Redigerer Det glagolittiske alfabetet

[[Fil:Glagolica.gif|thumb|500px|Det glagolittiske alfabetet]]
'''Det glagolittiske alfabet''' er det eldste [[slavere|slaviske]] [[alfabet]]et, og ble brukt fra omkring år 800 til år 1200 e.Kr. Det ble brukt side om side med det [[kyrillisk]]e. Det glagolittiske og det kyrilliske alfabet kommer begge fra et eldre kirkeslavisk, hvor alfabetet bestod av 44 tegn.

Eiendommelig nok sies det at det var [[Kyrillos]] som laget det glagolittiske alfabetet, mens en av hans elever laget det kyrilliske for deretter å oppkalle det etter sin læremester. Navnet kommer av det [[gammelslavisk]]e ordet ''glagol'', som betyr «utsagn» eller «ord».

== Liturgisk språk, liturgisk skriftspråk==
Det glagolittiske alfabetets liv og styrke skyldes dets bruk i katolsk liturgi. I året [[868]] i den romerske [[basilika]] [[Santa Maria Maggiore]] mottok pave [[Hadrian II]] fra de to slavernes Kyrillos (Kyrill) og [[Methodios|Metodios]] hender de liturgiske bøker de hadde oversatt, velsignet dem og la dem på alteret. I pavens nærvær celebrerte så den hellige Kyrill gudstjenesten, som med sine hymner således klang for første gang i Roma på slavisk språk.

Denne ritus utviklet av slaverapostlene vakte mishag fra deler av den romerske klerus. Derfor ble Metodios kalt av [[pave Johannes VII]] fra [[Pannonia]] til Roma med et brev datert 14. juni 879. Der forsvarte Metodios seg, og paven approberte riten. Johannes VIII meddelte så dette i et brev av 880 til den stormähriske fyrst [[Svätopluk]].

Denne gammelslaviske ritus - også kalt ''den glagolittiske ritus'' eller ''romersk-slavisk liurgi'' - holdt seg lengst som en form av [[den romerske ritus]] i deler av [[Dalmatia]] og [[Istria]]. Mens det i den vestlige katolske katolske kirke frem til liturgireformen etter [[annet vatikankonsil]] nesten overalt ble benyttet [[latin]] i liturgien, feiret man i mange århundrer i mange av Dalmatias kirker den slaviske gudstjenesteliturgi som gikk tilbake til Kyrill og Metodios.{{tr}}

Opp gjennom tiden varierte pavenes holdning forskjellig til dette liturgispørsmålet. Noen forsøkte å avgrense den gammelslaviske ritus til Dalmatia, eller ville avskaffe den helt. I 920 forbød [[pave Johannes X]] i et skriv til [[erkebiskop]]en av [[Split]] og hertug Tomislav den slaviske liturgi. Deretter kom det til lettelser. I 1059 kom Mainard som pavelig legat til Dalmatia og Kroatia, og et konsil under hans forsete fornyet forbudet mot den gammelslaviske ritus, noe som så ble bekreftet av pavene [[Nikolaus II]] og [[Alexander II]]. Deres etterfølger [[pave Gregor VII]] forbød i et skriv fra 1080 til [[Vratislav II av Böhmen]] bruken av det slaviske språk.{{tr}}

Men da det til slutt fra 1102 ikke regjerte noe slavisk dynasti i Kroatia, var den gammelslaviske liturgie i Dalmatia forlengst svært rotfestet at det ikke mer kunne bli tale om noen avskaffelse. I 1248 tillot [[pave Innocens IV]] derfor sørslaverne deres «Ritus Slavolatinus». De slaviske tekster for gudstjenesten, forvaltningen av [[sakrament]]er og [[sakramentalier]] og dessuten [[breviar]]et ble tradert gjennon hele middelalderen ved hjelp av glagolittiske (gammelslaviske) manuskripter. Sentra for denne overlevering var fremforalt klostrene på de dalmatiske øyer. 

Roma interesserte seg under [[motreformasjonen]]s tid atter sterkere for den gammelslaviske ritus. [[Pave Urban VIII]] approberte i en [[apostolisk konstitusjon]] av 29. april 1631 den korrigerte nyutgivelse av det romersk-slaviske missale som likeverdig med det latinske [[Missale Romanum]]. Hans etterfølger [[Innocens X]] anerkjente på samme vis i 1648 offisielt det slaviske breviar, og en gjennomarbeidet nyutgave fulgte i 1688 under [[Innocens XI]]. 

Enkelte patriotisk og økumenisk sinnede kroatiske biskoper, som [[Josip Juraj Strossmayer]] og [[Antun Mahnic]], engasjerte seg særlig for bevaring og utbredelse av den gammelslaviske liturgi. Mahnic grunnla i 1902 det gammelslaviske akademi med sete på [[Krk]]. Men Strossmayers søknad om å få innføre den slaviske ritus i hele Kroatia og i [[Bosnia]], ble avslått av [[Den Hellige Stol]]. Etter bønn fra den montenegrinske fyrst Nikola gav [[pave Leo XIII]] erkebispedømmet [[Bar (Montenegro)|Bar]] i 1886 rett til å ta i bruk også den gammelslaviske liturgi. 

Ved innføringen av folkespråket i den romersk-katolske liturgi i 1969/70 mistet den gammelslaviske liturgi sin betydning; senere benyttes den bare unntaksvis i liturgien.

==De glagolittiske bostaver i detalj==
{| class="wikitable"
|-
! colspan=2|Bokstav
! Kyrillisk
! Uttale
! Gammelkirkeslavisk&nbsp;navn
! Kirkeslavisk&nbsp;navn
! Betydning
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰰ
| style="text-align:center;" | [[Fil:Glagoljica Az.svg|14px|Azu]]
| style="text-align:center;" | А
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɑ/}}
| Azъ
| Az
| Jeg
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰱ
| style="text-align:center;" | [[Fil:Glagoljica Buki.svg|14px|Bouky]]
| style="text-align:center;" | Б
| style="text-align:center;" | {{IPA|/b/}}
| Buky
| Buky
| Bokstav
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰲ
| style="text-align:center;" | [[Fil:Glagoljica Vedi.svg|16px|Vede]]
| style="text-align:center;" | В
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ʋ/}}
| Vědě
| Vedi
| Viten
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰳ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaGlagol.gif|16px|Glagolu]]
| style="text-align:center;" | Г
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɡ/}}
| Glagoli
| Glagoli
| Ord
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰴ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaDobro.gif|16px|Dobro]]
| style="text-align:center;" | Д
| style="text-align:center;" | {{IPA|/d/}}
| Dobro
| Dobro
| God
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰵ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJest.gif|10px|Jestu]]
| style="text-align:center;" | Є, Е, Э
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɛ/}}
| Estъ, jestъ, yestъ
| Jest
| Er/har
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰶ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaZhivete.gif|22px|Zhivete]]
| style="text-align:center;" | Ж
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ʒ/}}
| Živěte
| Zhivete
| Levende/liv
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰷ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaDzelo.gif|14px|Dzelo]]
| style="text-align:center;" | Ѕ
| style="text-align:center;" | {{IPA|/dz/}}
| Dzělo
| Dzelo
| Grønn
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰸ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaZemlja.gif|14px|Zemlja]]
| style="text-align:center;" | З
| style="text-align:center;" | {{IPA|/z/}}
| Zemlja
| Zemlja
| Jorden
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰹ,&nbsp;Ⰺ
| style="text-align:center;" | {{nowrap|[[Fil:GlagolitsaI1.gif|18px|I]], [[Fil:GlagolitsaIzhe.gif|14px|Izhe]]}}
| style="text-align:center;" | И, Й
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/i, j/}}
| Iže
| Izhe
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰻ
| style="text-align:center;" | [[Fil:Glagolitic i.svg|12px|I]]
| style="text-align:center;" | І, Ї
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/i, j/}}
| I
| I
| Og
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰼ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaDzherv.gif|16px|Gjerv]]
| style="text-align:center;" | Ћ, Ђ
| style="text-align:center;" | {{IPA|/dʑ/}}
| Djervь, ǵervь
|
| Tre
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰽ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaKako.gif|8px|Kako]]
| style="text-align:center;" | К
| style="text-align:center;" | {{IPA|/k/}}
| Kako
| Kako
| Hvordan
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰾ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaLjudi.gif|18px|Ljudie]]
| style="text-align:center;" | Л
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/l, ʎ/}}
| Ljudie
| Ljudi
| Folk
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⰿ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaMislete.gif|24px|Myslite]]
| style="text-align:center;" | М
| style="text-align:center;" | {{IPA|/m/}}
| Myslite
| Mislete
| Tro
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱀ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaNash.gif|10px|Nashi]]
| style="text-align:center;" | Н
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/n, ɲ/}}
| Našь
| Nash
| Våre
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱁ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaOn.gif|10px|Onu]]
| style="text-align:center;" | О
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɔ/}}
| Onъ
| On
| Han
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱂ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaPokoj.gif|12px|Pokoi]]
| style="text-align:center;" | П
| style="text-align:center;" | {{IPA|/p/}}
| Pokoi
| Pokoj
| Fred
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱃ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaRtsi.gif|10px|Rici]]
| style="text-align:center;" | Р
| style="text-align:center;" | {{IPA|/r/}}
| Rьci, rьtsi
| Rtsi
| Hender
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱄ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaSlovo.gif|12px|Slovo]]
| style="text-align:center;" | С
| style="text-align:center;" | {{IPA|/s/}}
| Slovo
| Slovo
| Ord/setning
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱅ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaTverdo.gif|18px|Tvrido]]
| style="text-align:center;" | Т
| style="text-align:center;" | {{IPA|/t/}}
| Tvrьdo
| Tverdo
| Hard
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱆ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaUk.gif|18px|Uku]]
| style="text-align:center;" | У, Оу
| style="text-align:center;" | {{IPA|/u/}}
| Ukъ
| Uk
| Velinformert
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱇ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaFert.gif|12px|Fritu]]
| style="text-align:center;" | Ф
| style="text-align:center;" | {{IPA|/f/}}
| Frьtъ
| Fert
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱈ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaKher.gif|10px|Heru]]
| style="text-align:center;" | Х
| style="text-align:center;" | {{IPA|/x/}}
| Xěrъ, Khěrъ
| Kher
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱉ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaOht.gif|14px|Otu]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѡ}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɔ/}}
| Otъ
| Oht, Omega
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱋ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaShta.gif|14px|Shta]]
| style="text-align:center;" | Щ
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/tʲ, ʃt/}}
| Šta
| Shta
| Hva
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱌ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaTsi.gif|14px|Ci]]
| style="text-align:center;" | Ц
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ts/}}
| Ci, tsi
| Tsi
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱍ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaCherv.gif|12px|Chrivi]]
| style="text-align:center;" | Ч
| style="text-align:center;" | {{IPA|/tʃ/}}
| Črьvъ
| Cherv
| Varm
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱎ
| style="text-align:center;" | [[Fil:Glagoljica Ša.svg|16px|Sha]]
| style="text-align:center;" | Ш
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ʃ/}}
| Ša
| Sha
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱏ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJer.gif|14px|Jeru]]
| style="text-align:center;" | Ъ
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɯ/}}
| Erъ, jerъ, yerъ
| Yer
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | ⰟⰉ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJery.gif|28px|Jery]]
| style="text-align:center;" | Ы
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɨ/}}
| Ery, jery, yery
| Yery
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱐ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJerj.gif|14px|Jeri]]
| style="text-align:center;" | Ь
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ə/}}
| Erь, jerь, yerь
| Yerj
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱑ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJat.gif|14px|Jati]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѣ}}
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/æ, jɑ/}}
| Jatь, Yatь
| Yat
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱖ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJo.gif|15px]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ё}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|*/jo/}}
| colspan=4 | Ukjent: Hypotetisk del av ''jonsь'' nedenfor; /jo/ var ikke mulig på det tidspunkt
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱓ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJu.gif|14px|Jou]]
| style="text-align:center;" | Ю
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ju/}}
| Ju, yu
| Yu
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱔ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJusE.gif|14px|Ensu (lille jousu)]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѧ}}, Я
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɛ̃/}}
| [Ensь]
| Ya, Lille yus
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱗ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJusJe.gif|26px|Jensu (lille jousu)]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѩ}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|/jɛ̃/}}
| [Jensь, Yensь]
| [Lille jota-yus]
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱘ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJusO.gif|24px|Onsu (big jousu)]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѫ}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|/ɔ̃/}}
| [Onsь]
| [Stor yus]
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱙ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaJusJo.gif|26px|Jonsu (big jousu)]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѭ}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|/jɔ̃/}}
| [Jonsь, Yonsь]
| [Stor jota-yus]
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱚ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaThita.gif|16px|Thita]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѳ}}
| style="text-align:center;" | {{IPA|/θ/}}
| [Thita]
| Fita
|
|-
| style="text-align:center; font-size:large;" class="Unicode" | Ⱛ
| style="text-align:center;" | [[Fil:GlagolitsaIzhitsa.gif|16px|Yzhica]]
| style="text-align:center;" | {{Unicode|Ѵ}}
| style="text-align:center; white-space:nowrap;" | {{IPA|/ʏ, i/}}
| Ižica, Izhitsa
| Izhitsa
|
|}

== Litteratur ==
* Fucic, Branko: ''Glagoljski natpisi''. (In: Djela Jugoslavenske Akademije Znanosti i Umjetnosti, knjiga 57.) Zagreb, 1982. 420 p.
* Fullerton, Sharon Golke: ''Paleographic Methods Used in Dating Cyrillic and Glagolitic Slavic Manuscripts''. (In: Slavic Papers No. 1.) Ohio, 1975. 93 p.
* Gosev, Ivan: ''Rilszki glagolicseszki lisztove''. Szofia, 1956. 130 p.
* Jachnow, Helmut: Eine neue Hypothese zur Provenienz der glagolitischen Schrift – Überlegungen zum 1100. Todesjahr des Methodios von Saloniki. In: R. Rathmayr (Hrsg.): ''Slavistische Linguistik 1985'', München 1986, 69-93.
* Jagic, Vatroslav: ''Glagolitica. Würdigung neuentdeckter Fragmente'', Wien, 1890.
* Kiparsky, Valentin: ''Tschernochvostoffs Theorie über den Ursprung des glagolitischen Alphabets'' In: M. Hellmann u.a. (Hrsg.): ''Cyrillo-Methodiana. Zur Frühgeschichte des Christentums bei den Slaven'', Köln 1964, 393-400.
* Miklas, Heinz (Hrsg.): ''Glagolitica: zum Ursprung der slavischen Schriftkultur'', Wien, 2000.
* Steller, Lea-Katharina: [http://fullextra.hu/modules.php?name=News&file=print&sid=782 ''A glagolita írás''] In: B.Virághalmy, Lea: ''Paleográfiai kalandozások''. Szentendre, 1995. ISBN 963-450-922-3
* Vais, Joseph: ''Abecedarivm Palaeoslovenicvm in usum glagolitarum''. Veglae, [Krk], 1917. XXXVI, 74 p.
* Vajs, Josef: ''Rukovet hlaholske paleografie. Uvedení do knizního písma hlaholskeho''. V Praze, 1932. 178 p, LIV. tab.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Glagolittisk}}
[[Kategori:Alfabeter]]
[[Kategori:Slaviske språk]]
[[Kategori:Bulgarsk kultur]]
[[Kategori:Kroatisk kultur]]
[[Kategori:Serbisk kultur]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]