Redigerer Det dansk-norske alfabetet

'''Det dansk-norske alfabetet''' bygger på [[det latinske alfabetet]], og har i hovedsak 29 bokstaver.<ref name="Torp">Torp, Arne: [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2001/Spraaknytt_2001_4/Bokstaver_og_alfabet/ «Bokstaver og alfabet»], ''Språkrådet''</ref> I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene ''[[æ]]'', ''[[Ø (bokstav)|ø]]'' og ''[[Å (bokstav)|å]]''. Alfabetet blir ofte kalt ''det dansk-norske alfabetet'' ettersom alfabetet er likt for språkene [[norsk]] og [[dansk]]. Siden 1917 (i Norge) og i 1955 (i Danmark), har rekkefølgen på bokstavene vært slik:

{|class="wikitable" style="border-collapse:collapse;"
|- 	 
|bgcolor="#EFEFEF" align="center" colspan="29" | '''[[Versaler]]''' (''store bokstaver'')
|-
|width=3% align="center"|[[A]]||width=3% align="center"|[[B]]||width=3% align="center"|[[C]]||width=3% align="center"|[[D]]||width=3% align="center"|[[E]]||width=3% align="center"|[[F]]||width=3% align="center"|[[G]]||width=3% align="center"|[[H]]||width=3% align="center"|[[I]]||width=3% align="center"|[[J]]||width=3% align="center"|[[K]]||width=3% align="center"|[[L]]||width=3% align="center"|[[M]]||width=3% align="center"|[[N]]||width=3% align="center"|[[O]]||width=3% align="center"|[[P]]||width=3% align="center"|[[Q]]||width=3% align="center"|[[R]]||width=3% align="center"|[[S]]||width=3% align="center"|[[T]]||width=3% align="center"|[[U]]||width=3% align="center"|[[V]]||width=3% align="center"|[[W]]||width=3% align="center"|[[X]]||width=3% align="center"|[[Y]]||width=3% align="center"|[[Z]]||width=3% align="center"|[[Æ]]||width=3% align="center"|[[Ø (bokstav)|Ø]]||width=3% align="center"|[[Å (bokstav)|Å]]
|- 	
|bgcolor="#EFEFEF" align="center" colspan="29" | '''[[Minuskel]]er''' (''små bokstaver'')
|-
|align="center"|a||align="center"|b||align="center"|c||align="center"|d||align="center"|e||align="center"|f||align="center"|g||align="center"|h||align="center"|i||align="center"|j||align="center"|k||align="center"|l||align="center"|m||align="center"|n||align="center"|o||align="center"|p||align="center"|q||align="center"|r||align="center"|s||align="center"|t||align="center"|u||align="center"|v||align="center"|w||align="center"|x||align="center"|y||align="center"|z||align="center"|æ||align="center"|ø||align="center"|å
|}

== Æ, Ø og Å ==
[[Fil:Teaching the Norwegian letters Æ Ø and Å.jpg|thumb|Æ Ø Å.]]
De tre siste bokstavene i alfabetet er Æ, Ø og Å. Denne trioen tilsvarer det svenske alfabetets Å, Ä, og Ö, men i en annen rekkefølge.

Bokstavene Æ og Ø ble introdusert allerede i det latinske alfabetet, selv om bruken av den sistnevnte var begrenset. De har blitt brukt i dansk skrift siden overgangen fra [[Runer|runealfabetet]] til det latinske alfabetet i [[middelalderen]].<ref>[https://sproget.dk/temaer/e-o-og-a «Æ, ø og å»], ''Sproget.dk''</ref> Bokstaven ''å'' har blitt brukt i det norske alfabetet fra [[1917]] som en erstatning for ''aa'',<ref name="Torp2">Torp, Arne: [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_2002/Spraaknytt_2002_1/Skandinaviske_saerbokstaver/ Skandinaviske «særbokstaver»], ''Språkrådet''</ref> og i dansk fra [[1948]].<ref name="Torp2"/> Den endelige avgjørelsen om plasseringen av ''å'' i dansk ble ikke tatt før i [[1955]].<ref name="sproget">[https://sproget.dk/temaer/e-o-og-a/bogstavet-a.html «Bogstavet å»], ''Sproget.dk''. </ref> Tidligere (1948–55) kom ''å'' først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen; siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språkene vært identisk. Man kan fremdeles finne ''aa'' i eldre dokumenter, og den blir anvendt om man ikke har tilgang til ''å'', f.eks. på et engelsk [[tastatur]]. Idag alfabetiseres ''aa'' som ''å'', men før ''å'' ble introdusert, ble ''aa'' alfabetisert som to a-er.

Å som erstatning for AA i det danske alfabetet ble allerede diskutert på slutten av [[1700-tallet]];<ref name="sproget"/> dette kan sammenlignes med i det svenske alfabetet hvor denne endringen allerede var gjort på [[1400-tallet]].<ref> [https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/%C3%A5-(alfabetetsbokstav) «å - Uppslagsverk»], ''NE.se''</ref> I Danmark er det imidlertid fortsatt lov å stave «Å» som «Aa» (eller «AA» i forkortelser), for eksempel i stedsnavn som [[Aabenraa]]. En renessanse for «aa» har begynt å bli sett på grunn av [[Internett]]. I 2011 gikk [[Aarhus kommune]] tilbake til skrivemåten Aarhus.<ref>[https://dsn.dk/nyheder-og-arrangementer/aarhus-eller-aarhus/ «Århus eller Aarhus?»], ''DSN.dk''</ref>

== Latinsk opprinnelse ==
Det dansk-norske alfabetet kalles for det latinske, men alfabet passer strengt tatt ikke som betegnelse på de latinske bokstavene; ''alfa'' og ''beta'' er navnet på det to første tegnene i [[det greske alfabetet]]. En betegnelse med utgangspunkt i de to første latinske bokstavene ville ha vært «abe» (etter lydverdien av a og b, de to første bokstavene i [[det latinske alfabetet]]), men et slikt navn har aldri eksistert. Derimot finnes «abese» som navn på en bestemt type elementære lærebøker, og her er det tatt utgangspunkt i de tre første latinske bokstavene. Romerne kalte for øvrig bokstavrekka si både ''alphabetum'' og ''abecedarium''.<ref name="Torp"/>

== Datatastatur ==
[[Fil:Skandynawska klawiatura ubt.JPG|thumb|Nordiske bokstaver på et bærbar-tastatur]]
Selv om alfabetet er likt på norsk og dansk, er tastaturlayouten noe forskjellig. Som det kan sees av bildet av et utsnitt av et nordisk tastatur, hvor tastene Ö, Ä, Ø og Æ har forskjellige farger for de fire språk med hvit for svensk og finsk, rød for norsk og grønn for dansk. Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske tastaturlayouten følger den svenske. Dette er en tradisjon som stammer fra de første norske skrivemaskiner, som ble produsert i Sverige.{{trenger referanse|dato=2017-05}}

De tre tegnene aksent aigu '''´''', pipe '''|''' og backslash '''\''' er også plassert forskjellig på danske og norske tastatur, mens tegnet halv '''½''' ikke finnes på norske tastatur i det hele tatt.

== Uttale ==
[[Fil:Danish alphabet.ogg|miniatyr|Det danske alfabetet lest av en danske.]]
[[Fil:Norwegian Alphabet.wav|miniatyr|Det norske alfabetet lest av en nordmann.]]
Dansk og deler av norsk tilhører to ulike greiner av [[Norrønt (språk)|norrønt]]; mens dansk, svensk og deler av østnorsk hører til den østnordiske språkgreinen, tilhører vest- og nordnorsk sammen med islandsk og færøysk til de vestnordiske språkene.<ref>{{kilde bok
| forfatter=[[Didrik Arup Seip]]
| tittel=Liten norsk språkhistorie
| side=10
| forlag=[[Aschehoug]]
| år=1971
| sted=[[Oslo]]
| isbn=8203006736
| url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020308020
}}</ref><ref>{{kilde bok
| forfatter=Didrik Arup Seip
| tittel=Norsk sproghistorie
| side=14
| forlag=[[Aschehoug]]
| år=1920
| sted=[[Kristiania]]
|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030308051
}}</ref> Det tette naboskapet mellom nordmenn og svensker har samtidig vært et viktig bidrag til ei normalisering av uttalen, slik at at dansk i dag høres ut som det er langt fjernere fra svensk enn hva norsk er. Særlig vokalene skiller seg sterkt fra hverandre i dag, mens svensk og norsk har tilnærmet lik uttale.

== Databehandling ==
Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:
* [[DS 2089]] (dansk) og [[NS 4551-1]] (norsk), senere den internasjonale standarden [[ISO/IEC 646|ISO 646]]
* [[IBM PC]] code page 865
* [[ISO 8859-1]]
* [[Unicode]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2015/spraknytt-22015/fra-oksehovud-til-krollalfa--soga-om-bokstaven-a/ «Frå oksehovud til krøllalfa – soga om bokstaven a»], artikkel av Ole Våge, ''Språkrådet''
* [https://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/kvifor-har-vi-bokstavane-a-o-og-a-i-alfabetet/ «Kvifor har vi æ, ø og å i alfabetet?»], ''Språkrådet''
* [https://web.archive.org/web/20110613190148/http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/237647 Hvor enkelt er alfabetet?] En artikkel av Standard Norge på forskning.no

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Norsk alfabet}}
[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Alfabeter]]