Redigerer Det siste måltid

<imagemap>
Fil:The Last Supper - Leonardo Da Vinci - High Resolution 32x16.jpg|mini|450px|[[Nattverden (Leonardo)|«Nattverden» eller «Det siste måltid» («L'Ultima Cena»)]] av [[Leonardo da Vinci]], 1495–98. Maleriet avbilder scenen da Jesus kunngjør at en av apostlene skal forråde ham. <small>(Bruk pekeren for å identifisere personene.)</small>

poly 550 2550 750 2400 1150 2300 1150 2150 1200 2075 1500 2125 1525 2300 1350 2800 1450 3000 1700 3300 1300 3475 650 3500 550 3300 450 3000 [[Apostelen Bartolomeus|Bartolomeus]] 
poly 1575 2300 1625 2150 1900 2150 1925 2500 1875 2600 1800 2750 1600 3250 1425 3100 1400 2800 1375 2600 [[Jakob den yngre]]
poly 1960 2150 2200 2150 2350 2500 2450 2575 2375 2725 2375 2900 2225 3100 2225 3225 1600 3225 1825 2700 1975 2450 1925 2300 [[Apostelen Andreas|Andreas]]
poly 2450 2575 2775 2500 2700 2650 2800 2700 2600 3000 2600 3250 2300 3250 2200 3200 2300 3000 [[Apostelen Peter|Peter]]
poly 2750 2500 2950 2400 3125 2600 3175 2700 3300 2850 3700 3200 3750 3200 3650 3350 3400 3200 3000 3350 2600 3325 2750 2800 2900 2700 2700 2650 [[Judas Iskariot]]
poly 3000 2350 3300 2350 3350 2660 3560 2600 3565 2690 3250 2800 3125 2575 [[Apostelen Peter|Peter]]                                     
poly 3332 2338 3528 2240 4284 3024 4074 3332 3864 3290 3780 3150 3668 3192 3598 3024 3374 2870 3388 2772 3542 2800 3668 2702 3542 2590 3430 2604 3350 2600 3300 2500[[Apostelen Johannes|Johannes]]
poly 4775 2184 4915 2128 5055 2212 5083 2352 5111 2464 5181 2604 5307 2744 5573 3052 5615 3192 5657 3290 5573 3402 5461 3332 5335 3248 4495 3248 4439 3388 4243 3388 4075 3360 4173 3136 4327 3010 4509 2730 4663 2520 4733 2394 [[Jesus]]
poly 5900 2100 5900 2150 5800 2400 5800 2500 5675 2589 5480 2671 5438 2507 5425 2301 5589 2452 5630 2301 5650 2100 [[Apostelen Thomas|Thomas]]
poly 5918 2150 6041 2109 6137 2246 6192 2411 6110 2589 6110 2726 6192 2822 6302 2740 6589 3109 5658 3178 5575 2918 5300 2698 5233 2589 5274 2438 5370 2507 5521 2685 5617 2671 5712 2575 5822 2507 5808 2287 5822 2175 [[Jakob den eldre]]
poly 6137 2013 6439 2013 6863 2260 7110 2515 6726 2675 6507 2548 6425 2630 6356 2753 6548 2849 6699 2781 7082 2794 7178 3109 6699 3178 6548 2986 6397 2835 6165 2775 6110 2589 6233 2438 6302 2383 6151 2287 6096 2164 [[Apostelen Filip|Filip]]
poly 7635 2123 7800 2013 8000 2055 8025 2287 7950 2438 8000 2698 8055 2918 7959 3164 7233 3164 7124 2972 7124 2794 6548 2794 6384 2781 6384 2671 6493 2575 6750 2650 7075 2550 7219 2400 7625 2300 [[Apostelen Matteus|Matteus]]
poly 8325 2096 8600 2109 8635 2493 8615 2726 8439 2781 8274 2740 8125 2835 8151 2931 8400 2975 8411 3068 8589 3041 8617 3205 7987 3260 8124 3027 7987 2644 7904 2493 7959 2425 8096 2356 [[Judas Taddeus]]
poly 8800 2150 8900 2125 9055 2150 9125 2397 9400 2475 9550 2931 9625 3301 9151 3397 8535 3219 8726 3014 8466 3068 8411 2918 8178 2931 8124 2835 8329 2753 8535 2794 8726 2603 8725 2342 [[Simon seloten|Simon]]
</imagemap>
'''Det siste måltid''', eller '''påskemåltidet''', er en fortelling i Bibelen om hvor [[Jesus]] og hans [[Apostel#Jesu_tolv_apostler|tolv apostler]] delte et måltid i [[Jerusalem]] om kvelden eller natten forut for [[Kristi pasjon|Jesu tilfangetagelse, rettergang og korsfestelse]]. I måltidets anledning skal Jesus ha vasket disiplenes føtter, innstiftet [[nattverd]]en, forutsagt apostelen [[Judas Iskariot]]s forræderi og gitt siste rettledninger, bud og åndelige vitnesbyrd. Episoder fra begivenheten er sentrale i utviklingen av kristen [[liturgi]] og [[kultus]], og danner yndede motiver gjennom [[kunsthistorie]]n.

Ordet «nattverd» betegner opprinnelig et aftensmåltid, og forbindes senere med historiske og [[Bibelen|bibelske]] emner og faste uttrykk;<ref>[https://naob.no/ordbok/nattverd «nattverd»] i Det norske akademis ordbok, [https://svenska.se/saob/?id=N_0001-0250.xXVa&pz=7 «nattvard»] i Svenska Akademiens ordbok, [https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=nadver «nadver»] i Den Danske Ordbog.</ref> fra Jesu siste måltid med disiplene kommer det samme som navn på eukaristiens [[sakrament]], egentlig «Herrens nattverd» eller «den hellige nattverd».

== Evangelienes beretninger ==
Måltidet nevnes i alle de fire kanoniske evangelier, og i Pauli første brev til korinterne. Blant de forskjellige hendelsene under måltidet er det [[Johannesevangeliet]] som skildrer at Jesus vasker disiplenes føtter, og som gjengir en lengre tale, delvis dialog, som holdes mer i etterkant og kalles Jesu avskjedstale. De tre [[synoptiske evangelier]] forteller på sin side at Jesus samme sted fordeler brød og vin blant apostlene under de anvisninger som kristen tradisjon utlegger som innstiftelsen av eukaristien. Alle evangeliene omtaler Jesu forutsigelse av at disippelen Judas Iskariots skal forråde ham. 

Måltidet finner sted i Jerusalem på «den første dag av de usyrede brøds høytid».<ref>Matt 26,17, Mark 14,12, Luk 22,1</ref> Forut har djevelen fart inn i disippelen Judas, som mot [[Judaspenger|tretti sølvpenger]] har inngått en sammensvergelse med de jødiske yppersteprestene og de skriftlærde, som holder Jesus for en trussel mot deres makt og den bestående orden, om å forråde ham for å overgi ham i deres vold ved en leilighet da det kan lykkes uten offentlig oppstyr.<ref>Matt 22,2–6, Mark 14,10–11, Luk 22,3–6</ref> Apostlene [[Apostelen Peter|Peter]] og [[Apostelen Johannes|Johannes]] har gjort i stand påskelammet i en stor sal med benker og hynder, lånt dem av husbonden i et hus de er blitt ført til av en mann med en krukke som Jesus hadde sagt at de ville møte i byen.<ref>Matt. 26,17–19, Mark 14,12–16, Luk 22,8–13</ref> Følgende natt, når han er ute av byen, blir Jesus forrådt og ført tilbake i fangenskap; han blir neste dag stilt for retten, dømt og korsfestet.

=== Fotvaskingen ===
I oldtiden var fotvasking et utbredt høflighets- eller ærbødighetstegn overfor en gjest, vanligvis utført av slaver.<ref>Se [https://snl.no/fotvasking «fotvasking»] i ''Store norske leksikon''.</ref> Evangelisten Johannes forteller at Jesus reiser seg under måltidet, kler av seg og binder et linklede om seg. Han slår vann i et fat og begynner i tur og orden å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det samme linkledet.

Når Jesus kommer til ham, protesterer Peter. Jesus sier ham at hva han gjør, forstår ikke Peter nå, men skal skjønne det siden; Peter vedblir imidlertid å motsette seg. Når Jesus da sier at dersom han ikke vasker ham, har ikke Peter del med ham, gir Peter etter og ber ham ikke bare vaske hans føtter, men også hendene og hodet. Men Jesus sier at den som er badet, kun trenger å vaske føttene, da han er ren over det hele, og at «dere er rene, dog ikke alle», hentydende til Judas.<ref>Joh 13,2–11</ref>

Når man igjen er til bords etter fotvaskingen, utdyper Jesus meningen av den forutgående handlingen, som også har forbilledlig funksjon: Disiplene kaller ham med rette herre og læremester, sier han, men når han nå har vasket deres føtter, forplikter også de å vaske hverandres, ettersom en tjener ikke er større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham.<ref>Joh 13,12–17</ref> Med en slik viten skal disiplene være sikret salighet. Igjen hentyder Jesus til Judas, ved å sitere et vers fra [[Salmenes bok]].<ref>Joh 13,17–18</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bruce, F.F. | utgivelsesår = 1983 | tittel = Hva Bibelen lærer om Jesu gjerning | isbn = 8253406053 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071908101 | side = 102}}: «‘Selv min venn som jeg stolte på, han som spiste ved mitt bord, løfter hælen imot meg’ (Salme 41,10). Ifølge Johannes 13,18 siterte Jesus nettopp disse ordene da han gjorde det kjent at det satt en forræder ved bordet. ‘Jeg taler ikke om dere alle. Jeg vet hvem jeg har utvalgt – men Skriften måtte bli oppfylt: Han som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.’»</ref>

=== Eukaristiens innstiftelse ===
{{Se også|Innstiftelsesordene|Den eukaristiske bønn}}
De synoptiske evangelister forteller om de anvisninger Jesus gir disiplene som siden leses som innstiftelsen av det kristne nattverdsritualet. Jesus tar et brød, velsigner og bryter det, fordeler det blant disiplene og ber dem spise av det, og gir dem også vin å drikke av en kalk.<ref name=brød-vin>Matt 26,26–28, Mark 14,22–24, Luk 22,17–20</ref> Etter Lukas ber Jesus dem gjøre dette til hans ihukommelse, gjen- eller fremerindring (''anamnesis'').<ref>Luk 22,19</ref> Vinen identifiserer han med sitt blod, og brødet med sitt legeme. Tildragelsen omtales forøvrig av Paulus, som blant annet siterer den sistnevnte uttalte anvisningen.<ref>1 Kor 11,23–29</ref>

Blodet bestemmer Jesus nærmere som paktens eller den nye pakts blod, som utgytes for mange og til syndenes forlatelse. Han tilføyer at dette er siste gang han drikker av «vintreets frukt» før han skal drikke den «ny» i Guds eller sin Faders rike.<ref name=brød-vin/>

=== Forutsigelsen av Judas' forræderi ===
[[Fil:Judaskopf_(da_Vinci).jpg|mini|Judashode. Studie til Leonardos «Nattverden».]]
Under måltidet sier eller «vitner»<ref name=joh13-21>Joh. 13,21</ref> Jesus til disiplene at en av dem skal forråde ham.<ref>Matt 26,21, Mark 14,18, Luk 22,21, Joh 13,21</ref> I Lukas omtales episoden sammenligningsvis flyktig; hos de andre evangelistene innledes beskrivelsen med at Jesus kunngjør: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»<ref>Matt 26,21, Mark 14,18, Joh 13,21</ref> Johannes lar meddelelsen følge idet Jesus settes i en forbigående åndelig rystelse.<ref name=joh13-21/> 

Underretningen bedrøver og forundrer disiplene, som da ser på hverandre og ikke skjønner hvem han taler om,<ref>Mark 14,14, Joh 13,22</ref> og spør ham hver for seg: «Er det jeg, Herre?» eller lignende.<ref>Matt 26,22, Mark 14,20</ref> I Lukas tangeres bare hele hendelsen, men det nevnes at det oppstår en spørsmålsveksling blant disiplene innbyrdes om hvem det er.<ref>Luk 22,24</ref> I Johannesevangeliet nikker Peter til Johannes, som sitter like ved siden av Jesus, og ber ham si hvem han mener. Når Johannes da lener seg opp til brystet hans og spør ham hvem det er, svarer Jesus ham at det er den han vil gi brødstykket han samtidig dypper. Når han så gir brødstykket til Judas, farer [[Satan]] inn i Judas.<ref>Joh 13,23–28</ref> Idet uvisse disipler spør ham: «Det er ikke jeg?», svarer Jesus etter Matteus og Markus at det er den som dypper hånden i fatet sammen med ham.<ref>Matt 26,23, Mark 14,20</ref> Matteus hitsetter så uttalelsen: «For Menneskesønnen går vel bort som skrevet er om ham, men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født»,<ref>Matt 26,24</ref> formuleringer som med utelatelse av siste setning også er de som innleder Lukas' mer streifende omtale etter de begynnende ordene: «Hans hånd som forråder meg, er med meg over bordet.»<ref>Luk 22,21–22</ref> Samtidig i Matteus spør likeledes Judas her Jesus: «Det er da ikke jeg?», hvortil Jesus svarer: «Du har selv sagt det.»<ref>Matt 26,25</ref>

Etter at Judas har fått brødstykket som fortalt i Johannes, sier i denne beretningen Jesus til ham: «Hva du gjør, det gjør snart!», noe selskapet ikke forstår meningen av, men falskt formoder kan ha å gjøre med et ærend i forbindelse med at Judas har hånd om pengepungen. Denne forlater da bordet.<ref>Joh 13,27–30</ref>

=== Forutsigelsen av Peters fornektelse ===
Når Jesus i grålysningen senere befinner seg i fangenskap under prosessen hos ypperstepresten [[Josef Kaifas|Kaifas]], er Peter og en annen disippel kommet etter. Mens Peter oppholder seg i gårdsrommet, portgangen og forgården, kommer apostelen til å nekte for sin befatning med Jesus etter som den flere steder foreholdes ham av elementer i pøbelen eller tyendet omkring. Når hanen galer, erindrer han «bitterlig» at Jesus forutsa dette om ham.<ref>Matt 26,69–75, Mark 14,66–72, Luk 22,54–62, Joh 18,15–18, 25–27</ref>

I Johannesevangeliet forutsier Jesus fornektelsene da han antyder sin snarlige avskjed, og Peter så spør ham hvorhen han nå skal. Når Jesus svarer at dit han går, kan Peter ikke følge ham nå, men skal gjøre det siden, utbryter apostelen: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil sette mitt liv til for deg.» Til dette svarer Jesus: «Vil du sette ditt liv til for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»<ref>Joh 13,33–38</ref>

Under måltidet tiltaler Jesus i Lukasevangeliet Peter og maner ham til å styrke sine brødre når han en gang «omvender seg». Apostelen slår fast overfor Jesus at han er rede til å gå i fengsel og død for ham. Da sier også Jesus: «Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»<ref>Luk 22,31–34</ref>

=== Jesu avskjedstale ===
Etter at Judas har forlatt dem, holder i Johannesevangeliet Jesus omfattende avskjedstale for og med de elleve andre disiplene når måltidet er spist.<ref>Joh 13–18</ref> Talen er tematisk omskiftelig, omhandler bud og åndelige gjenstander og munner ut i det som kalles [[Den yppersteprestelige bønn]].

== Datering, sted og bakgrunnsbetingelser ==
=== Nattverdssalen ===
[[Fil:Jerusalem - LastSupperRoom.jpg|mini|Det såkalte Coenaculum på Sionfjellet har fra gammelt av vært identifisert med hendelsens plassering.]]
«Nattverdssalen», hvor påskemåltidet ble holdt, regnes ofte til de samme gemakker som apostlene siden skal ha benyttet som fastere eller løsere tilholdssted,<ref>[https://biblehub.com/commentaries/cambridge/acts/1.htm ''Cambridge Bible for Schools and Colleges''] om Ap 1,13</ref> og hvor flere andre nytestamentlige begivenheter utspiller seg, så som noen av Jesu fremtredener etter oppstandelsen<ref>Mark 16,14, Luk 24,33, Joh 20,19</ref> og innsettelsen av apostelen [[Apostelen Mattias|Mattias]] i Judas Iskariots sted<ref>Ap 1,15</ref>. Tradisjonelt knyttes nattverdssalens (latin ''Coenaculum'') plassering til en slik benevnt nåværende bygning på Sionfjellet, like utenfor Jerusalems gamle bymurer, som har en etappevis ombygningshistorie og opprinner fra dunkel oldtid.<ref name=küchler>Max Küchler. ''Jerusalem''. 2007</ref>
 
=== Tidfestelse ===
For korsfestelsens datering legger historikere til grunn tidsrommet 30–36 e.Kr.<ref>{{kilde bok|forfatter=Paul William Barnett|tittel=Jesus and the Rise of Early Christianity: A History of New Testament Times|forlag=InterVarsity Press|sted=Downers Grove (Illinois)|utgivelsesår=1999|isbn=0-8308-1588-0|side=19–21.}}</ref> Fysikerne [[Isaac Newton]] og [[Colin Humphreys]] utelukket ved astronomiske beregninger årene 31, 32, 35 og 36 for pessachfesten, slik at bare 7.&nbsp;april 30 og 3.&nbsp;april 33 ville stå igjen som aktuelle tidfestelsesmuligheter.<ref>Colin J. Humphreys: ''The Mystery of the Last Supper'', s. 62–63.</ref> Den jødiske påskefesten fant årlig sted den 15. [[nisan]].

== Måltidet i kunsten ==

Det siste aftensmåltid med disiplene har vært en populær gjenstand for kunstnerisk fortolkning. I [[renessansen]]s italienske klostre var det tradisjon å utsmykke [[refektorium|refektoriet]] med en [[freske]] av det siste måltidet;<ref>{{kilde bok |forfatter=Guido Fuchs|tittel=Mahlkultur: Tischgebet und Tischritual|forlag=Friedrich Pustet |utgivelsessted=Regensburg |utgivelsesår=1998 |side=146–148}}</ref> mest kjent blant slike fresker er [[Leonardo da Vinci]]s «Nattverden» (''Il Cenacolo'').

<gallery heights="180px" mode="packed" caption="Maleriske fremstillinger av nattverden">
The Last Supper - Leonardo Da Vinci - High Resolution 32x16.jpg|[[Nattverden (Leonardo)|«Nattverden»]] av [[Leonardo da Vinci]] (1495–98)
Giotto - Scrovegni - -29- - Last Supper.jpg|[[Giotto]] (1303–1306)<br>[[Scrovegni-kapellet]].
Cenacolo_di_Fuligno_di_Pietro_Perugino.JPG|«Fuligno-nattverden» av [[Perugino]] (1493–1496)<br>[[Firenze]]
Jacopo Tintoretto - The Last Supper - WGA22649.jpg|«{{ikkerød|Nattverden (Tintoretto)|Nattverden}}» av [[Tintoretto]] (1592–1594)
Última Cena - Juan de Juanes.jpg|[[Juan de Juanes]] (ca.&nbsp;1562)
Last Supper miniature from a Psalter c1220-40.png|Miniatyrbilde (ca. 1230)
Comunione degli apostoli, cella 35.jpg|«Apostlenes kommunion» av [[Fra Angelico]], med [[stifterportrett]] (1440–41)
Domenico ghirlandaio, cenacolo di ognissanti 01.jpg|[[Domenico Ghirlandaio]], med Judas adskilt (1480)
Valentin de Boulogne, Last Supper.jpg|[[Valentin de Boulogne]] (1625–1626)
CHAMPAIGNECENE.jpg|[[Philippe de Champaigne]] (henimot 1652)<br>[[Kunstmuseet i Lyon]]
Tiepolo Last Supper.jpg|«Nattverden» av [[Giambattista Tiepolo]] (1745–1750)<br>[[Louvre|Louvre-museet]]
Jaume Huguet - Last Supper - WGA11797.jpg|«Det siste måltid» av [[Jaume Huguet]] (ca. 1470)
Sebastiano Ricci - The Last Supper - BF.1979.20 - Museum of Fine Arts.jpg|[[Sebastiano Ricci]] (etter 1719)<br>{{ikkerød|Kunstmuseet i Houston}}
Bouveret Last Supper.jpg|«Det siste måltid» av [[Pascal Dagnan-Bouveret|Bouveret]] (19.&nbsp;århundre)
</gallery>

== Fotnoter ==
{{fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ikkerød|David-Jonathan Benrubi}}: «La Cène et les autres festins: brèves remarques sur l’iconographie des repas sacrés et profanes». I: Christian Heck (utg.): ''Thèmes religieux et thèmes profanes dans l’image médiévale: transferts, emprunts, oppositions'', Turnhout, Brepols 2013, s.&nbsp;89–107.
* {{ikkerød|Willibald Bösen}}: ''Der letzte Tag des Jesus von Nazaret.'' Herder, Freiburg im Breisgau 1995<sup>3</sup>, ISBN 3-451-23214-6.
* F.L. Cross, E.A. Livingstone: ''The Oxford Dictionary of the Christian Church''. Oxford University Press, Oxford, New York 2005<sup>3</sup>. ISBN 9780192802903.
* {{ikkerød|Gillian Feeley-Harnik}}: ''The Lord's Table: Eucharist and Passover in Early Christianity, Symbol and Culture''. University of Pennsylvania Press, Philadelphia 1981. 
* Gillian Feeley-Harnik: ''The Lord's Table: The Meaning of Food in Early Judaism and Christianity''. Smithsonian Institution Press, Washington 1994.
* {{ikkerød|Rupert Feneberg}}: ''Christliche Passafeier und Abendmahl: eine biblisch-hermeneutische Untersuchung der neutestamentlichen Einsetzungsberichte''. Kösel, München 1971, ISBN 3-466-25327-6 (= ''Studien zum Alten und Neuen Testament''. bind 27).
* {{ikkerød|Hartmut Gese}}: ''Die Herkunft des Herrenmahls.'' I: ''Zur biblischen Theologie. Alttestamentliche Vorträge.'' Kaiser, München 1977, ISBN 3-459-01098-3, s. 107–127.
* {{ikkerød|Bernhard Heininger}}: ''Das letzte Mahl Jesu. Rekonstruktion und Deutung''. I: Winfried Haunerland (utg.): ''Mehr als Brot und Wein. Theologische Kontexte der Eucharistie'' (= ''Würzburger Theologie'' 1). Echter, Würzburg 2005, ISBN 3-429-02699-7, s.&nbsp;10–49.
* {{ikkerød|Judith Hartenstein}}: «Abendmahl und Pessach. Frühjüdische Pessach-Traditionen und die erzählerische Einbettung der Einsetzungsworte im Lukasevangelium». I: Judith Hartenstein et al.: ''«Eine gewöhnliche und harmlose Speise»? Von den Entwicklungen frühchristlicher Abendmahlstraditionen''. Gütersloher Verlagshaus, Göttingen 2008. ISBN 978-3-579-08027-7, s.&nbsp;180–199.
* {{ikkerød|Colin J. Humphreys}}: ''The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus''. Cambridge University Press, Cambridge 2011, ISBN 0-521-73200-X.
* [[Joachim Jeremias]]: ''Die Abendmahlsworte Jesu.'' Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1967<sup>4</sup> (1935<sup>1</sup>).
* Joachim Jeremias: «The Last Supper». I: ''The Journal of Theological Studies'' 50, 197/198 (1949), s.&nbsp;1–10.
* {{ikkerød|Hans-Josef Klauck}}: ''Herrenmahl und hellenistischer Kult.'' Aschendorff, Münster 1998<sup>2</sup>, ISBN 3-402-03637-1.
* {{ikkerød|Jonathan Klawans}}: «Interpreting the Last Supper: Sacrifice, Spiritualization, and Anti-Sacrifice». I: ''New Testament Studies'', 48/1 (2002).
* {{ikkerød|Matthias Klinghardt}}, «Der vergossene Becher. Ritual und Gemeinschaft im lukanischen Mahlbericht», i: ''Early Christianity'' 3.1 (2012), s.&nbsp;33–58.
* {{ikkerød|Hermut Löhr}}: «Entstehung und Bedeutung des Abendmahls im frühesten Christentum». I: samme (utg.): ''Abendmahl'' (''Themen der Theologie'' 3). UTB / Mohr Siebeck, Tübingen 2012; ISBN 978-3-8252-3499-7; s.&nbsp;51–94.
* {{ikkerød|Clemens Leonhard}}: «Ostern – ein christliches Pesach? Ähnlichkeiten und Unterschiede». I: Welt und Umwelt der Bibel Nr. 40, 2/2006, s.&nbsp;23–27.
* {{ikkerød|Christoph Markschies}}: ''Das antike Christentum: Frömmigkeit, Lebensformen, Institutionen''. C. H. Beck, München 2012<sup>2</sup>, ISBN 978-3-406-63514-4.
* {{ikkerød|Rudolf Pesch}}: ''Das Abendmahl und Jesu Todesverständnis'' (''Quaestiones disputatae'' 80). Herder, Freiburg im Breisgau m.fl. 1978, ISBN 3-451-02080-7.
* {{ikkerød|Rudolf Pesch}}: ''Die Apostelgeschichte'' (Evangelisch-Katholischer Kommentar Band V). Neukirchener Verlagsgesellschaft og Patmos Verlag, 2012.
* {{ikkerød|Brant Pitre}}: ''Jesus and the Last Supper''. Eerdmans, Grand Rapids, Michigan 2017. ISBN 978-0802875334.
* {{ikkerød|Herman Ridderbos}}: (1997). ''The Gospel according to John: a theological commentary.'' W.B. Eerdmans Pub., Grand Rapids, Michigan. ISBN 978-0-8028-0453-2. OCLC 36133366.
* {{ikkerød|Gertrud Schiller}}: ''Iconography of Christian Art.'' New York Graphic Society, Greenwich, Connecticut 1971. 
* {{ikkerød|Jens Schröter (teolog)|Jens Schröter}}: ''Das Abendmahl. Frühchristliche Deutungen und Impulse für die Gegenwart'' (''Stuttgarter Bibelstudien'' 210). Katholisches Bibelwerk, Stuttgart 2006, ISBN 3-460-03104-2.
* {{ikkerød|Heinz Schürmann (teolog)|Heinz Schürmann}}: ''Der Abendmahlsbericht Lukas 22,7–38 als Gottesdienstordnung, Gemeindeordnung, Lebensordnung''. (''Die Botschaft Gottes: Neutestamentl. Reihe'' 1). St. Benno, Leipzig 1967<sup>4</sup>.
* {{ikkerød|Herrmann Josef Stratomaier}}: ''Abendmahl, Ursprung und Anfänge.'' Tectum-Verlag, 2013.
* {{ikkerød|William R. Telford}}: «Review of The Mystery of the Last Supper: Reconstructing the Final Days of Jesus». I: ''The Journal of Theological Studies'' 66 (1), 2015, s.&nbsp;371–76.
* {{ikkerød|Josef Zemanek}}: ''Die Deuteworte im Kontext des Alten Testaments.'' B&B-Verlag, 2013.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{påske}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det nye testamente]]
[[Kategori:Påske]]
[[Kategori:Jesus]]
[[Kategori:Matteusevangeliet]]
[[Kategori:Markusevangeliet]]
[[Kategori:Lukasevangeliet]]
[[Kategori:Johannesevangeliet]]