Redigerer Dick Zeiner-Henriksen

{{Infoboks militær person}}
'''Richard «Dick» Zeiner-Henriksen''' (født [[1. august]] [[1924]] i [[St. Petersburg|Leningrad]], død [[12. mai]] [[2016]]<ref>[https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page_ads.php?memorial_page_id=468859&set_site_id=75&cat=Ad&sign=da3783ad87f2129e709b77ed3cce35aa Dødsannonse] {{Wayback|url=https://jolstad.vareminnesider.no/memorial_page_ads.php?memorial_page_id=468859&set_site_id=75&cat=Ad&sign=da3783ad87f2129e709b77ed3cce35aa |date=20160625162924 }}, innrykket i ''Aftenposten'' 30. mai 2016</ref>) var en norsk [[motstandsmann]] og sabotør under [[andre verdenskrig]]. Han var tilknyttet motstandsgruppene [[Milorg]], [[Kompani Linge]] og [[Grebe|Grebe Red]], og arbeidet de siste årene av krigen for [[Special Operations Executive]] (SOE) i [[Rondane]] og på [[Dovrefjell]].

== Andre verdenskrig ==
Da tyskerne angrep Norge i 1940 var Zeiner-Henriksen elev ved [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]]; han ble medlem av Milorg i 1942, 18 år gammel. Under trening lærte han om bruk av våpen og sprengstoff, men ble også opplært i nærkamp og sabotasje.

I perioden 1943 til 1944 var han tilknyttet [[Oslogjengen]]. Zeiner-Henriksen rekrutterte seks mann til å utføre sabotasjeaksjoner i samarbeid med Oslogjengen, etter forespørsel fra [[Max Manus]]. Zeiner-Henriksens hjem i Uranienborgveien 1 ble benyttet som treningssted for karene, noe som var svært risikabelt i og med at [[Gestapo]] holdt til i et hus rett over gaten.

4. mai 1944 deltok han i [[aksjonen i Kirkeveien 90]]. Max Manus, [[Gregers Gram]] og [[Edvard Tallaksen]] skulle gå opp i major Kiellands leilighet, mens Dick Zeiner-Henriksen skulle stå vakt ved døra. Fire vakter var plassert rundt leiligheten; hvis de oppdaget noe skulle de kontakte Zeiner-Henriksen, som skulle ringe på dørklokka for å advare de som var oppe i Kiellands leilighet. Aksjonen ble oppdaget av [[Statspolitiet]] og det hele endte med at gruppen ble splittet og la på flukt. Zeiner-Henriksen flyktet sammen med Gram og Tallaksen – uvitende om hva som skjedde med karene hans.<ref name="DBA"/> Etter aksjonen ble han gående rundt i Oslo – han gikk ikke hjem til huset i Uranienborgveien. Det gjorde derimot [[Statspolitiet]], som arresterte broren Erik. [[Erik Zeiner-Henriksen]] døde i [[Dachau konsentrasjonsleir]] i 1945. De tre vaktene [[Per Stranger-Thorsen]], [[Lars-Emil Erichsen]] og [[Jon Hatland]] ble arrestert og skutt i [[Trandumskogen]] etter aksjonen.<ref>{{Kilde bok|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne4&sideid=246&innhaldid=2&storleik=|tittel=Våre falne, bind 4|etternavn=|fornavn=|utgiver=Grøndahl|år=1951|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=245|kapittel=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I oktober 1944 drog Dick Zeiner-Henriksen til [[Sverige]], hvor han tilbrakte fire måneder med trening. Han vendte tilbake til Norge og gikk inn i [[Grebe|Grebe Red]]. De foretok sabotasjeaksjoner i Østerdalen og Gudbrandsdalen, blant annet jernbanelinjer som ble benyttet av tyskere. Hele tiden mottok de instrukser fra Storbritannia, via SOE.

== Æresbevisninger og utmerkelser ==
For sin innsats ble Dick Zeiner-Henriksen dekorert med [[Krigsmedaljen]], [[Deltagermedaljen]] og [[King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]].

== Etter krigen ==
Zeiner-Henriksen hadde tatt [[artium]] i 1943, men studerte etter krigen [[bedriftsledelse]] ved [[Wharton School]], [[Universitetet i Pennsylvania]], frem til 1948. Han studerte også i [[Storbritannia]] og [[Frankrike]].

Han var finansdirektør i Kontorautomasjon i perioden 1966 til 1970. Deretter var han fra 1970 til 1972 i Singer Business Machines, der han ble forfremmet til [[visepresident]]. I 1975 ble han ansatt som [[finansdirektør]] i [[Norges Varemesse]], der han arbeidet frem til 1990. Han var også aktiv i [[Lingeklubben]].

== Annet ==
* Aksjonen i Kirkeveien 90 ble gjenskapt i filmen [[Max Manus (film)|Max Manus]] fra 2008, der Zeiner-Henriksen blir spilt av [[Sondre Krogtoft Larsen]].

== Referanser ==

<references>

<ref name="DBA">{{ Kilde bok | forfatter = Manus, Max (1914-1996) | utgivelsesår = 1988 | tittel = Det blir alvor | isbn = 8254001081 | isbn = 8254001073 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013053008037#24 | side = 21 }}</ref>

</references>

== Litteratur ==

* [[Max Manus]], ''Det blir alvor'', P F Steensballes forlag, Oslo 1980, ISBN 82-7004-1890 ([http://www.nb.no/nbsok/nb/0a9a1cb00bcf096666fffa5b7ec88c12?index=4#0 Ebok fra bokhylla.no])

== Eksterne lenker ==
* [https://forsvaret.no/hv/ForsvaretDocuments/Heimevernsbladet%202015-02.pdf Om Richard Zeiner-Henriksen under andre verdenskrig] {{Wayback|url=https://forsvaret.no/hv/ForsvaretDocuments/Heimevernsbladet%202015-02.pdf |date=20160805070448 }}, fra ''Heimevernsbladet'' (PDF)

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Zeiner-Henriksen, Dick}}
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Special Operations Executive]]
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Krigsmedaljen]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Nordmenn født i Russland]]
[[Kategori:Personer fra St. Petersburg]]