Redigerer Det vestlige skisma

[[Fil:Great_schism_1378_1417.jpg|thumb|250px|Historisk kart av det vestlige skisma]]
'''Det vestlige skisma''' eller '''det pavelige skisma''' (også kjent som '''det store skisma i den vestlige kristenhet''') var en deling innen den katolske kirken i [[1378]]. Skillet var mer av politisk enn teologisk karakter. Skismaet ble oppløst etter 40 år av [[konsilet i Konstanz]]. Det er noen ganger kalt det store skisma, selv om det uttrykket vanligvis brukes om [[Det store skisma 1054|skismaet av 1054]], mellom den østlige og vestlige kristenhet.

==Forhistorie==
[[File:Urbanus_VI.jpg|thumb|Urban VI]]
Kimen til skismaet i den vestlige kirken ble lagt ved pave [[Gregor XI]]s brå retur fra [[Avignon]] til [[Roma]] i januar 1377, som også markerer slutten på [[Avignon-pavedømmet]]. Han gav da etter for et betydelig påtrykk, blant annet fra to senere helligkårede kvinner – [[Katarina av Siena]] (senere erklært som [[kirkelærer]]) og  [[Birgitta av Vadstena]].

Etter Gregor XIs død i mars 1378 gjorde romerne opprør for å sikre seg at en romersk pave ble valgt. Romerne ville sikre seg at det ikke ble valgt en fransk pave som så var troende til å løsne teltpluggene igjen og begi seg tilbake til Avignon. Kardinalskollegiet på 16 mann var dominert av franskmenn. Pavevalget forløp kaotisk. Allerede dagen i forveien hadde bevæpnede trengt inn og krevd at en romer skulle velges. 

==Pavevalget 8. april 1378==
Kardinalene enet seg den 8. april 1378 rett nok ikke for en romer, men i alle fall for en italiener, erkebiskop [[Bartolomeo Prignano]] av [[Bari]]. Nok fordi konklavet samme dag nok en gang var blitt stormet av romerske borgere,<ref>August Franzen: ''Kleine Kirchengeschichte.'' 25. Auflage. s. 226f.</ref> utsatte man kunngjøringen av valgresultatet – for å rekke å redde seg unna idet de fleste av kardinalene raskt forlot Roma – og innbilte folk at seniorkardinal [[Francesco Theobaldeschi|Tebaldeschi]] var den valgte. Først dagen etter kunngjorde man valget av Bartolomeo Prignano. Skjønt den valgte verken var romer eller franskmann, var han italiener - men en undersått av [[Johanna I av  Napoli]], og han tilhørte ikke kardinalenes krets.

Han kalte seg [[Urban VI]]. Urban hadde vært en respektert administrator i det pavelige sekretariatet i Avignon, men så snart han ble pave, ble han mistenksom, hovmodig, og fikk et voldelig temperament. Kardinalene som hadde valgt ham, kom snart til å angre sitt valg. Urban VI var svært egenrådig<ref name="Jedin 63">Hubert Jedin: ''Kleine Konziliengeschichte.'' 6. Auflage. 1978, s. 63.</ref> og rigorøs, også overfor sitt eget senat, kardinalene og sin kurie i det store og hele. Særlig de elleve franske kardinalene og spanjolen [[Benedikt XIII (motpave)|Peter av Luna]] (senere motpave) distanserte seg fra ham. De mente at pavevalget var skjedd i en tvangssituasjon, og at den valgte dessuten hadde vist seg å være udugelig (''incapax'') og sinnssyk. I august 1378 erklærte de ham derfor som avsatt.

Urban VI utnevnte derpå 29 nye kardinaler, hvortved kardinalskollegiet ble vesentlig større. Det fikk imidlertid også de tre italienske kardinaler som var gjenblitt i kurien (Tebaldeschi var imens avgått ved døden).

==Pavevalget 20. september 1378==
[[File:Pape_avignon_clement7.jpg|thumb|Klemens VII (Avignon)]]
Den [[20. september]] samme året reiste majoriteten av kardinalene fra Roma til [[Fondi]] og valgte Robert av Genève til pave der. Denne paven kalte seg [[Klemens (VII) (motpave)|Klemens VII]] og slo seg ned i Avignon.

Det andre valget førte kirken inn i et opprør; det hadde blitt valgt motpaver og rivaler til pavedømmet før, men de fleste av dem hadde blitt valgt av en rivaliserende gruppe. Denne gangen var det annerledes, nå hadde de legitime lederne av kirken selv utpekt to rivaliserende paver. 

==Obødiensene==
Europeiske sekulære ledere måtte velge hvilken pave de skulle støtte. [[Frankrike]], [[Kongeriket Aragón|Aragón]], Castilla og Leon, [[Kypros]], [[Burgund]], [[Savoie]], [[Napoli]], og [[Skottland]] valgte å støtte Avignon. [[Danmark]], [[England]], [[Flandern]], [[Det tysk-romerske riket]], [[Ungarn]], Nord-[[Italia]], [[Irland]], [[Norge]], [[Polen]], og [[Sverige]] fulgte Roma. Til og med folk som senere ble gjort til [[helgen]]er ble trukket inn i krangelen;  St [[Katarina av Siena]] støttet Urbans pavedømme, mens St [[Vincent Ferrer]] var i Klemens' leir.


<timeline>

ImageSize = width:600 height:190
PlotArea = width:460 height:109 left:80 bottom:71
AlignBars = justify 

Colors = 
  id:avignon value:rgb(0.6,1,1) legend:Avignon
  id:rome value:rgb(0.6,1,0.6) legend:Rome
  id:pisan value:rgb(1,1,0.6) legend:Pisan
  id:black value:black

Period = from:1378 till:1418
TimeAxis = orientation:horizontal
ScaleMajor = unit:year increment:10 start:1378
ScaleMinor = unit:year increment:1 start:1378

BarData =
  bar:title text:
  bar:Avignon text:
  bar:Rome text:
  bar:Pisan text:

PlotData =
  bar:title from:start till:end text:"Paver av det vestlige skisma" align:center width:15 color:white fontsize:XL

  align:center textcolor:black fontsize:S mark:(line,black) width:25 shift:(0,-5)


  bar:Avignon color:avignon
  from:1378.7 till:1394.7 text:[[Klemens_(VII)_(motpave)|Klemens VII]]
  from:1394.7 till:1417.6 text:[[Benedikt (XIII) (motpave)|Benedikt XIII]]

  bar:Rome color:rome
  from:1378.3 till:1389.8 text:[[Urban VI]]
  from:1389.8 till:1404.8 text:[[Bonifatius IX]]
  from:1404.8 till:1406.9 text:"[[Innocent VII|Innocent]]~[[Innocent VII|VII]]" shift:(0,1)
  from:1406.9 till:1415.5 text:"[[Gregor XII]]" shift:(2,-5)

  bar:Pisan color:pisan
  from:1409.5 till:1410.3 text:"[[Alexander V (motpave)|Alexander V]]" shift:(-31,-5)
  from:1410.3 till:1415.5 text:"[[Johannes XXIII (motpave)|Johannes]]~[[Johannes XXIII (motpave)|XXIII]]" shift:(0,1)

TextData =
  fontsize:8
  pos:(10,107) text:"[[Gregor XI]]"
  pos:(545,107) text:"[[Martin V]]"

Legend = orientation:horizontal position:bottom

</timeline>

==To- og tre-pavetiden==
Skismaet vedvarte gjennom hele regjeringsperioden til de to valgte pavene, til tross for de nasjonale stridighetene skillet forårsaket. Etter Urbans død ble han erstattet av pave [[Bonifatius IX]] i [[1389]]. I Avignon ble Klemens erstattet av [[Benedikt XIII]]  i [[1394]]. Da Bonifatius døde i 1404, foreslo de åtte kardinalene i Roma å avstå fra å velge en ny pave hvis Benedikt sa opp sin stilling. Benedikts medarbeidere svarte nei på hans vegne, dermed ble det valgt ny pave i Roma, [[Innocent VII]].

Et kirkekonsil ble holdt i [[Pisa]] i [[1409]] for å prøve å løse stridighetene. Resultatet ble at en tredje pave ble valgt, motpave Alexander V, raskt etterfulgt av motpave [[Johannes XXIII (motpave)|Johannes XXIII]].

[[Konsilet i Konstanz]] avsatte i 1417 Johannes XXIII og Avignon-paven Benedikt XIII, samtidig som det mottok den romerske paven Gregor XIIs avskjed (gikk av i 1415). Konsilet valgte deretter pave [[Martin V]], som dermed endte skismaet.

Linjen av romerske paver ble anerkjent som den legitime linjen. Etter konsilet i Konstanz ble det bestemt at ingen konsil skulle få makt til å avsette paver. Makten til å omgjøre et pavevalg skulle bare være hos paven selv.

Pavene som stod utenfor den romerske linjen har opp gjennom historien blitt kjent som motpaver.

==Referanser==
<references/>
{{Katolisisme}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirkehistorie]]