Redigerer Det europeiske konventet

[[Fil:Valéry Giscard d’Estaing 1978(3).jpg|miniatyr|[[Valéry Giscard d'Estaing|Valéry Giscard d’Estaing]] (1978) var konventets president.]]
'''Det europeiske konventet''' også '''Konventet for Den europeiske unions fremtid''' (engelsk: ''The European Convention'' eller ''Convention on the future of the European Union'') ble oppnevnt av [[Det europeiske råd]] under sitt møte i [[Laken (Belgia)|Laken]] i Belgia i 2001. Tidligere president i Frankrike [[Valéry Giscard d'Estaing]] ble valgt som konventets president, og tidligere italiensk statsminister [[Giuliano Amato]] og tidligere belgisk statsminister [[Jean-Luc Dehaene]] som visepresidenter. Konventets formål var å forberede den konferansen som skulle holdes mellom EUs regjeringer i 2004. En av føringene i Laken-erklæringen var at konventet skulle lage et utkast til en grunnlov for EU.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.cvce.eu/en/obj/the_european_convention-en-5c02a3f5-1f1c-4399-8c9b-5c4bc97b23fa.html|tittel=The European Convention|besøksdato=2020-06-18|dato=2016-08-07|språk=en|verk=CVCE.EU by UNI.LU}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Composition of the Convention on the Future of Europe — EUbusiness.com {{!}} EU news, business and politics|url=https://www.eubusiness.com/topics/european-council/aggregator/73573|etternavn=eub2|språk=en|besøksdato=2020-06-17}}</ref>

Konventets forslag til [[Traktaten om en forfatning for Europa|traktat om en forfatning for Europa]] ble undertegnet av medlemsstatenes stats- og regjeringssjefer. Ikke alle landene ratifiserte utkastet, og ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland ble det forkastet. Dette førte til at EUs medlemsland gjenopptok forhandlingene og inngikk et forlik som førte til undertegningen av [[Lisboa-traktaten]] i 2007.<ref name=":1" />

== Laken-erklæringen ==
EU-traktaten fra [[Maastricht-traktaten|Maastricht]] i 1992/1993 var revidert allerede flere ganger. Det gjaldt både i 1997 ([[Amsterdam-traktaten]]) og 2000 ([[Nice-traktaten]]). Traktatene var da gjennomgått i en regjeringskonferanse og vedtatt der. Noe tilfredsstillende svar på hvordan EUs institusjoner skulle kunne tilpasses de utvidelser som var i vente, hadde disse konferansene ikke gitt.<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://europa.eu/scadplus/european_convention/index_sv.htm|tittel=SCADPlus: Resultaten av Europeiska konventet|besøksdato=2020-06-18|dato=2012-02-04|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2012-02-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120204030616/http://europa.eu/scadplus/european_convention/index_sv.htm|url-status=unfit}}</ref>

Møtet i [[Laken (Belgia)|Laken]], [[Belgia]] ble holdt etter en plan skissert av Belgias statsminister [[Guy Verhofstadt]]. I Laken-erklæringen ble det stilt 60 spørsmål med tilknytning til fire hovedtemaer:

* En bedre fordeling og definisjon av myndighet til hver enkelt institusjon
* Forenkling av unionens instrumenter.
* Mer demokrati, åpenhet og effektivitet i EU (demokratisk legitimitet og åpenhet i institusjonene, de nasjonale parlamentenes rolle, beslutningsprosessen og institusjonenes funksjon i en utvidet union).
* Veien til en grunnlov for de europeiske borgerne (forenkling og omstrukturering av traktatene, innarbeidelse av [[Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter|erklæringen om de grunnleggende rettighetene]] og eventuell vedtakelse av en tekst til grunnloven).

Til å besvare disse spørsmålene ble det ansett at en ordinær regjeringskonferanse ikke var tilstrekkelig. Istedet ble det vedtatt å opprette et konvent. Konventet ble gitt som mandat å fremlegge forslag til vedtak på regjeringskonferansen i Roma i 2004.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.eu2001.be/VE_ADV_PRESS/detail.asp?cat_code=AA&item_id=2165&sess=69789417&lang=en&reference=12-01.02-01&|tittel=Press Releases|besøksdato=2020-06-18|dato=2005-03-16|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2005-03-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20050316001119/http://www.eu2001.be/VE_ADV_PRESS/detail.asp?cat_code=AA&item_id=2165&sess=69789417&lang=en&reference=12-01.02-01&|url-status=yes}}</ref>

== Konventets organisasjon ==
Tidligere president i Frankrike [[Valéry Giscard d'Estaing]] ble valgt som konventets president, og tidligere italiensk statsminister [[Giuliano Amato]] og tidligere belgisk statsminister [[Jean-Luc Dehaene]] som visepresidenter.

I tillegg til disse besto konventet av

* 15 representanter for medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer (1 per medlemsstat),
* 13 representanter for kandidatlandenes stats- eller regjeringssjefer (1 per kandidatland),
* 30  representanter for medlemsstatenes nasjonale parlamenter (2 per medlemsstat),
* 26  representanter for kandidatlandenes nasjonale parlamenter (2 per kandidatland),
* 16 medlemmer av Europaparlamentet,
* 2 representanter for Europakommisjonen.

Videre møtte i konventet representanter for den økonomiske og sosiale komiteen, regionkomiteen, arbeidslivets parter, den europeiske ombudsmannen som observatører. Konventets arbeid ble ledet av et presidium. Presidiet møttes regelmessig to ganger i måneden før et plenarmøte og en gang mellom to møter. I tillegg fantes det et sekretariat. Mer enn 200 personer deltok i konventets arbeid i løpet av det året det var i virksomhet.<ref name=":0" />

== Resultat ==
Konventets president [[Valéry Giscard d'Estaing]] fremla i juni 2003 forslaget til ny grunnlov. En politisk avtale om forslaget til [[Traktaten om en forfatning for Europa]] ble inngått 18. juni 2004, og senere undertegnet av stats- og regjeringssjefene 29. oktober 2004. Ikke alle landene ratifiserte avtalen. Ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland ble forslaget forkastet. EUs medlemsland inngikk deretter kompromisser som førte til [[Lisboa-traktaten]], inngått 13. desember 2007.<ref name=":1" />
== Referanser ==
<references />
{{Emner om Den europeiske union}}
{{autoritetsdata}}

[[Kategori:Den europeiske union]]
[[Kategori:2002 i Europa]]
[[Kategori:2003 i Europa]]