Redigerer Det georgiske alfabetet

{{Infoboks skrift
 | navn       = Det georgiske alfabetet <br />ქართული ანბანი
 | kortform   = Georgisk
 | bilde      = დამწერლობა.png
 | bildetekst = ''damts'erloba '', som betyr «Skrift», skrevet med det georgiske alfabetet
 | type       = [[Alfabet]]
 | type2      = 
 | periode    = Siden [[5. årh.]] e.Kr. (trad. 3. årh. f.Kr.)
 | fam1       = 
 | fam2       = 
 | fam3       = 
 | språk      = [[Georgisk]] og enkelte andre [[kartveliske språk]]
 | unicode    = [http://unicode.org/charts/PDF/U10A0.pdf 10A0 — 10FF]
 | iso        = Geor
 | retning    = venstre-til-høyre
}}
'''Det georgiske alfabetet''' (georgisk: ქართული დამწერლობა, {{IPA|[kʰɑrtʰuli dɑmt͡sʼɛrlɔbɑ]}}) er et unikt [[skriftsystem]] som brukes til å skrive [[georgisk]] og noen få andre [[kartvelske språk]] i [[Kaukasus]] ([[mingrelsk]], [[svanisk]] og av og til [[lazisk]]). Det har opp gjennom historien eksistert tre ulike versjoner av alfabetet. Dagens alfabet har 33&nbsp;bokstaver. Det skilles ikke mellom [[Majuskel|majuskler]] og [[Minuskel|minuskler]], men enkelte forfattere har brukt bokstaver fra et av de eldre alfabetene som majuskler. Bokstavene har også hver sin tallverdi.

Alfabetet er kjent siden 400-tallet e.kr. Opprinnelsen er noe dunkel. Det har visse tegn som ligner på [[Det greske alfabetet|greske skrifttegn]], men noen tegn kan også ha en annen opprinnelse.

== Historie ==
[[Fil:Anban-historical.png|mini|De tre georgiske alfabetene]]
[[Fil:George V of Georgia charter.jpg|høyre|mini|Manuskript skrevet av kong [[Georg V av Georgia]] på 1300-tallet]]
Det georgiske alfabetet har utvikla seg over tre stadier, som kalles ''Asomtavruli'', ''Nuskhuri'' og ''Mkhedruli''.

=== Asomtavruli ===
Asomtavruli, også kjent som ''Mrgvlovani'', er det eldste georgiske alfabetet. Gamle innskrifter med dette alfabetet er bevart i flere bygninger, blant annet i en georgisk kirke i [[Betlehem]] i [[Israel]] (fra år 430) og i kirken [[Bolnisi Sioni]] utafor [[Tbilisi]] (fra år 478–493). Asomtavruli brukes i dag av og til i overskrifter og boktitler.

{|border="1" class="wikitable" style="line-height:1.2;width:30em;"
|- style="text-align:center;"
!colspan="14"| Asomtavruli
|- style="text-align:center; font-size:120%;"
| {{Unicode|Ⴀ}} || {{Unicode|Ⴁ}} || {{Unicode|Ⴂ}} || {{Unicode|Ⴃ}} || {{Unicode|Ⴄ}} || {{Unicode|Ⴅ}} || {{Unicode|Ⴆ}}
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|Ⴡ}}
| {{Unicode|Ⴇ}} || {{Unicode|Ⴈ}} || {{Unicode|Ⴉ}} || {{Unicode|Ⴊ}} || {{Unicode|Ⴋ}} || {{Unicode|Ⴌ}}
|- style="text-align:center; font-size:120%;"
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|Ⴢ}}
| {{Unicode|Ⴍ}} || {{Unicode|Ⴎ}} || {{Unicode|Ⴏ}} || {{Unicode|Ⴐ}} || {{Unicode|Ⴑ}} || {{Unicode|Ⴒ}}
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|Ⴣ}}
| {{Unicode|ႭჃ}}, {{Unicode|Ⴓ}} || {{Unicode|Ⴔ}} || {{Unicode|Ⴕ}} || {{Unicode|Ⴖ}} || {{Unicode|Ⴗ}} || {{Unicode|Ⴘ}}
|- style="text-align:center; font-size:120%;"
| {{Unicode|Ⴙ}} || {{Unicode|Ⴚ}} || {{Unicode|Ⴛ}} || {{Unicode|Ⴜ}} || {{Unicode|Ⴝ}} || {{Unicode|Ⴞ}}
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|Ⴤ}}
| {{Unicode|Ⴟ}} || {{Unicode|Ⴠ}}
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|Ⴥ}}
|}

=== Nushkuri ===
Nushkuri er et religiøst alfabet som oppsto på 800-tallet. Det ble mest brukt i [[hagiografi]].

{|border="1" class="wikitable" style="line-height:1.2;width:30em;"
|-
!colspan="14"| Nushkuri
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
| ⴀ || ⴁ || ⴂ || ⴃ || ⴄ || ⴅ || ⴆ
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ⴡ}}
| ⴇ || ⴈ || ⴉ || ⴊ || ⴋ || ⴌ
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ⴢ}}
| ⴍ || ⴎ || ⴏ || ⴐ || ⴑ || ⴒ
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ⴣ}}
| ⴍⴣ, ⴓ || ⴔ || ⴕ || ⴖ || ⴗ || ⴘ
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
| ⴙ || ⴚ || ⴛ || ⴜ || ⴝ || ⴞ
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ⴤ}}
| ⴟ || ⴠ
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ⴥ}}
|colspan="4"|
|}

=== Mkhedruli ===
Mkhedruli, det moderne alfabetet, oppsto på 1000-tallet og ble brukt i ikke-religiøse sammenhenger fram til 1800-tallet, da det tok helt over for de to andre alfabetene.
{|border="1" class="wikitable" style="line-height:1.2;width:30em;"
|-
!colspan="15"| Mkhedruli
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
| ა || ბ || გ || დ || ე || ვ || ზ 
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ჱ}}
| თ || ი || კ || ლ || მ || ნ 
| rowspan=2 | 
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ჲ}}
| ო || პ || ჟ || რ || ს || ტ 
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ჳ}}
| უ || ფ || ქ || ღ || ყ || შ 
|- style="text-align:center; line-height:1.2;"
| ჩ || ც || ძ || წ || ჭ || ხ 
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ჴ}}
| ჯ || ჰ
|bgcolor="#DDDDFF"| {{Unicode|ჵ}}
|bgcolor="#DDDDEE"| {{Unicode|ჶ}}
|bgcolor="#DDDDEE"| {{Unicode|ჷ}}
|bgcolor="#DDDDEE"| {{Unicode|ჺ}}
|bgcolor="#DDDDEE"| {{Unicode|ჸ}}
|bgcolor="#DDDDEE"| {{Unicode|ჹ}}
|}

== Translitterasjon ==
[[Fil:Street sign in Georgian and Latin alphabets.jpg|høyre|mini|Veiskilt i Georgia med stedsnavna skrevet både med det georgiske og det latinske alfabetet]]

Denne tabellen viser [[translitterasjon]]en av de 33 bokstavene som er i bruk i dag. «Nasjonal» er det offisielle georgiske translitterasjonssystemet, «BGN» er et [[romanisering]]ssystem som ofte benyttes i engelsktalende land, mens «Lazisk» er det offisielle systemet som benyttes i det nordøstlige [[Tyrkia]] for [[lazisk]].

{| class="wikitable" border="1"
|-
!Bokstav !! [[Unicode]] !! Navn !! [[Det georgiske nasjonale romaniseringssystemet|Nasjonal]]!! [[ISO 9984]]!! [[BGN/PCGN-romanisering|BGN]]!! [[Lazisk]]!! [[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]]
|-
|style="font-size:170%"| ა || U+10D0 || an || A a || A a || A a || A a ||{{IPA|ɑ}}
|-
|style="font-size:170%"| ბ || U+10D1 || ban || B b || B b || B b || B b ||{{IPA|b}}
|-
|style="font-size:170%"| გ || U+10D2 || gan || G g ||G g || G g || G g ||{{IPA|ɡ}}
|-
|style="font-size:170%"| დ || U+10D3 || don || D d || D d || D d || D d ||{{IPA|d}}
|-
|style="font-size:170%"| ე || U+10D4 || en || E e || E e || E e || E e ||{{IPA|ɛ}}
|-
|style="font-size:170%"| ვ || U+10D5 || vin || V v || V v || V v || V v ||{{IPA|v}}
|-
|style="font-size:170%"| ზ || U+10D6 || zen || Z z || Z z || Z z || Z z ||{{IPA|z}}
|-
|style="font-size:170%"| თ || U+10D7 || tan || T t || T' t' || T' t' || T t ||{{IPA|tʰ}}
|-
|style="font-size:170%"| ი || U+10D8 || in || I i || I i || I i || I i ||{{IPA|i}}
|-
|style="font-size:170%"| კ || U+10D9 || k'an || K' k' || K k || K k || K' k' ||{{IPA|kʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| ლ || U+10DA || las || L l || L l || L l || L l ||{{IPA|l}}
|-
|style="font-size:170%"| მ || U+10DB || man || M m || M m || M m || M m ||{{IPA|m}}
|-
|style="font-size:170%"| ნ || U+10DC || nar || N n || N n || N n || N n ||{{IPA|n}}
|-
|style="font-size:170%"| ო || U+10DD || on || O o || O o || O o || O o ||{{IPA|ɔ}}
|-
|style="font-size:170%"| პ || U+10DE || p'ar || P' p' || P p || P p || P' p' ||{{IPA|pʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| ჟ || U+10DF || žan || Zh zh || Ž ž || Zh zh || J j ||{{IPA|ʒ}}
|-
|style="font-size:170%"| რ || U+10E0 || rae || R r || R r || R r || R r ||{{IPA|r}}
|-
|style="font-size:170%"| ს || U+10E1 || san || S s || S s || S s || S s ||{{IPA|s}}
|-
|style="font-size:170%"| ტ || U+10E2 || t'ar || T' t' || T t || T t || T' t' ||{{IPA|tʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| უ || U+10E3 || un || U u || U u || U u || U u ||{{IPA|u}}
|-
|style="font-size:170%"| ფ || U+10E4 || par || P p || P' p' || P' p' || P p ||{{IPA|pʰ}}
|-
|style="font-size:170%"| ქ || U+10E5 || kan || K k || K' k' || K' k' || K k ||{{IPA|kʰ}}
|-
|style="font-size:170%"| ღ || U+10E6 || {{Unicode|ḡan}} || Gh gh || {{Unicode|Ḡ ḡ}} || Gh gh || Ğ ğ ||{{IPA|ɣ}}
|-
|style="font-size:170%"| ყ || U+10E7 || q'ar || Q' q' || Q q || Q q || Q q ||{{IPA|qʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| შ || U+10E8 || šin || Sh sh || Š š || Sh sh || Ş ş ||{{IPA|ʃ}}
|-
|style="font-size:170%"| ჩ || U+10E9 || čin || Ch ch || Č' č' || Ch' ch' || Ç ç ||{{IPA|tʃ}}
|-
|style="font-size:170%"| ც || U+10EA || can || Ts ts || C' c' || Ts' ts' || Ts ts ||{{IPA|ts}}
|-
|style="font-size:170%"| ძ || U+10EB || jil || Dz dz || J j || Dz dz || Ž ž ||{{IPA|dz}}
|-
|style="font-size:170%"| წ || U+10EC || c'il || Ts' ts' || C c || Ts ts || Ts' ts' ||{{IPA|tsʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| ჭ || U+10ED || č'ar || Ch' ch' || Č č || Ch ch || Ç' ç' ||{{IPA|tʃʼ}}
|-
|style="font-size:170%"| ხ || U+10EE || xan || Kh kh || X x || Kh kh || X x ||{{IPA|x}}
|-
|style="font-size:170%"| ჯ || U+10EF || ǰan || J j || J̌ ǰ || J j || C c ||{{IPA|dʒ}}
|-
|style="font-size:170%"| ჰ || U+10F0 || hae || H h || H h || H h || H h ||{{IPA|h}}
|}

== Tastatur ==
Alle tastaturene i Georgia er utstyrt med både georgiske og latinske bokstaver. Det georgiske [[QWERTY]]-tastaturet ser slik ut:
[[Fil:Georgian KEYBOARD ALPHABET.png|center|800px|Georgisk QWERTY-tastatur]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://unicode.org/charts/PDF/U10A0.pdf UNICODE-kart for georgisk skrift]
* [http://transliteration.eki.ee/pdf/Georgian.pdf Translitterasjon av georgisk]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alfabeter|Georgisk]]
[[Kategori:Georgia|Alfabet]]
[[Kategori:Skriftsystemer fra Europa]]