Redigerer Detektor

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks film
| tittel = Detektor
| språk = Norsk
| regi = [[Pål Jackman]]
| produsent = [[Edward A. Dreyer]]
| manus = [[Erlend Loe]]
| medvirkende = [[Mads Ousdal]], [[Hildegun Riise]], [[Ingjerd Egeberg]], [[Harald Eia]], [[Kristoffer Joner]], [[Jon Øigarden]]
| musikk = [[Joachim Holbek]]
| foto = [[Bo Tengberg]]
| filmselskap = [[Christiania Film]]
| utgivelsesår = [[2000]]
| format = Widescreen-85
| lengde = 104
| aldersgrense = 15 år
| imdb_id = 0197402
| medietilsynet = 8247
| hovedroller = [[Mads Ousdal]], [[Harald Eia]]
}}
'''''Detektor''''' er en prisbelønt [[Norge|norsk]] film fra [[2000]]. Filmen er skrevet av [[Erlend Loe]] og regissert av [[Pål Jackman]]. Dette var deres første spillefilm.
{{ kollaps topp | Handling }}
[[Hildegun Riise]] er moren til den hjemmeboende psykolog [[Mads Ousdal]], som med kompisen [[Harald Eia]] og privatdetektiv [[Sverre Porsanger]], lykkes å finne løsningen (detektering) på mysterier. Det første oppstår når de med [[metalldetektor]] finner et smykke med påskriften "Janne", som viser seg å være moren til Silje (egentlig [[Ingjerd Egeberg]]) som sier det er hennes. Det andre er at Silje kaller seg Janne, men det får Mads forklart av samboeren til Janne, fløytisten [[Jon Øigarden]], med hjelp av den voldelige pasienten Kristoffer Joner og hans sterke hjelpere. Mysterium tre er psykologens far [[Allan Svensson]], som skal ha forsvunnet i Kina, men som i filmen er en av pasientene med kreft.  Ved hjelp av gamle foto og smalfilmer som moren har gjemt på loftet, får Mads avdekket dette, og samtidig får han med kinamannens hjelp brakt på det rene at gratulasjonen fra formann [[Mao]] er falsk. Et parallelt mysterium uten noen kobling til de forrige, er avdekkingen av en forsikringssvindel, der samme metalldetektor finner både traktor og hund til den bortkomne faren til [[Nina Andresen Borud]], som derfor vil gifte seg med privatdetektiven [[Sverre Porsanger]] som kaller seg Ante.  Disse ulike mysteriene bindes vakkert sammen av radiomannen Harald Eia, som også er innom Mads på kontoret der [[Svein Sturla Hungnes]] er sjef. En annen gjenganger på kontoret var [[Marian Saastad Ottesen]]. Filmen avsluttes av [[Lill Lindfors]] og ''Musik ska byggas utav glädje''.
{{ kollaps bunn }}
Det var den første spillefilm produsert av Christiania Film og Edward Dreyer. Den ble omtalt som lavbudsjettsfilm, med budsjett på drøyt 12 millioner kroner, hvorav fem millioner var stipend fra [[Norsk filminstitutt]]. Distribusjonen i Norden var ved det [[Schibsted]]-eide Sandrew Metronome.<ref>Øystein Lie, ''Dansk avtale for Erlend Loe-film'' i Dagens Næringsliv den 13. juli 1999.</ref>  Filmen ble i 2000 sett av 230 000 kinogjengere og brakte et overskudd på mange millioner kroner til investoren Christiania Film.<ref>Trygve Aas Olsen, ''Nytt bunnår for norske filmer'' i Dagbladet den 13. desember 2000.</ref>

Etter prøvevisning på [[Quartfestivalen]] fikk de trampeklapp.<ref>Trygve Lundemo, ''Trampeklapp for «Detektor»'' i Adresseavisen den 7. juni 2000.</ref> Åtte dager før premieren kunngjorde kinosjefen i Kristiansand (Petter Benestad) pengene tilbake til de som mislikte filmen.<ref>''Pengene tilbake hvis du misliker filmen'' i Aftenposten den 20. august 2000.</ref> Samme dag som premiére den 25. august, mente [[Adresseavisen]] at den var morsom og klisjépreget (5 av 6).<ref>M. Nordvik, ''Den som leter...'' i Adresseavisen den 25. august 2000.</ref>  Dagbladet beskrev den som koselig,<ref>Liv Jørgensen, ''Løssluppen kinokos'' i Dagbladet den 25. august 2000.</ref> mens VG kalte den fenomenal (5 av 6).<ref>Ellen Margrethe Sand, ''5-enalt'' i VG den 25. august 2000.</ref>

Filmkritikerlaget ga den [[Filmkritikerprisen]] og kalte den et vågestykke i filmfortelling.<ref>Eirik Haugestad, ''Detektor kritikerrost'' i Aftenposten den 13. mars 2001.</ref> Den ble refusert til [[Filmfestivalen i Cannes]],<ref>Osman Kibar, ''Kommer ikke til Cannes'' i Dagens Næringsliv den 18. april 2001.</ref> men nominert til priser ved Filmfestivalen i Moskva.<ref>Tonje Grave, ''Detektor til Moskva'' i Dagbladet den 26. juni 2001.</ref>
Filmen vant to priser under [[Amandaprisen|Amanda-utdelingen]] i 2001: beste kvinnelige skuespiller til Hildegun Riise og Amandakomitéens debutantpris til Pål Jackman. Filmen og regissør Jackman fikk dessuten [[Filmkritikerprisen]] samme år. 

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{filmlenker}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Filmer fra 2000]]
[[Kategori:Norske filmer fra 2000-årene]]
[[Kategori:Norske dramafilmer]]
[[Kategori:Norske kriminalfilmer]]
[[Kategori:Norske thrillerfilmer]]
[[Kategori:Norskspråklige filmer]]