Redigerer
Diatessaron
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Referanseløs}} '''Diatessaron''' (fra [[gresk]] ''gjennom de fire'') var fra begynnelsen en gresk musikkbetegnelse, men ble også brukt som betegnelse på en ''evangelieharmoni'', en sammenfallende tekst som inkorporerte de fire evangeliene fra [[Det nye testamente]], som [[Tatianus]] sammenstilte rundt år [[175]] e.Kr. Tatianus ville ha med alle de fire vitnemålene, men ikke i form av fire evangelier. Han utarbeidet en harmonisering av de fire, et firstemt evangelium. Diatessaron var det mest fremstående av et antall harmoniseringer om de fire evangelier, det vil si materialet etter at de fire evangelier ble omskrevet til å én sammenhengende fortelling, og således løste motsigende utsagn og fjernet dupliserende tekstparter. Kun 56 vers i de [[kanon (Bibelen)|kanoniske]] evangelier hadde ikke noe motstykke i Diatessaron, hovedmengden av den teksten som ble fjernet danner øyensynlig to gjensidig uforsonlige opplysninger om [[Jesus Kristus]]’ slektsforhold (i [[Matteusevangeliet]] og i [[Lukasevangeliet]]), sammen med utdraget om den prostituerte (Johannes 7,53 – 8,11). Det ble ikke lagt til tekst av betydning, men for å tilpasse den kanoniske teksten la Tatianus til egne fortellende sekvenser som avvek radikalt fra rekkefølgen og episodene i alle evangeliene. Det endelige arbeidet har omtrent 72% av lengden til de fire evangeliene lagt sammen. Et poeng med Diatessaron var å få hele evangeliet få plass i en [[bokrull]]. Kronologien følger Johannes. I den østsyriske bibel ble foruten Tatianus' harmoni også tolv [[Paulusbrev]] og [[Hebreerbrevet]], som ble regnet som paulinsk, tatt med og et tredje Korinterbrev, og denne kanon var fast i den syriske kirken de neste 300 år. I første halvdel av [[400-tallet]] ble evangelieharmonien erstattet med en nybearbeidet oversettelse av Det nye testamente. Før dette hadde det skjedd en endring i bokfremstillingen ved at man var gått over til en [[kodeks]], boken slik vi kjenner den i dag med blader av pergament. Det var nå blitt mulig å samle Det nye testamente i ett verk, og enhetsbestrebelser innen storkirken gjorde at de fire evangelier ble innarbeidet overalt. Dette var også viktig i lærespørsmålet, og i en tid med strid, som kampen mot [[arianisme]], var det viktig å samles om en felleskirkelig kanon som grunnlag for den rette tro. == Diatessarons videre skjebne == I storkirken fikk harmonien etter hvert sterk motstand, spesielt fra historikeren og bibelutgiveren [[Eusebius]], som levde i [[Caesarea Maritima|Cæsarea]] inntil år [[340]]. Eusebius hadde på keiser Konstantins (fra år 313) ordre fått skrevet femti bibler med begge testamentene, til bruk i kirkene. [[Hieronimus]], som oversatte hele Bibelen til [[latin]] omkring år [[400]] (''[[Vulgata]]''), var også motstander av evangelieharmonien. Hieronimus var den ledende personlighet i kanonspørsmålet da Det nye testamentes endelige innhold ble fastsatt på pave Damasus’ [[synode]] i [[Roma]] i år [[382]], i nærvær av utsendinger fra kirken i øst og vest. Det ble bekreftet i synodene i [[Hippo]] i år [[393]] og [[Kartago]] i år [[397]]. Etter dette søkte man å fjerne harmonien fra den syriske kirke, og erstatte den med de fire evangeliene, noe som lyktes, idet man lette opp og brente de bøker man kom over. Likevel ble ikke Tatianus' Diatessaron glemt. Biskop Victor i Capua fikk på ukjent vis hånd om et håndskrift på latin i år [[546]]. Den hadde vært oppbevart i [[Fulda]] og fikk betegnelsen ''[[Codex Fuldensis]]''. Harmonien var omarbeidet til latin, idet man har brukt Hieronimus’ latin fra ''Vulgata''. Håndskriftet inneholdt i tillegg de 23 øvrige skrifter fra Det nye testamentet. Dette viser at harmonien har vært i bruk også i andre deler av kirken enn den syriske. Biskop Victor tok inn Tatians harmoni i stedet for de fire evangeliene i en ny utgave av Det nye testamentet som han sendte ut, og som ellers inneholdt de 23 kjente skriftene. Victors kodeks begynte med Lukas 1, 1-4, mens Tatianus begynte med Joh. 1, 1-5: ''In principio erat Verbum''. Også senere har harmonien vært i bruk. På [[700-tallet]] forelå en [[arabisk]] utgave. Codex Fuldensis ble oversatt til [[tysk]] rundt år [[825]], og det var i denne form det tyske folk lærte evangeliet å kjenne først. I den franske kirke ble evangeliet alminnelig kjent gjennom en oversettelse på [[1400-tallet]], mens nederlandske og andre oversettelser er kommet til senere. I nyere tid er Codex Fuldensis blitt trykket og utgitt i år [[1868]] av tyskeren Ernestus Ranke på latin. 700-tallets arabiske utgave kan være å finne i Roma i et håndskrift fra det 12. eller 13. århundre, ''Codex Arabicus Vaticanus XIV''. Augustinus Ciasca omarbeidet det til latin, og det ble utgitt i [[1883]]. Verket er tilegnet pave [[Leo XIII]]. En praktutgave av dette verk, med latin og arabisk språk, er utgitt i [[Vatikanet]] i år [[1888]] til bruk i misjonsarbeidet blant muslimer. == Eksterne lenker == * [http://www.earlychristianwritings.com/diatessaron.html Early Christian Writings:] ''Diatessaron'' tekst og kommentarer (engelsk) * [http://www.ccel.org/fathers2/ANF-10/anf10-06.htm ''Ante-Nicene Fathers'' vol. X:] basert på en arabisk oversettelse fra 1000-tallet (engelsk) == Litteratur == * Carmel McCarthy, 1994. ''Saint Ephrem's Commentary on Tatian's Diatessaron: An English Translation of Chester Beatty Syriac MS 709 with Introduction and Notes'' (Oxford University Press) ISBN 9780199221639 The first English translation. * William L. Petersen, «Textual evidence of Tatian's dependence upon Justin's ''Apomnemonegmata''», ''New Testament Studies'' 36 (1990) 512-534. * Jeffrey Tigay, editor. ''Empirical Models for Biblical Criticism.'' Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 1986 * Leslie McFall, 1994. «Tatian's Diatessaron: Mischievous or Misleading?» Westminster Theological Journal vol. 56 (1994) pp. 87-114. * Jan Joosten, 2002. «The Gospel of Barnabas and the Dietessaron» Harvard Theological Review 95.1 (2002): pp 73-96. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bibelen]] [[Kategori:Bøker fra 175]] [[Kategori:Matteusevangeliet]] [[Kategori:Markusevangeliet]] [[Kategori:Lukasevangeliet]] [[Kategori:Johannesevangeliet]] [[Kategori:Hebreerbrevet]] [[Kategori:Kristne begrep]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon