Redigerer Didrikssagaen

<!-- [[Fil:Dietrich and Siegfried.png|thumb|right|Dietrich og Siegfried fra et manuskript på 1400-tallet.]] -->
'''Didrikssagaen''' ([[norrønt]] ''Þiðrekssaga, Thidreksaga, Thidrekssaga, Niflungasaga'', eller ''Vilkina saga''), eller '''Saga om Didrik av Bern''' (norrønt ''Þiðreks saga af Bern''), er en [[Norge|norsk]] [[Høvisk litteratur|høvisk]] riddersaga om eventyrene til helten [[Didrik av Bern]] (Dietrich von Bern) som er (antagelig) basert på den historiske [[Teoderik den store]], [[Østgotere|østgotisk]] konge, som regjerte fra [[474]] til sin død i [[526]]. Bern refererer i denne tolkningen til byen [[Verona]] i nordlige [[Italia]].<ref name="nationalencyklopedin">Artikkelen ''Didrik av Bern'' i ''[[Nationalencyklopedin]]'' (1990).</ref><ref name="nordisk">Artikkelen ''[https://runeberg.org/nfbf/0197.html Didrikssagan]'' i ''[[Nordisk familjebok]]'' (1907).</ref>

Fortellingen ble skrevet ned på midten av [[1200-tallet]] i [[Norge]], og var sannsynligvis den mest leste bok etter ''[[Bibelen]]'' i [[middelalderen]]s [[Norden]]. På [[1400-tallet]] ble det laget en versjon på [[svensk]] og på [[rim]]. [[Saga]]en er en løs samling med [[sagn]] om ulike [[helt]]er og storverk, sydd løst sammen om heltedådene til Didrik av Bern. Kjente sagnfigurer som [[Sigurd Fåvnesbane]], [[smeden Volund]] og [[Attila]] er også deler av persongalleriet. Deler av innholdet er kjent fra ''[[Nibelungenlied]]'' og ''[[Den yngre Edda]]'', men noen av fortellingene er kun kjent og overlevert gjennom denne boken. Det er ukjent hvem som satte sammen verket, om han var nordmann eller [[Island|islending]] i Norge.

== Opphav ==
Forordet til den norske ''Saga om Didrik av Bern'' sier at det ble skrevet i henhold til «tyske menns segner» og «gamle tyske dikt», og om dette skal bli gitt betydning kan det spekuleres i om forfatteren enten selv var bereist i [[Tyskland]] og [[Europa]], eller hadde tyske dokumenter som han hadde mottatt fra [[Hansaforbundet|hansatiske]] handelsmenn i [[Bergen]]<ref name="nationalencyklopedin"/>.

Dette noe formløse verket er yngler av legendariske helter fra ulike tidsepoker har gitt grunnlaget for den senere svenske ''Didrikssagan'', ''Sagan om Didrik af Bern'', fra midten av [[1400-tallet]]. Den svenske omarbeidelsen av fortellingen er svært uavhengig, mange av gjentakelsene er unngått og materialet er strukturert på et mer tilgjengelig vis. Den svenske utgaven er antatt å ha blitt skrevet på anmodning av kong [[Karl I|Karl Knutsson Bonde]] som var kjent for sin interesse i litteratur<ref name="nationalencyklopedin"/>.

Navnet «Vilkinasaga» ble først brukt i [[Johan Peringskiöld]]s svenske oversettelse fra [[1715]]<ref name="nordisk"/>. Peringskiöld navnga fortellingen etter Vilkinaland som sagaen hevder er det gamle navnet for Sverige og [[Gøtaland]].<ref>''[http://www.nordlund.lu.se/Fornsvenska/Fsv%20Folder/01_Bitar/B.P6.A-DidA.html Wilcina land som nw är kalladh swerige oc götaland]''.</ref>

== Legenden ==
I Tyskland har legenden om Dietrich og hans helter oppstått fra andre tradisjoner, fra den opprinnelige østgotiske legenden om [[Ermanarik]] og den [[Frankerne|frankisk]]-[[Burgundere|burgundiske]] legenden om Volsungætten og Nibelungætten slik disse er blitt gjengitt i det tyske eposet ''[[Nibelungenlied]]'' (og den norrøne [[Volsungesaga]]), noe som førte til et forbund mellom den [[Saksere|saksiske]] konge Etzel og [[Hunere|hunerkongen]] [[Attila]]<ref name="nordisk"/>. Ermanarik og Volsung-Nibelung-tradisjonene hadde nådd fram til Norden før den ble sammenslått med Dietrich-tradisjonene fra kontinentet, og Dietrich, som [[Teoderik den store]] (Þjóðríkr), er nevnt på den svenske runesteinen [[Röksteinen]], og i noen få [[Edda]]dikt (som Þjóðrekr) og hvor han kun løslig er knyttet til andre tradisjoner<ref name="nordisk"/>.

Det eldste tyske sporet av Dietrich-tradisjonen er funnet i diktet ''[[Hildebrandslied]]'' fra [[800-tallet]] hvor det er en tvekamp mellom Dietrichs fremste rådgiver og venn, [[Hildebrand|Hiltibrant]] og Hadubrant (sønn av Hiltibrant). På [[1100-tallet]] ble det omskrevet og dette var sannsynligvis da en melodi (som fortsatt eksisterer) ble lagt til diktet. En annen antydning på den lange tilstedeværelsen av Dietrich-tradisjonen i nordlige Tyskland, og som sannsynligvis er av en betydelig alder, er balladen «Koninc Ermenrîkes Dôt», som forteller om et hærtokt til Dietrich mot den frankiske kong Ermanarik. Det var sannsynligvis mange [[kvad]] og [[ballade]]r om Dietrich ettersom forfatteren av ''Didrikssagaen'' hevder i forordet at hvert eneste saksisk barn kjente til Dietrich og hans helter<ref name="nordisk"/>.

I sørlige Tyskland ble slike dikt og ballader satt sammen til større enheter og mest kjent til «Nibelunge-nôt» (ca. [[1140]]), som er blitt bevart i en utgave fra ca [[1210]], det vil si ''Nibelungenlied'' og hvor Siegfried, den norrøne helt [[Sigurd Fåvnesbane]], er i sentrum av fortellingen sammen med ødeleggelsen av hans drapsmenn fra Nibelungene fra hoffet til deres svoger Etzel<ref name="nordisk"/>.

Det er også andre dikt på [[gammelhøytysk]] som tilhører Dietrich-syklusen, blant annet ''König Ruother'', ''Walther und Hildegund'' ([[1200-tallet]]), diktene om ''Ortnit og Wolfdietrich'', om dvergen Laurin, ''Der grosse Rosengarten'', ''Die Rabenschlacht'', ''Dietrichs Flucht'', og videre<ref name="nordisk"/>.

Diktene om Dietrich synes å ha nådd Norden på 1100-tallet da de, mest merkbart i [[Sverige]] og [[Danmark]], ble blandet med legendene om Sigurd Fåvnesbane og andre norrøne helter. Begge disse tradisjonene førte til ballader hvor en del har blitt bevart, blant annet [[Vidrik Verlandsson]]s kamp mot Langben Riske og Sivard Snarensvends turnering med sin venn, den unge Humlung. Den norske historikeren [[Gustav Storm]] hevdet at disse diktene ble avledet fra det svenske ''Didrikssagan'', men dette forslaget ble sterkt imøtegått av hans norske kollega [[Sophus Bugge]] og den danske [[N.F.S. Grundtvig]]<ref name="nordisk"/>.

== «Fortellinger fortalt av tyske menn» ==
På midten av 1200-tallet satte en ukjent nordmann disse «fortellingene fra tyske menn» sammen og la til egne kjente norske tradisjoner om Sigurd Fåvnesbane og Nibelungene (''Gjúkungar''), det som ble ''Didrikssagaen''. I Tyskland ble det gjort en lignende, men mindre fargerik og mindre fullstendig samling en gang rundt [[1477]] som ble kalt for ''[[Heldenbuch]]'' (''Helteboken'')<ref name="nordisk"/>.

''Saga om Didrik av Bern'' skiller seg fra den øvrige av den samtidige sagalitteraturen. Boken har mest til felles med riddersagaene, men er eldre enn de fleste av disse. I klassifisering av sagalitteraturen blir ''Didrikssagaen'' derfor stundom plassert alene i sin egen kategori.

Sagaen var trolig meget populær i samtid, men etter middelalderen tapte interessen seg. I moderne tid er interessen svært liten da den litterært sett har blitt vurdert som mindreverdig. Den er blitt oversatt til [[engelsk]] og [[tysk]], men aldri i sin helhet til [[Bokmål|moderne norsk]]. Vurderingen fra ''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'' er typisk for det moderne synet på fortellingen: «De gamle sagn er her popularisert og ofte vulgarisert, det er lite igjen av det tragisk heroiske i Eddakvadene (...) Personskildringen er skjematisk, uten psykologisk innsikt, de mest populære helter er slåsskjemper (...) og frierhistoriene er rene parodier».<ref>''Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder'', København 1980</ref>

== Arv ==
''Didrikssagaen'' hadde en betydelig påvirkning på svensk [[historiografi]] da sagaen identifiserte landet «Vilkinaland» med Sverige og slik at dens opplisting av konger ble således lagt til den svenske kongelisten. Til tross for det faktum at den tidlige forskeren [[Olaus Petri]] var kritisk ble disse kongene betraktet som historiske svenske konger fram til nyere tid hvor de selvsagt ble forkastet som legendariske. Oppfatningen av at kongelisten fra Vilkinaland var korrekt fikk ytterligere et oppsving i 1634 da historikeren og mystikeren [[Johannes Bureus]] oppdaget at den norske pergamentene hadde kommet til Sverige på 1400-tallet<ref name="nordisk"/>.

[[Richard Wagner]] benyttet ''Didrikssagaen'' og ''Sagan om Didrik af Bern'' som kilder til sin opera ''Der Ring des Nibelungen'' (''[[Nibelungenringen]]'').

== En avvikende tolkning ==
Heinz Ritter-Schaumburg har i boken ''Die Nibelungen zogen nordwärts'' (''Nibelungene dro nordover'', [[1981]]) har satt den historisk korrektheten i [[mytologi]]en om Nibelungene og påliteligheten i de ulike kildene, og bryter således med tradisjonen slik den fremstår i ''Nibelungenlied''. Ritter-Schaumburgs nye teori hevder at Nibelungene ikke var [[burgundere]] og at Dietrich av Bern ikke var Teoderik den store, men tvert i mot en konge i [[Bonn]] på 500-tallet.

Forfatteren demonstrerer at middelalderens forfatterne ikke forsto de ulike fortellingene om Nibelungene. En mer «ren» versjon av disse fortellingene finnes i den norske ''Didrikssagaen'', og enda mer nøyaktig og original er den svenske ''Sagan om Didrik af Bern''. Ritter-Schaumburg framholder at den svenske utgaven ikke er en oversettelse og en bearbeidelse av den norske, slik det hittil har vært oppfattet, men en uavhengig kilde satt sammen fra en mulig dansk eller lavtysk kilde. Den svenske utgaven har korrekte [[Nedertysk|lavtysk]]e navn, både av personer som steder, og mange av disse stedsnavnene eksisterer fortsatt, og at den [[topografi]]en som er beskrevet er nøyaktig tilpasset disse.

I henhold til Ritter-Schaumburg har ''Didrikssagaen'' ingenting med [[Teoderik den store]] av [[Verona]] å gjøre. Bern er det gamle og opprinnelige navnet for dagens tyske by [[Bonn]]. Didriks våpenskjold er Bonns gamle våpenskjold og han var derfor mest sannsynlig en historisk konge av Bonn (Bern) på [[500-tallet]]. Nibelungene (svensk «Nöfflunge», «Nyfflunge») er de ved elven Neffel og deres hovedstad var Virmenich, nær [[Zülpich]], rundt 40&nbsp;km vest for Bonn. I dag har dette området ingen betydning, men [[arkeologi]]en har vist at området var betydningsfullt for frankernes makt og rikdom. Ritter-Schaumburg fremmer også andre argumenter basert på stedsnavn og personnavn, som lar seg bevise i henhold til distanse og geografi, men til tross for forfatterens revisjon av den tradisjonelle identifikasjonen har andre forskere generelt ignorert hans arbeid.<ref>«[http://www.xs4all.nl/~ppk/nibelung/ The Nibelungen: the historical truth]», nettsted som gjengir teksten til Thidrekssaga med sammendrag, diskusjoner og videreføring av Ritter-Schaumburgs argumenter.</ref><ref>«[http://www.badenhausen.net/harz/svava/svava_en.htm The Nibelungs Saga: The True Core by the Svava?]», et annet nettsted som i utgangspunkt i to andre bøker diskuterer Ritter-Schaumburgs argumenter. Inneholder også en engelsk oversettelse av den svenske ''Sagan om Didrik af Bern''</ref>

==Oversettelser==

* {{De}} ''Die Geschichte Thidreks von Bern'' ([[Sammlung Thule]] Bd. 22). Übertragen von Fine Erichsen. Jena: Diederichs 1924.
* {{De}} ''Die Thidrekssaga oder Dietrich von Bern und die Niflungen.'' Übers. durch Friedrich Heinrich von der Hagen. Mit neuen geographischen Anm. vers. von Heinz Ritter-Schaumburg. St. Goar: Der Leuchter, Otto Reichl Verlag, 1989. 2 Bände. 
* {{De}} ''Die Didriks-Chronik oder die Svava: das Leben König Didriks von Bern und die Niflungen.'' Erstmals vollst. aus der altschwed. Hs. der Thidrekssaga übers. und mit geographischen Anm. versehen von Heinz Ritter-Schaumburg. – St. Goar : Der Leuchter, 1989, ISBN 3-87667-102-7
* {{Språkikon|en|engelsk}} ''The Saga of Thidrek of Bern''. Translated by Edward R. Haymes. New York: Garland, 1988. ISBN 0-8240-8489-6
* {{Språkikon|es|spansk}} ''Saga de Teodorico de Verona''. Anónimo del siglo XIII. Introducción, notas y traducción del nórdico antiguo de Mariano González Campo. Prólogo de Luis Alberto de Cuenca. Madrid: La Esfera de los Libros, 2010. ISBN 84-9321-036-6. ISBN 13: 978-84-932103-6-6
* {{Språkikon|fr|fransk}} ''Saga de Théodoric de Vérone (&#222;i&#240;rikssaga af Bern) - Légendes heroiques d'Outre-Rhin''. Introduction, traduction du norrois et notes par Claude Lecouteux. Paris: Honoré Champion, 2001. ISBN 2-7453-0373-2

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==

* Haymes, Edward R. overs.: ''The Saga of Thidrek of Bern'' (New York: Garland, 1988) ISBN 0-8240-8489-6 (engelsk)
* Hagen, Friedrich Heinrich von der, overs.: ''Die Thidrekssaga'' (Otto Reichl Verlag, St.-Goar, 1989) (tysk)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.heimskringla.no/wiki/Þiðreks_saga_af_Bern Þiðreks saga af Bern] Didrikssagaen på norrønt (heimskringla.no)
* [http://www.norsesaga.no/didrik-av-bern.html Didrik av Bern. Didrikssagaen på bokmål]
* [https://web.archive.org/web/20080516093137/http://www.northvegr.org/lore/heroic/titles.php The Heroic Saga-Cycle of Dietrich of Bern, av F.E. Sandbach. David Nutt, Publisher, Sign of the Phœnix, Long Acre, London. 1906 hos the Northvegr Foundation.]
* [http://project2.sol.lu.se/fornsvenska/02_Texter/B.P6-Did.html Den gammelsvenske utgaven på sitt opprinnelige språk]
* [http://www.xs4all.nl/~ppk/nibelung/sum.htm Omfattende sammendrag av ''Thidrekssaga'']
* [http://www.timelessmyths.com/norse/thidrek.html En presentasjon ved nettstedet Timeless myths]
* [https://runeberg.org/nfbf/0197.html En artikkel på svensk], i [[Nordisk familjebok]].

{{Portal|Litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Nibelungen]]