Redigerer Didius Julianus

{{Infoboks romersk keiser|
navn= Didius Julianus|
navnlatin= MARCVS DIDIVS IVLIANVS AVGVSTVS|
bilde=Dupondius-Didius Julianus-RIC 0012 (obverse).jpg|
navnfør= Marcus Didius Severus Iulianus|
navnkeiser= Caesar Marcus Didius Severus Iulianus Augustus|
regjerte= [[28. mars]]&ndash;[[1. juli]] [[193]]|
dynasti= |
født = [[30. januar]] [[133]]|
fsted = [[Milano]] |
død = [[1. juni]] [[193]]|
dsted = [[Roma]]|
dødsårsak = [[Halshugging|Halshugget]]|
forgjenger = [[Pertinax]]|
etterfølger = [[Septimius Severus]]|
}}
'''Didius Julianus''' ([[latin]]: ''Marcus Didius Severus Iulianus Augustus'';<ref>På klassisk latin ville Julianus' navn ha bli skrevet som MARCVS DIDIVS IVLIANVS AVGVSTVS.</ref> født [[30. januar]] [[133]], død [[1. juni]] [[193]]) var [[romersk keiser]] i tre måneder i året [[193]].

Etter at [[pretorianergarden]] hadde drept keiser [[Pertinax]] ettersom han hadde satt ned lønningene deres, bestemte soldatene å selge keisertronen til høystbydende. Didius Julianus vant auksjonen som fulgte og ble på dette grunnlaget utropt til ny keiser av [[Romerriket]]. Det førte til [[Året med de fem keisere|romersk borgerkrig i 193–197]].

Tre generaler utropte seg selv til keisere: [[Clodius Albinus]] i [[Romersk Britannia|Britannia]], [[Pescennius Niger]] i [[Romersk Syria|Syria]] og [[Septimius Severus]] i [[Pannonia]]. Severus var i distanse nærmest [[Roma]] av de tre og marsjerte straks mot [[Italia]]. Pretorianergarden så det som meningsløst å støtte en keiser opptatt med å barrikadere sitt eget palass og gikk over til Septimius Severus. Didius Julianus ble avsatt og henrettet. Hans keisertid varte i 66 dager i 193.

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv ===
Julianus ble født i Mediolanum ([[Milano]]); enten 30. januar 133 i henhold til [[Dio Cassius]] <ref name="dio175">Dio Cassius, lxxiv, 17.5</ref> eller 2. februar 137 i henhold til det generelt upålitelige verket ''[[Historia Augusta]]''.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 9.3</ref> Hans foreldre var Quintus Petronius Didius Severus og Aemilia Clara.<ref name="augusta12">''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.2</ref> Hans far kom fra en framtredende familie i Mediolanum og hans mor var fra Nord-Afrika av romersk [[Romersk konsul|konsulfamilie]]. Hans brødre var Didius Proculus og Didius Nummius Albinus.<ref name="augusta12" />

Didius Julianus ble oppfostret av [[Domitia Lucilla]], mor til den romerske keiseren [[Marcus Aurelius]].<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.3</ref> Med hennes hjelp ble han fra tidlig alder utnevnt til [[vigintivirate]], et [[kollegium]] av underordnede [[magistrat]]er, noe som var første skritt på veien mot offentlig distinksjon.<ref name="augusta14">''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.4</ref> Han giftet seg med en romersk kvinne ved navn Manlia Scantilla, og en gang rundt [[153]] fødte hun deres eneste barn, datteren Didia Clara.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 3.4</ref>

I rekkefølge holdt Julianus posisjonene som [[kvestor]] <ref name="augusta14" /> og [[edil]],<ref name="augusta15">''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.5</ref> og deretter, en gang rundt 162, ble navngitt som [[pretor]].<ref name="augusta15" /> Han var nominert til kommandoen av Legio XXII Primigenia i Mogontiacum (i dag [[Mainz]]).<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.6</ref> I 170 ble han ''praefectus'' (guvernør) av provinsen [[Gallia Belgica]] og tjenestegjorde i fem år.<ref name="augusta17">''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.7</ref> Som belønning for hans dyktighet og tapperhet ved å slå ned et opprør blant [[kaukere]],<ref name="augusta17" /> en [[Germanere|germanske]] stamme ved elven [[Elben]], ble han forfremmet til [[romersk konsul|konsul]], sammen med [[Pertinax]], i 175.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.8, 2.3; Pertinax, 14.5</ref>

Han utmerket seg ytterligere i krigskampanje mot [[chattere]],<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.8</ref> en annen germansk stamme, styrte [[Dalmatia]]<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 1.9</ref> og [[Germania Inferior]].<ref name="augusta21">''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.1</ref> Han ble deretter gjort til prefekt med ansvaret for å fordele penger til de fattige i Italia.<ref name="augusta21" /> Han var guvernør av [[Bithynia]]<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.2</ref> og etterfulgte deretter Pertinax som prokonsul av provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]] (dagens [[Tunisia]] og deler av [[Libya]]).<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.3; Pertinax, 4.1, 14.5</ref>

=== Valget av keiser ===
[[Fil:Aureus Didius Iulianus.jpg|thumb|For og bakside av mynt preget av Didius Julianus, 193. Baksiden er keiseren avbildet stående mens han holder en jordklode og en bokrull.]]
Etter at Pertinax ble myrdet den 28. mars 193 av pretorianergarden, annonserte morderne at keisertronen var til salgs for den som betalte mest for den.<ref>[[Herodianus]], ii.6.4</ref> Titus Flavius Claudius Sulpicianus, ''praefectus urbi'' (urban prefekt) og svigerfar av den drepte keiseren, hadde blitt sendt til militærleiren for å roe ned gemyttene, kom selv med tilbud,<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.1; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.4, 2.6</ref> I samme tid kom Julianus i all hast, etter å ha blitt forstyrret i et middagsselskap av sin hustru og datter,<ref>Herodianus, ii.6.7</ref> men fikk ikke tilgang. Han ble stående utenfor porten og med høy stemme konkurrerte han om prisen.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.3; Herodianus, ii.6.8</ref>

Etter hvert som budrunden fortsatte, rapporterte soldatene til hver av de tevlende om den summen som rivalen hadde kommet med. Den ene av innenfor festningsverket og den andre utenfor ved festningsvollen. Til sist lovte Sulpicianus 20 000 [[Sestertius|sestercere]] til hver av soldatene. Julianus fryktet at soldatene ville velge dette, og overbød med 25 000.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 11.5</ref> Soldatene valgte da dette tilbudet, åpnet portene og hyllet ham som [[Caesar (tittel)|''cæsar'']], og utropte ham som keiser.<ref name="ReferenceA">Dio Cassius, lxxiv, 11.5; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 2.7; Herodianus, ii.6.11</ref> Da det romerske senatet følte seg truet av hæren, aksepterte det dette og erklærte at Julianus var keiser.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 12; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 3.3</ref> Både hans hustru og datter mottok begge tittelen ''augusta'' (keiserinne).<ref name="ReferenceA"/>

=== Som keiser ===
Etter at han hadde blitt opphøyd til keiser lot Julianus romersk valuta devalueres ved å minske sølvrenheten i denarius fra 87 % til 81,5 % — den faktiske sølvvekten sank fra 2,75 gram til 2,40 gram.<ref>[http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm «Roman Currency of the Principate»] {{Wayback|url=http://www.tulane.edu/~august/handouts/601cprin.htm |date=20010210220413 }}, ''Tulane University''</ref> Etter at den innledende forvirringen ved den nye keiseren, begynte folket i Roma å murre over den vanære som var blitt påført dem med denne keiseren.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 13.2–5; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 4.2–7; Herodianus, ii.7.3</ref> Hvor enn Julianus opptrådte i offentligheten ble han møtt med misnøyeytringer, forbannelser og høye rop om «tyveri og fadermord».<ref>Dio Cassius, lxxiv, 13.3</ref> Folk forsøkte å hindre ham å komme fram til [[Kapitolhøyden]] og en del kastet steiner etter ham.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 4.2, 4.4</ref>

Da ryktene om folkets raseri i Roma spredte seg til andre deler av [[Romerriket]], nektet de tre generalene [[Pescennius Niger]] i [[Romerske Syria|Syria]], [[Septimius Severus]] i [[Pannonia]], og [[Clodius Albinus]] i [[Romersk Britannia|Britannia]] (hver av dem kommanderte tre legioner), hver for seg å anerkjenne den nye keiserens autoritet.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 14.3–4; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 5.1–2</ref> Julianus forsøkte å slå tilbake ved å erklære Severus som offentlig fiende ettersom han var den nærmeste av de tre, og således den største trusselen.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 5.3; Septimius Severus, 5.5</ref> Sendebud fra senatet ble sendt for å overtale soldatene til å forlate ham.<ref>''Historia Augusta'', Septimius Severus, 5.5</ref> En ny general ble utnevnt for overta hans posisjon, og en centurion ble sendt av sted for å ta livet av Septimius Severus.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 5.4–8</ref>

Pretorianergarden, som i lang tid ikke hadde vært i direkte krigstjeneste, ble marsjert inn [[Campo Marzio|Campus Martius]] («Marsmarken») i Roma for å bli jevnlig drillet og trent i bygging av festningsverk og feltarbeid.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 16.1–2; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 5.9; Herodianus, ii.11.9</ref> Severus hadde imidlertid, etter å ha sikret seg støtte hos Albinus ved å erklære ham ''cæsar'',<ref>Dio Cassius, lxxiv, 15.1–2</ref> begynt å marsjere sine soldater mot Roma og på veien tok han kommandoen over den romerske flåten ved [[Ravenna]].<ref>Dio Cassius, lxxiv, 16.5; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 6.3</ref> Han beseiret Tullius Crispinus, prefekt over pretorianergarden, som hadde oppdraget å stoppe ham<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 6.4</ref> og de sendebud som var blitt sendt omvende hans soldater, gikk over til hans side.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 17.1; ''Historia Augusta'', Septimius Severus, 5.6</ref>

Pretorianergarden, som manglet disiplin og preget av skjørlevnet og latskap, var ikke i stand til å bidra med noen effektiv motstand.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 16.3</ref> For Julianus ble situasjonen desperat og han forsøkte med forhandlinger og tilbød å dele riket med Severus.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 17.2; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 6.9, Septimius Severus, 5.7; Herodianus, ii.12.3</ref> Severus overså disse forsøkene og fortsatte marsjen mot Roma. Alle steder i Italia underkastet seg ham etter hvert som han avanserte mot hovedstaden.<ref>Herodianus, ii.11.6</ref>

=== Død ===
Til sist feiget pretorianergarden ut. Etter å ha fått forsikringer om at de ikke ville bli straffet, forutsatt at de overga sine kamerater som hadde myrdet Pertinax, grep de lederne av konspirasjonen og rapporterte hva de hadde gjort til Silius Messala, konsulen som var sendt av senatet.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 17.3</ref> Senatet sendt ut en erklæring hvor Severus ble proklamert keiser, belønnet den avdøde Pertinax med guddommelige æresebevisninger, og dømte Julianus til døden.<ref>Dio Cassius, lxxiv, 17.4; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 8.7; Herodianus, ii.12.6</ref> Julianus ble forlatt av alle, unntatt en av prefektene og sin svigersønn Sextus Cornelius Repentinus.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 8.6</ref>

Julianus ble myrdet i keiserpalasset av en soldat den 1. juni 193, den tredje måneden av sitt styre,<ref>Dio Cassius, lxxiv, 17.5; ''Historia Augusta'', Didius Julianus, 8.8</ref> Severus avskjediget pretorianergarden og fikk henrettet de soldatene som hadde myrdet Pertinax.<ref>Dio Cassius, lxxv, 1.1</ref> I henhold til [[Dio Cassius]], som bodde i Roma på denne tiden, var Julianus' siste ord "Men hva galt har jeg gjort? Hvem har jeg drept?" <ref name="dio175" /> Hans lik ble utlevert til hans hustru og datter og gravlagt i hans oldefars grav ved den femte [[milepæl]]en ved Via Labicana.<ref>''Historia Augusta'', Didius Julianus, 8.10</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* Dio Cassius: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/74*.html ''Roman History'', ''Epitome of Book LXXIV''], 11–17
* ''[[Historia Augusta]]'': [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Didius_Julianus*.html Didius Julianus]
* [[Herodianus]]: [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html ''Roman History''] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html |date=20150504215548 }}, ii.6–13

;Sekundære kilder
* Birley, Anthony R. (1988): ''Septimius Severus: the African Emperor'', 2. utg., New Haven, Conn.: Yale
* Lendering, Jona (2002): [http://www.livius.org/person/didius-julianus/ «Didius Julianus»], ''Livius.org''
* Meckler, Michael L. (1997): [http://www.roman-emperors.org/didjul.htm «Didius Julianus (193 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Didius_Salvius_Julianus,_Marcus «Didius Salvius Julianus, Marcus»], artikkel i ''[[Encyclopædia Britannica]]'' fra 1911, ''WikiSource''
* [http://www.wildwinds.com/coins/ric/didius_julianus/i.html Mynter med Didius Julianus]

{{Romersk keiser|Forgjenger=[[Pertinax]]|Dynasti=Intet dynasti|Startår=193|Sluttår=193|Etterfølger=[[Septimius Severus]]}}

{{Romerrikets keisere}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Fødsler i 133]]
[[Kategori:Dødsfall i 193]]
[[Kategori:Personer fra Milano]]
[[Kategori:Henrettede stats- og regjeringssjefer]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 500-tallet)]]