Redigerer
Determinant
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Parallelepiped volume.svg|thumb|right|Volumet til [[parallellepiped]]et er gitt ved determinanten det('''a, b, c''').]] '''Determinanten''' til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisen. Mer presist kan en si at determinanten er en [[Funksjon (matematikk)|funksjon]] med [[definisjonsmengde]] lik mengden av alle kvadratiske matriser og med [[verdimengde]] lik mengden av reelle eller komplekse tall. Determinanten til matrisen ''A'' betegnes ofte ''det A'' eller ''det(A)''. Notasjonen |''A''| brukes også for determinanten, men det er lett å forveksle denne med [[absoluttverdi]]en av matrisen. Ønsker en å presisere elementene i matrisen skrives determinanten vanligvis ved å omgi elementene med loddrette streker: :<math> \operatorname{det}\, A= \begin{vmatrix} a_{11} & a_{12} & \cdots & a_{1m} \\ a_{21} & a_{22} & \cdots & a_{2m} \\ \vdots & \vdots & \ddots & \vdots \\ a_{n1} & a_{n2} & \dots & a_{nm} \end{vmatrix} </math> Generelt kan determinanten defineres ved hjelp av ''Laplaces formel'' eller ved ''Leibniz’ formel'', begge beskrevet i mer detalj i påfølgende avsnitt. == Eksempler == [[Fil:Area_parallellogram_as_determinant.svg|thumb|200px|Arealet til [[parallellogram]]met er gitt som en determinant.]] Determinanten til en 2×2 [[matrise]] ''M'' er definert ved :<math> \det{M} = \begin{vmatrix} a & b \\ c & d \end{vmatrix} = ad - bc </math> Dette er arealet ''A'' av et [[parallellogram]] med [[vektor (matematikk)|vektorene]] '''u''' = (''a,b'') og '''v''' = (''c,d'') som sidekanter. På kompakt form kan dets areal derfor skrives som ''A'' = det('''u, v'''). ===3×3-matrise=== Determinanten til en 3×3-matrise M er definert ved :<math>\operatorname{det}\, M=\begin{vmatrix}a&b&c\\ d&e&f\\g&h&i\end{vmatrix} = aei - afh - bdi + bfg + cdh - ceg. </math> Denne formelen blir noen ganger omtalt som ''Sarrus’ regel''. Definerer en tre vektorer '''u''' = (''a,b,c''), '''v''' = (''d,e,f'') og '''w''' = (''g,h,i''), så danner de til sammen et [[parallellepiped]]. Dets volum er da gitt ved determinanten ''V'' = det(''M''). Den kan skrives som det [[Vektorprodukt#Trippelprodukt|skalare trippelprodukt]] {{nowrap|''V'' {{=}} ('''u''' × '''v''')⋅ '''w'''}} = {{nowrap|'''u''' ⋅( '''v''' × '''w''') {{=}} det('''u,v,w''')}}. == Definisjon ved Laplaces formel == La <math>\begin{vmatrix} a_{ij}\end{vmatrix}</math> være determinanten til matrisen ''A'', og la <math>M_{kl} = \begin{vmatrix} a_{ij}; k,l \end{vmatrix}</math> være determinanten til den matrisen en får ved å stryke rekke ''k'' og kolonne ''l'' i den opprinnelige matrisen ''A''. Determinanten <math>M_{kl}</math> kalles ''minoren'' til matrise-elementet <math>a_{ij}</math>. Tilsvarende er ''kofaktoren'' <math>T_{kl}</math> til matrise-elementet lik minoren med en fortegnsmodifikasjon: :<math>T_{kl} = (-1)^{k+l} \begin{vmatrix} M_{kl} \end{vmatrix} \, </math> Laplace-ekspansjon av determinanten basert på en vilkårlig kolonne ''j'' er gitt ved :<math>\operatorname{det}\, A = \sum_{k=1}^n a_{kj} T_{kj}</math> Tilsvarende formel gjelder for en vilkårlig rekke ''i'': :<math>\operatorname{det}\, A = \sum_{k=1}^n a_{ik} T_{ik}</math> == Definisjon ved Leibniz’ formel == Leibniz’ formel for determinanten til en matrise ''A'' har forma :<math>\operatorname{det}\, A = \sum_{p \in S_n} \sgn(p) \prod_{i=1}^n A_{i,p(i)}.</math> Summasjonen skal utføres over alle [[permutasjon]]er ''p'' av tallene {{nowrap|{1, 2, ..., ''n''}.}} En permutasjon er en funksjon som re-organiserer rekkefølgen til denne heltallsmengden. Fra [[kombinatorikk]] er det kjent at det eksisterer [[fakultet (matematikk)|{{nowrap| n fakultet}}]] ''n''! = 1 · 2 · 3 · ... ·''n'' slike permutasjoner. Mengden av alle permutasjoner danner en [[gruppeteori|gruppe]] og har vanligvis betegnelsen ''S<sub>n</sub>''. For en vilkårlig permutasjon ''p'' er sgn(''p'') dens fortegn eller «signatur» med verdien +1 dersom permutasjonen er ''jevn'' og lik −1 dersom permutasjonen er ''odde''. == Egenskaper == * Determinanten til en matrise der en kolonne eller en rad inneholder bare nullelement er lik null. * Determinanten til en [[identitetsmatrise]] er lik 1. * Dersom to rekker eller kolonner i matrisen bytter plass, så vil determinanten skifte fortegn. * Dersom hvert element i en rekke eller en kolonne blir multiplisert med en skalar ''k'', så vil determinanten bli multiplisert med samme faktor. * Determinanten er uendret dersom man til en rekke eller en kolonne adderer til et multiplum av en annen rekke eller kolonne. * Determinanten til den transponerte matrisen <math>A^T</math> er lik determinanten til matrisen ''A''. * Dersom to rekker eller kolonner i matrisen er [[lineær uavhengighet|lineært avhengige]] vil determinanten være lik null. Et spesialtilfelle av dette er dersom matrisen har to like rekker eller kolonner. * En matrise er ikke-singulær hvis og bare hvis determinanten er ulik null. * En matrise er invertibel hvis og bare hvis determinanten er ulik null. * ''Similære matriser'' har lik determinant. == Bruk av determinanter == Løsningen til et lineært ligningssystem kan skrives eksplisitt ved hjelp av determinanter og [[Cramers regel]]. Det karakteristiske polynomet <math>p(x)</math> til matrisen A er definert ved ligningen :<math>p(x) = \operatorname{det}\, (A - Ix) \, </math> der ''I'' er identitetsmatrisen med samme dimensjon som ''A''. [[Rot til en ligning|Røttene]] i det karakteristiske polynomet er [[egenverdi]]ene til ''A''. Volumet til et [[parallellepiped]] utspent av tre [[Vektor (matematikk)|vektorer]] er lik [[absoluttverdi]]en av determinanten til 3x3 matrisen definert ved de tre vektorene. ==Se også== * [[Levi-Civita-symbol]]et ==Litteratur== * S. MacLane and G. Birkhoff, ''Algebra'', MacMillan Publishing Co., New York (1979). ISBN 0-02-978830-7. * G. Fisher, ''Lineare Algebra'', Springer Spektrum, Wiesbaden (2008). ISBN 978-3-658-03944-8. {{Lineær algebra}} {{Matematikk}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Determinanter| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Lineær algebra
(
rediger
)
Mal:Matematikk
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon