Redigerer Diesel

'''Diesel''', egentlig '''dieselolje''', er et [[petroleum]]basert [[drivstoff]] som brukes i [[motor]]er hvor tenning er basert på kompresjon i stedet for gnist.  Navnet kommer av [[Rudolf_Diesel|Rudolf Christian Karl Diesel]] ([[1858]]&ndash;[[1913]]), en [[Tyskland|tysk]] [[ingeniør]] som oppfant [[Dieselmotor|dieselmotoren]].  Dieselmotoren ble senere videreutviklet av [[Charles F. Kettering]]. I Europa er krav til dieselolje fastsatt i EN 590.

==Kjemisk sammensetning og karakteristikker==
Diesel kan utvinnes fra [[råolje]].  Dieselfraksjonen har et kokepunkt mellom ca. 250°C og ca. 350°C.  Diesel er generelt lettere å fremstille enn [[bensin]], noe som er en forklaring på at diesel normalt er billigere.  Diesel har en [[tetthet]] (egenvekt) på ca. 0,84 kg/l.

===Tenningsegenskaper===
Tenningsegenskapene til diesel måles i [[cetantall]], cetantallet er et mål på hvor lett dieselen antennes.  Hexadekan (som også kalles cetan) er et referansestoff.  Stoffet antennes lett under trykk, og det er satt at dette stoffet har et cetantall på 100.  Cetantallet i vanlig autodiesel er minimum 51<ref>NS EN 590</ref>.

===Kuldeegenskaper===
Diesel er et tyngre stoff enn [[bensin]]. Dette betyr at den tåler kulde dårligere, og ved -10°C skiller den ut voks. To egenskaper er da viktige å kontrollere, det ene er ''tåkepunktet'' (Eng: Cloud Point), dette er punktet da de første vokskrystallene dannes.  Dette er den laveste temperaturen dieselen bør lagres ved utendørs.  Den andre egenskapen er ''blokkeringspunktet'' (Eng: Cold Filter Plugging Point, CFPP), det er den laveste temperaturen en kan bruke dieselen.
Nedre brennverdi er 42,7 MJ/kg (jmf Teknisk regnetabell) = 11,86 kWh/kg = 9,96 kWh/Ltr

Hva ''tåkepunkt'' og ''blokkeringspunkt'' er vil variere med årstiden og hvor du er i landet. Dette skyldes at drivstoffleverandørene blander inn en andel [[parafin]] for å gjøre dieselen mere flytende ved lave temperaturer. Blandingsprosenten avgjøres av hva slag temperaturer som er sannsynlige.

==Syntetisk diesel==
Syntetisk diesel kan lages av blant annet [[kull]], [[naturgass]], [[trevirke]], [[mais]], [[søppel]] eller [[Kloakk (avfallsprodukt)|kloakkslam]].  Biomassen tørkes og gassifiseres, og gjøres om til diesel via den såkalte [[Fischer-Tropsch prosessen]].  Syntetisk diesel har lavere partikkel- og NO<sub>x</sub>-utslipp enn diesel laget av råolje.

==Biodiesel==
{{Utdypende artikkel|Biodiesel}}
Biodiesel er en form for [[bioenergi]], et ikke-fossilt alternativ for dieselmotorer. Det som kalles førstegenerasjons biodiesel lages ved å erstatte [[glyserol]]et i [[fett]] med [[metanol]]. Fettet kan være vegetabilske oljer eller dyrefett, [[Raps]] og [[rybs]] er mye brukt som billig plantefett. Dieselmotorer kan også gå på ubehandlet planteolje, men på grunn av den høye viskositeten i oljebasert fett, må motoren startes, kjøres varm og stoppes på diesel eller biodiesel, hvis ikke motoren er ombygd for formålet. Poenget med biodiesel er altså å gjøre olja tyntflytende, og det blir den fordi fettmolekylene splittes i sine 3 fettsyrer under framstillingsprosessen. Biodiesel har gode smøreegenskaper, og blandes derfor ofte inn med noen få prosent i vanlig petroleumsdiesel. Biodiesel lager også mindre sot enn petroleumdiesel. Energitettheten i biodiesel er omkring 10% lavere enn fossil dieselolje. Biodiesel har også høyere frysepunkt, noe som gjør den ugunstig som vinterdiesel i Norden.

==Bruk==
Tradisjonelt har dieselmotorer vært brukt i tunge kjøretøyer som [[lastebil]]er, [[traktor]]er, [[jernbanetog|tog]] og [[buss]]er, men i senere år så har mange [[bil|personbil]]er i [[Europa]] blitt solgt med dieselmotorer.  Diesel brukes også som drivstoff i [[båt]]er, men denne marine dieselen er ofte tyngre og har et høyere [[svovel]]innhold enn autodiesel. Solarolje var tidligere et vanlig navn på diesel for skip, i dag brukes betegnelsen '''Marinegassolje'''. Diesel har også vært forsøkt som drivstoff både for [[fly]], [[motorsykkel|motorsykler]] og [[påhengsmotor]]er uten noen større kommersiell suksess.

Dieselolje brukes også som fyringsolje, ofte i sentralfyringsanlegg.

==Se også==
*[[Dieseldyr]]
*[[Parafin]]
*[[Bensin]]
*[[LPG]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Petrokjemi]]
[[Kategori:Petroleum]]