Redigerer Diagnose

[[Fil:Xraymachine.JPG|miniatyr|[[Radiografi]] er et viktig hjelpemiddel ved enkelte typer diagnostisering.]]

'''Diagnose'''{{efn|[[gresk]]: διάγνωση, ''diágnosi'', fra sammensetningen av δια, ''dia'', «ved» og γνώση, ''gnósi'', «erkjennelse»}} angir en metode ved problemløsning. Innenfor [[medisin]]en kan en diagnose hevdes å være synonymt med navnet på en [[lidelse]] (ofte en [[sykdom]]), og diagnosen treffes med bakgrunn i pasientens forklaringer av sine typiske [[symptom]]er og kliniske undersøkelser. Selve handlingen kalles '''diagnostisering'''.

== Å stille en diagnose ==
Å '''diagnostisere''' er å bestemme og klassifisere en årsakssammenheng (for eksempel hva som forårsaker en pasients [[lidelse]]r). Resultatet kalles en ''diagnose''.

Det typiske hendelsesforløpet er at en person med en eller flere uvanlige symptomer oppsøker en [[lege]] og forteller om sine plager. Legen undersøker gjerne personen klinisk og fremstiller så en [[hypotese]], som kan omhandle én eller flere lignende diagnoser. Listen over sannsynlige diagnoser kalles [[differensialdiagnose]]r og er basert på den tilgjengelige informasjonen legen har i øyeblikket. Legen vil videre derfor teste pasienten for å få bekreftet eller avkreftet ulike differensialdiagnoser, inntil hen kan konkluderer med én bestemt diagnose. Testene kan inkludere ulike prøver (for eksempel blodprøver, elektroniske og fysiske tester) og uttesting av medikamenter. Den såkalte [[indotesten]] er en sånn medikamentell test, som tester for respons av legemidlet [[indometacin]] mot [[trigeminal-autonome hodepiner]]. Det kan derfor ta tid å stille riktig diagnose. I kompliserte tilfeller kan det ta flere år å få rett diagnose. I sånne tilfeller behandler gjerne legen pasienten bredt. Når legen har konkludert er diagnosen satt og konkret behandlingen av lidelsen kan ta til.

For mange pasienter er det viktig å få en diagnose så raskt som mulig, både av behandlingsmessige og økonomiske årsaker. Mange diagnoser er utløsende med hensyn til økonomiske støtteordninger og [[uføretrygd|uførhet]].

En diagnose trenger ikke å være identisk med lidelse. Diagnosen er en språklig størrelse, noe som illustreres godt om vi tenker på at homofili for ikke så mange årene siden var en egen psykiatrisk diagnose. Selv om diagnosen nå er borte, er mennesker fortsatt homofile. Diagnosene er heller ikke avgrensede [[entitet]]er – det er de kun i navnet. Se artikkelen «Klassifikasjonssystemer og diagnostisk praksis» i psykologitidsskriftet ''Impuls'' 1/2003<ref name="Rognes (2003)"/> som forteller at det er 256 måter å «være borderline» på. 

I Norge og internasjonalt benyttes [[International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems|International Classification of Diseases]] (ICD) som kodeverktøy for å klassifisere sykdom. Gjeldende versjon er [[ICD-11]], utgitt i 2022.

== Hvem kan stille en diagnose? ==
[[Helsepersonelloven]] sier ikke noe direkte om hvem som kan stille diagnoser. Dette må utledes av forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 første og annet ledd. Det generelle forsvarlighetskravet innebærer en plikt for helsepersonellet til å holde seg innenfor sitt fagområde og ikke overskride sine faglige kvalifikasjoner. Det er således en forutsetning at helsepersonellet har de nødvendige faglige kvalifikasjoner for å sette den aktuelle diagnosen. Det er for eksempel kun profesjonsstudiet i medisin og [[psykologi]] som kvalifiserer for diagnosesetting innenfor [[psykisk helse]].<ref name="Engh (2014)"/>

== Anke og fornyet vurdering ==
Diagnoser kan ikke [[anke]]s, men det følger av [[pasient- og brukerrettighetsloven]] § 2-3 at «Etter henvisning fra [[allmennlege]] har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av [[spesialisthelsetjenesten]]». ''Fornyet vurdering'' er av mange bedre kjent som ''second opinion''. Retten til en fornyet vurdering gjelder imidlertid bare én gang for samme tilstand.<ref name="Engh (2014)"/>

==Se også==
*[[Sykepleiediagnose]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Referanser==
<references>
<ref name="Engh (2014)">Ellen Ekre Engh (2014) [https://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/medlemmene-spoer/kan-man-anke-en-diagnose Kan man anke en diagnose?] {{Wayback|url=https://www.psykologforeningen.no/medlem/loenn-og-arbeidsvilkaar/medlemmene-spoer/kan-man-anke-en-diagnose |date=20190204014746 }} Norsk psykologforening, 09. oktober 2014 (endret 25. september 2015). Besøkt 2019-02-03.</ref>

<ref name="Rognes (2003)">Waldemar Rognes (2003) [https://issuu.com/issuumia/docs/klassifikasjonssystemer-og-diagnostisk-praksis---w Klassifikasjonssystemer og diagnostisk praksis]. ''Impuls'' 1, 2003.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* [https://finnkode.helsedirektoratet.no/#icd10/0/0/0/-1 ICD 10 – Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer] {{Wayback|url=https://finnkode.helsedirektoratet.no/#icd10/0/0/0/-1 |date=20160220081019 }}
* [http://www.who.int/classifications/icd/en/ International Classification of Diseases (engelsk utgave)] ([[Verdens helseorganisasjon]])
* [https://www.nrk.no/ytring/diagnosegaloppen-1.16706696 «Diagnosegaloppen»], ytring av professor [[Bjørn Hofmann]], NRK 21. januar 2023

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Diagnostikk| ]]