Redigerer Det palestinske folk

{{trenger oppdatering|Artikkelen er ikke oppdatert med opprettelsen av [[Palestina|staten Palestina]]. Artikkelen}}
{{Infoboks folk
|folk         = Palestinere
|bilde        = Bethlehengirlsintraditionaldresspre1918.jpg
|tekst        = To jenter fra Bethlehem, 1918.
|antall       = {{formatnum:10574521}} (anslått)

|område1      = {{flagg|Palestina}} &nbsp;[[Vestbredden]] og [[Gaza-stripen]]
|antall1      = ca. {{formatnum:3760000}}
|ref1         = <ref name="JpostFigs"/>

|område2      = {{flagg|Jordan }}&nbsp;[[Jordan]]
|antall2      = {{formatnum:2700000}}
|ref2         =

|område3      = {{flagg|Israel }}&nbsp;[[Israel]]
|antall3      = {{formatnum:1835000}}
|ref3         =

|område4      = {{flagg|Syria }}&nbsp;[[Syria]]
|antall4      = {{formatnum:434896}}
|ref4         =

|område5      = {{flagg|Libanon }}&nbsp;[[Libanon]]
|antall5      = {{formatnum:405425}}
|ref5         =

|område6      = {{flagg|Chile }}&nbsp;[[Chile]]
|antall6      = {{formatnum:400000}}
|ref6         =

|område7      = {{flagg|USA }}&nbsp;[[USA]]
|antall7      = {{formatnum:200000}}
|ref7         =

|område8      = {{flagg|Egypt }}&nbsp;[[Egypt]]
|antall8      = {{formatnum:70245}}
|ref8         =

|område9      = {{flagg|Honduras }}&nbsp;[[Honduras]]
|antall9      = {{formatnum:54000}}
|ref9         = <ref name="joshuaproject" />

|område10     = {{flagg|Kuwait }}&nbsp;[[Kuwait]]
|antall10     = {{formatnum:50000}}
|ref10        =

|område11     = {{flagg|Brasil }}&nbsp;[[Brasília]]
|antall11     = {{formatnum:50000}}
|ref11        = <ref name=brasilref />

|område12     = {{flagg|Jemen }}&nbsp;[[Jemen]]
|antall12     = {{formatnum:24000}}
|ref12        = <ref name="joshuaproject" />

|område13     = {{flagg|Australia }}&nbsp;[[Australia]]
|antall13     = {{formatnum:15000}}
|ref13        =

|område14     = {{flagg|Colombia }}&nbsp;[[Colombia]]
|antall14     = {{formatnum:12000}}
|ref14        = <ref name="joshuaproject" />

|område15     = {{flagg|Guatemala }}&nbsp;[[Guatemala]]
|antall15     = {{formatnum:1400}}
|ref15        = <ref name="joshuaproject" />

|språk='''Moderne språk'''<br />[[Palestinsk-arabisk]]<br />'''Tidligere tradisjonell'''<br />[[Kanaen|Kanaitisk]], etterfulgt av [[Arameisk]] <br />'''I Israel'''<br />[[Palestinsk-arabisk]] og [[hebraisk]]<br />'''Diaspora'''<br /> Hovedsakelig [[arabisk]]([[Den arabiske verden]]), [[Engelsk]]  ([[anglosfæren]]) og [[spansk]] ([[hispanosfæren]])
|religion= Hovedsakelig [[Sunni-islam]], betydelig [[Kristendom|kristen]] minoritet, ''andre''

|relaterte=Andre [[Araber|arabiske]]  og [[semitter|semittiske]] folkeslag
}}
'''Det palestinske folk''' ([[Arabisk (språk)|arabisk]]: '''الشعب الفلسطيني''', ''ash-sha`b al-filasTīni''), '''palestinere''' ('''الفلسطينيون''', ''al-filasTīnīyyūn''), eller '''palestinske arabere''' ('''العرب الفلسطينيون''', ''al-`arab al-filasTīnīyyūn'') viser til [[arabisk|arabisktalende]] folk med opphav i [[Palestina (område)|Palestina]].

Den samlede palestinske befolkningen i verden anslås å utgjøre mellom 10 og 11 millioner, hvorav over halvparten er [[Statsløshet|statsløse]], det vil si ikke har statsborgerskap i noen land.<ref name=Shiblak />
Palestinerne er fortrinnsvis [[Sunniislam|sunnimuslimer]], selv om det også finnes et [[kristendom|kristent]] mindretall, foruten andre mindre trosretninger.

Den første gangen betegnelsen palestinere ble brukt i større utstrekning, som et [[endonym]] for å referere til en tenkt nasjon, var før utbruddet av [[første verdenskrig]]<ref name=palestineeb />, og det første kravet om nasjonal uavhengighet ble framsatt av den [[Syra|syrisk]]-palestinske kongress den [[21. september]] [[1921]].<ref name=Porath117 />
Etter den [[Nakba|palestinske fordrivningen i 1948]], og i enda større grad etter [[den palestinske fordrivningen i 1967]], ble uttrykket utvidet fra å bare vise til opprinnelsesstedet, men også til en følelse av felles fortid og fremtid, i form av en palestinsk nasjonalstat.<ref name=palestineeb />

[[Fil:Palestinian outside palestine.png|150px|thumb|left|Andel av palestinere som lever utenfor [[Vestbredden]] og [[Gaza-stripen]]]]
Rundt halvparten av alle palestinere lever fortsatt i [[Israel]], [[Vestbredden]],[[Gaza-stripen]] og [[Øst-Jerusalem]].{{ref|mandate|[i]|i}} Den andre halvparten, hvorav mange er [[palestinske flyktninger|flyktninger]], bor andre steder, i forskjellige deler av verden.

Det palestinske folket under ett er representert i det internasjonale samfunnet ved [[Palestinas frigjøringsorganisasjon|Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO)]]<ref name=IMEU />
[[Den palestinske selvstyremyndigheten]], offisielt etablert som resultat av [[Oslo-avtalen]], er en midlertidig administrativ enhet som er nominelt ansvarlig for regjeringsutøvelsen i de palestinske befolkningssentrene på Vestbredden og i Gaza-stripen.

== Etymologi ==
{{se også|Palestina (område)}}
[[Fil:Medieval Arab Palestine.jpg|thumb|200px|left|Et kart over Palestina, med navn satt av arabiske geografer i middelalderen, med [[Jund Filastin]][http://www.mideastweb.org/caliph2m.gif] fremhevet i grått]]
Det [[gresk]]e toponymet ''Palaistinê'' (Παλαιστίνη), som det [[Arabisk (språk)|arabiske]] ''Filastin'' (فلسطين) er beslektet med, forekommer første gang i den [[Jonia|joniske]] historikeren [[Herodot]]s verker fra midten av det 5.&nbsp;århundre før Kristus, hvor det viser til<ref name=Exception /> kystlandet fra [[Fønikia]] og ned til [[Egypt]].<ref name=Herodotusdescription /><ref name=Cohenp36 /><ref name=Kasher />

[[Herodot]] beskriver omfanget av [[parterne]]s femte satrapi som følger: «Fra Posidiums by, [...] på grensen mellom [[Kilikia]] og Syria, så langt som til [[Egypt]], utenom de arabiske områdene, som var fritatt for skatt, kom 350 talenter. Denne provinsen består av hele Fønikia og den delen av Syria som blir kalt Palestina, og Kypros. Dette er det femte satrapi.» 
 
Herodot bruker også uttrykket for hele folkeslaget, som når han taler om «syrerne fra Palestina» eller «palestinsk-syrere»,<ref name=Herodotus /> en etnisk formløs gruppe han skiller fra fønikerne.<ref name=Kasher /> Ordet kan sammenlignes med et vell av navn på folkeslaget som brukes i [[semitter|semittiske språk]], [[Oldtidens Egypt|old-egyptisk]] ''Prst'', [[Assyrisk]] ''Palastu'', og det [[hebraisk|gammelhebraiske]] ''Plishtim'', hvor det sistnevnte også brukes i Bibelen for å beskrive [[filisterne]].<ref name=Pleseth />

Romerne populariserte ordet ''Palestina'' etter den [[Bar Kokhba-opprøret|tredje jødisk-romerske krig]], da majoriteten av den jødiske overklassen ble tvangsflyttet fra landet etter den romerske seieren.{{tr}} [[romersk provins|Provinsen]] ble deretter omdøpt fra [[Iudaea]] til Syria Palaestina og [[Jerusalem]] til [[Aelia Capitolina]].

Det arabiske ordet ''Filastin'' har for det meste blitt brukt for å referere til områdene, helt siden arabiske geografer overtok dette navnet. ''Filastini'' (فلسطيني), avledet av den [[latin]]iserte greske betegnelsen ''Palaestina'' (Παλαιστίνη), ser ut til å ha blitt brukt som et adjektivisk navneord i regionen så tidlig som i det 7.&nbsp;århundre.<ref name=lecker />
[[Fil:Nablus 1898.jpg|thumb|left|200px|Nablus by på 1800-tallet]]

I [[Palestinamandatet|den britiske mandatperioden]], ble ordet «palestinere» brukt om alle folk som bodde i området, uavhengig av religion og etnisitet, og de som fikk statsborgerskap av mandat-myndighetene, ble tildelt «palestinsk statsborgerskap».<ref name=un.org />

Etter [[Israel]]s opprettelse i 1948 er ordene «Palestina» og «palestiner» om [[palestinske jøder]] stort sett gått ut av bruk. For eksempel endret den engelskspråklige avisen ''The Palestine Post'' navnet til ''[[The Jerusalem Post]]'' i 1950. Jøder i Israel og på Vestbredden identifiserer seg i dag generelt som [[israelere]]. Arabiske innbyggere i Israel identifiserer seg som israelere, palestinere og/eller arabere.<ref name=Kershner />
{{Clear}}

== Palestinsk språk ==
Palestinsk-arabisk er en arabisk dialekt som er spesiell for palestinerne, og det er en undergruppe av den bredere [[Levanten|levantinske]] arabiske dialekten. Den har tre store undervarianter, og for å skjelne mellom disse brukes ofte uttalen av «qāf» som nøkkel. I de fleste byene uttales det med [[glottalplosiv]]; i mindre landsbyer og på landet med faryngaliseret ''k'' (et unikt karakteristikum ved palestinsk-arabisk); og i de aller sørligste områdene med ''g'', som for eksempel hos beduinene. I flere landsbyer i [[Galilea]] (f.eks. [[Maghār]]), og spesielt, men ikke bare, hos [[drusere]] uttales ''qāf'' faktisk som i [[klassisk arabisk]].

Ifølge Barbara McKean Parmenter har araberne i [[Palestina]] bevart de opprinnelige semittiske stedsnavnene som er nevnt i [[Bibelen]] for stedene som ble dokumentert av den amerikanske arkeologien Edward Robinson i begynnelsen av det 20.&nbsp;århundre.<ref name=Parmenter11 />

== Palestinske organisasjoner ==
[[Fil:Coat of arms of Palestine.svg|thumb|100px|right|Saladin's Falk: Våpenskjold og emblem for Palestina og [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]]]
* [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]
* [[Folkefronten for Palestinas frigjøring]]
* [[Hamas]]
*[[Fatah]]

== Se også ==
* [[Jund Filastin]]
* [[Nakba]]
* [[Den palestinske utvandringen i 1967]]
* [[Palestinske flyktninger]]
* [[Palestinske flyktningleire]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="JpostFigs">{{kilde www
| url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1202246355071
| tittel=Palestinians grow by a million in decade
| utgiver=''[[Jerusalem Post]]''
| dato=9. februar 2008
| sitat=«208,000 Palestinians were counted in east Jerusalem ... 2.345 million in the West Bank and [[East Jerusalem]], and 1.416 million in Gaza»
| besøksdato=2022-01-18
| arkiv-dato=2012-01-27
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120127195752/http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1202246355071&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
| url-status=død
}}</ref>
<ref name="joshuaproject">{{kilde www
| url=http://www.joshuaproject.net/peoples.php?rop3=107785
| tittel=Arab, Palestinian
| utgiver=Joshua Porject
| besøksdato=21. september 2008
| språk=en}}</ref>
<ref name=brasilref>{{kilde www
 |url=http://www.memorialdoimigrante.sp.gov.br/historico/e4.htm 
 |utgiver=Governo do Estado de São Paulo 
 |tittel=Memorial do Imigrante 
 |språk=pt 
 |besøksdato=21. september 2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060425123106/http://www.memorialdoimigrante.sp.gov.br/historico/e4.htm 
 |arkivdato=2006-04-25 
}}</ref>
<ref name=Shiblak>{{kilde www
| tittel=Reflections on the Palestinian Diaspora in Europe
| forfatter=Abbas Shiblak
| verk=The Palestinian Diaspora in Europe: Challenges of Dual Identity and Adaptation
| utgiver=Institute of Jerusalem Studies
| isbn=9950315042
| dato=2005
| url=http://www.rsc.ox.ac.uk/PDFs/Shiblak.pdf
| språk=en
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20080914013400/http://www.rsc.ox.ac.uk/PDFs/Shiblak.pdf
| arkivdato=2008-09-14
}}</ref>
<ref name=palestineeb>{{kilde www
| tittel=Palestine
| dato=2007
| utgiver=Encyclopædia Britannica
| besøksdato=29. august 2007
| url=http://www.britannica.com/eb/article-45075
| språk=en}}</ref>
<ref name=Porath117>Porath, 1974, s. 117.</ref>
<ref name=IMEU>{{kilde www
| tittel=Who Represents the Palestinians Officially Before the World Community?
| utgiver=Institute for Middle East Understanding
| dato=2006–2007
| besøksdato=27. juli 2007
| url=http://imeu.net/news/article0046.shtml
| språk=en
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070928063651/http://imeu.net/news/article0046.shtml
| arkivdato=2007-09-28
}}</ref>
<ref name=Exception>With the exception of Bks. 1, 105; 3.91.1, and 4.39, 2.</ref>
<ref name=Herodotus>Herodotus, ''The Histories'', Bks. 2, 104: 3.5.</ref>
<ref name=Herodotusdescription>[[Herodotus]] describes its scope in the Fifth Satrapy of the Perthians as follows: "From the town of Posidium, [...] on the border between [[Cilicia]] and Syria, as far as [[Egypt]] - omitting Arabian territory, which was free of tax, came 350 talents. This province contains the whole of Phoenicia and that part of Syria which is called Palestine, and Cyprus. This is the fifth Satrapy." (from Herodotus Book 3, 8th logos).[http://classics.mit.edu/Herodotus/history.mb.txt]</ref>
<ref name=Cohenp36>Cohen, 2006, s. 36.</ref>
<ref name=Kasher>Kasher, 1990, s. 15.</ref>
<ref name=Pleseth>''Plesheth'', (fra roten ''palash'' eller ''falash'') var et generelt uttrykk blant semittiske språk som betydde «velting og spredning» (''«rolling and spreading»'') eller «migrasjon». Det refererte til filisternes invasjon og erobringen av kysten fra sjøen.</ref>
<ref name=lecker>{{kilde www
| tittel=On the burial of martyrs
| forfatter=Michael Lecker
| utgiver=Tokyo University
| url=http://www.l.u-tokyo.ac.jp/IAS/HP-e2/eventreports/Lecker.html
| sitat=«for eksempel var ''«Abdallah b. Muhayriz al-Jumahi al-Filastini»'' navnet  på en asket, som levde i Jerusalem og døde tidlig på 700-tallet»}} Se også [http://www.mideastweb.org/palcaliph1.htm Palestine Under the Arab Caliphs].</ref>
<ref name=un.org>{{kilde www
 |forfatter=[[Her Majesty's Government|Government of the United Kingdom]] 
 |tittel=REPORT by His Majesty's Government in the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland to the Council of the League of Nations on the Administration of PALESTINE AND TRANS-JORDAN FOR THE YEAR 1930 
 |utgiver=[[League of Nations]] 
 |dato=31. desember 1930 
 |url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/a47250072a3dd7950525672400783bde/c2feff7b90a24815052565e6004e5630!OpenDocument 
 |besøksdato=2007-05-29 
 |språk=en 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070222095422/http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/a47250072a3dd7950525672400783bde/c2feff7b90a24815052565e6004e5630%21OpenDocument 
 |arkivdato=2007-02-22 
}}</ref> 
<ref name=Kershner>{{kilde www
 |tittel=Noted Arab citizens call on Israel to shed Jewish identity 
 |forfatter=Isabel Kershner 
 |url=http://www.iht.com/articles/2007/02/08/africa/web.0208israel.php 
 |utgiver=[[International Herald Tribune]] 
 |dato=8. februar 2007 
 |besøksdato=8. januar 2007 
 |språk=en 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070210074315/http://www.iht.com/articles/2007/02/08/africa/web.0208israel.php 
 |arkivdato=2007-02-10 
 |url-status=død 
}}</ref>
<ref name=Parmenter11>Parmenter, 1994, s. 11.</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palestinere| ]]