Redigerer Det forente kongerike Storbritannia og Irland

{{forveksles|Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland}}
{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = United Kingdom
|tradisjonelt langt navn = Det forente kongerike Storbritannia og Irland
|kortnavn                = Storbritannia
|kontinent               = Europa
|region                  = 
|land                    = Storbritannia
|
|periode                = <!--- Bruk: «Napoleonskrigene», «Den kalde krigen» osv. --->
|status                 =
|styreform              = Konstitusjonelt monarki
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1801
|år slutt               = 1922
|
|år eksil start         = <!--- Året eksiltilværelsen starta (for eksilregjeringer) Status: Eksil--->
|år eksil slutt         = <!--- Året eksiltilværelsen slutta--->
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Act of Union 1800
|dato start             = [[1. januar]] [[1801]]
|hending1               = [[Den anglo-irske traktat]]
|dato hending1          = [[6. desember]] [[1922]]
|hending slutt          = [[Royal and Parliamentary Titles Act 1927|Formelt navnebytte]]
|dato slutt             = [[12. april]] [[1927]]
|idag                   = {{flagg|Storbritannia}} [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] <br /> {{flagg|Irland}} [[Irland]]
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Kongeriket Storbritannia 
|flagg f1               = Union flag 1606 (Kings Colors).svg
|f2                     = Kongeriket Irland
|flagg f2               = Arms of Ireland (Historical).svg
|e1                     = Storbritannia
|flagg e1               = Flag of the United Kingdom.svg
|e2                     = Den irske fristaten
|flagg e2               = Flag of Ireland.svg
|
|flagg                  = Flag of the United Kingdom.svg
|
|våpen                  = Coat of Arms of the United Kingdom (1837-1952).svg
|symbol                 = Riksvåpen
|
|kart                   = UK of Britain and Ireland in 1914.png
|karttekst              = Plassering på Europakartet med grensene fra 1914
|
|hovedstad              = London
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = God Save the King
|språk                  = Engelsk (offisielt), [[skotsk]], [[irsk]], [[skotsk-gælisk]], [[walisisk]]
|religion               = 
|valuta                 = [[Britisk pund|Pund]]
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Georg III av Storbritannia|Georg III]]
|år leiar1             = 1801–1820
|leiar2                = [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]]
|år leiar2             = 1820–1830
|leiar3                = [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]]
|år leiar3             = 1830–1837
|leiar4                = [[Viktoria av Storbritannia|Viktoria]]
|år leiar4             = 1837–1901
|leiar5                = [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]
|år leiar5            = 1901–1910
|leiar6                = [[Georg V av Storbritannia|Georg V]]
|år leiar6            = 1910–1927
|tittel leiar          = Monark
|representant1         = [[Henry Addington]] (første)
|år representant1      = 1801–1804
|representant2         = [[Stanley Baldwin]] (siste)
|år representant2      = 1924–1927
|tittel representant    = Statsminister
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = [[Det britiske parlamentet|Parlament]]
|hus1                 = [[House of Lords]]
|hus2                 = [[House of Commons]]
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1801–1922
|stat areal1          = 315093
|stat innb1           = <!--- folketal (uten komma eller mellomrom), folketettheten blir rekna ut om arealet også er ført opp --->
|stat år2             = 1801
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 16000000 
|stat år3             = 1911
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 45370530 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}
'''Det forente kongerike Storbritannia og Irland''' var en suveren stat som ble opprettet [[1. januar]] [[1801]], da [[kongeriket Storbritannia]] og [[kongeriket Irland]] ble slått sammen til en felles stat ved [[Act of Union 1800|Unionsloven av 1800]].<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/collections/ireland/act-of-union-1800/ «An Act for the Union of Great Britain and Ireland»], ''UK Parliament''</ref> Den ble erstattet av [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland]] den [[6. desember]] [[1922]], da [[Den irske fristaten]] ble opprettet gjennom [[Den anglo-irske traktat]].<ref>[https://commonslibrary.parliament.uk/research-briefings/cbp-9260/ The Anglo-Irish Treaty, 1921], ''House of Commons Library''</ref> [[Den britiske monarken]] fortsatte uansett å bruke tittelen «konge av Storbritannia og Irland»' inntil [[1927]].

Storbritannia, etter å ha finansiert den europeiske koalisjonen som beseiret [[Frankrike]] under [[Napoleonskrigene]], utviklet en stor [[Royal Navy|kongelig krigsflåte]] (Royal Navy) som gjorde det mulig for [[det britiske imperiet]] å bli den fremste [[supermakt]]en i verden for det neste århundret. I nesten et århundre fra det endelige nederlaget til [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] etter [[slaget ved Waterloo]] til utbruddet av [[første verdenskrig]], var Storbritannia nesten kontinuerlig i fred med andre stormakter. Det mest bemerkelsesverdige unntaket var [[Krimkrigen]] med [[Det russiske keiserdømmet]], men der de faktiske fiendtligheter var relativt begrenset.<ref> Ferguson, Niall (2004): [https://archive.org/details/empire00nial ''Empire, The rise and demise of the British world order and the lessons for global power'']. ISBN 978-0-4650-2328-8.</ref> Imidlertid engasjerte Storbritannia seg i omfattende offensive militære handlinger i [[Afrika]] og [[Asia]], for eksempel [[opiumkrigene]] med [[Qing-dynastiet]], for å utvide sine oversjøiske territorielle besittelser og innflytelse.

Fra og med for alvor i andre halvdel av 1800-tallet ble det i økende grad gitt selvstyre til lokalt valgte regjeringer i kolonier der hvite nybyggere hadde blitt demografisk og/eller politisk dominerende, med denne prosessen som til slutt resulterte at [[Canada]], [[Australia]], [[New Zealand]], [[Newfoundland-dominionen|Newfoundland]] og [[Sør-Afrika]] ble selvstyrende herredømmer. Selv om disse forble en del av det britiske imperiet, fikk deres respektive regjeringer i praksis i stor grad styre sine egne indre anliggender uten innblanding fra [[London]], som først og fremst bare var ansvarlig for utenrikspolitikk.

Den raske [[industrialisering]] som begynte i tiårene før statens dannelse fortsatte fram til midten av 1800-tallet. [[Hungersnøden i Irland 1845–1849|Den store irske hungersnøden]] i 1845–1849, forverret av myndighetenes passivitet, førte til [[demografi]]sk sammenbrudd i store deler av Irland og økte krav om irsk landreform.<ref>[https://www.parliament.uk/about/living-heritage/evolutionofparliament/legislativescrutiny/parliamentandireland/overview/the-great-famine/ «The great famine»], ''UK Parliament''</ref><ref> Moran, Gerard: [https://www.gale.com/intl/essays/gerard-moran-irish-question-1800-1900-home-rule «The Irish Question, 1800–1900: Home Rule»], ''Gale''</ref> 1800-tallet var en epoke med rask økonomisk modernisering og vekst av industri, handel og finans, der Storbritannia i stor grad dominerte verdensøkonomien. Utadgående migrasjon var tung for de viktigste britiske utenlandske eiendelene og for USA. Det britiske imperiet ble utvidet til de fleste deler av Afrika og store deler av Sør-Asia. Colonial Office og India Office styrte gjennom et lite antall administratorer som administrerte enhetene i imperiet lokalt, mens demokratiske institusjoner begynte å utvikle seg. [[Britisk India]], den desidert viktigste oversjøiske besittelsen, opplevde [[Det indiske opprøret i 1857|et voldsomt opprør, om enn kortvarig]], i 1857.<ref>[https://www.bbc.co.uk/bitesize/topics/z7kvf82/articles/zx8sf82 British colonialism in India], ''BBC''</ref> I oversjøisk politikk var den sentrale politikken [[frihandel]], som gjorde det mulig for britiske og irske finansmenn og kjøpmenn å operere med suksess i mange ellers uavhengige land, som eksempelvis [[Sør Amerika]].

Britene forble uten allierte, [[Splendid isolation]], som det ble kalt,<ref>[https://www.oxfordreference.com/display/10.1093/oi/authority.20110803100524374 «splendid isolation»], ''Oxford Reference''</ref> fram til tidlig på 1900-tallet da den voksende sjømakten til [[det tyske keiserrike]] i økende grad ble sett på som en eksistensiell trussel mot det britiske imperiet. Som svar begynte London å samarbeide med [[Japan]], Frankrike og Russland, og flyttet nærmere [[USA]]. Selv om britene ikke formelt var alliert med noen av disse maktene, hadde britisk politikk i 1914 nesten forpliktet seg til å erklære krig mot Tyskland hvis sistnevnte angrep Frankrike. Dette ble realisert i august 1914 da Tyskland invaderte Frankrike via [[Belgia]], hvis nøytralitet var garantert av London.<ref>Manning, Scott (9. mars 2009): [https://scottmanning.com/content/belgiums-neutrality-was-more-than-a-scrap-of-paper/ «Belgium’s Neutrality was More than a ’Scrap of Paper’»], ''World War I''</ref> Den påfølgende [[første verdenskrig]] satte til slutt [[Ententemaktene|de allierte og assosierte maktene]], også det britiske imperiet, Frankrike, Russland, Italia og USA, mot [[sentralmaktene]] i Tyskland, [[Østerrike-Ungarn]] og [[det osmanske riket]]. Det var den dødeligste konflikten i menneskets historie fram til da, men krigen endte med en alliert seier i november 1918, men påførte en enorm kostnad for britisk arbeidskraft, materiell og skatter.<ref>Blakemore, Erin (11. april 2019): [https://www.nationalgeographic.com/culture/article/world-war-i «What caused World War I and what were its effects?»], ''National Geographic''</ref>

Økende ønske om [[Irish Home Rule movement|irsk selvstyre]] førte til [[den irske uavhengighetskrigen]] nesten umiddelbart etter avslutningen av [[første verdenskrig]], noe som resulterte at britene ble tvunget til anerkjenne den [[den irske fristaten]] i [[1922]]. Selv om fristaten eksplisitt ble styrt under herredømmestatus og dermed ble ikke som en fullstendig uavhengig politikk, som et herredømme ble det ikke lenger ansett for å være en del av Storbritannia og sluttet å være representert i [[det britiske parlamentet]] i London. Seks nordøstlige grevskap i Irland, som siden 1920 ble styrt under en mye mer begrenset form for hjemmestyre, valgte å ikke bli med i fristaten og isteden forble en del av unionen under denne begrensede formen for selvstyre. I lys av disse endringene ble den britiske staten omdøpt offisielt som Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland den 12. april 1927 med lov i parlamentet som fikkkongelig godkjennelse (''Royal and Parliamentary Titles Act 1927'').<ref> Oliver, J.D.B. (2004): ["What's in a Name?], Tiley, John, red.: ''Studies in the history of tax law''. Tax Law History Conference. Oxford ; Portland, Or: Hart Publishing. ISBN 1841134732.</ref> Det moderne Storbritannia er den samme staten, det vil si en direkte fortsettelse av det som gjensto etter den irske fristatens løsrivelse, i motsetning til å være en helt ny etterfølgerstat.<ref>House of Commons Foreign Affairs Committee (1. mai 2013): [https://publications.parliament.uk/pa/cm201213/cmselect/cmfaff/643/643.pdf «Foreign policy considerations for the UK and Scotland in the event of Scotland becoming an independent country»] (PDF). London: The Stationery Office. s. Ev 106.</ref>
==Bakgrunn==
[[Fil:George III of the United Kingdom-e.jpg|thumb|[[Georg III av Storbritannia|Georg III]], unionens første konge]]
Irland ble styrt av Englands og senere Storbritannias konge fra [[1171]], først som ''lord av Irland'' og fra [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]] som [[Liste over kongee av Irland|konge av Irland]].

I [[1798]] ble et [[det irske opprøret 1798|irsk opprør]] slått ned. Samtidig var det krise i det britiske monarkiet på grunn av [[Georg III av Storbritannia|Georg IIIs]] mentale sykdom. I teorien kunne de to rikene utnevne forskjellige konger, ettersom de hadde hver sin tronfølgelov, og for å sikre bedre kontroll ble de slått sammen i en union. ''[[Act of Union 1800]]'' ble vedtatt av både [[Det irske parlamentet]] og [[)|Det britiske parlamentet]]. Den britiske regjeringen gav irske parlamentsmedlemmer titler, eiendommer og pengegaver for å sikre støtte under behandlingen av lovforslaget. Noen valgte å se på dette som kompensasjon for at de mistet sine parlamentsplasser; mange av de irske valgkretsene var [[råtten valgkrets|råtne]], og førte ofte med seg store inntekter. De fleste utenforstående, og senere de fleste historikere, tolker det som rene bestikkelser for å oppnå noe som ellers ville vært umulig.

==Vilkårene==

Vilkårene for sammenslåingen var at Det irske parlamentet ble avskaffet, og at Irland i stedet skulle være representert i [[Det britiske parlamentet]] i [[London]]. 

Det så en tid ut til at [[katolsk frigjøring]] ville bli innvilget, noe som ville ha sikret støtte fra store deler av den katolske befolkningen i Irland, men som det rent [[Den anglikanske kirke|anglikanske]] parlamentet var sterkt mot. Dette ble blokkert av kongen, som mente at det å gi like rettigheter til katolikkene ville være et brudd på hans [[kroningsed]]. 

==Det nye riket==

Den katolske majoriteten i den irske befolkningen så i begynnelsen på endringen som et fremskritt, fordi de så på Det irske parlamentet som en fiendtlig innstilt forsamling. Katolikker fikk sent stemmerett, mange så sent som i [[1794]], og de var ikke valgbare til parlamentet. Det katolske hierarkiet støttet også unionen. Men da Georg III valgte å blokkere muligheten for katolsk frigjøring undergravde dette støtten for unionen og førte til at begge sider i det irske samfunnet vendte seg mot den. 

[[Fil:Daniel O'Connell - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|Daniel O'Connell bidro til en kraftig svekkelse av unionen]]
I [[1829]] kom den katolske frigjøringen etter en kampanje ledet av [[Daniel O'Connell]], et parlamentsmedlem for [[Clare (grevskap)|Clare]] som ikke kunne avlegge ''[[Oath of Supremacy]]'' av religiøse grunner. Dette kom for sent til at det vekket ny entusiasme for unionen. I stedet anså den katolske befolkningen at det mest negative ved det gamle parlamentet nå var fjernet, og at man nå kunne gjenopprette et irsk parlament med deltagelse fra begge religiøse grupper. Dermed fulgte fra 1829 et stadig sterkere krav om et eget irsk parlament. Denne kampanjen lyktes ikke; unionen ble opphevet av andre årsaker. 
 
Senere irske ledere, som [[Charles Stewart Parnell]], drev kampanjer for en annen styreform, ''[[Home Rule]]'', hvor Irland ville være en [[Autonomi (politikk)|autonom]] enhet innenfor kongeriket. Dette ble nesten oppnådd under statsminister [[William Ewart Gladstone]] i [[1880-årene]], men forslaget ble nedstemt i parlamentet, og saken ble lagt i dvale da [[Det konservative parti (Storbritannia)|de konservative]] kom til makten. Den stadige utsettelsen av spørsmålet var grobunn for økt politisk vold og et krav om full uavhengighet. 

==Sammenbruddet==

[[Fil:Ei-map.svg|thumb|Delingen av Irland markerte slutten på unionen]]
I [[1919]] opprettet parlamentsmedlemmer fra [[Sinn Féin]] et uoffisielt og uavhengig irsk parlament i Dublin, [[Dáil Éirann]], med Éamon de Valera som parlamentspresident. Dette var en av faktorene som utløste [[den irske uavhengighetskrigen]] som varte fra 1919 til [[1921]]. Den [[23. desember]] [[1920]], under krigen, presset den britiske regjeringen i hastefart gjennom ''[[Government of Ireland Act 1920]]'', som delte Irland i to provinser, kalt [[Nord-Irland]] og [[Sør-Irland]]. Den [[6. desember]] [[1922]] ble de to formelt skilt fra hverandre, med de seks nordlige grevskapen som del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. De 26 andre grevskapene dannet [[Den irske fristaten]]. 

Det forente kongerike Storbritannia og Irland var dermed formelt sett oppløst, men navnet var fortsatt i bruk inntil [[1927]], da det ble endret til Storbritannia og Nord-Irland gjennom ''[[Royal and Parliamentary Titles Act 1927]]''. 

==Arven fra unionen==

Selv om Fristaten og Det forente kongerike var politisk uavhengige av hverandre fra [[1922]] forble de to statene sammenflettet på mange punkter. Blant annet er det fortsatt slik at borgere i Nord-Irland kan velge om de vil være borgere i begge stater, og de kan ha to pass. 

Inntil [[1979]] var [[irsk pund|det irske pundet]] direkte knyttet til [[britisk pund|det britiske pundet]], og begge valutaer ble desimalisert i [[1971]]. Myntene var også av samme størrelse inntil den nye britiske 20 pence-mynten ble innført i [[1982]]. 

Den britiske monarken fortsatte også som konge av Irland inntil skifte av statsform i Irland i 1949.

==Monarker==

* [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] ([[1801]]&ndash;[[1820]])
* [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]] ([[1820]]&ndash;[[1830]])
* [[Vilhelm IV av Storbritannia|Vilhelm IV]] ([[1830]]&ndash;[[1837]])
* [[Victoria av Storbritannia|Victoria]] ([[1837]]&ndash;[[1901]])
* [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]] ([[1901]]&ndash;[[1910]])
* [[Georg V av Storbritannia|Georg V]] ([[1910]]&ndash;[[1922]]/[[1927]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Furber, Elizabeth Chapin, red. (1966): ''Changing views on British history: essays on historical writing since 1939''. s. 206–319.
* Hilton, Boyd (2006): ''A Mad, Bad, and Dangerous People?: England 1783–1846''. ISBN 978-0-1982-2830-1; s. 664–723
* Loades, David,r ed. (2003): ''Reader's guide to British history''. ISBN 9781579582425
* Parry, J. P. (1983): «The State of Victorian Political History», ''Historical Journal''. '''26''' (2): 469–484. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0018246X00024201 10.1017/S0018246X00024201]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/2638778 2638778]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:162264240 162264240].
* Wrigley, Chris, red. (2008): ''A companion to early twentieth-century Britain''. ISBN 978-0-4709-9881-6.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.british-history.ac.uk British History Online]
* [https://web.archive.org/web/20070505062257/http://ds.dial.pipex.com/town/terrace/adw03/peel/ireland/1801act.htm Act of Union 1800]

{{Irlandstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Storbritannias historie]]
[[Kategori:Irlands historie]]
[[Kategori:Tidligere stater på De britiske øyer|Storbritannia]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1801]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1922]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1927]]