Redigerer Det bysantinske pavedømme

[[Fil:Basilica of San Vitale.jpg|300px|thumb|right|[[San Vitale-basilikaen]] i [[Ravenna]] kombinerer vestlige og bysantinske elementer.]]
'''Det bysantinske pavedømme''' var en periode da [[pavedømmet]] var sterkt dominert av [[det bysantinske rike|keiseren i Konstantinopel (Bysants)]]; perioden varte fra  537 til 752, da pavene trengte approbasjon fra den bysantinske keiser for å kunne bispevies (pavedømmet er knyttet til ledelsen av bispedømmet [[Roma]]). Mange av pavene ble valgt fra de såkalre ''[[apocrisiarius|apocrisiarii]]'' de pavelige legater sendt til keiserens hoff) eller fra bysantinskregjerte [[Bysantinsk Hellas|Grekenland]], [[Bysantinsk Syria|Syria]] eller [[Bysantinsk Sicilia|Sicilia]]. [[Keiser Justinian I]] erobret [[den italienske halvøy]] under [[goterkrigen (535–554)]] og det var han som utvalgte de tre påfølgende [[pave]]ne. Dette ble en praksis som ble videreført av hans etterfølgere og senere ble delegert til  [[eksarken av Ravenna]], som var en keiserens «guvernør» over de bysantinske områder i Italia.

Med unntak av [[pave Martin I]] var det ingen pave i denne perioden som satte spørsmålstegn ved den bysantinske keisers myndighet og rett til å approbere - eller avvise - den som var blitt valgt til biskop av Roma. Ikke desto mindre forhindret ikke denne ordningen at det stadig vekk av teologiske konflikter mellom pave og keiser om for eksempel [[monoteletismen]] og [[ikonoklasme]]n.

Gresktalende fra Grekenland, Syria og Sicilia erstattet medlemmer av den mektige adel på pavestolen i denne perioden, og Roma under de greske paver utfjorde en smeltedigel for vestlige og østlige kristne tradisjoner, noe som ble reflektert i både kunst og liturgi.<ref name="d68"/> De mer lærde og sofistikerte teologiske interesser som de greske paver representerte gav også en ny teologisk presisjon til innsatsen for å hevde den romerske paves primatsrettigheter; de atskillige konfrontasjoner med keiseren skjerpet og fikserte dette.<ref name="d68">Duffy, 1997, s. 68.</ref>
==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
* Baumgartner, Frederic J. 2003. ''Behind Locked Doors: A History of the Papal Elections''. Palgrave Macmillan. {{ISBN|0-312-29463-8}}.
* Dale, Thomas E.A., "Mosaic", in Christopher Kleinhenz (ed), ''Medieval Italy: an Encyclopedia'', Routledge, 2004, {{ISBN|0-415-93931-3}}, {{ISBN|978-0-415-93931-7}} [https://books.google.com/books?id=spKxJeHJgTAC&pg=PA740 Google books]
* Duffy, Eamon. 1997. ''Saints & Sinners: A History of the Popes''. Yale University Press.
* Ekonomou, Andrew J. 2007. ''Byzantine Rome and the Greek Popes: Eastern influences on Rome and the papacy from Gregory the Great to Zacharias, A.D. 590&ndash;752''. Lexington Books.
* [https://books.google.com/books?id=QzArDwAAQBAJ&pg=PA851&dq=Byzantine+Papacy&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjIr-jY1efWAhUFYyYKHRJfB2E4FBDoAQgnMAA#v=onepage&q=Byzantine%20Papacy&f=false Kleinhenz, Christopher. ''Routledge Revivals: Medieval Italy'' (2004), Taylor & Francis, 2017, 9781351664431]
* Lunt, William E. 1950. ''Papal Revenues in the Middle Ages''. Columbia University Press. 2 Vols.
* Talbot Rice, David, ''Byzantine Art'', 3rd edn 1968, Penguin Books Ltd

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pavedømmet]]
[[Kategori:Italias historie]]
[[Kategori:Eksarkatet Ravenna]]
[[Kategori:Katolsk kirkehistorie]]
[[Kategori:Østromerriket]]