Redigerer Det befriede Europa 1831

'''«Det befriede Europa 1831»''' er et langt dikt [[Henrik Wergeland]] skrev til sin diktsamling ''[[Digte. Anden Ring]]''. Det er skrevet høsten [[1831]] og bør sammenholdes med diktet «[[Republikanerne (dikt)|Republikanerne]]» av [[Johan Sebastian Welhaven]].

Diktet er langt og komplisert, og er delvis i fri prosa, dels på vers med rim. Ettersom det er skrevet under inntrykkende av samtidens situasjon, inneholder det en rekke referanser til nær og fjern historie. 

Diktet oppsummerer den politiske situasjonen etter opprøret i [[Polen]] i [[1831]], og refererer også til frihetskampen i [[Belgia]], til [[Napoleon]], [[den franske revolusjon]], [[den hellige allianse]], [[Metternich]], og dessuten opprøret på [[Java (øy)|Java]]. 

Dikteren begynner med at frihetsdrømmene mistet retning og falt til jorda etter [[1815]] og [[Napoleon]]s nederlag. Han sier at menneskeheten i lang tid har vært ført blind i ring av [[den hellige allianse]], og at dette har ført til en drøm om den greske [[antikken]] heller enn en oppmerksomhet rettet mot samtidens problemer. Så hører han plutselig at det runger fra [[Paris]], og blir vekt av [[julirevolusjonen]], og dermed blir han samtidsoppmerksom igjen. Han registrerer hvordan en rekke opprør rundt i [[Europa]] fra Paris via [[Belgia]] til [[Polen]] er i ferd med å velte de siste årenes tvangspolitikk, og bryter ut i en ren revolusjonsode – der det beskrives hvordan blodet nærmest oversvømmer byene og de gamle katedralene, «lasternes bolsted». Sentret for dette er atter en gang [[Frankrike]], og dikteren håper dette er et tegn på en ny og bedre tid. 

Selv om diktet kan karakteriseres som et av Wergelands mest blodige, ønsker han likevel forsoning, og at de falne fyrstene skal gå i seg selv. Karakteristisk nok favner han videre enn en ren politisk revolusjon, og erklærer at [[frihet]] er himmelens sak: ''Var englen ei fri, da i himmelen oppstand!''

Diktet er interessant på mange måter, fordi det sier en god del om Wergelands politiske holdning. Tidvis foregriper han [[det kommunistiske manifest]]. 

Diktet munner ut i en mer kosmisk visjon:

:''Sitt ikke på [[Kaukasus]] eller på [[Skreia|Skrei]]''
:''Hvis stort du vil se, det hjelper deg ei.''
:''Sitt heller i natten, lukk øynene til,''
:''da måskje, hvis din [[genius]] vil''
:''du mer får å se enn blott kappen av guden''
:''som går gjennom verden og tiden''
:''og menneskeferden sin evige vei.''
:''Da gyser du ei, om et land enn forgår,''
:''om midt i et storhav av tårer du står&nbsp;…''

For Wergeland på denne tiden er det [[frihet]]en som er det ultimate gode, og dikteren ser for seg hvordan menneskeheten, gjennom blant annet kamper og ofre, vinner større og større frihet.

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI1/WI1120.html Det befriede Europa 1831]

[[Kategori:Verk av Henrik Wergeland]]
[[Kategori:Norske dikt|Befriede]]