Redigerer Det demokratiske parti (USA)

{{Omdirigering|Det demokratiske parti|andre demokratiske partier|demokratiske partier}}
{{Infoboks parti
 | ideologi = [[Amerikansk liberalisme]] («moderne liberalisme»)<br/>[[sosialliberalisme]]<br/>[[progressivisme]]
 | posisjon = [[Sentrum (politikk)|Sentrum]] til [[Sentrum-venstre|venstre]]<ref>[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=274&id=7708 Det demokratiske partiet i USA - Allkunne]</ref> etter amerikanske forhold, [[sentrum-høyre]] til venstre etter internasjonale forhold{{tr}}
 | grunnlagt = 1828 (moderne),<br />1792 ([[Det demokratisk-republikanske parti|historisk]])
}}
'''Det demokratiske parti''' ([[engelsk]]: ''Democratic Party'') er et [[USA|amerikansk]] politisk parti, og ett av landets to dominerende politiske partier sammen med [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]]. Partiets medlemmer kalles ofte «demokrater». Det demokratiske parti er fundert på [[amerikansk liberalisme]], og partiets [[sosialliberalisme|sosialliberale]] og [[progressivisme|progressive]] politikk plasserer det til venstre i det amerikanske politiske spekteret.<ref name="Grigsby" /><ref name="Arnold" /><ref name="Levy" /> Partiet er det eldste vedvarende i USA, og er verdens eldste parti som sådan.<ref name="Britannica" /> Partiet omtales ofte som et «[[folkepartier|catch all]]»-parti som søker å appellere til et bredt spekter av velgerne med tilhørighet i det politiske sentrum og på venstresiden.<ref>KS Baer, ''Reinventing Democrats: The politics of liberalism from Reagan to Clinton'', University Press of Kansas, 2000</ref>

[[Joe Biden]] er den 16. demokraten som har vært [[USAs president|president i USA]]. Det demokratiske parti er per 2025 i mindretall både i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] og i [[USAs senat|Senatet]]. Partiet er også i mindretall – samlet sett – i [[USAs delstater|delstatenes]] forsamlinger og [[guvernør]]embeder.

== Historie og idéutvikling ==
[[Fil:T Jefferson by Charles Willson Peale 1791 2.jpg|thumb|upright|left|Thomas Jefferson]]

Partiets røtter kan spores tilbake til [[føderalisme|antiføderalistene]], deriblant [[Thomas Jefferson]] og hans meningsfeller, i 1790-årene. Etter [[den amerikanske revolusjon]] ville antiføderalistene begrense den føderale makten og verne om delstatenes selvstyre, især gjennom motstand mot en [[sentralbank]], hvilket var en av [[Whig Party (USA)|Whigpartiet]]s hovedsaker. Jefferson var i 1792 en av grunnleggerne av [[Det demokratisk-republikanske parti]]. Etter fraksjoneringer og splittelser ble de samme kreftene i stor grad forent som Det demokratiske parti, slik det finnes i dag, etter Andrew Jacksons valgseier i 1828, og han regnes derfor som partiets første president.

Jacksons motstandere kalte ham i 1828 en ''jackass'', som har to betydninger, «kronidiot» eller «esel». For å nøytralisere motstanderne ble eselet gjort til symbol for hans valgkamp, og det er fremdeles partiets uoffisielle maskot.<ref name="Tjønn" />

Fra og med [[den amerikanske borgerkrigen]] kom demokratene til å bli forbundet med sin dominans i [[Sørstatene]] og støtte til [[slaveri]]et. Til tross for at partiet var splittet i spørsmålet, bidro dette til at republikanerne ble det største partiet frem til [[den store depresjonen]]. Demokratene tenderte også til å være mer [[frihandel]]svennlige enn republikanerne. President [[Jefferson Davis]] i [[Amerikas konfødererte stater]] var demokrat, og under borgerkrigen fantes det også i [[Unionen (Den amerikanske borgerkrigen)|Nordstatene]] såkalte ''copperheads'', som ønsket å slutte umiddelbar fred med konføderasjonen.

[[Grover Cleveland]] og «bourbondemokratene» motsatte seg statlig inngripen i sosiale og økonomiske spørsmål, en epoke som imidlertid døde ut ved innlemmelsen av det sosialreformistiske [[Populistpartiet (USA)|Populistpartiet]] under [[William Jennings Bryan]]. Bryan, som kombinerte en populistisk sosialreformisme med [[konservatisme]] i kulturspørsmål, var tapende presidentkandidat i [[presidentvalget i USA 1896|1896]], [[presidentvalget i USA 1900|1900]] og [[presidentvalget i USA 1908|1908]]. Etter splittelsen i Det republikanske parti i 1912 orienterte Det demokratiske parti seg mot [[Venstreorientert politikk|venstresiden]] i forhold til republikanerne i amerikansk politikk, særlig i økonomisk politikk, og [[libertarianisme]] i sosiale spørsmål. 

[[Fil:FDR in 1933.jpg|thumb|upright|Franklin D. Roosevelt]]

Demokratene talte for en mer aktiv utenrikspolitikk under [[Woodrow Wilson]], som støttet USAs deltagelse i [[første verdenskrig]] og innførte den for republikanerne forhatte rasesegregeringen på føderalt nivå. [[John W. Davis]] i [[presidentvalget i USA 1924|1924]] kom til å bli demokratenes siste konservative presidentkandidat fra Sørstatene. Den sosialreformistiske profilen ble forsterket med [[Franklin D. Roosevelt]] og «[[New Deal]]» i 1930-årene. Myndighetenes aktive rolle i økonomien har ligget til grunn for mye av den senere demokratiske politikken. Med Roosevelt tok Det demokratiske parti tilbake rollen som USAs største parti, og denne epoken nådde ikke sin slutt før [[Ronald Reagan]] ble valgt til president i [[presidentvalget i USA 1980|1980]]. I mellomtiden rådet sterk uenighet i spørsmålene om rasesegregering og føderalisme, hvilket førte til at demokrater i Sørstatene dannet [[Dixiekratene]] og [[American Independent Party]] i henholdsvis 1948 og 1968, da de også stilte med egne presidentkandidater. Mange av de konservative demokratene i Sørstatene gikk etterhvert over til Det republikanske parti, mens de liberale demokratene i nord gjorde seg stadig mer gjeldende, og partiets tyngdepunkt flyttet seg til [[New England]]. Derfor søkte også mange progressive republikanere i nord og i [[California]] til Det demokratiske parti. [[Lyndon B. Johnson]]s program «[[Great Society]]» førte til at rasesegregeringen ble opphevet i 1964. 

Med [[Bill Clinton]] ble republikanernes tolvårige dominans i Reagan-æraen avsluttet. Clinton nøt stor popularitet, i det minste før [[Lewinsky-skandalen]] i 1998, mye på grunn av den økonomiske oppgangen i hans presidentperiode. Etter åtte år med [[George W. Bush]] som president ble demokraten Barack Obama i 2008 valgt til USAs første [[afroamerikansk]]e president. Det demokratiske parti har hatt en sterk stilling blant [[akademiker]]e, [[arbeiderklasse]]n, ungdom og de etniske minoritetene.

== Demokrater i Det hvite hus ==
[[Fil:Official portrait of Barack Obama.jpg|thumb|Barack Obama var USAs første afroamerikanske president]]
{{Se også|Liste over USAs presidenter|Liste over USAs visepresidenter}}
{| 
|
|
|
|-
| valign="top" |
'''Presidenter'''
* [[Joe Biden]] 2021–2025
* [[Barack Obama]] 2009–2017
* [[Bill Clinton]] 1993–2001
* [[Jimmy Carter]] 1977–1981
* [[Lyndon B. Johnson]] 1963–1969
* [[John F. Kennedy]] 1961–1963
* [[Harry S. Truman]] 1945–1953
* [[Franklin D. Roosevelt]] 1933–1945
* [[Woodrow Wilson]] 1913–1921
* [[Grover Cleveland]] 1885–1889 og 1893–1897
* [[Andrew Johnson]] 1865–1869
* [[James Buchanan]] 1857–1861
* [[Franklin Pierce]] 1853–1857
* [[James K. Polk]] 1845–1849
* [[Martin Van Buren]] 1837–1841
* [[Andrew Jackson]] 1829–1837
| width="15" |&nbsp;
| valign="top" |
'''Visepresidenter'''
* [[Kamala Harris]] 2021–2025
* [[Joe Biden]] 2009–2017
* [[Al Gore]] 1993–2001
* [[Walter Mondale]] 1977–1981
* [[Hubert Humphrey]] 1965–1969
* [[Lyndon B. Johnson]] 1961–1963
* [[Alben W. Barkley]] 1949–1953
* [[Harry S. Truman]] 1945
* [[Henry A. Wallace]] 1941–1945
* [[John N. Garner]] 1933–1941
* [[Thomas R. Marshall]] 1913–1921
* [[Adlai E. Stevenson]] 1893–1897
* [[Thomas A. Hendricks]] 1885
* [[Andrew Johnson]] 1865
* [[John C. Breckinridge]] 1857–1861
* [[William R. King]] 1853
* [[George M. Dallas]] 1845–1849
* [[Richard Mentor Johnson]] 1837–1841
* [[Martin Van Buren]] 1833–1837
|}

== Finansiering ==
[[Fil:U.S. party affiliation.svg|thumb|Antallet amerikanske velgere som var registrert som «demokrater», «republikanere» og «uavhengige» i 2007]]
[[Center of Public Integrity]] rapporterte i 2005 at lobbyister i USA hadde brukt nesten 13 milliarder dollar siden 1998 på å påvirke medlemmer av Kongressen. Partiene i USA henter betydelig finansiering fra private selskaper, utover den finansieringen som tilfaller kandidater i valgkampsammenheng.

Bidrag til de såkalte Political Action Committees registreres av Centre for Responsive Politics, og i den offentlig tilgjengelige bidragsrunden fra 2004 var dette de største giverne til Det demokratiske partis Political Action Committee:<ref name="Pott" />

* [[SBC Communications]] Inc.,      $ 935&nbsp;805
* [[United Parcel Service]] (UPS)   $ 859&nbsp;900
* [[Verizon Communications]] Inc.,  $ 804&nbsp;272 
* [[Microsoft|Microsoft Corporation]], $ 692&nbsp;074
* [[FedEx Corporation|FedEx Holding Corporation]], $ 643&nbsp;465
* [[General Electric|General Electric Company]], $ 562&nbsp;011
* [[BellSouth]] Corp. (i dag [[AT&T]]), $ 532&nbsp;396
* [[Bank of America]] Corp.,        $ 506&nbsp;582
* [[Wall-Mart Stores]] Inc.,        $ 453&nbsp;651
* [[Pfizer]] Inc.,                  $ 453&nbsp;209
* [[MetLife]] Inc.,                 $ 445&nbsp;289
* [[Anheuser-Bosch Companies]] Inc., $ 423&nbsp;907
* [[Altria Group]] Inc,             $ 408&nbsp;865
* [[Comcast Corporation]]           $ 388&nbsp;225
* [[JPMorgan Chase]] & Co.          $ 369&nbsp;612
* [[Blue Cross & Blue Shield Ass]]  $ 336&nbsp;655
* [[GlaxoSmithKline]] plc,          $ 334&nbsp;248
* [[Citigroup]] Inc.,               $ 305&nbsp;688

Ved valgkampene i [[2008]] og [[2012]] var det begrensninger på hvor mye hver person kunne donere til partiene i presidentvalgkampen, og det ble vanligere å danne såkalte ''Political Action Committees (PAC)'' innenfor partiene, eller ''Super-PACS'' utenfor partiene. Dette er politiske støttegrupper som har som hovedoppgave å samle inn penger til støtte for kandidatenes kampanjer, men PAC-komiteene står utenfor partiene og reglene for donasjoner til politiske partier. 

Ved presidentvalget i 2012 samlet Det demokratiske parti inn ca. 932 millioner dollar, og Det republikanske parti ca. 882 millioner dollar til kampanjene for henholdsvis [[Barack Obama]] og [[Mitt Romney]]. På den andre side samlet pro-Romney-PACs inn mer penger enn de PAC-komiteene som støttet Obamas kampanje.<ref>[http://elections.nytimes.com/2012/campaign-finance The 2012 Money Race: Compare the Candidates ] - ''New York Times'', oppdaterte tall per 17. oktober 2012. Besøkt 4. november 2012.</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Arnold">{{Kilde bok|forfatter=Arnold, N. Scott|utgivelsesår=2009|tittel=Imposing Values: An Essay on Liberalism and Regulation|forlag=Oxford University Press|side=3|språk=engelsk|kommentar=«Modern liberalism occupies the left-of-center in the traditional political spectrum and is represented by the Democratic Party in the United States.»}}</ref>
<ref name="Britannica">{{Kilde www|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/157244/Democratic-Party#233981.toc|tittel=Democratic Party|verk=Encyclopædia Britannica|språk=engelsk}}</ref>
<ref name="Grigsby">{{Kilde bok|forfatter=Grigsby, Ellen|utgivelsesår=2008|tittel=Analyzing Politics: An Introduction to Political Science|forlag=Cengage Learning|side=106–107|isbn=0-495-50112-3|språk=engelsk|kommentar=«In the United States, the Democratic Party represents itself as the liberal alternative to the Republicans, but its liberalism is for the most the later version of liberalism—modern liberalism.»}}</ref>
<ref name="Levy">{{Kilde bok|forfatter=Levy, Jonah|utgivelsesår=2006|tittel=The State after Statism: New State Activities in the Age of Liberalization|forlag=Harvard University Press|side=198|isbn=0-674-02277-7|språk=engelsk|kommentar=«In the corporate governance area, the center-left repositioned itself to press for reform. The Democratic Party in the United States used the postbubble scandals and the collapse of share prices to attack the Republican Party...Corporate governance reform fit surprisingly well within the contours of the center-left ideology. The Democratic Party and the SPD have both been committed to the development of the regulatory state as a counterweight to managerial authority, corporate power, and market failure.»}}</ref>
<ref name="Pott">{{Kilde bok|redaktør=Pott, Carol|utgivelsesår=2005|tittel=The Blue Pages: A Directory of Companies Rated by Their Politics and Practices|forlag=PoliPointPress|språk=engelsk|isbn=0976062119}}</ref>
<ref name="Tjønn">{{Kilde artikkel|forfatter=Tjønn, Halvor|tittel=Esler, elefanter og andre dyr|publikasjon=Aftenposten|språk=norsk|dato=3. oktober 2011|seksjon=Verden|side=20}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Demokratiske parti}}
[[Kategori:Det demokratiske parti (USA)| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1828]]
[[Kategori:1828 i USA]]
[[Kategori:Politikk i 1828]]