Redigerer
Det moderne gjennombrudd
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
Avansert
Spesialtegn
Hjelp
Overskrift
Nivå 2
Nivå 3
Nivå 4
Nivå 5
Format
Sett inn
Latin
Utvidet latin
IPA
Symboler
Gresk
Utvidet gresk
Kyrillisk
Arabisk
Utvidet arabisk
Hebraisk
Bengali
Tamilsk
Telugu
Singalesisk
Devanagari
Gujarati
Thai
Laotisk
Khmer
Kanadisk stavelsesskrift
Runer
Á
á
À
à
Â
â
Ä
ä
Ã
ã
Ǎ
ǎ
Ā
ā
Ă
ă
Ą
ą
Å
å
Ć
ć
Ĉ
ĉ
Ç
ç
Č
č
Ċ
ċ
Đ
đ
Ď
ď
É
é
È
è
Ê
ê
Ë
ë
Ě
ě
Ē
ē
Ĕ
ĕ
Ė
ė
Ę
ę
Ĝ
ĝ
Ģ
ģ
Ğ
ğ
Ġ
ġ
Ĥ
ĥ
Ħ
ħ
Í
í
Ì
ì
Î
î
Ï
ï
Ĩ
ĩ
Ǐ
ǐ
Ī
ī
Ĭ
ĭ
İ
ı
Į
į
Ĵ
ĵ
Ķ
ķ
Ĺ
ĺ
Ļ
ļ
Ľ
ľ
Ł
ł
Ń
ń
Ñ
ñ
Ņ
ņ
Ň
ň
Ó
ó
Ò
ò
Ô
ô
Ö
ö
Õ
õ
Ǒ
ǒ
Ō
ō
Ŏ
ŏ
Ǫ
ǫ
Ő
ő
Ŕ
ŕ
Ŗ
ŗ
Ř
ř
Ś
ś
Ŝ
ŝ
Ş
ş
Š
š
Ș
ș
Ț
ț
Ť
ť
Ú
ú
Ù
ù
Û
û
Ü
ü
Ũ
ũ
Ů
ů
Ǔ
ǔ
Ū
ū
ǖ
ǘ
ǚ
ǜ
Ŭ
ŭ
Ų
ų
Ű
ű
Ŵ
ŵ
Ý
ý
Ŷ
ŷ
Ÿ
ÿ
Ȳ
ȳ
Ź
ź
Ž
ž
Ż
ż
Æ
æ
Ǣ
ǣ
Ø
ø
Œ
œ
ß
Ð
ð
Þ
þ
Ə
ə
Formatering
Lenker
Overskrifter
Lister
Filer
Referanser
Diskusjon
Beskrivelse
Hva du skriver
Hva du får
Kursiv
''Kursiv tekst''
Kursiv tekst
Fet
'''Fet tekst'''
Fet tekst
Fet & kursiv
'''''Fet & kursiv tekst'''''
Fet & kursiv tekst
[[Fil:Peder Severin Krøyer - Georg Brandes som Foredragsholder - 1902.png|thumb|''Georg Brandes som foredragsholder'', maleri av [[Peder Severin Krøyer]], 1902.<ref>Krøyer malte portretter av Brandes i 1879, 1883, 1900 og 1902. Ingen av bildene var helt tilfredsstillende for begge aktører, og Hornung påpekte modellens «anselige forfængelighed». Krøyer hadde sine egne reservasjoner omkring denne 1902-utgave: ''«Saa, nu ligner du en fordrukken Svensker, der holder Bordtale»''. Kilde: Hornung, Peter Michael (2004): ''Peder Severin Krøyer'', Forlag Press, ISBN 9788275471145; s. 32.</ref>]] '''Det moderne gjennombrudd''' er en litterær periode som vanligvis anses for å ha vart fra 1870 og fram til 1880. Betegnelsen anvendes især om litteraturen i Skandinavia sett under ett, og benyttes særlig om de nordiske diktere og forfattere som under inspirasjon og lederskap av [[Georg Brandes]] insisterte på at litteraturen skulle «sette problemene under debatt» og lede de store ideene om samfunnsendring og framskritt inn i Nordens åndsliv.<ref name="Beyer_268">Beyer, Edvard (1972): «Nordisk litteratur», ''Verdens litteraturhistorie, bind 9 Naturalismen (1860)-1990)'', Cappelens forlag, s. 268</ref> Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med de berømte forelesningene som Brandes holdt i København i 1871, samme år som [[Pariskommunen]], forsøkte innføre revolusjonært folkestyret i [[Paris]],<ref> Bernstein, Samuel (våren 1941): [https://www.jstor.org/stable/40399385 «The Paris Commune»], ''Science & Society'' '''5'''(2), s. 117-147</ref> Forelesningene ble oppfattet som et vendepunkt og et tidsskrifte. Henrik Ibsen, da han fikk lese forelesningene året etter i bokform, uttalte at «et svælgende dyb mellem igår og idag»,<ref name="Beyer_268"/> og mange andre følte og oppfattet det samme. I henhold til Edvard Beyer har på samtiden og ettertiden ført det moderne gjennombrudd tilbake til Brandes’ opptreden ved [[Københavns Universitet]] i 1871 under tittelen ''Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur''.<ref name="Beyer_268"/> == Kjennetegn == Bakteppet for det moderne gjennombruddet i litteraturen var de samfunnsmessige strømningene, de sosiale utfordringene og revolusjonære krav om endringer, men også oppfattelsen av det moderne samfunnet grep om seg med tekniske nyvinninger: kommunikasjonene ble raskt utvidet med jernbane, telegraf og telefon, og folkebevegelser, industrialisering og urbanisering førte til raske og dyptgripende endringer i samfunnet. For litteraturen innebar det at [[nasjonalromantikken]] og [[poetisk realisme]] ble avløst av både litterær [[Realisme (litteratur)|realisme]] og [[naturalisme]]. De ulike forfatterne la frem et program som kan oppsummeres som det moderne prosjektet, som innebar å ville bygge et nytt samfunn basert på rettferdighet, tanke- og meningsfrihet og likestilling mellom menn og kvinner.<ref name="Nolin"> Nolin, Bertil (1999): "Det moderna genombrottet", Lönnroth, Lars; Delblanc, Sven, red.: ''Den svenska litteraturen'', bind III, Bonniers Förlag; s. 178-199</ref> I 1883 utga Georg Brandes boken ''Det moderne Gennembruds Mænd'', som inneholdt en rekke portretter av personer involvert i bevegelsen.<ref>Brandes, Georg (1891): [https://bibliotek.dk/da/work/870970-basis%3A08190070 ''Det moderne Gjennembruds Mænd : en Række Portrætter''], 2. udgave, Bibliotek.dk</ref><ref>Brandes, Georg (1883): [https://archive.org/details/detmodernegjenne00branuoft/page/n7/mode/2up ''Det moderne Gennembruds Mænd'']. nettutgave på Archive.org</ref> Forfatterne under det moderne gjennombruddet gjorde opprør mot tradisjonelle kulturelle temaer, spesielt romantikkens litterære periode. Forfatterne tilpasset seg en mer realistisk tilbøyelighet. I pakt med tidens strømninger fikk de også mer et liberale syn på temaer som seksualitet og religion, og ga åpent uttrykk for sin interesse for vitenskapelige gjennombrudd som [[Charles Darwin]]s [[evolusjon]]steori. Kvinnelige forfattere fikk også enestående innflytelse i løpet av denne tiden. == Hendelsesforløp == Begynnelsen av det moderne gjennombrudd tilskrives Georg Brandes. I hans foredrag var han sterkt kritisk over danske provinsialisme, det gammeldags formspråk, gammeldags temaer og mangelen på de moderne litterære og vitenskapelige bevegelsers tilstedeværelse i Danmark. Han framsatte: ''«Det, at litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat.»'' Foredragene blev en publikumssuksess; de medførte at København ble et sentrum for den moderne nordiske litteratur, og Danmark fikk innflydelse på en rekke betydelige forfattere, også kvinnelige forfattere.<ref name="Fibiger"> Fibiger, Johannes; Lütken, Gerd (2012): ''Litteraturens Veje''. Gads Forlag. ISBN 978-87-616-4261-5; s. 205-237.</ref> Allerede i 1869 oversatte Brandes til dansk det den gang kontroversielle [[Kvinneundertrykkelsen|''The Subjection of Women'']], et [[essay]] om kvinneundertrykkelse av [[John Stuart Mill]]. I 1870 tok han doktorgraden på en avhandling på den franske filosofen og litteraturkritikeren [[Hippolyte Taine]], ''Den Franske Æsthetik i vore Dage'', skjønt han kunne ikke akseptere Taines [[determinisme]] (mennesket underlagt arv og miljø), men bekjente seg til en historisk og psykologisk belysning av diktningen framfor den gamle formalistiske kritikk.<ref name="Beyer_269">Beyer (1972), s. 269</ref> De påfølgende årene foreleste Brandes ved Københavns Universitet og etter det i det meste av Europa med kritikk av romantikken. Han skrev også bøker og artikler om emnet, og spesielt ''Hovedstrømninger i det 19th Aarhundredes Litteratur'', som ble utgitt i flere bind fra 1872 og ble viktig som teoretisk grunnlag for datidens litteratur.<ref name="Beyer_269"/> I henhold til Edvard Beyer hadde Brande gjennomslagskraft «med sin skarpslepne, åndfulle form. Sine stoire vyer og sine livfulle portretter og karakteristikker».<ref name="Beyer_269"/> Han vakte også begeistring hos mange, men hans forkynnelse av den frie tanke og av individets opprør mot religiøse tradisjoner og moralske vedtekter forarget de konservative kretser i København. Motreaksjonen kom i voldsomme angrep, og det professorat han var utsett til ble nektet ham. I flere år, fra 1877 og fram til 1882, bodde han heller i Berlin. Likevel fortsatte han med å spre sitt budskap via essayer, artikler, monografier og tidsskrifter, og førte samtidig en utstrakt brevveksling med forfattere over hele Norden. Som venn, kritiker, rådgiver og veiviser bidro han «mer enn noen annen til at det nordiske litterære åndsliv ble sterkere og og intimere o 1870-80-årene enn noen gang før eller siden.»<ref name="Beyer_270">Beyer (1972), s. 270</ref> En rekke av periodens øvrige forfattere hadde internasjonale kontakter, og mange av dem bodde i utlandet i kortere perioder. På denne måten ble det små kolonier av skandinaviske kunstnere i byer som [[Paris]], [[Berlin]] og [[Roma]], og noen av kunstnerne ga ut litteratur direkte på fremmedspråk. Uansett ble verkene deres oversatt mye raskere enn tidligere, og bevegelsen fikk således sitt gjennombrudd. Mellom 1870 og 1874 ble tidsskriftet ''Nyt Dansk Maanedsskrift'' utgitt under redaksjon av Vilhelm Møller. Det hadde artikler av Georg Brandes, dikt av [[Holger Drachmann]], og dikt og artikler av [[Jens Peter Jacobsen]].<ref name="Maanedsskrift">[https://web.archive.org/web/20160520090945/http://e-poke.dk/litt_tidsskrift.php «Litterære tidsskrifter fra det nittende århundrede»], Per Hofman Hansen og Undervisningsministeriet.. Arkivert fra [http://e-poke.dk/litt_tidsskrift.php originalen] 20. mai 2016</ref>Senere, fra 1874 til 1877, utga Georg og Edvard Brandes tidsskriftet ''Det nittende Aarhundrede. Maanedsskrift for Literatur og Kritik''.<ref name="Maanedsskrift"/> Tidsskriftet var et talerør for det moderne gjennombrudd og den radikale bevegelse. Edvard Brandes grunnla den 1. oktober 1884 avisen ''[[Politiken]]'' (som fortsatt består) sammen med politikerne Viggo Hørup og Herman Bing.<ref> [https://politiken.dk/om_politiken/art4952537/Information-om-Politiken Information om Politiken]</ref> Henrik Ibsens skuespill ''[[En folkefiende]]'' (1882) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s skuespill ''[[En hanske]]'' (1883) brøt i stor grad med Brandes’ tankegang, og disse tekstene var ikke nevnt i Det Moderne Gennembruds Mænd (1883),<ref>[https://tidsaand.no/tidslinjen/1883/desember/1/georg-brandes-utgir-boken-det-moderne-gjennembruds-maend-det-er-en-aere «Georg Brandes utgir boken ''Det moderne Gjennembruds Mænd''»], ''Tidsånd''</ref> som ellers hadde beskrivelser av Ibsen og Bjørnson.<ref>[https://www.ibsen.uio.no/BRINNL_brevInnledning_8.pdf «Ibsen og det moderne gjennombrudd»] (PDF), ''Ibsen.uio.no''</ref> En del av [[Jens Peter Jacobsen]]s dikt karakteriseres som nyromantikk. Han skrev for eksempel diktsamlingen Hervert Sperring (1868), som hadde romantiske og symbolistiske grunnmotiver, og som han sendte til Georg Brandes. Han brøt også med brødrene Brandes internasjonalisme ved å insistere på danskheten av sin roman ''Fru Marie Grubbe'' fra 1876.<ref> Holk, Iben: [https://web.archive.org/web/20200223140653/http://e-poke.dk/jacobsen.php «Dødsdriftens ornamenter»], Epoke - Danske romaner før 1900. Arkivert fra [http://www.e-poke.dk/jacobsen.php originalen] 23. februar 2020.</ref> På 1890-tallet ble bevegelsen delvis erstattet av [[symbolismen]], med opphav i mange av forfatternes interesse for emner av religiøs eller åndelig karakter. Men realismen i det moderne gjennombruddet har preget senere forfattere som [[Selma Lagerlöf]], [[Johannes V. Jensen]] og [[Martin Andersen Nexø]] i årene etter (1900–1920), som på dansk er kalt for «Det Folkelige Gennembrud», ettersom forfatterne i denne perioden skrev om samfunnets nedre trinn, eksempelvis [[Martin Andersen Nexø]]s ''[[Pelle Erobreren (roman)|Pelle Erobreren]]''. ==Viktige forfattere== *[[Danmark]]: **[[Herman Bang]] **[[Georg Brandes]] **[[Edvard Brandes]] **[[Holger Drachmann]] **[[Carl Ewald]] **[[Karl Gjellerup]] **[[J.P. Jacobsen]] **[[Henrik Pontoppidan]] **[[Adda Ravnkilde]] **[[Sophus Schandorph]] **[[Johan Skjoldborg]] **[[Martin Andersen Nexø]] *[[Finland]] **[[Juhani Aho]] **[[Minna Canth]] **[[Alexandra Gripenberg]] **[[Maria Jotuni]] **[[Ina Lange]] **[[Gerda von Mickwitz]] **[[Karl August Tavaststjerna]] *[[Norge]]: **[[Bjørnstjerne Bjørnson]] **[[Camilla Collett]] **[[Arne Garborg]] **[[Henrik Ibsen]] **[[Hans Jæger]] **[[Alexander Kielland]] **[[Jonas Lie]] **[[Amalie Skram]] *[[Sverige]]: **[[Alfhild Agrell]] **[[Victoria Benedictsson]] **[[Anne Charlotte Leffler]] **[[Mathilda Malling]] (Stella Kleve) **[[August Strindberg]] == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Litteraturhistorie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon
Søk etter sider som inneholder