland]]. Han var generalkommandant for [[Paris]] i de siste dagene før byen ble tatt av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i august [[1944]].

Han ble generalmajor i 1942 og [[general]] i [[infanteri]]et i 1944. Choltitz mottok [[Ridderkorset]] av [[Jernkorset]] i 1940.

== Liv og virke ==
=== Tidlig militær karriere ===
Under [[den første verdenskrig]] var Choltitz løytnant i [[Kongeriket Sachsen|den saksiske hærs]] [[infanteri]] på [[vestfronten (første verdenskrig)|vestfronten]]. Han ble alvorlig såret i oktober 1914. Han forble i [[Reichswehr]] under [[Weimarrepublikken]] og ble kaptein i kavaleriet i 1929. Senere ble han kommandant for 3. bataljon av 16. Luftlande-Infanterieregiment.

=== Andre verdenskrig ===
von Choltitz hadde under [[den andre verdenskrig]] en rekke militære kommandoer. I årene 1940–1942 ledet han deler av, og så senere hele, det 16. infanteriregiment. Hans luftbårne styrker var med på okkupasjonen av [[Rotterdam]] ved luftlandinger i 1940, noe som førte til at han ble dekorert med [[Jernkorset]].{{tr}} I september 1940 ble han leder for hele regimentet.

I krigen mot [[Sovjetunionen]] var Choltitzs med på [[beleiringen av Sevastopol]] i juni 1942. Samme år ble han [[generalmajor]] og i 1943 [[generalløytnant]]. Han var også i tillegg assisterende kommandant av 260. infanteridivisjon og kommandant for 48. Panzerkorps. Fra mars 1944 tjenestegjorde han ved fronten i [[Italia]] og fra juni 1944 på vestfronten.

==== Kommandant for Paris ====
I august 1944 ble han utnevnt av [[Adolf Hitler]] personlig til [[Wehrmacht]]kommandant for Paris. Kommandanturet var ved [[Place de l'Opéra]] og generalen bodde i [[Hôtel Le Meurice]]<ref>[http://www.palacehoteloftheworld.com/hotelmeurice Hotel Meurices historie, Choltitz bodde på rom 213]{{død lenke|dato=juni 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> på 228 [[Rue de Rivoli]]. Choltitz kom til Paris, som etterfølger av den avløste kommandant [[Hans von Boineburg-Lengsfeld]], den 9. august 1944.

Hitler anså ham som rett mann til å sørge for å utføre for den eventuelle, men planlagte ødeleggelse av de viktigere monumenter i den franske hovedstaden.{{tr}}

Han bisto deretter også [[de frie franske styrker]], som var de første til å innta byen, ved å overbevise de spredte tyske styrker til å kapitulere ved å selv kjøre rundt i en høyttalerbil i det sentrale Paris.{{tr}} Hans ordre ble adlydt av de fleste arméenheter.

I sin tid som kommandant forhandlet Choltitz via den [[Sverige|svenske]] generalkonsulen i Paris, [[Raoul Nordling]], og dennes bror Rolf Nordling, med såvel [[den franske motstandsbevegelsen]] som franske militære, og den 25. august kapitulerte han og en styrke på 17&nbsp;000 mann til den franske general [[Philippe Leclerc]] og lederen for motstandsbevegelsen [[Henri Rol-Tanguy]] på [[Gare Montparnasse]]. For sin fortjeneste å ha forhindret et nytt [[Stalingrad]] ble han av noen ansett som «Paris' redningsmann».<ref name="obit">{{Cite news|title=Gen. Dietrich von Choltitz Dies; 'Savior of Paris' in '44 was 71 |work=The New York Times |page=88 |date=6. november 1966 }}</ref>

=== Etterkrigstiden ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-2005-0136, Trent Park Camp, deutsche Offiziere.jpg|thumb|right|Choltitz (stående helt til venstre) i fangeleiren Trent Park.]]
von Choltitz var i alliert krigsfangenskap fra august 1944 til april 1947. Han ble bragt til den engelske krigsfangeleiren [[Trent Park]], der samtalene de innesperrede offiserene seg imellom ble hemmelig avlyttet og lydregistrert.{{tr}}

Ifølge en avlyttingsprotokoll av 29.&nbsp;august 1944 sa Choltitz: «Det tyngste oppdrag som jeg noensinne har gjennomført – men da også med største konsekvens – , er likvideringen av [[jødene]].» Det var mens Choltitz 1941/42 var kommandant for et regiment på [[Krimhalvøya|Krim]] i [[Sovjetunionen]].<ref>Neitzel, Sönke et al.: [http://www.amazon.de/Abgeh%C3%B6rt-Deutsche-britischer-Kriegsgefangenschaft-1942-1945/dp/3548607608/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1403149662&sr=8-1&keywords=Abgeh%C3%B6rt#reader_3548607608 side 252 (Dokument 106)]. Fote 265: «Es ist nicht bekannt, wo Choltitz diese Judenerschießungen durchgeführt hat. Wahrscheinlich fielen diese in seine Zeit als Regimentskommandeur auf der Krim 1941/42.» Se også fotnote 285.</ref><ref>laut Timo v. Choltitz ([http://www.choltitz.de/Kommentar.html Kommentar]) stehen diese Sätze nicht im Abhörprotokoll vom 29. August (dem Tag seiner Einlieferung in Trent Park), sondern vom 8. und 9. September 1944</ref><ref>Heil, Kerstin (2007): [http://www.ruhrnachrichten.de/nachrichten/region/hierundheute/art1544,68874 O-Töne des Krieges]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - [[Ruhr Nachrichten]], 13. august 2007</ref> Wehrmacht-enheter og -soldater begikk fra 1941 til 1945 mange krigsforbrytelser i de erobrede deler av Sovjetunionen.

Ifølge [[Sönke Neitzel]] i boken  ''Abgehört'' (2005, på grunnlag av avlyttingsprotokoller fra Trent Park<ref>utgitt i pocketbokformat i 2007, 5. oppl. 2011 ([http://www.amazon.de/Abgeh%C3%B6rt-Deutsche-britischer-Kriegsgefangenschaft-1942-1945/dp/3548607608/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1403149662&sr=8-1&keywords=Abgeh%C3%B6rt#reader_3548607608 Innholdsfortegnelse])</ref>) var Choltitz en av de få generaler som bekjente seg til noen form for personlig ansvar. 
::''«Ich habe meine Soldaten verführt, an diesen Mist zu glauben, habe die Bevölkerung, die das Offizierskorps noch als etwas Würdiges sah, veranlasst, auch ohne Überlegung mitzumachen. Ich fühle mich auf das ''Äußerste'' beschämt! Vielleicht sind wir viel mehr schuld als dieses ungebildete Viehzeugs, was ja sowieso sein ganzes Leben lang nichts anderes hört.» (Neitzel, s. 54)

I april 1947 ble Choltitz løslatt. Han bodde så resten av livet i Baden-Baden og døde den 5. november 1966. Både høyerestående tyske offiserer og høye franske offiserer deltok under bisettelsen.{{tr}}

== Utmerkelser og dekorasjoner ==
* [[Jernkorset]] (1914)
** 2. klasse
** 1. klasse
* [[Såretmerket]] (1914)
** i sort
** i sølv
* [[Den militære Sankt Henriksordenen|Ridderkorset av Den militære Sankt Henriksordenen]] (26. desember 1917)
* Ridderkorset av 2. klasse av [[Albertsordenen]] med sverd
* Ridderkorset av 2. klasse av [[Sachsens sivilfortjenstorden]] med sverd
* [[Æreskorset]]
* [[Wehrmacht tjenestemedalje]] 1. til 4. klasse
* [[Sudetenlandmedaljen]] med Prahaspenne
* Spenne til [[Jernkorset]]
** 2. klasse (14. mai 1940)
** 1. klasse (19. mai 1940)
* [[Infanteriangrepsmerket]] (17. september 1940)
* [[Såretmerket]] (1939)
** i gull (25. mars 1943)
* [[Østfrontmedaljen]]
* [[Krimskjoldet]]
* [[Mikael den tapres orden]], 3. klasse (6. oktober 1942)
* [[Det tyske kors]] i gull (8. februar 1942)
* [[Jernkorsets ridderkors]] 29. mai 1940 som ''[[Oberstleutnant]]'' og kommandant for of III./Infanterie-Regiment 16
* Kommandør av den rumenske [[Stjerneordenen]] med sverd (våren 1943)

== Litteratur ==
* Fellgiebel, Walther-Peer (2000): ''Die Träger des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939–1945 – Die Inhaber der höchsten Auszeichnung des Zweiten Weltkrieges aller Wehrmachtteile''. Friedberg, Germany: Podzun-Pallas. ISBN 978-3-7909-0284-6.
* Patzwall, Klaus D.; Scherzer, Veit (2001): ''Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II''. Norderstedt, Germany: Verlag Klaus D. Patzwall. ISBN 978-3-931533-45-8.
* Scherzer, Veit (2007): ''Die Ritterkreuzträger 1939–1945 Die Inhaber des Ritterkreuzes des Eisernen Kreuzes 1939 von Heer, Luftwaffe, Kriegsmarine, Waffen-SS, Volkssturm sowie mit Deutschland verbündeter Streitkräfte nach den Unterlagen des Bundesarchives''. Jena, Germany: Scherzers Miltaer-Verlag. ISBN 978-3-938845-17-2.
* Thomas, Franz; Wegmann, Günter (1998): ''Die Ritterkreuzträger der Deutschen Wehrmacht 1939–1945 Teil III: Infanterie Band 4: C–Dow''. Osnabrück, Germany: Biblio-Verlag. ISBN 978-3-7648-2534-8.
* {{Bokref|efternamn=Bedürftig |förnamn=Friedemann |titel=Tredje riket från uppgång till fall: en uppslagsbok |år=2008 |utgivare=Ersatz |utgivningsort=Stockholm |isbn=978-91-88858-32-0 |sid=83–84}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.historic.de/Militar/Personen/Choltitz/Choltitz.htm Historic.de - Biography und pictures], biografi og bilder
* [http://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=13762399 Entry on Find A Grave ], gravinfo
* [http://www.choltitz.de/textebilder/index.htm Dietrich von Choltitz], omtale og bilder

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Choltitz, Dietrich von}}
[[Kategori:Personer fra Prudnik fylke]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Schlesien]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medvirkende til Holocaust]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets ridderkors]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]