Redigerer Die Weltbühne

{{Kursiv tittel}}
[[Fil:Die Weltbühne-1. Januar 1929.JPG|thumb|upright|Fra 1927 var [[Carl von Ossietzky]] redaktør for ''Die Weltbühne'', uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv i [[Weimarrepublikken]]. Bildet viser bladets karakteristiske røde omslag i en utgave fra 1929.]]
[[Fil:WeltbuehneKantstr.jpg|thumb|upright|Minneskilt for Ossietzky på [[Kantstraße]] 152 i [[Berlin]]. ''Weltbühnes'' redaksjon lå her i årene 1927–33.]]
'''''Die Weltbühne''''' (tysk for «verdensscenen») var et tysk uketidsskrift for politikk, kunst og næringsliv. Det ble grunnlagt av [[Siegfried Jacobsohn]]  i [[Berlin]] under navnet ''Die Schaubühne'' som et rent teatertidsskrift med første nummer 7. september 1905. 4. april 1918 tok tidsskriftet navnet ''Die Weltbühne''. Etter Jacobsohns død i 1926 overtok [[Kurt Tucholsky]] ledelsen frem til mai 1927, da [[Carl von Ossietzky]] overtok. Nazistene forbød ''Weltbühne'' etter [[riksdagsbrannen]] 27. februar 1933. Tidsskriftet kom ut for siste gang i [[mellomkrigstiden]]s Tyskland 7. mars 1933, men ble utgitt i [[eksil]] under navnet ''Die neue Weltbühne'' frem til 1939. Etter [[andre verdenskrig]] kom det ut under sitt gamle navn ''Weltbühne'' i [[Øst-Berlin]] frem til 1993.

''Weltbühne'' var i [[Weimarrepublikken]] det store forumet for [[radikal]]e, [[demokrati]]ske idéer hos [[venstreorientert]]e [[borgerlig]]e. Omkring 2.500 skribenter arbeidet for tidsskriftet i årene 1905-33. Ved siden av Jacobsohn, Tucholsky og Ossietzky arbeidet navn som [[Lion Feuchtwanger]], Moritz Heimann, Kurt Hiller, Erich Mühsam, [[Else Lasker-Schüler]], [[Erich Kästner]], Alfred Polgar, [[Carl Zuckmayer]] og [[Arnold Zweig]] för ''Weltbühne''.

Tidsskriftet ble utgitt i om lag 15 000 eksemplarer.

[[Willy Brandt]] mintes at ''Weltbühne'' kostet 50 ''[[Pfennig]]'' som var dyrt for et blad, men ingen annen avis bidro i samme grad til å avsløre det «svarte riksvernet» (dvs. beskyttelsen av politiske mordere), tysk samarbeid med [[den røde hær]] og de skjulte opprustningsplanene (dels i samarbeid med [[Lufthansa]]). Ossietzky avslørte allerede i 1928 kamuflert russisk [[imperialisme]] i den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[utenrikspolitikk]]en.<ref>[[Willy Brandt]]: ''Frihet til venstre'' (s. 91), forlaget Cappelen, ISBN 82-02-09068-7</ref>

Den [[jødisk]]e [[pasifist]]en Berthold Jacob ble regnet som Weimarrepublikkens journalistiske militærekspert, og tok til orde mot den gjenopprustningen av Tyskland han var vitne til. I 1933 ble han erklært statsløs. Jacob fikk mange artikler på trykk i ''Weltbühne'', og våren 1934 begynte han arbeidet med å tilkjenne Ossietzky [[nobelprisen]]. 9. mars 1935 var Jacob i [[Basel]], der han var lovet nytt [[pass]] av en annen journalist, [[Gestapo]]-agenten Hans Wesemann, som i 1936 ble idømt tre års [[fengsel]] for å ha lokket Jacob i denne fellen.<ref>[https://www.topfoto.co.uk/asset/3052701/ Jacob og Wesemann, Basel i 1936]</ref> Jacob ble bedøvet, smuglet over grensen og stilt for retten i Berlin. Kraftig [[diplomati]]sk press fra Sveits og offentlige protester fra tyskere i eksil fikk ham løslatt etter et halvt år. Han og hans kone Else Leu var [[internering|internert]] i Sør-Frankrike i 1939/40, men klarte å flykte fra [[Marseille]] til det nøytrale [[Portugal]].<ref>[https://www.gdw-berlin.de/en/recess/biographies/index_of_persons/biographie/view-bio/berthold-jacob/?no_cache=1 Berthold Jacob]</ref> Her lyktes de å få billetter til et skip til USA, da Jacob trasset sine venners råd og gikk ned på gaten for å kjøpe aviser. På nytt ble han bortført til Berlin, og satt i Gestapos fengsel på [[Alexanderplatz]], der utlandet var avskåret fra å yte ham noen hjelp. 26. februar 1944 døde han av [[lungetuberkulose]] som han i likhet med Ossietzky hadde pådradd seg i fangenskapet.<ref>[https://www.deutschlandfunk.de/berthold-jacob-journalist-militaerexperte-und-pazifist-100.html «Berhold Jacob»] ''[[Deutschlandfunk]]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Friedhelm Greis, Stefanie Oswalt (Hrsg.): ''Aus Teutschland Deutschland machen. Ein politisches Lesebuch zur „Weltbühne“.'' Lukas, Berlin 2008, ISBN 978-3-86732-026-9.
* Ursula Madrasch-Groschopp: ''Die Weltbühne. Porträt einer Zeitschrift.'' Buchverlag Der Morgen, Berlin 1983. (Nachdruck: Bechtermünz Verlag im Weltbild Verlag, Augsburg 1999, ISBN 3-7610-8269-X)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tyske tidsskrifter]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1905]]
[[Kategori:1905 i Tyskland]]