Redigerer Dicuil

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Mitternachtssonne_auf_den_Vesteralen.jpg|thumb|Dicuil ga en tidlig beskrivelse av [[midnattssol]].]]
'''Dicuil''' eller ''Dicuilus'' var en [[Irland|irsk]] munk og geograf som ble født en gang i andre halvpart av [[700-tallet]]. Vi vet ikke kjent når han døde. Ca [[825]] skrev han boken ''De mensura Orbis terrae'' – ''Om jordklodens utstrekning''. I boken nevnes blant annet «[[Thule]]», som antakelig refererer til [[Island]], og er derfor en av de første skriftlige kildene som nevner denne øya. Boken nevner også bl.a. [[ferskvann]]skanalen mellom [[Nilen]] og [[Rødehavet]].

Det har vært forsøk på å identifisere forfatteren med en viss Dicuil eller Dichull som var [[abbed]] av Pahlacht-klosteret, født en gang rundt [[760]], men dette er ikke bevist. Livet til Dicuil vet vi derfor lite om, annet at han tilhørte ett av de tallrike irske klostrene i det [[Frankerne|frankiske]] [[kongedømme]]t, og gjennom egne erfaringer kjente til øyene rundt [[England]] og [[Skottland]], det vil sannsynligvis si [[Hebridene]], [[Orknøyene]] og [[Shetland]]: «''Jeg har bodd på noen av disse øyene'',» skriver han, «''gått i land på noen andre, jeg har i det minste sett noen flere av dem, og lest om de andre''.»

Mellom [[814]] og [[816]] skrev han et [[astronomi]]sk verk, og i 825 et [[geografi]]sk verk.<ref name="Dicuil">[https://www.newadvent.org/cathen/04778c.htm Dicuil]</ref> Hans [[Grammatikk|grammatikalske]] verk har derimot gått tapt.

Det astronomiske verket er basert på kunnskap fra utregninger av tidspunktet for religiøse [[høytid]]er.<ref name="britannica.com">https://www.britannica.com/biography/Dicuil</ref> Verket består av fire bøker i både [[prosa]] og [[poesi|vers]], overlevert i kun et eneste manuskript som tilhører Saint-Amand-klosteret, og blir i dag oppbevart ved [[Valenciennes]].<ref name="Dilcuin, Catholic encyclopedia">[https://www.newadvent.org/cathen/04778c.htm Dilcuin, ''Catholic encyclopedia]</ref>

Mest kjent er hans ''De mensura Orbis terrae'', der han skriver som syv emner: Hav, øyer, fjell, [[provins]]er, byer, elver og nasjoner.<ref>[https://books.google.no/books?id=OMwiHCLVO2AC&pg=PA29&dq=dicuil&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjtisbAus32AhUQt4sKHZNgCrkQ6AF6BAgCEAI#v=onepage&q=dicuil&f=false Natalia Lozovsky: ''The Earth is our book]</ref> Arbeidet er basert på en ''Mensuratio orbis'' som ble satt sammen på bestilling fra den østromerske keiseren [[Theodosius II]] i [[435]], en avskrift av et [[manuskript]] som hadde funnet veien til [[Karolingerne|det karolingiske]] [[hoff]]et. Godescale hadde allerede dratt nytte av denne kopien ([[781]]-[[783|83]]) i sin ''Evangelistarium''.<ref name="Dicuil"/>  Dicuil bruker også opplysninger fra [[Plinius den eldre]], [[Gaius Julius Solinus]], [[Orosius]], [[Isidor av Sevilla]], og andre forfattere, foruten sine egne undersøkelser.

De ni seksjonene behandler i tur og orden [[Europa]], [[Asia]], [[Afrika]], [[Egypt]], og [[Etiopia]], områdene på jordens overflate, de fem store elvene, bestemte øyer, lengden og bredden av [[Tyrrenhavet]] (mellom [[Sardinia]] og [[Sicilia]]), og de seks høyeste fjellene.

Selv om dette hovedsakelig er en kompilert samling, har verket stor verdi. Dicuil er vår eneste kilde til detaljert informasjon om de vitenskapelige oppdagelsene under Theodosius II. Dicuils [[sitat]]er, som generelt regnes som korrekte, har interesse for tekstkritikere av de forfattere som nevnes i verket. Tilsvarende interesse har også de få rapportene han fikk fra sin tids reisende, for eksempel fra «broder Fidelis», trolig en annen irsk munk, som hadde seilt på Nilen forbi «[[Josef (stamfar)|Josefs]] kornlagre» (dvs. [[pyramidene i Giza]]) ut i Rødehavet i kanalen som da ennå eksisterte, inntil den ble blokkert for godt i [[767]].<ref name="britannica.com"/>

For nordboere er hans rapporter fra munker som bodde på [[Island]] i en seks måneders periode, av stor interesse. Fra [[1. februar]] til [[1. august]] [[795]] besøkte irske [[eremitt]]er «Thule», kanskje Island, «''hvor der ikke var noe mørke som hindret en i å gjøre det en ville''». Disse eremittene seilte nordover fra Island den første isfrie dagen inntil de etter hvert møtte en isvegg.

Siden de beskriver [[midnattssol]]en, konkluderer Dicuil med at stedet må være tilsvarende mørkt om vinteren.<ref>[https://books.google.no/books?id=aAk7EAAAQBAJ&pg=PA130&lpg=PA130&dq=dicuil+irish+monk+thule+midnight+sun&source=bl&ots=aOdhuhrfTk&sig=ACfU3U1RN7EMwZgFtBhvcJ9oQu2QSfFQyA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwimu6bSwc32AhVrwIsKHZRgCLgQ6AF6BAgCEAM#v=onepage&q=dicuil%20irish%20monk%20thule%20midnight%20sun&f=false Dale Kedwards: ''The Mappae Mundi of Medieval Iceland]</ref>

Den pussigste informasjonen om [[diplomati]]sk kontakt mellom [[Midtøsten]] og Europa var at [[Harun al-Rashid]] i [[801]] sendte en levende [[elefant]] til [[Karl den store]].<ref>[https://www.jstor.org/stable/48577853?seq=1 Carl S. Pyrrdum III: ''If you can't beat them, dazzle'm with an elephant]</ref>

Dicuils manuskript var kjent av [[Welser]], [[Isaac Vossius]], [[Claudius Salmasius]], [[Jean Hardouin]], og [[Schopflin]]. Det ble først trykket som ''Dicuili Liber de mensura orbis terrae ex duobus codd. mss. bibliothecae imperialis nunc primum in lucem editus a Car. Athan. Walckenaer'' (Paris, 1807).<ref name="Dilcuin, Catholic encyclopedia"/> Den siste og beste utgaven er JJ Tierney, ''Diculi: Liber de Mensura Orbis Terrae,'' (Dublin 1967).

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irske forfattere]]
[[Kategori:Irske katolske prester]]
[[Kategori:Kristne munker]]
[[Kategori:Irland i tidlig middelalder]]
[[Kategori:Fødsler på 700-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 800-tallet]]