Redigerer Det gamle testamentet

:''Denne artikkelen handler om Det gamle testamentet hovedsakelig sett fra et [[kristendom|kristent]] perspektiv. For behandling av [[Den hebraiske bibelen]] i [[jødedom|jødisk]] perspektiv, se '''[[Tanakh]]'''.''
{{kristendom}}
'''Det gamle testamentet''', forkortet '''GT''', på [[latin]] ''Vetus Testamentum'' («Den gamle pakt»), er første del av [[kristendom]]mens [[Bibelens kanon|kanoniserte skrifter]] i [[Bibel]]en, og i hovedsak identisk med [[jødedommen]]s hellige skrift. I vitenskapelige sammenhenger betegnes derfor ofte 'Det gamle testamentet' heller som '[[Den hebraiske bibelen]]', på hebraisk kalt ''[[Tanákh]]''.

Samlingen av skrifter består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn i boksamlingene ''lov'', ''profeter'' og ''skrifter'' ([[jødedommen|jødisk]] tradisjon) eller i temaene ''historie'', ''[[poesi]]'' og ''[[profeti]]'' (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder og kristne deler bøkene opp på forskjellig måte. Derfor regner man med 24 bøker etter jødisk inndeling, og 39 bøker etter kristen tradisjon (eller flere om de [[apokryf]]e eller deuterokanoniske skrifter regnes med). 

Hvordan bøkene deles inn, og hvilken rekkefølge de har, har konsekvens for hvordan man leser og oppfatter dem. I jødisk tradisjon vektlegges både loven, profetene og skriftene sammen med ''[[Talmud]]'' som instruksjon eller veiledning. I kristen tradisjon legges større vekt på frelseshistorie, og profetenes taler har oftere blitt forstått som profetier som angår fremtiden – som delvis blir oppfylt i [[Det nye testamentet]]. Det finnes momenter av frelseshistorie også i jødisk tradisjon og momenter av instruksjon også i kristen tradisjon.

== Omfang av kanon ==
I [[Den katolske kirke]] og [[Den ortodokse kirke]] består Det gamle testamentet av 46 bøker; 39 som tilsvarer den hebraiske bibel og de syv [[de deuterokanoniske bøker|deuterokanoniske bøker]].

I [[protestantisme|protestantiske]] kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter [[reformasjonen]] var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet [[Martin Luther]] hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.

== Liste over bøkene i Det gamle testamentet ==
''Rekkefølge etter kristen tradisjon. For å se rekkefølge etter [[Jødedom|jødisk tradisjon]] se artikkelen: [[Tanákh]]''

De fem første bøkene regnes gjerne som en enhet ''([[Pentateuken|Pentateuke]])''. Noen forskere opererer med de seks første bøkene som en enhet ''(Heksateuke)''<ref>F. eks. Rad, G. v. (1987). ''Theologie des Alten Testament I: Die Theologie der geschichtlichen Überlieferung Israels.  Kaiser Traktate Chr. Kaiser Verlag.'' München.</ref> og mange mener at ''[[Femte Mosebok]]'' hører sammen med ''[[Josva]], [[Dommernes bok|Dommerne]], [[Samuelsbøkene]]'' og ''[[Kongebøkene]]'', og at disse danner det såkalte [[Det deutronomistiske historieverk|deuteronomistiske historieverk]].<ref>Vektleggingen av dette som en enhet har vært vanlig siden avhandlingen av W. M. L. de Wette, (1805) ''Dissertatio critico-exegetica qua Deuteronomium a prioribus pentateuchi libris diversum, alius cuiusdam recentioris auctoris opus esse monstratur''. Jena.</ref> Inndelingen i historiske, [[poet]]iske og [[profet]]iske bøker nedenfor er omdiskutert, men siden det er denne inndelingen som benyttes på grunnivå ved de fleste teologiske læresteder i Norge, blir den presentert her.<ref>Hvalvik, R. og T. Stordalen (1999). ''Den store fortellingen: om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning''. Det norske bibelselskap. Oslo.</ref>

[[Det kronistiske historieverket]] består av begge ''[[Krønikebøkene]], [[Esras bok]]'' og ''[[Nehemjas bok]]'', og er den delen av [[Det gamle testamente]] som er lettest å identifisere som en helhet, trolig fordi det er blitt ferdigredigert så sent (antagelig på 300-tallet f.Kr.) at man ikke rakk å endre det vesentlig.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 37), Gads forlag, København 1969</ref> [[Ruts bok]] og [[Esters bok]] er begge et selvstendig skrift, to [[novelle]]r, der resten av Det gamle testamente er kunstige oppdelinger av flere historieverk.<ref>Svend Holm-Nielsen: ''Det gamle testamente'' (s. 35)</ref>

=== Mosebøker ===
* [[Første Mosebok]] ''Genesis''
* [[Andre Mosebok]] ''Eksodus''
* [[Tredje Mosebok]] ''Leviticus''
* [[Fjerde Mosebok]] ''Numeri''
* [[Femte Mosebok]] ''Deuteronomium''

=== Historiske bøker ===
* [[Josvas bok|Josva]]
* [[Dommernes bok|Dommerne]]
** [[Rut (GT)|Rut]] (Egentlig en novelle, men plassert her fordi Rut beskrives som Davids stammor – ''Rut 4:22'').
* [[Første Samuelsbok]]
* [[Andre Samuelsbok]]
* [[Første Kongebok]]
* [[Andre Kongebok]]
* [[Første Krønikebok]]
* [[Andre Krønikebok]]
* [[Esras bok|Esra]]
* [[Nehemjas bok|Nehemja]]
** [[Esters bok|Ester]]

=== Poetiske bøker ===
* [[Jobs bok|Job]]
* [[Salmenes bok]]
* [[Salomos ordspråk]]
* [[Forkynneren]]
* [[Høysangen]]
* [[Klagesangene]]

=== Profetbøker eller visdomsbøkene ===
* [[Jesaja (GT)|Jesaja]]
* [[Jeremias bok|Jeremia]]
** [[Klagesangene]] (Er egentlig en poetisk bok, men plasseres her fordi man tradisjonelt har regnet [[Jeremia]] som forfatter)
* [[Esekiel]]
* [[Daniels bok|Daniel]]
* [[Hosea (GT)|Hosea]]
* [[Joel]]
* [[Amos (bok)|Amos]]
* [[Obadja]]
* [[Jona]]
* [[Mika (GT)|Mika]]
* [[Nahums bok|Nahum]]
* [[Habakkuk (bok)|Habakkuk]]
* [[Sefanja (bok)|Sefanja]]
* [[Haggai (bok)|Haggai]]
* [[Sakraja (GT)|Sakarja]]
* [[Malakis bok|Malaki]]

=== De deuterokanoniske eller apokryfe bøker ===
Regnes som del av Det gamle testamentet i den greske versjon [[Septuaginta]] (ca. 100 f. Kr.) og den latinske [[Vulgata]] (ca. 405 e. Kr.) I den jødiske hebraiske bibel er disse deuterokanoniske bøkene ikke tatt med. Den [[katolisisme|romersk-katolske]] og [[ortodoks kristendom|den gresk-ortodokse kirke]] regner disse bøkene med i kanon, men de fleste protestantiske kirkesamfunn, deriblant [[Den norske kirke]] – regner dem ikke med.
* [[Tobits bok]]
* [[Judits bok]]
* [[Den greske Ester-boken]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Ester (GT)|Ester]])
* [[Visdommens bok]]
* [[Siraks bok]]
* [[Baruks bok]]
* [[Tillegg til Daniels bok]] (telles ikke som egen bok, men som tillegg til [[Daniels bok|Daniel]])
* [[Første Makkabeerbok]]
* [[Andre Makkabeerbok]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Robert W. Kvalvaag]] (2003): ''Fra Moses til Marley. Det gamle testamentets teologi og virkningshistorie.'' Fagbokforlaget.
* Tobiassen, T. (2004): ''Bibelens første del. Det gamle testamente eller Tanak.'' Fagbokforlaget.
* Tobiassen, T. (2004): ''Les og fortell! Om Bibelens eldste bøker.'' Gyldendal Akademisk.

{{GT}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Det gamle testamente| ]]
[[Kategori:Bibelen]]
[[Kategori:Kristendom]]