Redigerer Diderich von Cappelen

{{Andre personer|Didrik Cappelen|Didrik Cappelen}}
{{infoboks biografi}}
'''Diderich von Cappelen''' (også kalt «Diderich Mæla», 1734&ndash;1794), var en norsk [[trelast]]handler, [[sagbruk]]seier og [[skipsreder]] i [[Skien]].
[[Fil:Diderich_von_cappelen_1734.jpg‎|thumb|Silhuett fra ca. 1790]]

== Næringsvirksomhet ==
von Cappelen fikk i 1760 innvilget borgerskap i Skien som kjøp- og handelsmann. Deretter videreutviklet han de virksomhetene som faren og farfaren hadde etablert med [[kjøpmann]]skap, [[trelasthandel]], sagbruk og jord- og skogeiendommer. von Cappelen økte virksomhetene betydelig bl.a. ved drift av teglbrenneri og [[pottemaker]]i, eiendomskjøp bl.a. i [[Porsgrunn]] og [[Bragernes]], kjøp av en rekke sagbruk og etablering av skipsrederi med mange skip.

Seierstad skriver i «Skiens historie» (side 486-487) at Diderich von Cappelen i 1789 "var Norges største reder og sageier. I Skien dominerte han nå fullstendig. Aldri har en enkelt Skiensborger sittet med så stor økonomisk makt" ..... Men skriver Seierstad, hans "herredømme var bygd på gudsfrykt og respekt for den menige mann. Det gagnet byen, og brakte trygghet og gode økonomiske kår til mangt et fattig hjem." Seierstad siterer den tilreisende [[Andreas Eckstorm]] som skrev at "denne mann holder en orden som man måtte ønske mangen stat, og som man nok mangesteds forgjeves vil søke".

En del av hans forretningskorrespondanse og personlige brev er bevart, til dels overført til [[Riksarkivet]] og til dels i slektens eie.

== Offentlige verv o.l. ==
von Cappelen var med i [[ligning]]s- og brannutvalg, han var fattigforstander og borgerrepresentant. Han bidro til oppføring av Skien kirke (senere brent) og bevertet hele forsamlingen etter at kirken ble innviet i 1783.

== Personlig ==
Diderich von Cappelen ble gjerne kalt «Diderich Mæla» fordi han eide og hadde [[Mæla gård]] som sommerbolig. Gården overtok han og hans første ektefelle, Petronelle («Pernille») Pedersdatter Juell (1737–1785), etter hennes far Peder Jacobsen Juell (død 1756).

Han var [[religiøs]] og med i [[brødremenigheten]] (hernnhuterne) innenfor statskirken. Hans andre ektefelle, Christiane Elisabeth Bøyesen ([[Ording]]) (1768–1833), var datter til kjøpmann Realf Bøyesen som ledet menigheten. Da de giftet seg i 1786 var hun 18 år og von Cappelen 52 år. Hun er ifølge R. Berge og E. Tandberg (side 67), blitt beskrevet av sin senere svigersønn Otto Ottesen, som  "af en blid og rolig Gemyts beskaffenhed blev hun ei hildet av denne Verdens Ting".

Det ble reist et stort jern[[monument]] over Diderich von Cappelen etter at han døde i 1794, og det står i dag på Brekke museum, fylkesmuseet, Skien. Hans gulfargede stasvogn som har hans [[slektsvåpen]] på dørene, er idag i [[Norsk Folkemuseum]]s samlinger, [[Bogstad gård]].

Det finnes [[silhuett]]er av ham på Borgestad gård og et malt [[portrett]] på Brekke museum som er rekonstruert i 1930-årene på grunnlag av silhuettene.

== Familie ==
[[File:Diderich von Cappelen (gravmonument).JPG|250px|thumb|Diderich von Cappelens gravmonument i støpejern med innskrifter og [[slektsvåpen]], [[Søndre Brekke gård]], Skien]]

Diderich von Cappelen var sønn til [[kjøpmann]], gårdeier, overformynder m.v., Dietrich von Cappelen (død 1768) og ektefelle Dorothea Michelsdatter Ringkjøbing (død 1761), Skien. Farfaren var [[Ulrich Friderich von Cappelen]] (død 1722) som er stamfar for «Skiensgrenen» i den norske slekten [[Cappelen (slekt)|Cappelen]].

Diderich von Cappelen var gift 1. gang med Petronelle Juell og 2. gang med Christiane Elisabeth Bøyesen. Som enke ble Christiane Elisabeth i 1796 gift på nytt med enkemannen [[Jacob Aall (1754–1826)|Jacob Aall]] (død 1826 og onkel til [[eidsvollsmann]]en med [[Jacob Aall|samme navn]]). Jacob Aall var 1. gang gift med Edel Margrethe [[Løvenskiold]] (død 1795) og eide [[Borgestad gård]].

Diderich von Cappelen hadde i første ekteskap ni barn og i annet ekteskap to barn, men flere av barna døde som små. Blant barna i 1. ekteskap var eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]], Skien, [[Peder Juel von Cappelen]], [[Drammen]], Dorothea von Cappelen (død 1834) gift 1. med Simon Jørgensen ([[Wesseltoft]]) og 2. med Fredrik Chr. Rehbinder, Skien, [[Ulrich Fredrich von Cappelen]], Porsgrunn, Cathrine von Cappelen (død 1837), gift med [[statsråd]] [[Carsten Tank]] og Petronelle von Cappelen gift med [[Johan Ditlev Borthig]], Risør.

Sønn i 2. ekteskap var Realf von Cappelen (død 1856) som kjøpte [[Borgestad gård]] fra broren Didrich von Cappelen som hadde kjøpt gården av Realfs stefar Jacob Aall.

Diderich von Cappelen har et høyt antall etterkommere i vår tid, bosatt i Norge og i flere andre land.

[[File:Mæla Gård.JPG|thumb|250px|Mæla gård i dag og ombygd etter Cappelens tid]]

== Litteratur ==
* [[Erik Andreas Thomle]]: ''Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark'', [[Christiania]] 1896
* [[Ivar Seierstad]]: ''Skiens historie'', bind I fra 1184 til ca. 1814, Skien 1958
* [[Rikard Berge]] og [[Elisa Tandberg]]: ''Skiensslekten [[Ording]]-Bøyesen, Bøyson, Bøysen gjennom 300 år'', Skien 1975
* Lambrecht Haugen: ''Cappelen-slekten 1627-2008'', [[Rosendal]] 2008
* Ellen Rodvang: ''Diderik von Cappelen og Store Mæla i Skien'', i [[Jørn Holme]] (redaktør): ''De kom fra alle kanter – eidsvollsmennene og deres hus'', Oslo 2014, s. 268-272. ISBN 978-82-02-44564-5

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Cappelen, Diderich von}}
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Norske skipsredere]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]