Redigerer Didrich von Cappelen

{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}}
{{Infoboks biografi
| dsted = [[Mæla gård]] i [[Gjerpen]]
}}
'''Didrich von Cappelen''' (1761–1828) var en norsk [[grosserer]], [[trelast]]handler, gods- og [[brukseier]], [[skipsreder]] m.m. i Skien. Han var representant fra Skien til [[riksforsamlingen]] på Eidsvoll i 1814.

Vanligvis brukte han navneformen ''Didrich von Cappelen'' eller ''Diderich von Cappelen'', men bl.a. på [[Grunnloven]] i 1814 brukte han ikke «[[von]]». På hans gravplate på [[Johannes kirkegård]], Skien, er han betegnet som «Diderik von Cappelen».

== Virksomhet ==
Didrich von Cappelen var blitt opplært i farens store virksomhet og fikk i 1787 sitt eget  [[borger]]skap i Skien som [[kjøpmann]] og [[trelast]]handler. Allerede mens faren levde hadde han drevet egen [[handel]]svirksomhet og kjøpt flere [[skip]]. I en periode etter farens død i 1794, eide han og broren [[Ulrich Fredrich von Cappelen]] sammen opp til 15 skip og 38 [[sagbruk|sager]]. Dette samarbeidet tok imidlertid slutt ca. 1803, da broren flyttet til [[Porsgrunn]]. Didrich drev videre alene og utvidet stadig virksomheten; bl.a. eide han i 1814 syv og senere ti [[fartøy]]er. Han drev dette fra sin bygård i Skien – gården lå på samme sted som den senere «Baggergården» ved «Mudringen». Bygården brant i 1813 og han flyttet da med familien til Mæla gård i Gjerpen som han hadde brukt som sommerbolig. Gården hadde han fått på [[dødsbo]][[skift]]et etter faren.

Didrich von Cappelen eide bl.a. seks hus, sjøbod, losseplass, to [[korn]][[mølle]]r, 32 sager, [[brennevin]]sbrenneri, [[reperbane]] m. m. i Skien, diverse bruk og eiendommer i Porsgrunn, skoger og gårdene Kolstad, Sanna, Dorholt og Grini i nåværende [[Nome]] [[kommune]], med skoger, sager, [[teglverk]] og møllebruk m.m.

Didrich von Cappelen kjøpte dels i 1800 og dels i 1823, [[gods]]eiendommen [[Gjemsø kloster]] av [[Cort Adeler]]s etterkommere. Til godset hørte [[herregård]]en på [[Klosterøya]], jord og skog i daværende [[Solum]], [[Solum kirke]] med tilhørende eiendommer, [[Bratsberg gård]] og andre eiendommer i Gjerpen, samt betydelige skogeiendommer i øvre [[Telemark]], bl.a. i [[Tinn (kommune)|Tinn]], Hovin, [[Gransherad]] og [[Lisleherad]]. I kortere tid eide Didrich også [[Borgestad gård]] i Gjerpen, [[Frydendal]] gård ved [[Risør]] og andre eiendommer.

Didrich von Cappelens mange virksomheter kom velberget gjennom flere økonomiske kriser på begynnelsen av 1800-tallet, da flere av hans slektninger og forretningsforbindelser (bl.a. [[Niels Aall]], [[Bent Blehr]] og Jacob Aall på Borgestad) fikk store problemer.

Didrich von Cappelen var Skiens største [[skatt]]eyter i lang tid og helt fram til han døde i 1828.

== På Eidsvoll 1814 ==
[[File:Didrich von Cappelen seglvåpen 1814.jpg|200px|thumb|Våpenskjold tegnet av [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]  etter Didrich von Cappelens [[segl]] på Grunnloven av 17. mai 1814.]]
[[File:Norge_1814._17._mai-grunnloven-035.jpg|200px|thumb|Side av 17. mai Grunnloven med Didrich von Cappelens underskrift og segl nederst til høyre.]]

Didrich von Cappelen ble valgt den 4. mars 1814 i Skiens kirke som byens representant til riksforsamlingen. Han reiste den 6. april 1814 fra Skien sammen med [[amtmann]] [[Severin Løvenskiold]] som var representant for [[Bratsberg amt]]. De overnattet på veien til Eidsvoll hos Didrichs bror [[Peder Juel von Cappelen|Peder von Cappelen]] på [[Austad gård]] ved [[Drammen]]. Der møtte de [[justisråd]] [[Peder Jørgen Cloumann]] og  bonden [[Talleiv Olsen Huvestad]] som også var representanter for Bratsberg amt.  De dro videre til [[Peder Anker]] på [[Bogstad gård]] og [[Christiania]]. De dro fra Christiania og ankom Eidsvoll den 9. april 1814 om aftenen<ref>Gjerløw side 64</ref><ref>{{PolSys|10521}}</ref>

Under den første felles middagen for alle representantene på Eidsvoll, fungerte Peder Anker som visevert i den ene stuen og Didrich von Cappelen i den andre. Løvenskiold karakteriserte i sin dagbok denne middagen som «desværre Forsamlingens første og sidste fortroelige og muntre Samling»<ref>Gjerløw side 69</ref>
 
På [[Eidsvoll]] tilhørte Didrich von Cappelen grupperingene rundt [[Herman Wedel Jarlsberg]], Peder Anker og Severin Løvenskiold. Didrich kjente disse gjennom forretningsvirksomhet og slektskapsbånd. Han ble medlem av [[finans]]komiteen og ved [[votering]]ene tok han standpunkt mot «selvstendighetspartiet». Didrich var med i en gruppe som ble kalt for «vestpartiet», sammen med 17 representanter for byene og bygdene fra Bratsberg amt til [[Mandals amt]].<ref>Østvedt, bd II, side 52</ref> Han gjorde seg imidlertid ikke spesielt bemerket gjennom innlegg i forsamlingens [[debatt]]er og ordskifter. Didrich stemte den 16. april 1814 mot forslaget til forfatningsgrunnsetningene, og han stemte mot [[eidsvollsgarantien]] for statsgjelden.

Da [[Christian Frederik]] ble valgt til konge den 19. mai, presiserte Didrich at han gikk med på dette fordi han bøyde seg for flertallet. Mer positiv var en uttalelse til kongen som Didrich var med og undertegnet den 22. juli 1814. Der er det bl.a. gitt uttrykk for «den største Glæde over Deres Majestæts Thron-Bestigelse».

Under forhandlingene på Eidsvoll skrev Didrich von Cappelen flere brev hjem til Skien der brevene gikk på rundgang i byen. Han sendte også den 9. mai 1814 hjem avskrifter av grunnlovsutkastene. Brevene var som nokså tørre [[referat]]er, men med enkelte personlige uttalelser, bl.a. ros av Severin Løvenskiold («med den ham egne Styrke og Veltalenhed») og [[kritikk]] mot [[Jonas Rein]] («en Tale der kun aandede Galde og Bitterhed»). Brevene ble redigert av [[prokurator]] Pavels Hielm før de ble sendt rundt i husene i Skien.

På grunnloven 17. mai 1814 underskrev han med ''Did. Cappelen'', og brukte et [[segl]] med [[slektsvåpen]]et som [[figur]]motiv i et [[oval]]t [[skjold (heraldikk)|skjold]].

== Personlig ==

Didrich von Cappelen var i 1779-80 på Kingswood School utenfor [[Bristol]] i [[England]].  Der hørte han den berømte [[prest]]en [[John Wesley]] som hadde vært [[misjonær]] i [[Amerika]], og som i 1784 grunnla den første [[metodist]][[menighet]]en. Det er fra den tiden bevart noen av Didrichs brev som er i svært [[religiøs]]e ordelag. Han ble så religiøst grepet at han tenkte på å bli misjonær, ifølge et brev han langt senere skrev til [[nevø]]en [[Jørgen Wright Cappelen]] da denne forberedte seg på å bli misjonær (noe heller ikke han ble).

Didrich von Cappelen ga utstrakt [[økonomi]]sk hjelp til både slektninger og fattige i Skien. Han fikk opprettet en [[håndarbeid]]s[[skole]] for fattige piker i Skien, og ga store bidrag til opprettelse av borgerskole i 1812 og [[latinskole]] i 1822. Han var [[vei]]inspektør i byen og bekostet både veiarbeider og brolegging. Dessuten var han borgerrepresentant i Skien og forstander for byens skole- og fattigkommisjoner.

[[Mæla gård]] gjorde han til et mønsterbruk for jordbruket i distriktet, «som en ekte sønn av [[fysiokrati]]smen».<ref>Østvedt, bd II, side 52</ref> Til bøndene i Tinn ga han et bygdemagasin for [[korn]] m.v., og til [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av det første norske [[universitet]]et i 1811 ga han 10 000 [[riksdaler]].

Didrich von Cappelen ble i 1822 tildelt [[borgerdådsmedaljen]] i sølv, etter å ha blitt innstilt av [[amtmann]]en med mange rosende ord, bl.a. «aldrig henvender man sig forgjæves til Cappelen, hvor det almene Vel eller en enkelt nyttig Indretning kræver Opoffrelse af Forskud, Tilskud eller Umage»<ref>Thomle, side 75</ref>

En del av Didrich von Cappelens privat- og forretnings[[arkiv]] er i behold og overført til [[Riksarkivet]]. Det finnes flere samtidige [[portrett]]er av ham: både malerier og [[silhuett]]er.

Mæla gård er fortsatt bevart, men fikk hevet tak etter en ombygning på slutten av 1800-tallet.

== Familie ==
Didrich von Cappelen var sønn til [[Diderich von Cappelen]] (1734–1794) i ekteskap med Petronelle Juell, og bror til bl.a. grosserer og jernverkseier [[Peder von Cappelen]], [[Drammen]], grosserer [[Ulrich Fredrich von Cappelen]], Porsgrunn, Cathrine von Cappelen gift med statsråd [[Carsten Tank]], [[Rød herregård]], og Realf von Cappelen, Borgestad gård. Didrich hadde bl.a. gjennom ektefellen til broren Ulrich Fredrich, Benedicte Henrikke Aall,  nær tilknytning til slekten [[Aall]] med hennes brødre [[Jacob Aall|Jacob]], [[Nils Aall|Niels]] og [[Jørgen Aall]]. Stattholder [[Severin Løvenskiold]] var deres fetter gjennom moren, [[Benedicta Henrikka Aall|Benedicte Henriette]] [[Løvenskiold]] født Aall.
 
Didrich von Cappelen  var gift første gang med ''Maria [[Plesner]]'' (1768–1800) og andre gang med ''Marie Severine [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]'' (1778–1832).

Maria født Plesner var søster til [[Johanne Plesner]]  gift 1. gang med [[skipper]]en [[Henrich Ibsen]], og Didrich var [[fadder]] ved [[dåp]]en  den 13. oktober 1797 til [[nevø]]en,  kjøpmann [[Knud Ibsen]] som var [[dikter]]en [[Henrik Ibsen]]s far.<ref>Schneider bind III, side 241</ref> Johanne Plesner ble gift 2. gang med skipperen [[Ole Paus (Skien)|Ole Paus]].

Marie Severine Blom var datter av kjøpmann i Skien [[Hans Christophersen Blom]]. Hun var også søster til [[Christine Johanne Blom]] (1782–1868) gift med [[statsråd]] Niels Aall (1769–1854), [[Ulefos Hovedgaard|Ulefoss Hovedgård]]. Søstrenes bror Christopher Hansen Blom (1800–1879) ble i 1823 gift med Didrich von Cappelens datter i første ekteskap, Marie Elisabeth.

Didrich von Cappelen hadde i sine to ekteskap bl.a. følgende fem døtre og to sønner: 
* [[Diderik von Cappelen (1795–1866)]] var gift med Henriette Løvenskiold, arvet skogeiendommer i [[Nome]] og kjøpte [[Ulefos Jernværk]] og [[Holden hovedgård|Holden]] 
* Petronelle (død [[1855]]) var gift med slektningen kjøpmann og [[Konsul (diplomati)|konsul]] Michael von Cappelen (død [[1829]]), og arvet [[Mæla gård]] 
* Marie Elisabeth (død [[1834]]) var gift med kjøpmann og konsul [[Christopher Hansen Blom]] (død [[1879]]), og arvet [[Bratsberg gård]] 
* Inger Jørgine (død [[1871]]) var gift med [[fogd]] i [[Buskerud]] Gerhard [[Hofgaard]] (død [[1865]])
* [[Hans Cappelen (1803-1846)|Hans Blom Cappelen]] (1803–46) var gift med [[kusine]]n [[Benedicte Cappelen]], og ervervet godset [[Gjemsø kloster]], som moren hadde arvet fra faren, samt flere sagbruk og skip
* Mariane Didrikke (død [[1867]]) var gift med [[kammerherre]] Hans [[Aall]] (død [[1863]]), som på offentlig auksjon i 1840 kjøpte [[Ulefos Hovedgaard|Ulefoss Hovedgård]] med tilhørende eiendommer som hadde tilhørt hans far, statsråd Niels Aall
* Elisabeth («Elise») Catharina (død [[1880]]) var gift med  skipsreder Nicolai Benjamin Aall Herlofson (død [[1884]]), som eide [[Strømsbu gård|Strømsbo]] gård ved [[Arendal]]. Hans mor, Constance født Aall (1778-1842),var søster til brødrene statsråd Niels Aall (1769-1854), eidsvollsmannen [[Jørgen Aall]] (1771-1833), Porsgrunn, og eidsvollsmannen [[Jacob Aall]] (1773-1844), Nes jernverk.

Diderik von Cappelen var far til bl.a. jernverkseier [[Severin Diderik Cappelen]] og [[maler]]en [[August Cappelen]] (1827–52), samt farfar til [[kammerherre]] [[Diderik Cappelen]].

Hans Blom Cappelen var far til bl.a. brukseier [[Didrik Cappelen (1836-1914)|Didrik Cappelen]] og [[bank]]sjef [[Hans Cappelen (1842-1924)|Hans Cappelen]] som er farfar til bl.a. [[statsråd]] [[Andreas Zeier Cappelen|Andreas Cappelen]].

Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen har mange etterkommere, bl.a. med [[slektsnavn]] [[Cappelen (slekt)|Cappelen]], Andreassen, [[Anker (slekt)|Anker]], Arnesen, Arstal, Berggrav, Bjørnland, Blich, [[Blom]], [[Borchsenius]], Borgfjord, Eriksen, [[Finne (slekt)|Finne]], [[Flood]], Groth, Herlofson, Jansen, [[Krefting]], [[Løvenskiold]], Langaard, Lund, Mortensen, Nicolaysen, Nissen, Norby, Ryvarden, Schultz, Skaugen, Skirbekk, Skråmestø, Svee, Smitt-Amundsen og [[Aall]].

== Referanser == 
<references />

== Litteratur ==
* [[Erik Andreas Thomle|E. A. Thomle]]: ''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', [[Christiania]] 1896
* [[Haagen Krog Steffens]]: ''Slægten Aall'', [[Kristiania]] 1908
* J. A. Schneider: ''Fra det gamle Skien. Skildringer og oplysninger til byens historie'', bind III, Skien 1924
* Olaf [[Gjerløw]]: ''Stattholder Severin Løvenskiold'', Oslo 1948 
* [[Einar Østvedt]]: ''Skiens historie'', bind II og III (navneregister), Skien 1958–59
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «En nøktern forretningsmann på Eidsvoll – Didrich von Cappelen (F.1761 D. 1828)», ''[[Aftenposten]]'', Oslo den 16. mai 1964, og gjengitt i medlemsbladet ''Ætt og Annet'', utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 24-26
* Einar Østvedt: ''Nonneklosteret på Gimsøy'', Oluf Rasmussen trykkeri, Skien 1970
* Hans Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiens-distriktet». ''[[Norsk Slektshistorisk Forening|Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' bind 35, Oslo 1996. [http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/vaapenseglskien.htm |date=20130429030631 }} (med hans segl)
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008.
* [[Stortinget]]: ''Grunnlovsjubileet 1814-2014 - Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814'',Oslo 2014. ISBN 978-82-991819-4-5 ([[faksimile]]utgave som viser eidsvollsmannens underskrift og segl)
* Hans Cappelen: "80. Didrich von Cappelen" i Anders Bjønnes m.fl. (redaktører):''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'' [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med hans [[ane]]r og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av seglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
* Ellen Rodvang: "Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien", i [[Jørn Holme]] (redaktør): ''De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus'', Oslo 2014, s. 268-272. ISBN 978-82-02-44564-5
* [[Madeleine von Essen]] m. fl.: ''Fangen på Bogstad'', Messel Forlag, Oslo 2014, 222 s.,  ISBN 978-82-7631-120-4, med kort omtale av Didrich von Cappelen
* Hans Cappelen: "To brødre fra Skien på engelsk skole",'Ætt og Annet'' nr. 119, Grenland Ættehistorielag, Skien 2023, side 51–55

== Aner ==
{{Ahnentafel
|collapsible = yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #9fe;
|boxstyle_6=background-color: #fcc;
|1= 1. Didrich von Cappelen (1761-1828)
|2= 2. [[Diderich von Cappelen]] (Diderich Mæla), Skien
|3= 3. Petronelle Pedersdatter Juell, Skien
|4= 4. Dietrich von Cappelen, Skien
|5= 5. Dorothea Michelsdatter Ringkjøbing, Skien
|6= 6. Peder Jacobsen Juell, Skien
|7= 7. Catharina Pedersdatter Bagge, Skien
|8= 8.  [[Ulrich Friderich von Cappelen]], Skien
|9= 9. Susanna Anna Buschmann, Hamburg
|10= 10. Michel Povlsen Ringkjøbing, Skien
|11= 11. Sarcha Pedersdatter Juell, Skien
|12= 12. Jacob Ludvigsen Blehr, Skien
|13= 13. Gjørvel Pedersdatter Juell, Skien
|14= 14. Peder Jacobsen Bagge, Skien
|15= 15. Margrethe Catharina Rested, Skien
|16= 16. [[Johan von Cappelen]] (til Norge 1653), Lier
|17= 17. Bodil (Boel) Ottesdatter, Lier
|18= 18. Octavio Buschmann, Hamburg
|19= 19. Susanna Pensien Justus, Hamburg
|20= 20. Povl Michelsen Ringkjøbing, Solum
|21= 21. Lisbeth Christensdatter, Solum
|22= 22. Peder Rasmussen, Skien
|23= 23. Maren ... (død 1663), Skien 
|24= 24. Ludvig Albertsen Blehr, Skien
|25= 25. Petronelle Jacobsdatter, Skien
|26= 26. Peder Pedersen Juel, Eidanger
|27= 27. Anne Jørgensdatter Riber, Eidanger
|28= 28. Jacob Bagge,... ?
|29= 29.
|30= 30. ....  Rested, .. ?
|31= 31. 
|32= 32. Dietrich von Cappelen, Wildeshausen
|33= 33. Margaretha Poppe, Wildeshausen
|34= 34. Otte .... ?
|35= 35.
|36= 36. Wilhelm Buschmann, Hamburg
|37= 37. Ilsabe ... ?, Hamburg
|38= 38. Adrian Justus, Hamburg
|39= 39. Anna Pensien, Hamburg
|40= 40. Michel Ringkjøbing,... ?
|41= 41. 
|42= 42. Christen .... ?
|43= 43.
|44= 44. Rasmus .... ?
|45= 45.
|46= 46. 
|47= 47. 
|48= 48. Albert Blehr, Bergen
|49= 49. Mette Christensdatter, Bergen
|50= 50. Jacob Halvorsen, Skien
|51= 51. Karen Pedersdatter Green
|52= 52. Peder Rasmussen, Skien
|53= 53. Maren ....?, Skien
|54= 54. Jørgen Jørgensen Riber, Bamble
|55= 55. Anne Sivertsdatter, Bamble
|56= 56.
|57= 57.
|58= 58.
|59= 59.
|60= 60.
|61= 61.
|62= 62. 
|63= 63.
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Didrich}}
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske kjøpmenn]]
[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]
[[Kategori:Cappelen (slekt)|Didrich von Cappelen]]