Redigerer
Det befriede Europa 1831
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''«Det befriede Europa 1831»''' er et langt dikt [[Henrik Wergeland]] skrev til sin diktsamling ''[[Digte. Anden Ring]]''. Det er skrevet høsten [[1831]] og bør sammenholdes med diktet «[[Republikanerne (dikt)|Republikanerne]]» av [[Johan Sebastian Welhaven]]. Diktet er langt og komplisert, og er delvis i fri prosa, dels på vers med rim. Ettersom det er skrevet under inntrykkende av samtidens situasjon, inneholder det en rekke referanser til nær og fjern historie. Diktet oppsummerer den politiske situasjonen etter opprøret i [[Polen]] i [[1831]], og refererer også til frihetskampen i [[Belgia]], til [[Napoleon]], [[den franske revolusjon]], [[den hellige allianse]], [[Metternich]], og dessuten opprøret på [[Java (øy)|Java]]. Dikteren begynner med at frihetsdrømmene mistet retning og falt til jorda etter [[1815]] og [[Napoleon]]s nederlag. Han sier at menneskeheten i lang tid har vært ført blind i ring av [[den hellige allianse]], og at dette har ført til en drøm om den greske [[antikken]] heller enn en oppmerksomhet rettet mot samtidens problemer. Så hører han plutselig at det runger fra [[Paris]], og blir vekt av [[julirevolusjonen]], og dermed blir han samtidsoppmerksom igjen. Han registrerer hvordan en rekke opprør rundt i [[Europa]] fra Paris via [[Belgia]] til [[Polen]] er i ferd med å velte de siste årenes tvangspolitikk, og bryter ut i en ren revolusjonsode – der det beskrives hvordan blodet nærmest oversvømmer byene og de gamle katedralene, «lasternes bolsted». Sentret for dette er atter en gang [[Frankrike]], og dikteren håper dette er et tegn på en ny og bedre tid. Selv om diktet kan karakteriseres som et av Wergelands mest blodige, ønsker han likevel forsoning, og at de falne fyrstene skal gå i seg selv. Karakteristisk nok favner han videre enn en ren politisk revolusjon, og erklærer at [[frihet]] er himmelens sak: ''Var englen ei fri, da i himmelen oppstand!'' Diktet er interessant på mange måter, fordi det sier en god del om Wergelands politiske holdning. Tidvis foregriper han [[det kommunistiske manifest]]. Diktet munner ut i en mer kosmisk visjon: :''Sitt ikke på [[Kaukasus]] eller på [[Skreia|Skrei]]'' :''Hvis stort du vil se, det hjelper deg ei.'' :''Sitt heller i natten, lukk øynene til,'' :''da måskje, hvis din [[genius]] vil'' :''du mer får å se enn blott kappen av guden'' :''som går gjennom verden og tiden'' :''og menneskeferden sin evige vei.'' :''Da gyser du ei, om et land enn forgår,'' :''om midt i et storhav av tårer du står …'' For Wergeland på denne tiden er det [[frihet]]en som er det ultimate gode, og dikteren ser for seg hvordan menneskeheten, gjennom blant annet kamper og ofre, vinner større og større frihet. == Eksterne lenker == * [http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WI1/WI1120.html Det befriede Europa 1831] [[Kategori:Verk av Henrik Wergeland]] [[Kategori:Norske dikt|Befriede]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon