Redigerer Det irske parlamentet

:''Denne artikkelen omhandler det historiske irske parlamentet som ble oppløst i 1801. For informasjon om den nåværende irske nasjonalforsamlingen, se [[Oireachtas]].''

[[Fil:Hofcent1-crop.jpg|thumb|Parlamentsbygningen i Dublin, som nå tilhører [[Bank of Ireland]]]]
'''Det irske parlamentet''' var en historisk lovgivende forsamling som ble opprettet i [[1297]] og varte fram til [[1800]] da det oppløst ved ''[[Act of Union 1800|Unionsloven]]''. Det besto av to kamre, House of Commons (Underhuset) og House of Lords (Overhuset). Medlemmer av underhuset ble valgt, mens medlemmer av overhuset var [[Liste over høyadelstitler i Irland|den irske adelen]] og biskoper (etter reformasjonen biskoper fra den angeliske kirke i Irland), mens Overhuset ble valgt direkte, om enn ved meget begrenset valgrett.<ref>[http://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/ «Parliament and Ireland»], ''Living Heritage''</ref>

Parlaments fremste virke var å godkjenne skatter som deretter ble utskrevet av og for [[Lord av Irland]]. De som betalte den største andelen av skatteleggingen, presteskapet, handelsstanden og godseierne, var omfattet av dets medlemmer. I 1541 stemte parlamentet for å opprette [[kongeriket Irland]].

Parlamentet møttes på flere steder gjennom historien, både i og utenfor [[Dublin]]. Det første stedet man er sikker på ble brukt var [[Castledermot]] i [[Kildare (grevskap)|Kildare]], der forsamlingen møttes [[18. juni]] [[1264]], noen måneder tidligere enn det første engelske parlamentet,<ref> Det engelske parlament hadde møtt siden 1236 med adelen og biskopene</ref> og hadde representanter fra landsbyer og byer. Dette irkse parlamentet var et møte mellom irsk adel og presteskap, ikke representanter for det irske folk. Senere på 1400-tallet begynte det irske parlamentet å invitere representanter for folket.<ref>[http://www.rte.ie/news/2014/0618/624735-irish-parliament/ «Senators mark 750th anniversary of 'first Irish parliament'»]. ''RTÉ''. 18. juni 2014.</Ref>

Blant andre kjente møtesteder var [[Dublin Castle]], [[Bluecoat School]], [[Chichester House]] og parlamentets siste endelige lokale, [[Irish Houses of Parliament]] på [[College Green]] i Dublin.

== Historie ==
Det irske parlament ble formet opprettet i [[1297]]<ref>Moody, T.W.; Martin, F.X., red. (1967): ''The Course of Irish History''. Cork, Irland: The Mercier Press. s. 370.</ref> av høyestedommer John Wogan for å representere den irske og ango-normanniske befolkningen for Irland. I 1292 hadde en mindre formell forsamling av ikke valgte adelsmenn og handelsmenn samlet en pengesum på £10 000, kjent som «lekmanns tilskudd». Denne skatten var en femtedel av nettoverdien av løsøre til rikere borgere; de fattige og kirken var unntatt.<ref> Strayer, Joseph R. & Rudisill, Jr., George (april 1954): [http://www.jstor.org/stable/2853959?seq=1#page_scan_tab_contents «Taxation and Community in Wales and Ireland, 1272-1327»] i: ''Speculum'' '''29''' (2), ''Part 2: Mediaeval Representation in Theory and Practice'', s. 410-416</ref><ref> Se også [http://www.tcd.ie/longroomhub/news/initiative-funding/ Mark Hennesseys forskning]  {{Wayback|url=http://www.tcd.ie/longroomhub/news/initiative-funding/ |date=20100622003551 }} </ref>

Parlamentet oppsto fra og for borgerne av ''Lordship'' av Irland, basert på normanniske lover og engelsk praksis. ''[[Magna Carta]]'' ble utvidet i [[1217]] i [[Irlands store charter]], også kalt for ''Magna Carta Hiberniae'',<ref> [http://www.irishstatutebook.ie/eli/isbc/pui1216.html «Pre-Union Irish Statutes Affected»], ''ISB''</ref> Medlemskapet var basert på troskap til kongen, og bevarelse av kongens fred, og således var et fluktuerende (vekslende) antall av selvstendige irsk-gæliske konger utenfor systemet. De hadde deres eget lokale [[Tidlig irsk lov|brehon-loven]] for skattelegging. På 1300- og 1400-tallet var det minskende antall av parlamentsmedlemmene som var lojale til kronen, voksende makt til godseierfamiliene, og økende udugelighet i å utføre de lovmessige bestemmelser. Samlet sett reduserte det kronens tilstedeværelse i Irland. Parallelt med den reduserte kontrollen vokste det en gælisk-irsk motstand som både var politisk som kulturell. Det førte til at et betydelig antall av den anglo-irske, [[Gammelenglendere|gammelengelske]] adelen allierte seg med uavhengige gælisk-irske adelen for å sikre deres [[Føydalisme|føydale]] uavhengighet. Til sist minsket kronens makt til en liten befestet enklave rundt [[Dublin]] som ble kalt for [[the Pale]] (irsk: ''An Pháil'').<ref>Wilton, Dave (2007): [http://www.wordorigins.org/index.php/site/comments/beyond_the_pale/ «pale, beyond the»] {{Wayback|url=http://www.wordorigins.org/index.php/site/comments/beyond_the_pale/ |date=20190609122502 }}, ''Wordorigins.org''</ref> Parlamentet ble deretter i all vesentlighet forumet for samfunnet i the Pale fram til [[1500-tallet]].<ref> [http://www.independent.ie/regionals/droghedaindependent/localnotes/the-english-pale-in-ireland-27106242.html «The English Pale in Ireland»], ''Independent.ie'' 26. mars 2004</ref>

Ute avstand til gjennomføre og utøve parlamentets autoritet eller kronens styre utenfor dette begrensete området, og i økende grad utsatt for angrep fra gælisk-irske og fra uavhengig anglo-irske adel, anmodet befolkningen i dette området, ''the palesmen'', kongen av England til å ta en mer direkte rolle i affærene på Irland. Geografisk avstand, mangel på oppmerksomhet fra den engelske kongen grunnet [[hundreårskrigen]] og [[rosekrigene]], og den større makten til de gælisk-irkse klanene, alt dette bidro til minske det irske parlamentets effektivitet. Stadig mer bekymret for at det irske parlamentet i all vesentlighet ble skremt av mektige godseierfamilier, som [[Hertug av Leinster|jarlen av Kildare]], fra å vedta lover som forstyrret agendaen til ulike dynastiske fraksjoner i landet, førte til at parlamentet i 1494 oppmuntret vedtaket av [[Poynings' lov]] som i all vesentlighet underla det irske parlamentet det engelske. Det la den lovgivende makten i London, ikke Dublin.<ref> [http://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/overview/poynings-law/ «Poynings' law»], ''Living Heritage''</ref> Loven hadde navn etter engelskmannen [[Edward Poynings]] (1460-1521), guvernør av Irland (''Lord Deputy''), utnevnt av England.<ref>[http://www.duhaime.org/LawMuseum/LawArticle-599/1495-Poynings-Law--Ireland.aspx «1495 Poynings' Law - Ireland»] {{Wayback|url=http://www.duhaime.org/LawMuseum/LawArticle-599/1495-Poynings-Law--Ireland.aspx |date=20160418211230 }}, ''Duhaime.org''</ref>

=== Kongeriket Irland ===
Parlamentets rolle endret seg etter [[1541]] da [[Henrik VIII av England]] erklærte kongeriket Irland og satte i gang [[tudor-erobringen av Irland]]. Til tross for en tidsalder hvor kongelig konsentrasjon av makt og økende føydal makt over resten av Europa, overstyrte kong Henrik VIII tidligere domsbestemmelser og fratok familier og landområder rettigheter og anerkjente privilegiene til den irske-gæliske adelen, og således utvidet kronen ''[[de jure]]'' autoritet. Tilbake for å anerkjenne kronens autoritet over det nye kongeriket Irland, fikk de gælisk-irske og anglo-irske herrene sin posisjoner legalisert og fikk retten til å bli medlemmer av det irske parlamentet som likestilte.

[[Reformasjonen]] som ble innførte på Irland i stadier av tudormonarkene fikk ikke grep over det meste av landet, men det hadde ingen effekt på parlamentet før etter pavens [[Pavelig bulle|bulle]] ''[[Regnans in Excelsis]]'' i 1570. Til å begynne med i 1537 hadde det irske parlamentet godkjent både [[Act of Supremacy|loven om overhøyhet]] av 1534, som anerkjente Henrik VIII som leder av kirken og [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsning av klostrene]].<ref> Lennon, Colm (1994): ''Sixteenth Century Ireland - The Incomplete Conquest'', s. 113, 140</ref> I parlamentene av [[1569]] og [[1585]] hadde de gammelengelske katolikkene, som satt som representanter i underhuset, flere strider om kronens autoritet over innføringen av straffeloven mot katolikker og for å betale urimelig «Cess-skatt»<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/cess «cess»], ''Wiktionary'' </ref> ved bekjempelsen av ulike irsk-gæliske og katolske opprør.<ref> Lennon, Colm (1994): ''Sixteenth Century Ireland - The Incomplete Conquest'', s. 183, 206</ref>

Av denne grunn, og den politiske nedfall etter [[kruttsammensvergelsen]] i [[1605]] og Ulsterplantasjene i 1613-1615, ble lovgivningen for underhuset i parlamentet endret for å gi protestantene et flertall. Ulsterplantasjene tillot engelske og skotske protestantiske kandidater inn som representanter for nyopprettede [[borough]]er i disse områdene. Innledningsvis ga det protestantene et flertall på 132-100 i underhuset, men heftige katolske protester, inkludert et slagsmål i kammeret, ble en del av de nye parlamentariske valgkretsene fjernet, noe som ga protestantene et mindre flertall (108-102) i underhuset heretter.<ref> Dorney, John (25. februar 2011): [http://www.theirishstory.com/2011/02/25/election-day-1613/ «Election Day – 1613»], ''Irish History Online''</ref>

I overhuset fortsatte det katolske flertallet fram til 1689 med det såkalte patriotiske parlamentet, med unntak av det irske parlamentet under [[Oliver Cromwell]] og [[Det engelske samveldet|samveldet]] i tiden [[1649]]–[[1660]]. Som følge av en allment opprør av katolske irlendere i [[Det irske opprør i 1641|opprøret]] i 1641 og et selvetablerte katolsk forsamling i 1642–1649, var katolikker sperret ute fra å stemme eller delta i parlamentet helt og holdent under Cromwells Lov om bosetning på Irland av 1652 (''Act for the Settlement'').<ref> [http://www.constitution.org/eng/conpur094.htm «Act for the Settlement of Ireland»], ''Constitution.org''</ref> Den ble reversert ved gjeninnføringen av monarkiet i England og [[Karl II av England|Karl II]] innsatt som konge i [[1660]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Johnston-Liik, E.M. (2007): [https://books.google.com/books?id=FeOIAAAAMAAJ&q=The+History+of+the+Irish+Parliament+1692-1800&dq=The+History+of+the+Irish+Parliament+1692-1800 ''The History of the Irish Parliament 1692-1800: Commons, Constituencies and Statutes''], Publisher: Ulster Historical Foundation (opptrykk fra utgaven av februar 2002), ISBN 978-1-903688-71-7

== Eksterne lenker ==
* [http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/ «History of the Irish Parliament 1682–1800»] {{Wayback|url=http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/ |date=20201124154851 }}, ''Ancestry Ireland'' 
* [https://web.archive.org/web/20131214022556/http://www.qub.ac.uk/ild/ «Irish Legislation Database 1692–1800»], ''Queen's University, Belfast''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Irlands historie|Parlamentet]]
[[Kategori:Historiske politiske forsamlinger|Irske parlamentet]]
[[Kategori:Etableringer i 1297]]
[[Kategori:Opphør i 1801]]
[[Kategori:Politikk i 1801]]