Redigerer Det internasjonale boktrykkersekretariatet

'''Det internasjonale boktrykkersekretariatet''', eller '''Typografinternasjonalen''', ble stiftet i Paris i 1889. Stiftelseskongressen ble åpnet 18. juli og det møtte representanter for 13 organisasjoner i [[Belgia]], [[Danmark]], [[Tyskland]], [[England]], [[Frankrike]], [[Italia]], [[USA]], [[Norge]], det tysktalende og fransktalende [[Sveits]], [[Spania]], [[Ungarn]] og [[Østerrike]]. Til sammen møtte 17 representanter som representerte 70 000 medlemmer.

På sakslisten til kongressen stod blant annet åttetimersdagen, internasjonale regler om lærligeinntak og opprettelse av internasjonale kampfond. Kongressen besluttet å overlate til sveitserne å utarbeide en rapport over det internasjonale vandresystemet og forslag til lik medlemsbok i de tilsluttede landene. Dette skulle forelegges neste internasjonale kongress. Forslaget om en internasjonal typografunion ble vedtatt i prinsippet. I en uttalelse konstaterte man nødvendigheten av at det i det enkelte land var kampkasser, og ønskeligheten av at de som ikke allerede hadde kasser, opprettet slike. Spørsmålet om en internasjonal kampkasse ble overlatt til sveitserne og rumenerne å utrede.

På den andre internasjonale typografkongressen, som ble holdt i [[Bern]] i august 1892, ble det fattet vedtak om å opprette et internasjonalt sekretariat med sete i Sveits. Under dette sekretariats ledelse ble den 3. internasjonale kongress holdt i Luzern i 1901 og den 4. kongress i Paris i 1907. I denne kongress ble sekretariatet, etter ønske fra de sveitsiske kolleger, flyttet til [[Stuttgart]] i Tyskland. Den 6. internasjonale kongress ble holdt i Stuttgart i 1912, og ble den siste før [[første verdenskrig]] fra 1914 til 1918. I denne kongress møtte representanter fra 19 forbund med til sammen 137 500 medlemmer.

Verdenskrigen førte til store vanskeligheter for det internasjonale samarbeidet, men det lyktes allikevel for de sveitsiske kollegene å sammenføre representanter fra tidligere «fiendtlige» forbund til den 7. internasjonale kongress i Luzern i 1919. Dette var en sterkt redusert kongress. På denne kongressen ble det vedtatt å overføre det internasjonale sekretariat til Bern.

I de følgende årene konsoliderte typografinternasjonalen seg og avholdt kongress i Wien i 1921, i Hamburg i 1924, i Paris i 1927 og i Amsterdam i 1930. Dette ble den siste kongressen før nazistenes maktovertagelse i Tyskland, slik at neste kongress, som ble holdt i Luxemburg i 1936, og den siste kongressen før den store krigen, som ble holdt i København i 1939, ble sterkt preget av dette. Organisasjonen i Tyskland og Østerrike var jo i mellom tiden brutalt slått ned.

Etter andre verdenskrig, fra 1939 til 1945, kunne man gjenoppta arbeidet i typografinternasjonalen. I mellomtiden var forholdene sterkt endret, idet det i en rekke land var felles grafiske forbund. Dette gjaldt i første rekke Tyskland, Østerrike og Italia, men også i Nederland og Belgia hadde en slik forandring funnet sted. Den 15. intenasjonale kongressen i Bern i september 1947 hvor det møtte representanter fra 19 forbund, hvorav 7 var all-grafiske, vedtok enstemmig å oppløse typografinternasjonalen og gå inn i den da planlagte [[Den internasjonale grafiske føderasjon|internasjonale grafiske føderasjonen]] - IGF.<ref>Ovenstående tekst er hentet fra Arild Kalviks ''Nordisk Grafisk Union - De første 10 år 1976-1986'' og er lett bearbeidet. Kalviks nummerering av kongressene synes å være feil, ut fra opplistingen skal kongressen i Stuttgart 1912 være den 5., den i Luzern i 1919 den 6. og den i Bern i 1947 den 13.</ref>

== Fotnoter ==
<references/>

== Litteratur ==
Nordisk Grafisk Union - De første 10 år 1976-1986 - Skrevet, samlet og bearbeidet av Arild Kalvik i samarbeid med Åke Rosenquist (Nordisk Grafisk Union 1987 - Uten sted, men trykket i Centraltrykkeriet Østerås)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Internasjonale boktrykkersekretariatet}}
[[Kategori:Grafiske fag]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
[[Kategori:Internasjonale ikke-statlige organisasjoner]]